PROFFSESONGEN 2020

Regner med at vinneren går under 10 minutter da og tar KOM'en.
Solide tider satt opp der under Sundvollen GP, men bør kunne sykles raskere med restituerte bein.

https://www.strava.com/segments/675914

Der ble vel lokasjon og startfelt bekreftet: https://www.tv2.no/sport/11458323/

Holder en knapp på Leknessund foran CFH og Foss.

Klatrekongen – starttider
18:10 Torstein Træen
18:25: Øyvind Lukkedal
18:43: Trond Håkon Trondsen
18:58: Ådne Holter
19:16: Iver Knotten
19:31: Rasmus Fossum Tiller
19:49: Tobias Foss
20:04: Andreas Leknessund
20:22: Carl Fredrik Hagen
20:37: Edvald Boasson Hagen

Litt spesiell startliste, er ikke Træen og Trondsen mer spurtere?
OK, nå er det jo ikke Alpe D'Huez heller, men allikevel... Er jo bare 5 klatrere på startlisten.

Trondsen vant Sundvolden GP i fjor, med denne bakken opp til mål.

Og, Træen er vel nesten en rendyrket klatrer, topp 10 i Tour de Colombia i vinter, beste Europeer!

Bare så sykt kult å se sykkelritt igjen. Enig med Kurt Asle Arvesen, hadde de hatt 4.000 høydemetre i beina ville Carl Fredrik Hagen vunnet, men 10-11 minutter er annerledes.

Helt rått med 19 åringen fra Ottestad Ådne Holter, så ut som han fikk tatt ut absolutt alt :-)

Har de fått karantene på Strava-øktene sine?. Ingenting på segmentet enda.

Fin ung mann, Ådne, virkelig. Han har det med å ta ut det meste på tempo, og til tross for at han er relativt stor klatrer han godt også. Han var den av våre juniorer som holdt lengst i Innsbruck. Det husker ingen men alle husker fenomenet Remco Evenepoel.

Kult å se sykkel igjen og kudos til arrangør og tv2 for morsomt event. Imponerende av Holter og Leknessund, litt skuffende av CFH og Trææn, men de bommet nok på åpningsfarten og fikk svi for det.

Kjørte de forresten hele segmentet?

De har lagt ut på dette:
https://www.strava.com/segments/24106213

Leknessund er et fenomen! Snittwatt på 488 i nesten 11 min. Den gutten blir livsfarlig.

Blir utrolig spennende å se hvor gode Leknessund, Foss og våger jeg å si Knotten kan bli. Alle tre virker egentlig til å være veldig talentfulle. Tidlig enda, men hadde egentlig forventet at vi skulle få en liten dødperiode igjen hva gjelder gode syklister. Tross alt et lite land som i mange år nå har hatt topper man egentlig ikke kan forvente. Alltid noen som aldri lever opp til potensialet sitt, men bredden av relativt unge syklister med potensial kan vel knapt noen gang ha vært bedre? Får nesten ta med C. Hagen som "ung" også grunnet hans korte bakgrunn innen sykkel. Han burde ha mange mange år igjen som sammenlagtrytter.

Litt dumt at de ikke brukte Kleivstua segmentet, hadde de bare syklet 50 (?) meter lenger hadde de kommet inn på Kleivstua segmentet hvor Vangstad har rekorden på 10.33. Den hadde han jo slått Leknessund.

Hørte Leknessund uttale i forbindelse med Tryvannforsøket at han stort sett kjører hardøktene på flatmark. I så fall vil jeg tro han har mye å gå på oppover ved å legge om treningen litt. Ganske forskjellig belastning både muskulært og pulsmessig. Synes det høres rart ut, må jo i så fall være at han satser på å bli en ren tempospesialist.

I så måte var det også sterkt kjørt av Knotten i går. Tipper han blir farlig på temposykkelen om han får litt flyt.

