Nedgang i rittdeltakelse - Årsaker?

Usikker på om økonomien er styrende for rittdeltagelse når jeg ser hvor mye penger folk legger i utstyret.
Men. som nevnt tidligere i tråden, når forbundet skal melke deltagere for deltagelse i lavterskel ritt for at de skal dekke gamle regninger så legger de vel ikke opp til at flest mulig skal sykle ritt. Personlig har jeg lite ønske om å støtte pampene i sykkelforbundet på noen som helst måte

Nu lägger inte alla ned lika mycket pengar på utstyr men jag tycker att det verkar som att de flesta faktiskt bryr sig om avgifter mer än vad de rationellt sätt kanske borde göra om man ser på kostnaderna totalt sätt. Tror faktiskt att det spelar roll om ett ritt kostar 150 kr eller 300 kr för rätt många.

For å stille optimalt og på noenlunde likt med "røkla" på ritt så er det obligatorisk med utstyr av en viss kvalitet. Så først utstyr, så ritt. Så er det vel slik at enkelte har bedre råd enn andre, og da blir det rittutgiftene man teller på for dem som snur litt mer på krona enn andre. I tillegg enig med det du nevner med hvor lisenspengene ender opp. Når sykkelsporten styres som et konstant konkursbo, tilsynelatende av fulle sjømenn og folk snor seg unna å bli stilt til ansvar, så frister det ikke å avse egne kroner inn i det sluket.

Faktum er vel at kostnad ifm ritt ikke var en sak for noen år tilbake. Mitt inntrykk er at folk stort sett tar seg råd til det de har lyst til. Hovedproblemet er vel at vi har vært gjennom en stor sykkelbølge, og som for alle andre ting så går det etterhvert over. Hypen, mediainteressen, nabofighten forsvinner og ting blir selvforsterkende. Når kompisene ikke lenger er så ivrige så faller egen interesse også.

Bra arrangement og opplevelser er viktig, men man klarer ikke snu det til en ny sykkelfarsott med det første. Så man må omstille seg til dagens situasjon hvor sykkelritt ikke lenger er så viktig for massene, og tilpasse seg et mye lavere deltagerantall.

Dette! Det finnes flere ritt som på papiret skulle dra plenty folk, men det skjer bare ikke lenger. Eksempelvis Skjebergrittet som serverer en super rittopplevelse på sølvfat til en latterlig pris.

Jeg blir overrasket dersom Grenserittet ikke dør etter årets krampeaktige endringer.

Skjebergrittet hadde godt med folk de to årene jeg syklet det. At de i fjor la rittdagen på samme dag som NM rundbane, Styrkeprøven, Utflukt og NM BMX så er det jo ikke så rart at oppmøtet ikke lenger er mye å skryte av. Hvilken type syklist er det igjen som vil prioritere Skjebergrittet foran et av de andre arrangementene?

Hva er de krampeaktige endringene til Grenserittet?

Dette er et spennende tema, og komplekst tror jeg. Det er ikke et svar på en brukergruppe men veldig sammensatt.

Man kan jo også spørre seg om den toppen vi hadde for noen år tilbake var naturlig eller bare en gjeng med folk som ofte shopper nyeste trend på ting å være med på, så når flokken flytter seg videre gjør de det som en flokk?

Uansett tror jeg det er et potensial og det må defineres ut fra de forskjellige brukergruppenes problemer/behov (jeg er yrkesskadet) Jeg syntes vi skal dvele ved problemene og rydde i de forskjellige problem/behov før vi hiver hele sykkel-norge på samme løsning. Hva er det Vasarittet tilbyr? Mitt inntrykk er at det fremstår som en slags sykkelfestival hvor det lange rittet er bare en del av greia. Litt sånn Utflukt-stemning?

1. De som var med, og sluttet. Hvorfor sluttet de? Flere her er sikkert i denne gruppen og kan belyse dette (har vel kommet frem en del ting her allerede) For min del har jeg aldri vært en av de som har slitt ned dørstokken til de store kommerse rittene men jeg merker det er lettere å være med på ritt hvor jeg kjenner noen andre som er med. Spesielt på rundbane hvor man trener på løypa opplever jeg det å være en gjeng har mye å si. Så det å være en klubb/gjeng/et eller annet team tror jeg har en selvforsterkende effekt.


