Commuters unite!

Og der har Bærum begynt å salte på gang og sykkelveiene.

Da settes godsykkelen bort, og vintersykkelen tar over. Venter fortsatt litt med piggdekkene.

Jeg har meldt meg ut av United Commuters.
Har ikke sykkelcommutet til jobben siden april. Ser heller ikke ende på hjemmekontoret.

Savner det. Det er ikke det samme å følge Mina til skolen og så gå en tur rundt Voldsløkka.


LarsB

Ja, dette er litt trist! Hadde en periode der jeg jobbet halvt på kontoret, men som mange andre er jeg sendt hjem nå.

I de nye restriksjonene er det heller ikke tatt høyde for de som kan benytte egen transport og ikke belaster bane eller buss.

+1, jeg fikk bra med høydemeter med jobbsyklingen og med bra pådrag hjem kunne det bidra til å holde det gamle droget vedlike. Blir liksom ikke helt motivert av å skulle bare en lokal svingom i nabolaget før arbeidsdagen, selv om det antagelig er det man burde gjort...




Just in time, jeg måtte ringe inn til kommunens vakttelefon i går - da hadde tåka ramla ned i løpet av natta/tidlig på morgenen og det lå en speilblank ishinne på både gangsti og veibane. Skumle saker.

Jeg kan anbefale det.

Våkne, ta på sykkeltøy som ligger klart, ta en kjapp kopp kaffe, rett på sykkelen, variere turene, hjem til varm dusj, frokost og hjemmekontor.

Min gylne regel er aldri å bestemme om jeg skal sykle eller ikke før jeg har tatt på meg sykkeltøy og fått meg en kopp kaffe.

Går som regel bra.

Nytter ikke å ta slike avgjørelser mens man ligger søvnig under en varm dyne.

Jeg har benytta den ukentlige 1 time trening i arbeidstida (kombinert med lunsjpause) til å ta meg en sykkelpause midt på dagen. Har vært helt fantastisk - anbefales hvis du har mulighet til det.

Sykkelgleden er ikke like på topp med vintersykkelen nå som det er salta. Er litt spent på om jeg vil klare å holde motivasjonen til de turene også i de neste ukene.

Du kan jo pendle deg en runde til kontoret, da!

Tar meg en og annen sykkeltur før solnedgang i skogen når jeg ikke skal hente i barnehage/mekke middag, og tar igjen på kvelden.Dessverre blir det gjerne bare titt, og ikke ofte.

Har aldri syklet så mye som i år. Pendling er oppskrytt.

Gjorde det i sommer, og når det var hjemmeskole. Når Mina er oppe klokka sju og jeg må mase i henne frokost og mase henne i klærne og på skolen må jeg opp så himla tidlig for å sykle dusje og komme i klærne til litt over sju.

LarsB

Kudos!

Gjorde dette i våres. November derimot yter for stor motstand til at jeg gidder. Da blir det heller en liten tur på rulla for å holde kroppen i gang, og evt en tue ut i lunsjen for å lufte hodet.

Hørte på nyhetene at de som gikk og syklet til jobb var de som savnet jobbreisen mest. Kan kjenne meg igjen i det. Frisk luft og litt trim er den beste starten på dagen.

Vi har "nesten" fått carte blanche av sjefen til å gjøre sånt som det der, men vi har ingenting sånt avtalefesta dessverre, da må jeg flekse egen timeplan så det går opp. Jeg tok en tur på 1,5 timer forrige uke da varm vind og sol dukket opp. Det frister til gjentagelse, men fordrer jobbkabal som går opp.

Her er en annen fortapt sjel. Syklet vel til kontoret et par ganger i sommer, ellers har det vært hjemmekontor nesten konstant. Utrolig deilig med sovemorgen hver morgen isteden for å tvinge seg opp med vekkerklokken for å komme seg på sykkelen uansett mørker og drittvær. Så akkurat det aspektet med jobbsykling savner jeg ikke.

Men uten jobbsyklingen blir det veldig lite sykling på meg. Må innrømme at jeg har mistet motivasjonen, selv om jeg fortsatt synes det er gøy og deilig når jeg til slutt kommer meg ut. Men dørstokken har blitt vanvittig høy, delvis grunnet at det etter hvert begynte å bli kjedelig å skulle gjøre all sin sykling innover i Lommedalen. Denne sommeren har det fristet mer å sette seg i bilen, kjøre en halvtime eller en time og ta en lang vandretur på et helt nytt sted hver gang. (En varebil der det er enkel å hive inn sykkelen kunne ha gitt en annen situasjon.)

Resultatet er at jeg i år kommer til å ha syklet mindre enn jeg har gjort omtrent siden forumet startet. Og jeg savner det. Men jeg klarer ikke å motivere meg til å sykle i mørker og regn når jeg ikke må. Er det bare hjemmekontoret som gjør det? Eller har jeg begynt å slippe taket om min identitet som syklist, og dermed mistet en underliggende drivkraft som fikk en ut av døren og opp på sykkelen?

