Ja, foruten vekt selvfølgelig. Hvilke andre egenskaper er det som bestemmer om en sykkel er god oppover? Spør litt fordi jeg vurderer både aerosykler og tradisjonelle allroundracere som min neste sykkel. Er mer glad i motbakker enn flatebanking, men ser at vektforskjellen med tilsvarende oppsett ofte kan være forsvinnende liten. Så hvilke andre fordeler har egentlig syklene som er ment mer for klatring til akkurat det formålet? Hva vinner man på velge disse fremfor en mer aerodynamisk sykkel?
Går vi til proffene ser vi ofte at de også velger andre modeller når det går oppover, selv om de andre tilgjengelig aeromodeller på omtrent samme vekt. Og diskusjonen rundt Landevei-testen av stålsykkelen mot aeroraceren tydet også på at vekt ikke er alt, så hva er det om gjelder?
Finnes vel et par andre klisjeaktige ord jeg har glemt fra absolutt alle "tester" av sykler.
Vekt spiller en rolle selvsagt. Aero også. Selv om det er begrenset virker det som hva ramma har å si der. Interessant nok er ikke aero akkurat irrelevant selv om man bare beveger seg i 15kmt.
For proffene tror jeg det er mer psykologisk. At de ikke skal ha de 200g ekstra. Samtidig som de sykler med skivebrems så....
Viktigste er å kjøpe den type ramme man liker best. Jeg synes aero-rammer ser best ut så da blir det slik (selv om jeg med alderen har begynt å like mer tradisjonelle rammer mer og mer).
Jeg valgte bevisst en ikke-aerosykkel sist jeg byttet. Den er forsåvidt markedsført som klatresykkel, for rammen er lett, men den ser bra ut med lave alufelger som i min bok er det eneste riktige på en allværsfjellsykkel med felgbremser.
Kjetil Bjarne Wallentinsen Haaland Attaché culturel à Landevei et landevei.no. Moderateur på Landeveisforumet Facebook Twitter: @landevei
Jeg trodde begrepet klatresykkel var tilnærmet dødt i 2020, utover ren Hill Climbing og gammel vane hos rittkommentatorene
Siste generasjon allround landeveissykler skal være både lette, aero og allsidige. Tenk nyeste Giant TCR, Orbea Orca OMX, Specialized Tarmac osv.
Ja, det er disse jeg snakker om. Litt varierende i hvilken grad produsentene aerotilpasser disse. Du nevner de mer aerodynamiske, men man har også sykler som Trek Emonda, Dare MR1, Merida Scultura etc. i samme klasse. Poenget er uansett, hva vinner man på å velge disse fremfor en ren aeroracer som f.eks Scott Foil, Merida Reacto, Canyon Aeroad osv, dersom de settes opp til å veie omtrent det samme? Hvilke egenskaper utover vekt gjør seg gjeldende i motbakker? Eller kan man like gjerne velge en lett aeroracer?
Poenget er uansett, hva vinner man på å velge disse fremfor en ren aeroracer som f.eks Scott Foil, Merida Reacto, Canyon Aeroad osv, dersom de settes opp til å veie omtrent det samme? Hvilke egenskaper utover vekt gjør seg gjeldende i motbakker? Eller kan man like gjerne velge en lett aeroracer?
Håper du får svar fra noen som har greie på dette med marginal gains når du sykler på toppnivå og skal vinne rittet
All respekt for alle de flotte aero-syklene på forumet og utenfor, men for meg er spørsmålet motsatt: Når allroundracerne nærmer seg de mer rendyrkede aeroracerne i aerodynamikk, men gjerne er lettere rett fra butikk, og gjerne har bedre vibrasjonsdemping, større dekklaring og et bedre egnet forhold mellom rammehøyde/stack og rammelengde/reach for de aller fleste av oss, hvorfor velge en mer rendyrket aeroracer som de du nevner?
Spørsmålet om lettvektsracer versus aeroracer var hot for noen år siden, men nå er utviklingen i ferd med å gå forbi det. Kategoriene smelter sammen. Kanskje vil en eventuell, fremtidig endring av vektgrensen i UCI gjøre det mer aktuelt.