2. De som enda ikke har syklet ritt/deltatt på et sykkel-arrangement, men potensielt kunne det. Her tror jeg det finnes masse krutt/gull om man tar seg tid til å forstå. Jeg tror terskelen for å plutselig finne ut av at man skal bli syklist og sykle ritt er helt enorm stor hvis man ikke kjenner noen, eller tilknyttet et miljø. Man skjønner jo ikke bæret! Jeg har selv vært med på en kampanje å flere damer til å sykle DrammEnduro i fjor. Vi ville ha 30 (av 180 plasser) stk på start (nådde ikke helt opp men var ikke langt unna) Vi inviterte til bli-kjent-med-terrenget-turer og en slags mobil QaA sesjon mens vi surra rundt i skogen. For det første kom det masse damer jeg ikke aner hvem er (jeg trodde jeg kjente miljøet ganske godt = det er masse folk som sykler!) De kommer med utstyret sitt litt på snei, litt for høyt lufttrykk, demperen låst osv men er interessert i å være med på noe, masse kul pågangslyst. Da spørsmålene begynte å komme så slo det meg hvor mye av markedsføringen/teksten vi bruker er stammespråk og hvor lite vi tilrettelegger for helt ferske (uansett kjønn!)

- Hva heter det, ritt eller løp? Ritt forbinder jeg med hest?
- Når må man komme?
- Hva må jeg gjøre når jeg kommer?
- Hvordan må jeg forberede meg?
- Starter alle samtidig? Starter vi med menn? Hva skjer om jeg ikke rekker starten? Hvordan starter jeg? Sykler jeg fort eller ja, kanskje dumt spørsmål men jeg er nervøs for dette start-greiene.
- Hva gjør jeg når jeg kommer i mål?
- Må jeg sykle fort eller kan jeg ta det som en tur?
- Hva må jeg ha med av mat?
- Hva bør jeg tenke på med utstyret mitt?
- Hva er NCF? Hva er lisens? Hvorfor betaler jeg det?
- Er det noen som passer på oss liksom?
- Hva skjer hvis jeg blir tatt igjen?
- Hva hvis jeg skader meg?
- Er det lov å ikke være med allikevel?
- hvorfor bør jeg melde meg på nå?
- Hva slags opplevelse får jeg egentlig?

Jeg tror nøkkelen med å få folk til å prøve er de spørsmålene over som i sum blir en stor terskel.

Jeg har også observert Forbundstinget på stream i helgen. Lisens var et tema. Jeg mener det er okey med lisens så lenge vi opplever at det gir en verdi (denne verdien kan være å vite at det går til sportslig satsning det! Jeg vet at mye av det jeg betaler for går til ymse formål og det syntes jeg er fint) Det jeg tror er et problem er at det finnes ikke "Gratis" lavterskel-formater nettopp for rekruttering. I løp har de lov til å ikke kreve inn lisens hvis startkontingenten er 50 er lavere. Kan vi ikke ha noe sånn? Klubben min har masse ideer til masse lavterskelritt og har et ritt som heter Aron Opp. Noen minutter med vond motbakke. Å betale 150 kroner lisens (er vel 170 nå) + 50 kroner til arrangør for dette fremstår ubalansert. Vi har til og med kjørt det gratis en høst, men lisens må "Noen" andre få. Vet at Sverige hadde (kanskje har) noe som het prova-på-ritt. Jeg tror dette var gratis så lenge det var kun for rekruttering. Vi må gjøre det lett å prøve!

er det noen straff for å delta på eller arrangere ett ritt som ikke faller innunder sykkelforbundet ?
kan arrangør evn bli stilt ansvarlig hvis, dvs når, noen skader seg ?
hvor formelt må kappsykling være føre det blir ritt ?

mener å huske at Aron SK Sykkel arrangerte noe som het full fart og var ett sprint ritt, hundrings i startavgift for de med lisen, kult konsept.
ikke fullt så kult for de som måtte mer enn doble start avgiften pga engangslisens, særlig når løypa totalt var 2km....

