Sti - blokkering av KOM-spor

Det har lenge irritert meg (og flere venner av meg) å se at fine stier som svinger hit&dit får etablert alternative rettfram-spor. Dette har jo vært diskutert før, og det virker som konsensus er at det er en uting. Korriger meg gjerne på det, altså. Jeg vil gjerne høre meninger.

Vi har begynt å legge hindringer i veien for alternativ-sporene. Det kan jo være litt forskjellige årsaker til at vi gjør det:
* stien er morsom som den er
* svinger er gøy
* har gravd ut en dreneringsgrøft i alternativ-sporet, den går tett når folk kjører over den
* om rettfram-sporet blir nytt spor så gror det gamle, morsomme sporet igjen på sikt

Vi har lagt ut noen hindringer (trær) i Pioneren i Østmarka. Noen ganger får de ligge, typisk om alternativsporet blir "tatt" i tide. Når det først er kjørt opp et alternativspor så blir hindringene flyttet ganske så fort. Jeg aner jo ikke om det er syklister som flytter de, men jeg har jo mine tanker..

Hva tenker folket om dette? Er det et håpløst prosjekt å tro at Pioneren kan være den morsomme stien den opprinnelig var? Er KOM-trangen så sterk?
Bør vi la være å gjøre det? Evt. bare gjøre det på mindre profilerte stier?

Jeg mener folk må (til helvete) se å skjønne forskjellen på en linje og en snarvei. I Østmarka er det til tider fryktelig mye av sistnevnte, f.eks i en av nedkjøringene på Skullerud hvor det går et "alternativspor" i en litt tricky hårnålssving en meter eller to før selve svingen.

Nå er det vanskelig å vite hvem som gjør dette. På stiene hvor det arrangeres ritt (og muligens organiserte treninger) så er det kanskje åpenbart, men det skyles vel også like mye KOM-jegere og folk som av en eller annen grunn liker å sykle rett frem.

Når det gjelder rittraséer så tror jeg man rett og slett må akseptere at ting blir som de blir og heller ta konsekvensen av dette. Det er utopisk å tro at en fin snirklete singletrack forblir det hvis man sender noen hundre syklister med startnummer på styret gjennom den. Hvis det er ønskelig å bevare en sti så får man heller la være å ha ritt der.

Det er også greit å tenke på at det faktisk ikke er lov i henhold til friluftsloven å sykle utenfor stiene. Jeg synes egentlig at hvis man kommer over noen som gjør dette så bør man flagge stravaøkta og oute personen med navn.

Et annen mulighet er å legge dette i alternativsporene.

Ja, jeg har gitt litt opp alle stiene som blir brukt av f.eks. Terrengsykkelrittet. De ser ikke ut etterpå. Og da snakker jeg ikke om gjørme-dommedagsprofetiene til Østmarkas venner, men rett og slett at en sti som var fin og svingete har fått ubotelig skade med nye rettfram-spor som gjør at det originale, morsomme blir glemt og gror igjen. Det er godt mulig jeg er litt sti-snobb på nivå med Østmarkas venner nå altså. Jeg er veldig usikker på dette og vil som sagt ha tilbakemeldinger.
Men når det blir kuttet nye snarvei-spor noen meter unna den eksisterende stien synes jeg at det skal vi ikke akseptere.

Men igjen - synes folk her inne at det greit at jeg m/venner blokkerer slike spor? Det er muligens en evig kamp, men det er en kamp jeg er villig til å stå i så lenge jeg ikke er alene.

Og - om du ser en blokkering av en sti-snutt i Østmarka så er det slett ikke sikkert at det er Østmarkatrollet som har vært på ferde. Se om det finnes en omvei, og tenk på om du skal la det treet ligge og sykle den originale stien. Du får kanskje ikke KOM, men det er vel ikke så farlig?

Kan ingenting om lovgivning som dekker tema, men hvis det er ulovlig å lage nye stier så burde det ikke være noe problem. Er det derimot mye gråsoner eller ikke ulovlig, så blir det litt rart om enkelte syklister skal bestemme hvordan alle skal sykle. Offisielle lover og regler bør diktere hvordan vi bruker marka uansett om det er på sykkel eller ikke. Er det ulovlig, så blokker i vei!

Jeg er en gamel, gretten stinisse, som nå sykler nesten bare landevei, men mener bestemt at fysiske hindringer må til for å bevare stiens opprinnelige løp.

Strava-jag er nok hovedmotivasjonen for stikutting, men de fleste vil av slapphet/beleilighet ta snarveien, særlig fordi syklene er blitt så bra at de inspirer og tillater stadig høyere fart.