Oppdatering: Valentino kom meg i forkjøpet. Han klatrer lengre og høyere enn jeg gjør. Men jeg tror vi er enige
Og forresten: Hvilke egenskaper utover vekt som gjør seg gjeldende ved klatring, er et godt spørsmål. Har ingen anelse, men utelukker ikke at geometri og oppsett kan påvirke vektfordeling og rytterens posisjon, som igjen kan ha noe å si for effektiviteten? Mye å spekulere i, men har hverken lett etter eller kommet over noe autorativt om dette. Det vil uansett neppe tale for rendyrket aeroracer, det heller. En mer klassisk klatresykkel som Émonda skiller seg jo noe fra en aeroracer som Madone geometrisk, med bl.a. høyere front.
Hva gjelder trådstarters spørsmål om egenskaper for klatresykkel, og referanse til testen i Landevei av klassisk stålsykkel versus moderne aero-racer, er det fristende å bringe inn betydningen av stivhet eller mangel på sådan. Drodlet fritt og helt ukvalifisert om det i en annen tråd.
Det er vel og bra med komfort, men hvem ønsker seg mer fleks i et rammesett? Alle vet jo at stive rammer gir mest effektiv kraftoverføring.
I alle år har man søkt etter den hellige gral av lateral stiffness and vertical compliance, men først de siste årene har de fleste nye rittsyklene kommet med betydelig bedre vibrasjonsdemping. Plutselig er det ingen motsetning mellom fart og komfort, tvert imot.
I all stillhet synes industrien å ha gått bort fra å søke stivhet for enhver pris. Det er ikke lenger så sikkert at man taper kraftoverføring ved fleks i rammen, ikke engang i det fryktede krankområdet. Idéen om planing, opprinnelig lansert av Jan Heine, synes å vinne frem.
The idea that some degree of frame flex can be beneficial is hardly a new one. Steel bike devotees have long advocated the idea that the side-to-side flex witnessed at the bottom bracket isn’t wasted; rather, it behaves more like a spring, storing and returning energy in sync with your cadence.
Jan Heine, publisher of Bicycle Quarterly and head of Compass Bicycles, tagged the phenomenon as “planing”. According to Heine, planing isn’t just a theory; he’s actually measured its positive effects with dramatic results in a specifically crafted, double-blind test. Almost without fail, riders in his trial were faster on a more flexible bike, and slower on a stiffer one.
- Jeg har samlet data i flere år på klatregenskaper på forskjellige sykler, og vi ser en klar trend mot at stivere sykler klatrer saktere enn mykere sykler.
Han forklarer prinsippet som at stivere rammer holder hjulene stramt i samme retning. Når du klatrer, spesielt stående vil dekkene ta av for sideveis bevegelse. At dekket flekses fra side til side øker igjen rullemotstanden.
På en mykere sykkel, som vi kan anta at stålsykkelen i denne testen er, vil rammen gjøre at hele hjulet vinkles i tråkket slik at dekkene vrir seg mot underlaget som i en skøytebevegelse og skaper en viss fremdrift.
All respekt for alle de flotte aero-syklene på forumet og utenfor, men for meg er spørsmålet motsatt: Når allroundracerne nærmer seg de mer rendyrkede aeroracerne i aerodynamikk, men gjerne er lettere rett fra butikk, og gjerne har bedre vibrasjonsdemping, større dekklaring og et bedre egnet forhold mellom rammehøyde/stack og rammelengde/reach for de aller fleste av oss, hvorfor velge en mer rendyrket aeroracer som de du nevner?
Geir (47) har sett Tour de France og hørt at aerodynamikk er viktig. Kjøper derfor også tilhørende Aerohjelm, gjerne med visir, som brukes på alle treningsøkter.
All respekt for alle de flotte aero-syklene på forumet og utenfor, men for meg er spørsmålet motsatt: Når allroundracerne nærmer seg de mer rendyrkede aeroracerne i aerodynamikk, men gjerne er lettere rett fra butikk, og gjerne har bedre vibrasjonsdemping, større dekklaring og et bedre egnet forhold mellom rammehøyde/stack og rammelengde/reach for de aller fleste av oss, hvorfor velge en mer rendyrket aeroracer som de du nevner?
Spørsmålet om lettvektsracer versus aeroracer var hot for noen år siden, men nå er utviklingen i ferd med å gå forbi det. Kategoriene smelter sammen. Kanskje vil en eventuell, fremtidig endring av vektgrensen i UCI gjøre det mer aktuelt.
Jo da, det finnes sykler som stadig bedre kombinerer de ulike egenskapene vi snakker om her. Spesielt om man kan velge fritt og på øverste hylle. Det kan man jo ikke alltid, og da må man kanskje gjøre noen avveininger. Men dette besvarer jo uansett ikke problemstillingen i tråden.