Skjeberg har hatt 150-200 med, stort sett, og ofte var majoriteten fra lokale klubber. Ja, i fjor bommet de på en del ting, men lell - 150 er jo ikke voldsomt. Det var et ment som eksempel - dersom pris, logistikk og pakkeløsning var alfa og omega burde ihvertfall flere mosjonister ha stilt? De kommer neppe til å prøve igjen. Det mangler ildsjeler, og ett av de beste partiene i løypa har blitt hogget og gjort om til grusvei.

Grenserittet har flyttet rittet til samme helg som Vasaen, grunnet synergieffekter med Ladies Tour.

Bare for å føye til en betraktning fra 40-49 så var det akkurat dette som skjedde hos meg og kanskje noen flere i Trondheim. EgilS (og klubben hans TVK) var primus motor for en rundbanecup med på det meste 10 ritt gjennom sesongen. Kjempegøy i mange år. Egil sluttet, ingen tok over (vel, det var et spedt forsøk det første året, men deretter ingenting). Noen av enkeltrittene fortsatte som før, men ingen cup. Da ble det ingen dekkprat eller nedprating av form på forumet i forkant, ingen morsomme unnskyldninger i etterkant. Uten noen rundbanecup så solgte jeg rittfulldemperen og nå er terskelen enda større for evt. å hive seg med på ritt igjen. Betaler fremdeles for lisens, men mest pga. ulykkesforsikringen som jeg har hatt god nytte av ved et tilfelle. Grusritt er ikke noe for meg, og enduro ser ut til å være et tilbud for avdankede utforsyklister (foreslår snillere løyper nedover, og mer tidspress oppover. Da får vi det mer likt rundbane ;-) så da ble det tilbake til det gamle med kun "vanlig" stisykling med kompiser uten startnummer.

Dette var bra! Jeg har ikke tenkt sånn på det, men når jeg leser dette husker jeg tilbake til da jeg var fersk rittsyklist og var dritnervøs for hva som var rett og feil. Og det er så absolutt til å forstå at alt dette i sum (i tillegg til kostnader, logistikk osv.), gjør terskelen for å delta alt for høy.

Det litt artige med den listen der, er at jeg kjenner meg igjen 100% også som pappa for en pode som har startet med langrenn i år.

Ser for meg at de fleste kan kjenne seg igjen i dette, uansett idrett. Nok innhold til en "Sykkelritt for dummies" dette her

Yes! Jeg har også plaget div arrangører med slike spørsmål Liker best at arrangører har en grei hjemmeside hvor man kan finne svar på slikt fremfor Facebook. Det hjelper jo å snakke med de erfarne, men de kan ha vanskelig å se det fra denne vinkelen - er skyldig selv, da mange ting etterhvert blir innlysende.

Forøvrig #1: hvor er dassene? Blir det kø?

Du er ikke alene! Jeg må av og til bare le av alle tingene de tror jeg instinktivt skjønner, men som kun er uskrevne selvfølgeligheter for dem som arrangerer.
Og jeg gikk jo selv lysløyperenn hver uke gjennom barneskolen for 35 år siden og likevel skjønner jeg ingenting

Silje - rått! Jeg tar med meg dette og lager sak på Terrengsykkelrittet.

Som arrangør av sykkelarrangement er det fort gjort å gå i "repeat-fella" - det er tidkrevende å arrangere ritt og andre arrangement, og hvis man har noe som er bra, så viderefører man gjerne det, og glemmer dermed litt at man bør/skal fornye seg. Her kommer viktige innspill og diskusjoner som denne tråden inn! Da er det også viktig at vi som rittarrangører tar med oss innspillene og iverksetter.

Jeg tror også du er inne på noe veldig viktig når du nevner språket som brukes. Det er fort gjort å bli så kjent med det man driver med, at man glemmer at andre ikke har like god kjennskap til arrangementet, området, terminologi osv.

Ellers - veldig bra jobba med felles-turene i tilknytning til DrammEnduro. Personlig synes jeg slike ting er minst like viktig for relasjoner, god omtale og ikke minst å senke terskelen for å bli med i et miljø - som direkte deltakelse på ritt. Jeg deltok ikke på rittet, men var med på turene og satt enorm pris på dem. Kanskje det gjør at jeg deltar ved en senere anledning.

