Trening av barn/ungdom

Hei.

Skriver dette innlegget med ett håp om at det er noen fagkyndige her inne som har gode betraktninger av temaet i emnefeltet.
I disse korona tider så kreves det mer av de voksne når barnet er motivert etter å bli en like god (?) syklist som sin pappa.
Han ønsker veldig å trene på puls og få en god treningsplan med pulsklokke som verktøy.
Klokken har han. Og den brukes flittig når han på egenhånd finner vegen ut på sykkelen. Og/eller med joggeskoene.

På Søndag så skal jeg ta med han til en bakke i nærområdet hvor han skal piskes (hans eget ønsket) av meg så vi får testet makspulsen hans i den bakken. Det blir som nevnt en test og ikke noe mer enn det den turen.
Når vi har fått kartlagt makspulsen hans så har vi ett utgangspunkt for vegen videre.
Han er 13 år. Blir 14 dette året for øvrig. SÅ det er neppe for tidlig med god tilnærming til intervaller.

Spørsmålet mitt er: Hva vil dere anbefale av trening videre for en fersk syklist som jr?
1 dag i uken med noe intervall lignende trening? 2 dager?

Han har fått rulle til høsten, for øvrig uten digital skjerm. Skal ikke introdusere han for Zwift o.l. Nå skal han bare få ha gleden av å utøve en idrett på egne premisser.
Han var fotballspiller frem til i år, men følte ikke han mestret den idretten.
Det er syklist han vil bli Så da får jeg hjelpe han med det.

Alle gode råd mottas med takk. Han blir ikke presset til noe som helst. Så da er det moro å være "trener" også

Både barn og ungdom kan relativt sett trene mye og hardt, det er tilnærmingen og progresjonen som det er viktig å passe på. Med rett belastning og treningsglede er ti-femten timer i uka helt OK, men det krever MYE planlegging og lang tilnærming.
Som pappa og ex trener så kan jeg ikke få presisert nok at det aller viktigste er det sosiale, få avkommet inn i en klubb med likesinnede snarest mulig.

Hvis ikke det er mulig så vil jeg variere øktene mest mulig og unngå å ta de samme øvelsene hver gang, men ha gjerne ett par referanse segment

Takk for tilbakemelding.
Både han og jeg er i klubb og gleder oss til det tar seg opp med aktiviteter organisert,
Tar med meg innspillet ditt. Fokuserer på variasjon i starten. Og ikke være redd for å trene hardt.

Min erfaring med disse er at opplevelse av progresjon et gull verdt. Ikke nødvendigvis i form av konkurranse med andre, men at man får til noe man ikke har klart tidligere, hva som helst egentlig så lenge det er enkelt målbart. Og ikke minst at målsetning er mulig, men samtidig at de må strekke seg litt.

Ellers helt enige med larsdx vedr det sosiale - jeg har forunderet meg mye over (en av) mine poder som gladelig legger ned utallige timer i uka på sykkelen - men å konkurrere, det ser han ikke poenget i...

Finne noe målbart for hans egen del vet jeg han kommer til å motivere seg for.
Det å drive med en idrett hvor man ikke må sammenligne seg med andre er han veldig glad for.
Tenker målet kan være enkelt i første omgang. Han får komme med noen ideer, så får jeg veilede han til å gjøre de mest mulig realistiske.

Alltid vanskelig å gi råd da barn er veldig forskjellig på den alderen. Noen vil dra på trening for å møte andre, og noen synes konkurranseaspektet er det viktigste. Ut i fra hva du skriver så virker han som den siste. Jeg hadde da lagt inn 1 dag i uken nå i starten hvor er intervall dag. En dag i uken han kan glede seg til at da skal pappa og han ut å trene. Utover det ville jeg hatt mye fokus på fine turer i terrenget med fokus på teknikk/mestring.

det spørs litt hvordan man skal definere trening, det å dra på sykkeltur med kompiser er ikke nødvendigvis trening selvom man er ute hele dagen
ta kontakt med sykkelklubber som har egen ungdomsavdeling og hør om hvor lange og hyppige fellestreninger de har.

så er det dette med modenhet, noen trettenåringer har skjegg og hår på brystet mens andre er barn til de 18-19år, eller som andre her på forumet - hele livet. hvis det er landevei det er snakk om, start med tre økter i uka og to rolige mil på hver tur. øk med fem km på hver tur per uke til dere finner hva som er maks.
mener å huske noe om at 13-14åringer dro til Danmark på treningsleir og at de syklet 10mil hver dag i påsken

Jeg antar dere sykler i terrenget? Hvis ja, bør det trenes teknikk også. Legg det inn som variasjon i de rolige øktene. Ellers ser jeg at de på samme alder i vår klubb, trener 4-5 økter i uka. Våre trener både landevei og terreng.

Takk for gode råd. 1 intervall, 1 økt med meg og resten litt blanding av terreng og lek høres ut som en kjempe god plan i starten

Nå er det ikke aktuelt dessverre, men når samfunnet har blitt mer normalt igjen: ta et trenerkurs i regi av klubb/krets/NCF! Det er i stor grad bygget opp rundt trening av barn/unge.