Men dette besvarer jo uansett ikke problemstillingen i tråden.
Jeg har forsøkt å drodle om forskjellige forhold i innleggene over, men meget mulig at jeg misforstår hva du egentlig spør om. Håper du får svar fra andre.
Tror Valentino tenker som meg (?). Supersix og nevnte CAAD13 er gode representater for siste generasjon allround-racere, om enn ikke av de aller letteste. Kanskje Alpers eller Øyvind eller andre som også kan dette bidrar videre, om de føler seg kallet
Personlig tror jeg ikke du får noen svar fordi det ikke finnes. Selvsagt nysgjerrig på om noen klarer å overbevise meg om det motsatte.
Jeg er 99% sikker på at jeg ikke hadde kjent forskjell på min "dyre" og min "billige" sykkel i en blindtest oppover. På mange måter den minst krevende delen av sykling ettersom man ikke skal manøvrere kjapt, bremse eller vanligvis smelle til med 1000+ watt som muligens vil kjennes på stivheten. Ei heller det området hvor evt. komfortspørsmål gjør seg mest gjeldene da man sykler tregere (små ujevnheter i asfalten osv vil ikke bli så brutale) og man sitter ofte mer oppreist.
Så hva betyr noe da? 200-300 gram på ramma er ikke nødvendigvis uvesentlig for en proff opp 15km fjell 2-3 ganger i løpet av en etappe. For den glade amatør er det mye mer et spørsmål, etter min mening, hva slags type sykkel man liker. Og hva gjelder vekt er det andre ting enn selve ramma som til sammen gjør et større utslag. Så vil nok ei lett ramme og dype hjul gå raskere enn ei "aero-ramme" og mindre dype hjul - hvis jeg skulle gjette.
Men dette besvarer jo uansett ikke problemstillingen i tråden.
Jeg har forsøkt å drodle om forskjellige forhold i innleggene over, men meget mulig at jeg misforstår hva du egentlig spør om. Håper du får svar fra andre.
Drodling er alltid velkomment, så ikke ment å kortslutte dialogen. Få av oss vet noe sikkert om dette. Men spørsmålet er først og fremst teoretisk - hvilke faktorer avgjør hvor god en sykkel er å klatre på, utover vekt? Og er en rendyrket aerosykkel på 7,5 kg dåriigere enn en typisk allroundracer, eller rendyrket klatresykkel for den saks skyld, på samme vekt? Canyon-baserte lag har jo som regel valgt Ultimate fremfor Aeroad på fjelletapper, selv om begge kan settes opp på minimumsgrensa (i alle fall før skivebremsene kom).
Utover den akademiske interessen, har jeg rent personlig stilt meg spørsmålet fordi jeg har kommet over noen gode deals på aerosykler som vil veie omtrent det samme som tilsvarende prisede allroundracere med tenkt oppsett, og jeg spør meg da om jeg "gir bort" noe i bakkene ved å velge aeromodellene eller om det er vinn/vinn (faktorer som komfort osv. holdt utenfor). Er det noe med stivheten, responsen eller geometrien som er mindre optimalt? Andre ting?
Jeg har syklet på noen aerosykler som har gitt meg en "plankete" følelse, altså at de har vært lite morsomme å sykle på. Det er sjelden at det er geometriforskjeller på den rendyrkede aeromodellen og allrounderen fra samme produsent. En greie er at om du ser for deg å klatre a la danseuse vil du kjenne større forskjell i lekenhet mellom rammer enn om du sitter og sklir oppover med en relativt høy kadens.
Kjetil Bjarne Wallentinsen Haaland Attaché culturel à Landevei et landevei.no. Moderateur på Landeveisforumet Facebook Twitter: @landevei
Ja, der er vi inne på noe. Ser også for meg at responsen typisk er litt dødere, kanskje fordi de er stivere eller layupen er tunet på en annen måte? Men om det er en fordel eller ulempe?
1. Lav vekt 2. Ramme og hjul som føles kvikke eller faktisk er det. (Øyvinds Kelly kan være en referanse her:) 3. Litt høy front og bredt styre for oppreist sittestilling og åpent bryst/frie lunger i klatringene. Aero på flatene kan kompenseres med styre med mye dropp(Pantani) 4. Geometri, men tror ikke det er noen fasit her. Noen sitter langt fram på setet i bakkene, andre liker å sitte over bakhjulet. 5. Gode kjøreegenskaper når man skal ned igjen.