Tonje Sameien

Sjekket ut tre ritt på østlandet som går nå på vårparten;
per 9.mars er statusen
Vårtesten har hele14 påmeldte
Eikerrittet har utrolige13 påmeldte hvorav 11 er fra arrangørklubben
Enebakk rundt har kun 235 påmeldte

Alle rittene er såpass nærme hverandre at alle rittene vil/bør være aktuelle for samtlige ryttere.
Vårtesten har en variert og utfordende løype, fin natur og lite biltrafikk.
Eikerrittet er ett godt gjennomført arrangement og en stort sett enkel løype

Så må arrangøren spørre seg selv om hvorfor det er så få som viser innteresse for akkurat deres ritt, kommenter....
Og så spør jeg dere aktive ryttere, hvorfor svikter dere flotte ritt som Vårtesten og Eikerrittet ?

For min del, som ganske fersk sykkelist, er det frykten for å komme sist som hindrer meg i å delta på ritt. Jeg har deltatt på noen sykkelritt og skirenn, og det er ikke noe gøy når arrangøren har begynt å ta ned løypemerkingen før alle har kommet i mål. Og når man først kommer i mål, dødssliten, er premieutdelinga allerede i gang, og det er ingen ledige sitteplasser.

Ahh....good times, good memories.
For meg var dette introduksjonen til den "virkelige" terrengsyklingen etter å ha kjørt birken noen år. Forskjellige løyper hadde forskjellig vanskelighetsgrad og crux, dermed fikk man en naturlig progresjon i ferdigheter også.
Som tidligere nevnt så kunne det bli lange kvelder da barn og juniorer gjerne kjørte først og at man måtte være der før første startende for å få kjørt igjennom løypa på rittdagen. Men jeg tror jo at denne rekrutteringen faktisk virket, blant annet var en nåværende proff og dobbeltvinner i birken å se i disse rittene i gutt/juniorklassene. Morsomt.
Skulle jeg deltat på slike ritt igjen ville jeg hatt dette mer organisert som bedriftssyklingen i byen.

kjenner meg igjen her;
sammenlignet med mange andre "bredde idretter" så holder sykling ett betydelig høyere nivå enn det jeg så for meg,
drev tdildilgere med ballspill 5/6/7 div + old boys og trener minst dobbelt så mye nå og MYE hardere uten å bli noe mer enn ett navn i programmet

Jeg er terrengsyklist, men Eikerrittet er såpass nært og med kjent løype så kunne jo vært en potensiell deltager. Problemet er at jeg vet 0 om hvordan jeg sykler et turritt på landeveien. Som solorytter skal jeg holde meg for meg selv eller hvordan gjør jeg det egentlig? Er det meningen at jeg skal sykle alt jeg kan eller bare gjennomføre? Jeg vet ingenting (er oppegående så kan google men alt dette fremmede med turritt landevei gjør terskelen veldig høy) Jeg liker best å sykle på veien alene pga bilister, så det å sykle med masse folk rundt meg syntes jeg virker litt stress.

Når du sier "mer organisert som bedriftssyklingen i byen", kan jeg spørre hva du legger i det?

Om vi skal ha en cup som også er åpen for barn/ungdom må det nødvendigvis bli et lengre arrangement, men det går selvsagt an å tenke nytt når det gjelder trening/gjennomkjøring av løypa, tidspunkt for henting av startnummer og så videre.

Selv dropper jeg (som nevnt, tror jeg) å sykle enkelte ritt fordi det blir for seint. Kidsa kunne startet tidligere, men man skal jo helst rekke hjemom for litt middag og hente sykler etc. også. Jeg tror det er mulig å få dette til å fungere, men det krever at noen orker å gjøre jobben...