Kao sier noe viktig. Trenerkurs er vikitig, da man lærer mer enn treningsprinsipper. Utviklingstrappa er god å ha som grunnfjell i all treningsplanlegging. Trener 1 er barneidrett, trener 2 er ungdomsidrett.

Jeg ville så langt det var mulig forsøkt å få all treningen til å være lystbetont og uten for mye fokus på puls og intensitetssoner. Det virker som han selv er litt gira på dette selv, men om han skal satse på sykling har han mange år foran seg med denne type fokus. Og man kan gå lei. I klubben der jeg er trener har vi noen ivrige 13-14-åringer, men det er ingen av dem som er spesielt opptatt av dette. Det er enten full spiker eller veeeeldig rolig.

Når det er sagt er det ingenting i veien for at treneren hans (du) lager et opplegg som fordeler treningstid i de ulike sonene, og som i sum gjennom året passer for unge utøvere. Se f.eks. anbefalinger fra Olympiatoppen på dette.

Om du legger opp fire økter i uka og kaller en økt "fartslek på sti" så kan det være en (naturlig) intervalløkt med drag på 2-6 minutter på høy intensitet.

jepp, kunnskap er generelt undervurdert. greit å kunne komme med mer enn tilrop som "kom igjen å ta i"

den absolutt viktigste egenskapen for en trener er dog personlig egnethet,
kjenner flere trenere som har fått flotte skussmål selv om de er fullstendig blanke på idretten, men de har vært hyggelige folk da

Takk for innspill og gode råd. Hadde nylig hans første intervall. Han skjønte ikke konseptet fullt ut. Selv om han gjorde det han skulle.
Fartslek etc høres lurt ut. Snu fokuset på ett system.

Det jeg glemte å skrive og som kanskje ikke kom så godt fram var at det i din treningsdagbok kan stå "intervall 4x5 minutter, 85-90 % HFmx". Men i gutten sin dagbok (mentale, om ikke annet), bør det kanskje heller stå "Rask sykling på sti. Kjempegøy!".

Trener guttungen, han er nå 8 år og har hatt veldig god fremgang. Hans FTP er nå på 4,9 watt/kg! Å sykle er en daglig rutine, like naturlig som å gjøre lekser. I år har vi hatt fokus på å øke mengden gradevis, for høyere totalbelastning. Ingen økter på rulla er under 40 min. I tillegg har vi tidlig innført treningsteori og fokuserer på intensitetssyring. Han har egen rulle, Wahoo Kickr og bruker Zwift på 2. året. Det er aldri noe press på å sykle, men det er lov å motivere. Nå skal vi ut på en lang stitur.

Imponerende treningsmoral på guttungen din, John_Harald. Fortsetter dette kan det bli gøy å se utviklingen hans etter hvert. Samtidig må vi ikke glemme at de færreste barn takler så strukturert trening basert på voksnes treningsprinsipper. Vi som trener barn må vektlegge lek og moro, og de gangene vi skal ha inn kondisjonstrening, gjøre det gjennom lek, stafetter og naturlig intervall.

Tror dette i stor grad styres av en forståelse av hva som er riktig/normalt å gjøre.

Hvis pjokken til John Harald får det inn med morsmelken at det er naturlig å være fysisk aktiv - og får positiv respons, så vil han bli fysisk aktiv og sannsynligvis havne i en annen divisjon en de som oppdras til å bli late puddinger foran PCn.
Valget tilhører foreldrene, bla dere her på forumet

Når kompiser, damer, fest, drugs & rock'n roll blir mer innteresant så vil det nok endre seg litt ja

Barn er nok veldig forskjellige. Ettersom fellestreninger for klubben ikke kan starte opp grunnet dagens situasjon så kjører jeg egentrening på 9-åringen her i huset. Tenkte jeg skulle legge det opp med fokus på turer og varierer tekniske utfordringer. Forundringen var stor da jeg luftet dette for han og han sa han hadde mest lyst til å terpe på enkeltting i stedet... (samme crux/utfordring mange ganger, en veldig vanlig teknisk økt vi bruker på barn men da som kun en del av treningen).

Ellers har jeg kjøpt inn kjegler fra CO for litt kortreist teknikktrening (svingteknikk, spurting, track-stand, etc.) som skal prøves ut fremover.