I tillegg vil de fleste (og særlig første) tenke at mitt spor ikke gjør noe, stien blir ikke endret. Men de glemmer at alle tenker slik og vipps så er et nytt stiløp etablert (eller allmenningens tragedie som det heter på fint).

Eneste motgiften som fungerer er fysiske hindre, mens ritt selvsagt trekker i helt motsatt retning. Skal det arrangeres ritt bør løypa derfor tenkes veldig nøye igjennom.

På sikt vil stiene uansett bli enklere og rettere, det skyldes stiens natur, de representerer summen av alles valg og hva det innebærer er åpenbart. Stiene jeg sykla og var med finne og tilrettelegge for 5-10 år siden ser helt annerledes ut i dag og den endringsprosessen vil fortsette.

En sti er ikke noe naturgitt eller «naturlig», men et et kulturelt spor vi setter i naturen. At det da også reflekterer hvordan vi er, det er ikke så overraskende.

Jeg er veldig for å stenge alle nye linjer som kun tjener til å gjøre en sti raskere, men ikke nødvendigvis alle linjer som gjør en sti raskere. Tistusenkronersspørsmålet er uansett hvordan man kykkes med å holde KOM-sporene lukket over tid. Erfaringene fra Pioneren var at når en eller flere luringer først har funnet en KOM-optimal inje, så må man omtrent inn med betong for å bli kvitt snarveien. Nye linjer i Pioneren etter prosjektavslutning mener jeg deler seg inn i to kategorier. Noen gjør stien bedre, øker flyten og samsvarer med den øvrige rytmen og naskelighetsgraden stien har. Disse var jevnt over ikke så lett å se da stien ble bygd, eller det ville vært for mye arbeid å skape dem under etableringen av stien. Andre er de forbannede, helvetes KOM-sporene, og de er det verre med.

Når det kommer til hårnålsvingen på Skullerud, så lurer jeg på om det er snakk om stien fra stibyggerkurset i 2016. Målet med dette var å vise hvordan sti kan gjøres bærekraftig ved bruk av steinsetting, og, dernest, hvordan eksisterende tråkk kan utnyttes til å lage morsom sykkelsti. Hårnålssvingen var ikke et villet crux, men er heller et godt eksempel på at det kan være vanskelig å finne optimal linje når sti bygges. Her har siden noen skikkelige geni lagd en linje som er temmelig uforutsigbar i forhold til resten av stien, og dessuten bryter totalt med det stien ellers har i konsekvens-av-tryn-nivå. Linja lenger ned, over en steinsettinga etterfulgt av et hullt fylt med stokker er et annet tilfelle av masse unødvendig ekstraarbeid kun for å lage nest beste løsning. Raskeste vei ned fra topp til bunn akkurat nå er mer eller mindre optimal i forhold til det som var intensjonen med kurset.

Ducati mann,
hvis alle andre enn deg ønsker ett nytt spor for stien så bør du spørre deg selv med hvilken rett du sperrer nye spor.

Inne Oslo er det litt andre forhold enn det er for oss på bøgda, vi har stort sett lite slitasje på stiene og endring av stiene ikke noe problem. Inne i Oslo er det stedvis nedkjørt og syklingen sliter massivt på stiene. Her ser jeg at det er en stor fordel at vi syklister er bevisste så vi ikke ødelegger stier og gjør oss upopulære.
KOM jegerene får vi ikke gjort noe med

Jeg tenker at dette må man tåle.

Forsøker en å stenge gitte spor vil en stille på omtrent samme nivå som de andre trollene i skogen, og det blir en evig kamp mellom de som ønsker et gitt spor, kontra de som mener det skal bort. Begynner det gamle sporet å gro igjen, vet en hvert fall at det er bare å gi opp.

Dog, det er trolig enklere å regulere en sti som er bygd, og få aksept for et bygd hinder, men bør da være noe mer enn en stokk. Samtidig bør en bygd hindring nok komme så tidlig at sporet ikke har etablert seg. Ødelegger alternativ-spor drenering i en ellers snasen sti, så bør en se på hvordan en kan ivareta dreneringen, selv om sporet kjøres.

Når det er sagt så ser jeg mange nye "snarveier" i Lillo som jeg stusser over. Jeg antar at i tillegg til ivrige byggere, så er og mange av de rett og slett på grunn av at svært mange er i skogen. Vinteren gikk jo ut vinduet og stiløping har visst nok blitt veldig populært i 2020, og Covid-19 har satt tydelige spor etter turfolk.

Litt gøy at stier som var delvis gjengrodde for 10-15 år siden i Årvollåsen nå er i bruk, og lett kan sykles.

