Nedgang i rittdeltakelse - Årsaker?

Vet det finnes en tråd der vi synser mer og mindre kvalifisert om hvorfor det har blitt så få deltakere på sykkelritt, men lurer på om det er noen som har gjort noe for å finne årsaken(e)? Gjennomført en undersøkelse, for eksempel?

Ingen undersøkelser, men litt fakta fra mitt nærmiljø/klubb:

- når jeg ble medlem i 2013 hadde klubben over 350 medlemmer. Det var massivt oppmøte på fellestrening terreng (10-25 stk). I tillegg hadde klubben trening for ungdomsgruppe, rekrutt, damer. Landevei også, men der har jeg ikke fulgt med. Årsmøter og andre arrangement trakk stinn brakke.
Over 150 medlemmer kjørte Birken og Grenserittet.

- nå har klubben såvidt 120 medlemmer. Den eneste fellestreningen er landevei, og det er vel 90% identisk 2013. Samme folk, samme opplegg.

Her er det færre som sykler, dårlig rekruttering = færre på ritt. Simple as that.

Identisk med 2003 (og forsåvidt 90-tallet) også

Birken administrasjonen har gjort noen analyser rundt dette;
mener å huske at det var aldersgruppen 40-49 som var den store kundegruppen. det var en fødselstopp i en periode på femti/seksti tallet som gjorde at denn gruppen i en periode var unaturlig stor. Når disse passerte 50 så forsvant de ut fra Birkens arrangement.

Ellers så treffer vel knutspeed spikeren på hodet, når du kjører samme opplegget i ti år vil jeg tro folk går lei, Det er en grense for hvor mange hundre ganger folk gidder å ta samme draget eller samme fellesturen
Så må vel også klubbene aktivt rekrutere yngre krefter, det er pinlig få ungdommer i mange ritt.

En interessant tanke framover er jo om Zwift vil være en konkurrent til ritt i årene som kommer?
BirkenZwift er ikke en helt usannsynlig tanke.

Fra hofta: 5x6min motbakkeintervaller på tirsdag. "Klubbrunden" torsdag klokken 19 på oppmøtestedet ingen lenger gidder å opplyse om. Og urolig langtur på søndag med bollestopp?

LarsB

inne på noe der. Har ikke vært med på landeveistreningene, men la oss si det slik at tirsdagene er beryktet. En godt trent person klarer å henge på halen fra Sarp til Halden. Bakkekos der, så er det førstemann hjem igjen. En nybegynners drøm, altså.

Ett av oppmøtestedene har forøvrig kallenavn som ikke gir noen betydning dersom man ikke har vært med siden ca 1999, så der får du full score!

Finnes det klubber i Oslo som har organisert fellestrening for voksne terrengsyklister på turrittnivå (ikke master)?

Frøy har ikke. Ser ikke ut som Rye har heller.

Asker CK har organisert fellestrening for voksne terrengsyklister på turrittnivå

ACK har også lv. gruppe som er godt besøkt på tirs/tors treninga samt overbefolket på langturene lør/søn.
For ikke å snakke om spinningtimene på vinteren, her er det 30 plasser og noen må gå hjem tomhendte av og til.

Ungdomsgruppa gjør det også bra i klubben med greit oppmøte.

Hvorfor? Engasjerte ildsjeler er en av årsakene.

Det er jeg helt sikker på at det kommer til å bli.

Jeg satt med knukket krageben og sykla birken på rulle i 2018. Lasta opp løypeprofilen på en app som styrte rulla og dro på mens jeg å på birkensendinga og gopro-film som noen hadde laget året før. Ferdig på tre timer og spydde etterpå. Og det har jeg ikke gjort på birken tidligere.

Enkel logistikk, men jeg kommer neppe til å gjøre det igjen.

Strava opp sammtidig som rittdeltagelsen begynte å stupe. Får kanskje folk flest fått utløp for konkurranseinstinktet sitt der?

Å kjøre ritt på Zwift og kjøre ritt in real life er to vidt forskjellige konsepter. Kan ikke sammenlignes imo.

Sørgelig om det kommer så vidt.

