Holdens ekspertgruppe (2020) setter verdien av et statistisk leveår til 1,4mill. kroner og Finansdepartementet verdsetter et statistisk liv til 35 mill. kroner. Videre anslår de verdi av antall tapte statistiske leveår til 122 mrd. ved Bremsstrategi og 466 mrd. i et scenario uten kostbare tiltak.
Unnskyld at jeg ikke har tatt meg tid til å lese rapporten. Alternativet uten tiltak ser dyrest ut. Men er det virkelig det? Det dør flest eldre av corona. Norges befolkning består av relativt mange eldre. Dersom brorparten av de som faller fra er pensjonert, så blir det - uansett hvor kaldt det høres ut - ikke tapte penger som følge av tap av framtidig arbeidskraft. 1,4 millioner er kanskje veiledende for hvor mye myndighetene anser som greit å bruke for å unngå ett tapt leveår, i gjennomsnitt. Satt på spissen, hvis en eldre, ikke-yrkesaktiv person på 82 år dør, og ikke blir de forventede 83, så koster ikke det samfunnet 1,4 millioner. Man kan justere for livskvalitet, men si for enkelhets skyld at personen er rimelig frisk fra før og ett leveår=ett kvalitetsjustert leveår. Tapte leveår er uansett ikke ensbetydende med økte utgifter.
Regnestykket vil kunne se ganske annerledes ut.
Og ja, etikk er holdt ute av bildet i det jeg snakker om.