KOM-linje blokkeringene det er snakk om er vel ikke på noe vis forsøk på å tilbakestille noe som er blitt til etter noen slags felles konsensus, eller sti som har endret seg seg over tid. Det siste er slik sti blir til. De problematiske KOM-linjene i Østmarka er ganske lett å definere. Som regel er de bare raskere linjevalg der det går en brillefin og godt synlig sti fra før. Men akk, ja, jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med disse uten å gå tungt inn med motorsag og greier og greier

Noen er tre ganger så brede, andre forsvinner helt. I lokalmarka her er det neppe riktig å skylde på Strava, det er veldig få som bryr seg om det, men det er ganske mange som er late, spesielt de til fots

Om man sperrer pga at det ødelegger drenering/er stygt/teit e.l, så bør det gjøres skikkelig. Dvs ikke bare dra noe kvist og stokk over jukselinja, men kanskje dandere med litt stein/lyng, rake frem det opprinnelige sporet, osv. Rett og slett prøve å kamuflere snikesporet, og gjøre originalen mer attraktiv.

Dette forekommer på stiene gjengen jeg er med i steller med også, men ofte er endringene til det bedre. Det tror jeg er fordi stiene er delvis teknisk avanserte, og bygget/ryddet spesifikt for stisykling, og at de endres naturlig når de blir kjørt inn skikkelig. Røtter og stein kommer frem, myke/våte partier dukker opp, osv. Vi må kjøre "dugnad" 2-3 ganger i året hvor vi løper gjennom med rake og sag, og sørger for at de originale sporene er så lekre som mulig.

I de tilfellene det kun gjør stien kjedeligere/dårligere syns jeg det er bra å blokkere alternativsporet, men tror det er vanskelig å få til en varig endring uten å bygge en skikkelig hindring. Så lenge noen klarer å flytte den er det alltid en eller annen som kommer til å gjøre det. Tipper de som flytter den tenker at det bare er noen som vil stoppe stisykling, og tenker ikke på at det er lagt der for å bevare beste spor.

Jeg er også gammal gretten stinisse og liker ikke forandringer. Men det er nok bare å akseptere.

Dog er jeg helt enig med Desmoskier; og gjør det samme selv. Åpenbare KOM-jager linjevalg blir forsøkt reparert med å plassere inn tekniske elementer som store steiner, og samtidig fikse på opprinnelig linje så den fremstår mer attraktiv. Men dette er ikke et enkelt felt å operere.

Jeg tenker et virkemiddel, nå som Aftenposten markedsfører stisykling som en prima aktivitet i sommerferien, er å invitere til fellesturer i rikt monn, og lekse opp om god sti-kutyme i starten og underveis, stoppe og fikse et par småhull. I det hele tatt, drive skikkelig voksenopplæring.

For hvem?
Garvede stinisser eller mer ordinære mosjonister (med og uten hjul)?

Jeg er ganske sikker på at det ikke er snakk om alle andre enn meg, men heller en liten gruppe syklister som etablerer nye spor. Og så følger alle andre etter. Så langt viser jo også diskusjonen dette.

De tilfellene jeg snakker om er ikke der man må være garvet stinisse for å greie å holde seg på hjula. Det er rett og slett kutting av en lengre del av stien.

Vi kan kanskje (alle) prøve å huske å ta noen bilder og legge ut her (gjerne med noen piler lagt på) for å illustrere problemet.

Jeg opplever ikke "stravalinjer" som noe problem. Nye alternativspor dukker opp på de mest trafikkerte stiene. Noen ganger er de morsommere, andre ganger ikke. Det er vel bare å velge det sporet man foretrekker?

I mitt nærområde ser jeg stadig endring/forenkling/kutting av stier, tror ikke det har en pøkk med Strava å gjøre

Jeg selv tar noen ganger den nye, andre ganger den opprinnelige stien, velger stort sett det alternativet som passer best til form og ferdigheter (dvs. den som er morsomst for meg)

Det som er litt morsomt er at "strava"linjer sjelden gir noen fordel til den som har opprettet linjen, da alle andre da har mulighet til å straightline hele driten. Noen ganger kommer slike linjer til, da man rett og slett ikke får med seg svingen rundt. Dette har skjedd på slutten av Lutvann enduro der man kommer ut av skogen nede ved Nøklevann. Opprinnelig spor går til høyre, og krever litt finesse, og nytt spor går rett frem. Det er dumt at det har kommet, men har akseptert det, da den lille omveien er en liten flytdreper - selv om den har en fin funksjon, og det er å få ned farten før man dunker rett inn på grusveien i mach chicken.