Jeg referer til hvordan bedriftssyklingen er organisert basert på mine ønsker som rytter og da ikke hvordan man skal/bør organisere rittene når det skal være for barn/ungdom også.
Det vil si start 1830.
Terrengrittene varte jo 40-60min og dermed kan man jo være hjemme med vaska sykkel kl2030 (avhengig av hvor rittene er).
Slik Trøndercupen ble kjørt var det sjelden start før 1915-1930.
Rittene på Oppdal og Singsås var jo enda mer tidkrevende. Det gikk jo mer tid der enn å gjennomføre Sykkeleneren.
Når det er sagt så er jeg fullt klar over at rekruttering var det viktigste for Trøndercupen og at de som var primus motor der var foreldre selv. All respekt for det og når sykkelklubber arrangerer dette så må kanskje fokuset ligger her og.
Jeg har ikke noen gode forslag til forbedringer annet en å undersøke hvordan cupene sørpå løser dette?
Kan man isolere mastersløye fra barnesløyfene slik at man kan starte parallelt?
Kjøre enklere tidtaking uten manuelle skrivere (EMIT pluss stravasegment?), kanskje frigjør man noe personell da?
Et annet tiltak som bedriftssykling har gjort er å lage Veldig Rask/Rask/Normal gruppe slik at deltagere kan melde seg på i henhold til kapasitet og ambisjon(!). I Trøndercupen var dette Elite(senior) og aldersgrupper for Masters. Kanskje en rekrutteringspulje/klasse kan være noe?

Gode innspill! Dette med rekrutteringspulje har jeg tenkt på selv. Kanskje lage en pakkeløsning på startkontingent der påmelding foreldre+barn gir god pris, og egen mamma-/pappa-pulje (rekruttering) for de som ønsker det.

Litt i samme stil som det gode innlegget til Silje over, så tror jeg at det å lage en inndeling med navn/begrep som "masters" involvert fort blir oppfattet som stammespråk og litt skummelt.

En terrengcup i Trondheim/Trøndelag nå tror jeg uansett ikke trenger å dele opp så fælt, da blir det pallplass (kanskje seier) på alle som stiller. Kanskje det hadde holdt å dele i to: Aldersbestemt (senior/elite/masters/supermosjonister og whatnot), og rekrutt/intro.

Tenker bare høyt her.

Haha Masters er det minst rekrutteringsvennlige ordet for en novise ever!

Det hjelper ikke at man i mange caser må sykle i M/K Elite hvis man er mellom 20 og 29 Spesielt mitt kjønn går ikke rundt og slenger om seg med at man er elite, når man er nybegynner på noe.

Burde være mulig for de fleste arrangører å ha en siste pulje for de som har turen som målet og ikke tiden

Klasser må være lette å skjønne syntes jeg. Gjerne med hjelpetekst.

1. Eliteklasse: Du liker å prøve deg mot de beste i Norge, uavhengig av alder over stemmerett. Noen ganger er det tilogmed en serie av ritt hvor en sammenlagtvinner blir kåret i løpet av sesongen.

2. Rittklasse: Du liker å være med på ritt, og noen tar tiden. Du stiller i en aldersklasse og havner på en resultatliste rangert fra beste tid. Det er ingen cup eller no sånt. Du liker å spise en bolle når du kommer i mål.

3. Turklasse: Du har lyst til å sykle sammen med andre, men det er ingen som viser deg tiden i etterkant. Ei er det heller en resultatliste å vise til. Hvis du virkelig må, så tar du tiden selv. Du spiser også bolle i mål, men kanskje en underveis også.


Trenger man egentlig mer enn dette?

Jeg stiller i Rittklasse.

Helt grei løsning det der, så finns det vel muligheter for å få ett rankingsystem til å virke også https://rittranking.no

Jeg syns elite bør få tilbud om bolle også da.

Her i Thailand har de noe som heter audax randonneurs thailand tur ritt på 200 300 400 600 eller 1000 km det koster nesten ikke noe være med på, Man laster ned ruten fra Ride with gps og legger den inn i computeren. Det er noen sjekkpunkter på turen som du må finne og få stemplet ett kort. Er vann på alle sjekkpunktene og noen har noe spise på eller brus. Man starter på morgenen innom en time og har en viss tid på seg til være i mål. Er ingen vakter eller noe, bare folk på de forskjellige sjekkpunktene.
Dette her de så og si hver helg og det arrangeres over hele Thailand. Veldig flotte arrangementer for de som liker sykle, mange tar det som en utfordring og møter opp med det de har av sykler, alt fra topp moderne til minisykler.