Skal ikke undervurderes at Zwift får opp konkurranse-hungeren hos den jevne mosjonist. Dette kan slå positivt ut for rittdeltagelsen fremover.

leser litt på en del andre nettsider også og ser at stadig flere bruker rulle og tredemølle istedenfor å trene ute.
for de som bor i storbyer så kan jeg skjønne det, dels pga bekvemmelighet men også pga trygghet - det er ikke overalt det er greit å ferdes på egenhånd etter mørkets frembrudd, spesielt for kvinner

Strava og segment nerding dekker noe av konkuranse behovet for meg og sikkert mange andre, men det er noe eget med det å kjøre ritt

så kan en spørre seg om terskelen for å bli med i ritt er for høy for mange,
må landeveisritt virkelig være på femten mil
må startavgiften for å sykle i flokk være femhundre spenn pluss engangslisens på to hundre. er ikke særlig familievennlig å ta med seg mor og to tenåringer på tur når det totalt koster over tretusen for en sykkeltur
kan det være en ide og tone ned utstyrshysteriet, spesielt for ungdommen. ser at Terrengsykkel har en stortest av sykler nå der alle syklene koster over seksitusen. hallo i luken

for meg som breddeutøver sliter jeg tungt med å forsvare en engangslisens på tohundrekroner når jeg allerede er forsikret andre steder. det å subsidiere ett k@rrupt sykkelforbund som bevisst kjører store mesterskap konkurs kan jeg styre klar av. hvis NFF hadde kjørt samme lisenskrav per spilte kamp hadde de vært tømt for medlemmer umiddelbart

er det mulig å arrangere kortere landeveisritt, fx på tre til fem mil og delt opp i flere puljer. for eliten så blir dette en sprint - for førstegang utøvere en overkommelig tur

I mange andre land deler man opp utvøere i nivåer etter resultater. Det fungerer utmerket og jeg forstår ikke hvorfor det ikke gjøres i Norge.

Jeg vet at jeg må trene hardt i et år før jeg kan delta i ritt uten å bli kjørt av etter første kilometer. Dermed vurderer jeg ikke å delta i konkurranse. Men kunne jeg startet i f.eks "nivå 5" og kjørt med andre gjenvgode ville jeg helt klart deltatt i konkurranser. Dermed ville det vært morsomt å sykle seg bedre og økt i gradene.

(Dere trenger ikke å nevne at vi har nivåer som NC, aktive ritt og mosjonsritt - det dukker opp semiproffer i alle kategoriene og nivået er generelt ikke egnet for en som trener under 15 timer i uka - og har gjort det det siste året)

I Trondheim er det en fremifra bedriftsserie med akkurat slike ritt. Også der er det litt tynt med deltagere tidvis, og veldig tynt på frivilligsiden.

Jepp og mye av utfordringen der er de nye kravene til løypevakter.

De fleste større mosjonsritt/mtb-ritt (type Birken, Grenserittet, Farris) i Norge har puljestart, der man deler opp deltagerne i puljer etter antatt sluttid (etter litt varierende seeding metoder). I mindre mosjonsritt som ikke er puljedelt, deler feltet seg fort etter start etter nivå. Det er definitivt IKKE riktig at man må trene 15 timer i uka for å delta i norske mosjonsritt/mtb!

Hvis man er usikker på eget nivå så er bl.a Grenserittet et ritt med stor andel av mosjonister på alle nivåer.

I NC, og regionale cuper som Kalas cup, så et nivået høyere.

Jeg tenkte nok spesielt på landeveissritt. Terrengritt er litt mer tilgjengelige med tanke på at man sykler mer individuelt. Jeg holder fremdeles på det jeg mener med at nivået har blitt for høyt på kjærnen som deltar og det skremmer bort alle som prøver seg. Dette er noe jeg har hørt av mange andre også.

...Vi har et sykkelforbund som er konkurs og stupende deltagelse i alle ledd. Så jeg mener at vi (sykkelnorge) bør se på hva som fungerer i andre land og innføre det også i Norge. Det vi gjør nå fungerer tydeligvis ikke.

Det er nok veldig mange årsaker til at deltakelsen på ritt har blitt veldig lav, og det hadde vært veldig interessant å se hva deltakere/potensielle deltakere selv mente var årsaken til at nettopp de ikke deltar på ritt (lenger). I det sykkelmiljøet jeg ferdes i var det en periode sånn at "alle" stilte på nesten alt som var av ritt (jeg også). Alt fra den lokale terrengcupen til "høstklassikere" i august hvor det var grusbanking tre-fire helger på rad før (for mange) sesongens store mål: Birken. Jeg gikk lei, og tror flere gjorde det. Å bruke en hel dag og 1.000,- kroner for å sykle 8-10 mil på grus ble rett og slett ikke interessant lenger.

Jeg tenker at klubbene nå må se forbi 40-åringene som har satt hardtailen på hylla og konvertert til enten løping/tri eller storlagstemposykling, og begynne å satse på rekruttering av barn og ungdom. De er fremtida, og skal vi ha folk på ritt må vi begynne å gi ungdommen gode rittopplevelser. Klubben "min" har terrengtrening 1-2 dager i uka for barn og ungdom, og veksten i antall deltakere har vært formidabel. Det tilbys ingen organisert trening for voksne, men likevel er det de voksnes behov man prøver å dekke når man begynner å tenke ritt. Som sagt tror jeg dette tankesettet må endres, slik at vi tenker "kidsa først" når det arrangeres ritt.