Hvor stort problem er det? At stier kuttes? Kan ikke si at ser så mange slike tilfeller i Østmarka. Bedre med Strava er jo at får så masse tips fra andres turer og får prøvd nye steder. Og da fordele belastning på bruk av hele Østmarka. Delingskultur.

KOM-jager detected!

Jo, det kan naturligvis diskuteres. Jeg synes det først blir et problem når en stien begynner å bli en rett linje gjennom skogen. Men her igjen: det kommer an på. Flyktningeruta er bred og nedtrampet, men terrenget her er slik at man kan velge linjer i hele bredden og bruke stien kreativt. Barlindåsen, derimot, mener jeg bestemt hadde finere single track flyt før åsen ble valfartssted for endurobombing.

Problemet med at svinger kuttes og stier utvides er stort her i Trondheim. Mange fine smalstier er ødelagt og mange ser ut til å gjøre sitt beste for å ødelegge flere. På hver eneste tur må jeg legge ut hinder. Snart er den fine Buldrestien rammet inn med nedfallstømmer hele veien. Om det er Strava som har skylden for at så mange idioter sykler utover egne evener og utover det stien passer til, vet jeg ikke. Kanskje må vi slutte å skylde på strava, for det er idioten på sykkelen sin skyld og jeg synes vi burde slå enda hardere ned på de som med viten og vilje ødelegger stiene våre. Det blir for lett å skylde på en app.

Lange endurosykler med 29" er problemet - bort med de! Folk klarer ikke å svinge, går bare rett frem som en gammel amerikaner med V8.
:-)

Nettopp, det ble igjen bevist på siste 17. mai-tur. De av oss som syklet på kortstagget 26-er kunne tillate seg et helt annet sporvalg enn disse forvokste widowmaker dirtsyklene.

Det er brumlebass I Østmarka det refereres til her over?
Og hårnålsvingen midt i som nå har fått en ny linje «rett ned skrenten»?

Upopulær mening kanskje.....?
Det er nå to typer stisyklister:
1. Den tradisjonelle stisyklisten som liker å lirke seg ned vriene stien med fokus på tekniske utfordringer.
2. Den «nye» endurosyklisten som fokuserer på fart og flyt.
Den nye linja kommer som er resultat av syklist nr 2, men det er kanskje plass til begge? Ihvertfall på en sti som etter alt og dømme har blitt «lagd» og tilrettelagt for sykling og ikke har noe særlig innslag av andre brukergrupper?

Tror ikke jeg skal prøve meg på å si noe om hva som er rett og galt, men som nevnte over, nye sykler i endurosegmentet er lagd for høy fart og ikke trial-aktig tradisjonell norsk cruxing

Den linja er uansett ingenting i forhold til den tilretteleggingen som er gjort rundt omrking på røverkollen i det siste - spesielt ned bånnkolåsen. Det har jo blitt et enduroeldorado

Det er jo ingen ny linje, det er en snarvei. Man kan sikkert sykle Brumlebass raskere hvis man sykler rett fram i stedet for sløyfa i begynnelsen også, Strava er jo ganske tilgivelig.

Stien går nå der den går. Hvis man ikke klarer å sykle stien, enten på grunn av evne eller utstyr, så får man heller gå av sykkelen eller velge en annen sti. At det hadde gått fortere å komme til bunnen hvis stien hadde gått et annet sted er jo bare et tulleargument, da kan man heller sykle ned Fjellstadbakken. Man kan også jo bruke akkurat den samme argumentasjonen for å planere og gruse vanskelige bortover eller oppoverpartier i f.eks Pioneren fordi noen har lyst å sykle med en gravel-sykkel.

Tror du undervurderer evnene til de som velger «snarveien» og ikke helt forstår motivasjonen. Tror ikke de velger den fordi de ikke klarer den, ei heller at de har lyst til å gruse stier for å gjøre de kjørbare på gravelsykler, men fordi de synes flyt er morsommere og at der skikkelig kjipt å måtte bremse ned for den litt kjipe svingen. De har andre mål med sporten sin enn deg rett og slett.

Jeg forstår motivasjonen, men det betyr ikke at man kan ta seg til rette. Nå tenker jeg heller ikke akkurat disse personene vil gruslegge stiene, men det er jo andre personer med andre mål igjen som sikkert hadde satt pris på det. Hvis noen plutselig hadde troppet opp og gruslagt Pioneren så hadde det jo blitt ramaskrik, men det er jo i prinsippet noe av det samme.

Jeg synes alle svingene i Brumlebass er fine og har flyt. Og selv om jeg ofte sykler hardtail så har jeg også en skikkelig nerroverslede av en sykkel. Men jeg greier fint å svinge med den, for det liker jeg å øve på