Tør vi ta tråden en liten sving innom ekte mennesker, på ekte sykler og med egen stil?
Det syns jeg det er rom for Her har vi en ekte svenske med ekte stil. Han sykler både langt og lenge. Det er ikke Rapha/PAS/Maap "stil" men det er da stil, er det ikke?
Vi syklet også langt og lenge, meg selv som stil-streber i front, og pappa som den rake motsetning bakerst i rekka. (vi klarte å lure på han en sykkeltrøye, om ikke hadde det nok vært den vante store pendlejakka) Og, jada. Man blir stiv i blikket av 13timer + på setet.
Og siden det nå er VM så byr jeg på denne godbiten her, fra Oslo VM i 93: Ekte Hamax aerohjelm og raff grønn jakke. Hadde hvit styretape da
Langt overrør og lange stem bidro sterkt til det... DO2 er vel 180. Han brukte 57cm overrør og langt stem (i ale fall i '90, den 7-Eleven ramma har jeg)
Var sittestilling i gamle dager mer aero enn i dag?
Mer aero? Neppe, med den vekt som legges på aerodynamikk i dag
Mer fremoverlent/aggressiv? Så vidt jeg vet, nei, tvertimot, selv om det åpenbart vil finnes unntak.
Rent geometrisk innbyr moderne rittrammer som hovedregel til mer aggressiv og aerodynamisk sittestilling enn retro/klassisk geometri.
Hva gjelder utforming av styret og plassering av hendler, er forholdet gjerne det motsatte.
Disse bildene av Fignon versus Wiggins og Contador illustrerer forskjellene (se bort fra at eksemplene ikke er helt gode ettersom Fignon her er i bukken, mens Wiggins og Contador ikke er det).
Road bike designs have changed a lot in the last couple decades. Racing bike positioning has gotten much more aggressive, and other road bikes have followed that trend (...) So racing bikes with compact geometry, high bottom brackets, and carbon steerers, all combine to make a much greater difference between the heights of the saddle and the bars. What we see from this is that it puts the rider into a lower, flatter-back position, especially when down in the drops.
Samtidig påpekes det at moderne geometri med annet forhold mellom rammehøyde (stack) og rammelengde (reach), og dermed lengre drop mellom sete og styre, har ført til at mange ryttere, særlig amatører, i mindre grad ligger i bukken og oftere har hendene på hendlene, "on the hoods". Dertil kommer at styret gjerne er flatere på toppen og hendlene høyere plassert. Samlet er det dermed ikke helt enkelt å si om den faktiske sittestillingen er blitt mer eller mindre aggressiv blant syklister flest.
Noe høyere front og dermed kortere drop mellom sete og styre, slik vi ser blant en del moderne blandeveissykler, kan regnes som et steg tilbake i retning av klassisk geometri hva gjelder sittestilling.
Sitat: The Retrogrouch
Wrapping it up, it seems to me that the "racing" position of the past is more than aggressive enough for any physically fit, non-racing, "sporting" rider of today -- I mean, it didn't slow down Fignon or Hinault any. I would perhaps go a little farther than Dave Moulton's assessment, and say that a "recreational" rider might even want their bars a little higher still - maybe within an inch of the top of the saddle.
Jeg er ikke enig i alt som skrives i artikkelen på Retrogrouch, men interessante observasjoner. Og Dave Moulton er alltid lesverdig.
Når man ser på bildene er det jo veldig tydelig at Fignon sitter mer aerodynamisk, uansett hvor retrogruch putter den røde streken.
som eier og ivrig syklist av både nye og gamle sykler vil jeg si at forskjellen stort sett sitter i at det var ganske u-ergonomisk å sitte "on the hoods" med gamle styrer og bremser, spesielt siden man som regel endte opp i veldig bratt nedoverbakke og tilhørende knekk i håndleddene - så man hadde valget mellom å heve styret et knepp og sitte i bukken, eller med nevene bak i svingen av styret (som ligger nærmest der vi sitter i dag), eller på toppen i klatrepositur uten å være i nærheten av bremsehendlene. aero blir man uansett, så lenge man vil lene seg langt nok ned, og med tanke på at det er best med relaxed hoods fremfor strake armer i bukken, så er det faktisk en ganske god begrunnelse til å ha et høyt styre og knekk i armene fremfor slammed stem.