Min metode er som nevnt å hoppe bukk over tenking og motivasjon.

Opp av sengen, på med sykkelklærne og inn med kaffe før man bestemmer seg for noe som helst.

Som du sier, er det jo alltid fint når man først er på sykkelen.



Glimt fra dagens hjemmekontorpendling: Ut i dunkel yr, oppover i grålysningen omhyllet av tåke, nedover på fuktig grus.

Deilig å se og føle årstidene skifte, om man bare har klær som fungerer.

En god ting med hjemmekontor er jo at man ikke er bundet til en liknende rute hver dag, men kan variere. Noen av oss har gjerne fleksibilitet til lengre turer også.

Nå er jeg privilegert som bor i Marka, men de fleste har spennende ruter i nærheten. Lommedalen, som du nevner, er jo et ypperlig utgangspunkt for varierte turer høyt og lavt.


Neida, sikkert ikke Du er bare ute av rytmen. Men det er fint å vandre også.

Enig! Nå har jeg riktignok konvertert nesten 100% til løping, men prøver å erstatte løpeturen til toget om morgenen med en minst like lang løpetur fra og til hjemmekontoret. Mangler bare et par hundre kilometer nå før årsrekorden for løpekilometer er slått, den har jeg kontroll på

Blæh. Sukk. Stønn.

Ante ikke hvor mye jeg kom til å savne pendlinga. Selv om det er stusselige 9-12 minutter hver vei, uten å bli svett.
I en periode fra litt før sommerferien hadde vi 2 dager på kontoret i uka, men nå er vi igang med 100% hjemmekontor igjen.

Null motivasjon for å stå opp tidlig og finne på noe, da både kids og hund uansett skal ha morgenrutiner, samt at det er mørkt og vått. Har klart å dra meg selv ut døra for de faste sykkeløktene 2x i uka, samt i helgene. Som vanlig er det gromt når jeg først er ute.

Det blir lengre arbeidsdag. Lunsj tas like godt foran pc'en, og det blir en 30-60 min ekstra på slutten av dagen siden jeg allikevel må vente på at kona kommer hjem. Jobb i kø, etc.

Har begynt å tygge på om jeg skal booke lunsjen til å jogge en tur med bikkja. Kanskje rett og slett ta første halvdel av arbeidsdagen i løpetøy, så blir det lettere å slepe seg ut. Så får det bli som det blir, da Frk. dog ikke er motivert til å løpe sånn midt på dagen. Mao infallsintervaller....

Urk

Jeg har "heldigvis" hatt håndtverkere i leiligheten siste 2 ukene for å fikse en lekkasje ned til naboen.
Bonus er at jeg har fått godkjenning fra sjefen for å være på kontoret, siden hjemmekontoret er ganske ulevelig mens håndtverkerene holder på.
Jeg har jo ikke så lang vei til jobb (Grønland til omtrent Ringnes Park) men så utrolig deilig det er å starte og slutte arbeidsdagen med en sykkeltur! Den trenger ikke å gi trening eller noenting. Bare at det er sykling!

Jeg er proppfull av forståelse for livets viderverdigheter, men strever likevel med å forstå hva som er så fryktelig vanskelig med å komme seg ut og ta en forfriskende sykkeltur på morgenkvisten eller ettermiddagen, om bare familie- og jobbforpliktelsene tillater det

Mange har større fleksibilitet med hjemmekontor, ikke mindre. Byene i Norge er små, naturen er nær og de fine rutene er mange.

Med overhengende fare for å være skikkelig irriterende bedrevitende og positiv, har jeg lagt ut et nytt glimt av egen hjemmekontorpendling her. Ren magi bare man kommer seg ut av senga.

Oppfordrer andre om å legge ut sine koronaturer!

Enig, er lite som ødelegger sykkelgleden som å sykle i en vegg av kullos blant ignorante og hensynsløse bilister til å fra jobb hver dag. Med hjemmekontor blir det mer tid til den syklingen som faktisk er morsom og bra for helsa.

Har ingen corona-rutiner, men for meg fungerer det fint å ha noen konkrete mål på Strava om antall timer , kilometer etc. . Så hjelper det mye å ha tilgang til nokså enkel stisykling rett utafor døra, egnet for en time ++ . Har flere sykler, så i varebilen som er inn og ut av byen 2-5 ganger i uka står den skikkelige stisykkelen klar med alt nødvendig utstyr unntatt klær, så får man også syklet litt skikkelig sti. Med nesten utrafikert landevei utenfor døra og masse muligheter for bakkeintervaller på grus og asfalt og sykkelrulle på stua skal det godt gjøres ikke å få trent.

Men skal innrømme at jeg har funnet fram løpeskoa nå og de blir nok brukt en del til vinteren eventuelt kommer.

Jeg fikk aldri til noe særling trenignseffekt av pendlinga, men mulig jeg hadde for kort pendlevei. Leverte stort sett i barnehage, så lange omveier før og etter jobb var vanskelig.