Ikke bare har folk gått lei slike ritt, de har gått lei konkurransesyklinga generelt. Ref mitt innlegg over. Jeg tror vi hadde kunstig høy interesse for sykling, og at det er på et mer normalt nivå nå.



Dette! Ikke bare ritt, men også trening. Utfordringen er, som med all annen barneidrett, at det kreves ildsjeler og betydelig frivillig innsats. Mange klubber må rett og slett begynne på nytt, om de ønsker å ha en fremtid. Jeg skulle gjerne ha startet sykkelfritidsaktivitet for barn, hvor fokus først og fremst var på lek og beherskelse, og kanskje snikinnføring av konkurranseelementer.

For min del prøvde jeg såvidt da poden var i riktig alder, men det ble med noen forsøk. Sannsynligvis er jeg ikke rett type person for å dra igang et slikt tiltak, og jeg kan definitivt ikke gjøre det som et enmanns-show. Men klubben holdt tidligere Terrengsykkel-skole på våren, og det var populært.

Jeg skulle likt å se mer av feelgood-ritt som f.eks Grinduro. Koselig, lang tur på fine veier, med noen timede segmenter, både opp og ned.
Og ritt der man f.eks kan velge ruten selv, men har noen checkpoints man må innom.
Kanskje folk også vil få litt mer for pengene også? For tusen (!) kr får man syklet over fjellet fra Rena til Lillehammer med tidtagning. Man må sikkert betale ekstra for å komme seg til Rena fra Lillehammer også. Får vel noen bananer også. Personlig ser jeg ikke på meg selv som gnien (kaster gjerne penger etter ting som jeg finner interessante), men for 1000 kr vil jeg ha matstasjoner med noko attåt og jeg vil ha en digg øl og noe godt å spise i mål. Kan tilogmed betale enda litt mer om totalpakka er bra.

etter å ha fulgt ett par unger gjennom skikaruseller så ser jeg hvor fort ungene forsvinner med en gang stoppklokka kommer frem.

arranger turer der samhold, godt selskap, trygge voksne og mestringsfølelse står i sentrum.
ta med baconpølser og kjør litt grillings en gang i måneden, gjerne kombinert med bading.

de som ønsker kan fritt delta i konkuranser, enten i regi av gruppa eller på egenhånd,
men hold konkuranse faktoren tilbake sålenge som mulig - hvis dere ønsker en stor gruppe

Observerer det samme - har en som går ski nå på 10 år, men konkurranse er liksom ikke det helt store enda. Jeg har pirket i det litt forsiktig, og så kommer det frem at de er "litt flaue", nesten litt prestasjonsangst, og konk. er ikke sååå moro. Litt overraskende, men det er jo lett å ta utgangspunkt i seg selv, men det skal man tydeligvis være forsiktig med.

Men nevner jeg ordet skitrening slippes alt han holder i - DET ER MORO!

Til sammenligning tror jeg skigruppa for hans alder nå er 40+ stykker, men antagelig under 10 som konkurrerer ofte. På trening er det fullt.

Da jeg begynte som sykkeltrener tok jeg for gitt at alle som møtte på trening ville trene for å bli bedre i konkurranse, men det tok ikke mange minuttene før jeg innså at jeg hadde bommet fullstendig med den antakelsen. Det er en skokk med unger på trening, men bare en håndfull på ritt. Og som flere er inne på her, når stoppeklokka kommer fram så blir det ikke like morsomt lenger. Det er på mange måter derfor jeg selv gikk lei også, å gå rundt med høye skuldre og grue seg til ritt på grunn av angsten for å ikke prestere godt nok var ikke så gøy lenger. Og da kan jeg godt forstå at unger ikke orker det maset der.

Follo SK har variert terrengtrening på programmet

Hvis du melder deg på et ritt i dag i god tid, slik arrangørene ønsker. Men blir syk eller av andre årsaker ikke får deltatt, kan man ikke påregne at kontingenten frafalles. Ergo vil folk vente til de er sikre på å få deltatt, tett innpå rittdato. Arrangørene vil ha folk påmeldt så tidlig som mulig for å sikre at arrangementet går rundt. Men når folk uansett må avse kontingenten, enten de kan kjøre eller ei, så avventer man med å melde seg på. Har vel å gjøre med at det er en privat aktør (tilnærmet monopolist) som organiserer dette for de fleste ritt. Med engangsopplegg for både startnummer og tidtakerbrikke. Dette er må dekkes inn av noen.