med moderne styrer har man kommet frem til at det er best å ha en hovedpositur man sitter i 90% av tiden, og bukken til sprinting og nedoverbakke.
både moderne og gamle avhenger stort sett av personlig smak, og proffene lå/ligger lavt med begge deler, mens vi andre gjør vårt beste
Når man ser på bildene er det jo veldig tydelig at Fignon sitter mer aerodynamisk, uansett hvor retrogruch putter den røde streken.
Takk for gode poenger. Interessant å høre fra deg som har erfaring i nær tid. Jeg må tenke tilbake til 80-tallet for å minnes
Bildene er som sagt dessverre dårlige eksempler på sittestiling ettersom Fignon ligger i bukken, på akkurat det bildet, og Wiggins og Contador ikke gjør det, på akkurat de bildene. Men det betyr jo ikke at Fignon alltid lå i bukken, mens Wiggins og Contador aldri lå i bukken
Poenget er at den røde streken noenlunde markerer drop mellom sete og styre.
Retro geometri, utforming av styret og plassering av hendlene innbyr, som du påpeker, til å ligge hyppigere i bukken, men heller ikke i gode, gamle dager lå man konstant i bukken. Hverken vi eller proffene.
Bernard Hinault og Laurent Fignon, Tour de France 1984
Mine kommentarer var for øvrig kun korte referanser til omtalen i Retrogrouch og hos Dave Moulton, som anbefales i sin helhet.
Med henvisning til sin egen sykkel i British National TT Championship 1953, er dette Moultons konklusjon
Sitat: Moulton
I have come to realize, the racing position of the 1950s is probably the ideal leisure riding position for today.
Men som en annen poengterte så var overrøret lengre. Rytteren blir da strukket ut mer enn i dag.
Er så vidt jeg vet lite som tyder på at rytterne generelt satt mer utstrakt før enn i dag, om man så snakker om 50-, 70- eller 80-tallet. Snarere tvertimot.
Overrørslengde er uansett ikke særlig godt egnet som mål for å differensiere sittestilling mellom retro geometri og moderne kompaktrammer.
For å komme videre, må vi være mer presis. Stiltråden, som er en utpreget smak, behag og synsetråd, er ikke egnet for det Kanskje et tema for geometritråden.
Men i den rolige juletiden kan vi underholde oss med dette gjensynet - da GCNs Matt Stephens i 2014 prøvde Stephen Roches elegante Battaglin fra 1987, sykkelen som Roche vant både Tour, Giro og VM på.
Forresten: Landevei har en spennende test på gang - en duell mellom en 18 år gammel klassisk racer i stål og en nymotens aero-fartsmaskin med skiver og det hele
For oss som har både gammel, midt i mellom og ny racer så vet vi at farten er lik, men opplevelsen er forskjellig. Ikke nødvendigvis til det negative for de gamle. Min eldste stålracer er utrolig komfortabel, men om jeg skal føle meg som en worldtour-rytter så blir det den moderne karbonhesten.
Men som en annen poengterte så var overrøret lengre. Rytteren blir da strukket ut mer enn i dag.
Er så vidt jeg vet lite som tyder på at rytterne generelt satt mer utstrakt før enn i dag, om man så snakker om 50-, 70- eller 80-tallet. Snarere tvertimot.
denne debatten er kanskje steril: er det ikke rettere å enes om det som kan observeres objektivt? med gårsdagens geometri fikk rytteren en veldig lukket vinkel ( hofte) når han kom ned i en mer aero stilling, i dag er denne vinkelen betydelig mer åpen og mindre aggressiv for kroppen. Enhver som hopper på en eldre sykkel i dag vil derfor oppleve sittestillingen som aggressiv mens den som ser på vil poengtere at silhuetten ikke er mer aggressiv enn på en moderne sykkel med tanke på luftmotstand.