Guttungen syklet på eget initiativ ca 2,5 mil nå. Han trives iallfall på sykkelen. Og det er en god start

Jeg har hatt gleden av å følge treninger til det tyske G19 landslaget og ett par elitelag i Norge, samt sett ett par treningsvideoer fra landslagssamlinger for det engelske a-landslaget
kan forsikre dere om at det var høy morro faktor der også, men at innsatsen og ferdighetene lå på ett relativt høyt nivå

går an å ha det grisemorro på alle nivåer og fortsatt ha ett høyt treningsutbytte

Jeg er nok ikke helt enig med deg, selv om gode vaner avler gode vaner. Noen "har det" i seg, og trigges av slik påvirkning, mens andre igen viker unna og slutter til slutt. Det er derfor jeg snakker om mest mulig lek, og det er derfor jeg var imponert av treningsviljen til trådstarters guttunge. Jeg har sett flere som har hatt det i seg, og taklet systematisk og god trening fra tidlig alder. Men jeg har sett enda flere som har gått lei og sluttet med treningen, og etter mitt skjønn, som følge av for ensidig og sterk vektlegging av resultater og trening basert på voksnes prinsipper.

Det er en grunn for at ncf har utviklingstrappa, hvor man trener barn etter lekrpinsippet og man trener for å ha det gøy i barneidretten. Barneidrett er opp til 12 år.

Her er vi nok enig, ungdomsidretten skal legge mer vekt på resultat og prestasjoner, samtidig som de kan ha det gøy. Mestring er også moro!

Det er gøy. Egne barn er gode treningskamerater. Du har mye å glede deg til framover

når det ikke lenger er gøyalt å trene er det vel på tide å gi seg,
uansett om man er tolv eller niogførti

Jeg følger deg hvis målet er kun å skape toppidrettsutøvere. Hvis målet er å skape en klubb og ha mange treningskompiser, er det viktig å beholde så mange som mulig, så lenge som mulig. Det fine med individuelle idretter, er jo at foreldre kan trene barnet utenom klubbtreningene, da får de klubbtilhørighet og tilpasset trening i en samlet pakke.

Når de så kommer opp i ungdomsårene, spisses treningene mot resultat i klubbene også, og da får vi et naturlig frafall.

Jeg har fulgt en haug av utøvere fra barn og gjennom ungdomsalderen. Systematisk trening før de bikker inn i tenårene har vist seg å ikke virke positivt på idrettslig utvikling gjennom ungdomsårene. Å legge mye vekt på utholdenhet og kapasitet i ung alder har vel all forskning vist at er bortkastet. Kunne jeg gått tibake i tid som trener ville jeg brukt mye mindre tid på fysisk trening og mye mer på teknikk og kroppskontroll. De med bakgrunn fra idretter som turn, dans etc synes å ha et stort fortrinn når de kommer i junior- og senioralder.
Kondisjonen bygger med lett opp gjennom ungdomsårene, og selv om vi innførte 'systematiske' intervaller fra ungene var 11-12 år, så har jeg liten tro på det nå.

Det er egentlig ganske så enkelt å trene unger til å bli best i landet i sin idrett i 8-14 årsalder. Å trene de slik at de blir best som juniorer og seniorer er derimot en helt, helt annen greie.

Hvis det er så lett å trene unger til å bli best i landet i sin idrett i 8-14 årsalder så hadde vel flere gjort det ?

Jeg har fulgt en av norges største klubber som trodde de hadde funnet løsningen på det,
i forkant av hver sesongoppkjøring finkjemmet de fylket for utøvere og finsiktet dem slik at de beste fikk bli å trene med klubben. De har i mange år fått gode resultater men relativt sett få virkelig gode senior utøvere.

Det å ta steget fra barne idrett til junior idrett og deretter videre til senior nivå er genetisk betinget,
er du sent utviklet er du sjanseløs. Jeg for min del tok igjen de andre når jeg hadde fyllt førti år

Poenget mitt er at å forsere strukturert kondisjonstrening selvsagt vil vi resultater i ung alder. Dette gir imidlertid ikke noe fortrinn senere og etterhvert mister man forspranget til konkurrentene. Av all trening er nok utholdenhetstrening det som har minst 'minneeffekt'. Dvs å bruke tid på teknikk, hurtighet, spenst etc i ung alder er generelt smartere siden dette blir i 'banken'.

Som du sier er genetikken ekstremt viktig mht hvor langt man etterhvert kan nå. Mener imidlertid at det er helt innafor å være sent utviklet - gitt at man forholder seg riktig til de i ungdomsårene. Med mindre du kom i puberteten som 35-åring, så kunne du nok tatt igjen det fysiske forspranget en del tidligere gitt.

Det aller viktigste å trene inn er treningsglede, uansett alder. Mental styrke, enten ved ren treningsglede eller en god bevisthet rundt det at man må ofre noe for å få noe er viktig. Ikke minst må en skjønne hvor mye man trene...

Helt enig med deg at motorikktrening er noe av det viktigste å trene inn så tidlig som mulig,
så er det godt dokumentert at de som har trent styrke i ung alder drar nytte av det siden.
Litt mer usikker på om det gjelder utholdenhet/kondisjon i samme grad. Jeg ser at de som har gått aktivt på ski i ungdommen gjerne er noen racere i godt voksen alder også.

Ser lokalt at mange klubber svikter fullstendig når det gjelder utholdenhet/kondisjons trening og at ungene/ungdommen tildels er ekstremt dårlig på disse områdene