Utover den akademiske interessen, har jeg rent personlig stilt meg spørsmålet fordi jeg har kommet over noen gode deals på aerosykler som vil veie omtrent det samme som tilsvarende prisede allroundracere med tenkt oppsett...
Det er alltid personlig
Aerosykler er jo også forskjellige, da. Hvis du røper hvilke modeller du faktisk vurderer, er det større håp om at du kan få relevant svar, tipper jeg
Tå-overlapp kan kanskje være mer vanlig på aerorammer (?), typisk medfølgende aerostyre er ikke nødvendigvis ideelt for alle på lange klatringer (Aeronova fungerer bra for min del).
Aerosykler er jo også forskjellige, da. Hvis du røper hvilke modeller du faktisk vurderer, er det større håp om at du kan få relevant svar, tipper jeg
Det har vel først og fremst vært eksemplarer av Scott Foil og Merida Reacto som til nå har fått meg til å lure, men på ingen måte låst til disse. Hadde i utgangspunktet heller sett for meg Addict RC eller Scultura, men vurderer fortsatt bredt og åpen for gode tilbud litt utenfor boksen. Derfor undringen over hva man faktisk "taper" på å velge aeromodeller.
Forresten, hvis Mod hadde giddet å rette skriveleifen i trådtittelen til "Hva er en god klatresykkel", hadde jeg sovet litt bedre om natten.
Det må da fortsatt være en kategori som kan oppfattes, omtales eller benevnes som klatresykkel eller noe tilsvarende, når Canyon har Aerod, Endurace og Ultimate mens Cannondale har Systemsix, Synapse og Supersix, ville jeg satt pengene mine på at de tenker kvikke sykler som er artige å klatre (og sykle nedover) med i Ultimate og Supersix. Og for meg som IKKE klatrer 7% bakker i 24,9 km/t vil jeg tro aeroeffekten spiller en mindre rolle :-)
En annen ting, leste en artikkel på landevei (tror jeg) med navnet "allroad" hva er det, er det det som tidligere het allsidige sykler med plass til brede dekk eller er det mer det som het eller fortsatt heter grussykkel eller gravel ? Det begynner å bli en vanvittig økning i type sykler bare de siste årene, i hvertfall om man tenker hva de store produsentene har i sortimentet sitt sammenlignet med bare noen få år tilbake...
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Er ikke aerorammer mer et salgstriks? Ser kult ut, men langt stem, lave styrer og høy setepinne gir vel mesteparten av effekten. Skal du ha klatresykkel er vel mer en sykkel med standard geometri og medium stivhet et greit valg. Type Trek Emonda, Fuji SL osv.
For meg så er en klatresykkel lettest mulig, med lavprofil hjul, lav giring, smale dekk, felgbremser og uten drikkeflaske Heller en størrelse for liten enn for stor.
Klatresykkel er ikke kun et salgstriks, 200-300 gram er en reell forskjell når bakken er lang nok og nivået høyt nok
Som et eksempel. Legg på 300 gram og du vil knapt merke forskjellen.
Det betyr ikke at jeg er motstander av å kjøpe en lettest mulig sykkel, men vi snakker om et par watt. Ser ikke bortifra at det er ganske likt hva du får tilbake med ei aeroramme.
Har ikke målt forskjellen i fart, men følelsen på feks Canyon Aeroad og Ultimate som jeg begge har/har hatt er til å merke. Mens Ultimate føles mer kvikk og rask når man tror man danser oppover som Contador, så var Aeroad mer dorsk, samme med C´dale SuperSix og SystemSix. Nå har jeg ikke testet den nye SuperSix med senkede kjedstag, bare den gamle modellen og hatt kun hatt SystemSix som leiesykkel på en tur.
Det er geometriforskjeller mellom aerosykler og såkalte klatre/allround sykler, noen merker har større andre mindre.
På den annen side valgte Purrito Aeroad (med felgbrems og tubular-hjulsett riktignok, så uten vektstraff) på fjelletapper.
Personlig foretrekker jeg en allround-racer med lav/mellomprofilhjul til stort sett alt av landeveissykling. Synes aerorammene fort blir litt lite komfortable, mens komfortsyklene/gubberammene blir uresponsive/kjedelige.
![[Linket bilde fra pbs.twimg.com]](https://pbs.twimg.com/media/BopFszeCAAMuyq8.jpg)