Er det det? Ble diskutert noe tilsvarende i en annen tråd noe av det samme ganske nylig (husker ikke hvilken, men var ikke under "racer"). Tråkker man annen watt oppover enn på flatmark? Ble ingen enighet.

Synes Knotten så meget stilfull ut. Vet ikke hva man kan lese fra 10min opp en bakke slik, men både Foss og Knotten imponerte meg. Leknessund sykler vel uryddig for meg, men det samme kunne man vel lenge si om Alaphillipe så det trenger ikke bli så ille det heller

Fikk ikke med meg den diskusjonen (er kun på racer- og blandeveisforumet), men du skal være bra spesialtrent på tempo for å trå det samme på flatmark. Jeg trår i hvert fall 10 % mer i bakker, trolig mer. Noe av det skyldes nok at man sitter i mer aero posisjon på flatmark, men også at motstanden gjennom tråkket blir annerledes. Puls går følgelig også opp i bakker, så rent O2-messig vil jeg tro at det er mer fordelaktig å kjøre intervaller her. Og siden belastningen også er litt annerledes rent muskulært, blir man nok best på det man trener mest på.

https://cyclingtips.com/2013/09/climbing-and-time-trialling-how-power-outputs-are-affected/

Ellers enig om Foss og Knotten. Foss tipper jeg trår mer enn nok watt, så litt til tuning på aerodynamikk (tempo) og vekt (klatring) så tipper jeg han kommer til å bli en veldig bra allrounder. Knotten hadde på sin side over 500 i snittwatt på Strava-segmentet, så rimelig bra trøkk der også.

Ja. Det er den samme artikkelen som ble dratt frem tidligere. Høres logisk ut for meg, men mye som tyder på at det kanskje ikke er så enkelt. Klarte å aldri å finne noe som underbygger den artikkelen andre steder i forskning.

Hva gjelder "best på det man trener på" er det helt opplagt at man må ha en god tempostilling. Også opplagt at det ikke er det samme å sykle et fjell etter 15 mil som det er å sykle 4mil tempo "fresh", men veldig få, om noen, som er lette og gode på tempo er dårlig i fjellene.

Så jeg vet ikke. Spurte av nysgjerrighet for burde være ganske enkelt å måle hvor i tråkket man får motstand ved forskjellig stigning. Slik sett skulle den artikkelen være riktig, men fant aldri noe data på noe.

Jeg synes det så ut som de de som kjørte på storskiva tapte på det. Trondsen var den eneste som fikk det til å se kontrollert ut og han ble sist.

Tenkte ikke på det, men merkelig hvis den gjengen der ikke har god kontroll på optimal kadens?

Leknessund virket til å tråkke vel lette gir tidlig synes jeg, men blir nesten litt tåpelig å si når resultatet ble som det ble.

De som behersker komisk lette gir har jo en tendens til å sykle jævlig fort da:)

Nja. Man lærer seg ikke å løpe som Paula Radcliff heller

Første kjennetegn på en ordentlig syklist på lang avstand er de små girene. Store gir er typisk mamil.

Jeg har "alltid" vært over snittet interessert i sykkel som TV-sport (lenge før TV2 - med Vacchi på Eurosport), men som landeveissyklist selv er jeg ganske fersk (begynner vel å bli litt mer rutinert nå). Og jeg synes også det er morsomt med ting som f.eks kadens. I min ungdom var det alltid et mål å komme opp bakker med tyngst mulig gir. Og ettersom man aldri syklet med noe som kunne måle tiden på et segment osv. kunne jeg aldri egentlig vite hva som gikk raskest. Litt som når man i Belgia fortsatt ser folk på 39-21 eller noe som letteste gir.

Ullrich syklet "old school" og Armstrong syklet på den nye måten. Armstrong var bedre så startet vel interessen. Froome viderefører denne, men jeg har enda tilgode å finne noe som tyder på at en vanlig syklist har noe å tjene på å ligge veldig høyt. Hvis man kan velge mellom 100 og 50 burde man muligens gå for 100, men for alt i mellom vet jeg ikke.