Jeg kom meg faktisk ut seint i går kveld. Det ble 35 km på gangveier rundt om i Bærum. Litt deilig, litt kjedelig. Fikk det til ved å fullstendig slå av hjernen sekundet etter at impulsen å dra ut flashet gjennom systemet.

Jeg har en absolutt regel: Jeg skal sykle minst én god tur (minst 1 time) hver uke. Så hvis den 7. dagen uten sykling kommer og det regner vannrett, er 3 grader og hundene og kattene er av det store slaget så er det ingen bønn. Da skal jeg ut. Med en diabetes type 2-diagnose har det så stor helsegevinst at jeg MÅ.

Det siste året har dog vært røft. Jeg ble påkjørt og har fått permanent skade i venstre hånd. Men sykling går heldigvis bra. Det har også vært uventede dødsfall i familien (søs i juni og paps i august) med påfølgende sorg-perioder. Samtidig har jeg måttet få min 100% pleietrengende mor på sykehjem etter at hennes omsorgsperson gikk bort.

På toppen av dette har vi hatt Koronaen som ikke har gjort det lettere. Men det har også skjedd positive ting: Jeg har fått meg ny jobb som passer min kompetanse og personlighet mye bedre enn jobben jeg har hatt de siste årene. Men det er 70 km hjemmefra, så jobbsykling er en no-go. Bortsett fra den ene kilometeren fra lade-parkeringen til kontoret. Den går på sykkel og 1 km sykkeltur er kraftig undervurdert. Det er utrolig deilig å begynne og avslutte arbeidsdagen med 3-4 minutter på sykkelen. Men disse teller ikke med på en gang i uka-regelen.

Sykling har oppi dette kommet i andre rekke, men jeg har klart å overholde regelen med minst en gang i uka. Ofte har det blitt to. Årets beste tur var nå sist søndag. Det regnet vannrett, hundene og kattene var store, men det var nesten 10 grader varmt. Jeg trakk på meg regntøyet, Wölvhammer på føttene og la ut på en 2 timers tur. Utrolig digg.

Men nå har jeg begynt i ny jobb, mamma er trygg og fornøyd på pleiehjemmet og neste uke begynner jeg med hjemmekontor tre dager i uka. Da blir det sykling før og/eller etter jobb og en lengre tur på lørdag og/eller søndag.

Ting ser lysere ut nå. Selv i mørke november.

Kul regel Raskall!
Tror jeg må adoptere den. Minst en 1-times tur pr uke.
Å.

Jeg har ellers som regel å være ute i natur hver eneste dag. Noen ganger betyr det bare en 10-15 minutter rusletur. Men tror det bidrar til å senke dørterskelen. Og gir økt livskvalitet.

Det var trist å høre om skader og dødsfall i familien. Kondolerer.

Sykling er ikke viktig i seg selv, men i tunge tider har det i hvert fall hjulpet meg.

Og gratulerer med ny jobb. Ikke pendleravstand, nei, men kollegene vil bli grundig imponert om du en dag i sommer får sikret deg litt fleksitid og tar deg frem og tilbake for egen maskin.




Vet ikke hvor i Bærum du holder til, men mitt tips for å gjøre det mer deilig og mindre kjedelig, er forutsigbart nok Marka.


Nemlig

Jeg har en god kollega som er ultraløper på nasjonalt nivå og som forresten har fått seg en Topstone og oppdaget sykling

Har lærte meg noe nyttig:

- Kroppen vil bare hvile, og hjernen forteller deg at du ikke orker, og produserer alle mulige argumenter for at det er altfor tungt og vanskelig å komme seg ut. Men du må ikke tenke, bare gjøre det. På morgenkvisten våkner du mens du sykler/løper/sett inn det som passer. På ettermiddagen er det som regel ikke kroppen som er trøtt, men hodet, og du får nye krefter ved aktivitet. Min rutine er som nevnt å få på meg sykkeltøy og få i meg kaffe på morgenkvisten før jeg tenker en eneste tanke om jeg skal ta den sykkelturen eller ei.

- Vanens makt er stor. Når du har rutinene på plass, behøver du engang ikke konsentrere deg om ikke å tenke. Da gjør du det automatisk, og savner det om du ikke gjør det.

(Som nevnt før - alt forutsatt at familie- og jobbforpliktelser tillater det )


Og del gjerne noen bilder fra Taiwan, da!

Synes det er fantastisk artig å se glimt fra korte og lange turer, fjernt og nær.


+1

Et kort skadeavbrudd på krossern med skjermer gjorde at jeg i dag tok racer til jobb. Deilig og kvikt, men noe grisete. Bruker for det meste el til jobb, og det er 100 ganger bedre enn bil, men gud bedre så mye deiligere det er å sykle.
Enig med Sepeda ang. rutiner. For min del kan jeg bare glemme å sykle om jeg ikke har lagt frem hele antrekket kvelden i forveien. