Universal "jeg er stisyklist" vinking

Hvis jeg møter noen terrengsykkel, enten jeg går i marka eller de er på veien til/fra marka, føler jeg behov for å vinke på en måte som sier "jeg er også stisyklist". Eller at man bare har en måte å hilse som er særegen for vår gruppe, som motorsyklister har:


Surfere har også en slik hilsen, kalt "hang loose", der de som deler den livsstilen også kan hilse på hverandre.


Når jeg sykler i skogen vil jeg ofte ikke løfte hånden for å vinke tilbake, så det er praktisk om det kan gjøres fra styret. Finnes det et "hemmelig" vinkesignal dere bruker for å hilse på andre syklister, bør det være noe eller bryr vi oss ikke?

Hva med et anerkjennende nikk bare? Jeg trener bryting som primæridrett, har heldigvis ikke blomkålører, men ser guttene gir alltid anerkjennende nikk til andre med blomkålører

Ja

Siden vi brainstormer, så foreslår jeg følgende:

1. Lag en veldig løs knyttneve.
2. Før denne neven så opp og ned akkurat som man gjør når man skal få ketsjup ut av Heinz-flaska.
3. Se den andre syklisten dypt inn i Oakleybrilla mens man gjør det.

Jeg tror det er enklere om du bare tar på deg Norrøna-antrekket ditt for å vise tilhørighet, heller enn å prøve å få alle til å adoptere felles hilsen/tegn ala Frimurerne
Motorsyklister har jo f.eks. ikke noe universell hilsing som blir brukt når man ikke sitter på sykkelen sin (som jeg vet om etter ganske mange år på MC )

Har jeg nevnt hvor sterkt jeg misliker gruppeplassering og gruppetenking?

Det tryggeste er nok å la være å hilse. Man kan jo ikke risikere å hilse på en el-syklist.

Jeg bare nikker jeg, hender det nikkes tilbake...

Snu deg og dra ned buksa slik at du kan vise frem den umiskjennelige komboen av tighte sitteknutter og hår på beina.

Den levner ingen tvil.

Ja, og det er fint å få bekreftet den og bekrefte den selv.

Wow, enstemmig respons. Det er bedre enn da jeg i sin tid lurte på hvor mange som la igjen telefon hjemme når de var på sykkeltur. Da veit du at det er en dårlig ide.

Jeg ville gått for en hilsen a la det de gjør i baseball. To tapp på høyre nesevinge med høyre pekefinger, tørke snørra med høyre tommel og stryke neseryggen med venstre pekefinger. Og et nikk.

Jeg gjør om motorsyklistene - hvis jeg er i en situasjon der det å slippe styret helt ikke føles naturlig, løfter jeg fingrene på den siden av styret der den jeg hilser på befinner seg, uten at jeg slipper styret med tommel og håndflate forøvrig. Jeg skiller forøvrig ikke på syklister jeg hilser på, men hilser både på landeveis- og terrengsyklister, uansett hvilken type sykkel jeg tilfeldigvis befinner meg på selv.

Kjører verbalt + løfte fingre, og stoler på at andre subtile hint klassifiserer meg som stisyklist (TM).

På jobbsykkel: kjører lang mudhugger forskjerm og kort stem på hardtail. Dead giveaways for those in the know.
På gravelsykkelen: har mer rammebeskyttelse enn en "amatør", og alltid langfingrede hansker av respektert merke. Gjerne med 2FO stisko også, da de er sinnsykt digg.

Der spika ironimeteret så høyt at jeg måtte sjekke sikringa.

Hilser du også på den som er ute å triller en tur på sin DBS fra det forrige århundre?

Ja, i hvert fall utenfor sentrum.

Syns generelt folk hilser (for) lite. Rart egentlig, man blir jo så glad av å sykle.

Jo lenger unna befolkningen man er, jo mer hilser man. Det er rart. Opplever sjelden at folk hilser i Østmarka, men litt inn i Nordmarka hilser så og si alle. Dette gjelder forøvrig på grus. Aldri opplevd at folk ikke hilser på sti.

Hadde lyst til å stoppe og prate med en ung kar som kom gående til fots på en sti i skogen i går, med en liten motorsag på skuldra. Garantert stisyklist, tenkte jeg, som skal inn og rydde opp litt nå på våren.
Så tok jeg meg i å tenke at jeg, som var på vei hjem fra et bakkedrag i solsiden på andre siden av åsen, neppe så ut som den typiske stisyklisten der jeg kom med tights, karbonhardtail med 71 grader styrevinkel, og gående i NEDOVERBAKKE (var så mye og så råtten snø at jeg ikke klarte å sykle). Hadde blitt for dumt med "jeg er egentlig stisyklist altså" - så det ble med et nikk fra hver av oss ;-)

For min del har det med frekvensen å gjøre. Når man møter folk rundt hver eneste sving blir det litt slitsomt å hilse på alle. På samme måte så føler jeg ikke det er nødvendig å hilse på syklister når man sykler på landeveissykkel i Maridalen, men hvis man er et stykke utenfor allfarvei så blir det i det minste et nikk.

På sti så er det jo gjerne tid for å slå av en prat også. Så sent som i går ble det kanskje et kvarters sti og sykkelprat med en total fremmed person etterfulgt av litt lokal guiding.

Hahaha
You had me at «løs knyttneve»

En runkehilsen? Kanskje unngå blikkontakt

Og hvis man ikke vil slippe styret forsøker man å ta på nesetippen med tunga?