Mulig det optimale er så høy som teknikken tillater? Froome hopper i blant, men for meg blir det som sagt litt som Radcliff. Armstrong kan jeg ikke huske hadde de samme "tekniske" utfordringene.

Det "motsatte" blir også sant for meg. Får man så lav at hele overkroppen bøyer seg ned for hvert tråkk før man tyner ut den siste prosenten gjør man sannsynligvis noe feil. Det antar jeg er MAMIL i denne sammenhengen (eller meg som 13 åring som trodde det da gikk raskere).

Blir spennende å se. Og hvis jeg skulle ha rett burde det være en ganske enkel sak for Leknessund å justere seg litt. Mulig han er klar over det selv også, men som Alaphillipe, Voeckler etc. virker han til å sykle mye på "hodet" - som på mange måter er en god ting.

Froome er spesiell når han akselererer. De fleste ryttere akselererer på moment (ta Pantani som et gammelt eksempel), dvs at de girer før de akselererer, mens Froome gjør det ved å øke turtallet og gire etterpå. Det blir litt hopping når han når turtallssperra.

Jeg er fersk på landevei. Gidder du å utdype litt? Hva er takeaways for oss mosjonister?

Godt poeng angående Froome. Er muligens det jeg har oppfattet som "i blant" uten å tenke på at det skjer i forbindelse med giring. For selv om han sitter rart synes jeg ikke han har de samme "problemene" som Leknessund virket til å ha under klatrekonge.

Så skal ikke dette misforstås. Jeg er ingen ekspert på Leknessund sin kjørestil. Ei heller slik at noen glimt opp en bakke betyr at han alltid kjører slik. Han er helt opplagt god på tempo også hvor man fort straffes hardt hvis det blir veldig uryddig. Bare en refleksjon jeg gjorde meg opp den bakken.

Jeg vet ikke om jeg kan lære bort så mye. Noen virker til å være så opptatt av å ikke bevege overkroppen at energien isteden blir brukt til å holde den i ro. Ugunstig. Det motsatte av det er at man blir så opptatt av å være løs og ledig at det blir for mye svai sideveis. Foss og Knotten virket for meg til å ha en god balanse opp bakken. Men vil sikkert være naturlig variasjon der hva som er den optimale balansen for hver enkelt. Nok også litt forskjell på de som sykler bakker på 10km+ og de som er best på 3-5km. En god start er vel å reflektere litt rundt om det kjennes bra?

Enig med Valentino at trenden er for tunge gir - selv om det nok er mindre fremtredende enn for noen år siden. Få sykler selges med 11-23 kassett og 53/39 krank i disse dager - som naturlig driver kadensen ned i et land som Norge.

Pardon my ignorance nok en gang, men hva mener du med store og små gir her?

Med små gir tenker jeg umiddelbart på kombien storklinga-små drev på kassetten (ergo store gir-nummer (fra 18 til 22 på min 2x11s)), men du mener kanskje det motsatte?

Jeg trodde man skulle ned i (lav-)gir og opp i kadens (og ikke skjemmes for å bruke bestemorklinga), men jeg tar kanskje feil igjen?

Derfor jeg liker å bruke "tunge" og "lette". For meg gir ikke "stor" og "liten" noen logisk mening - annet enn at stor er tung for meg.

Man bruker store om tunge gir og små om lette gir. Det ligger i utregning av utveksling. 53/11 gir f.eks et høyt utvekslingstall - et stort gir. 34/34 gir et lavt utvekslingstall - et lite gir.

Ofte brukes også begrepene høye og lave gir. Her er høye gir, tunge gir med stor utveksling. Lave gir betyr lette gir med liten utveksling. Viktig å huske når man skal skru på et Shimano-gir for å huske hva som er H(igh) og L(ow).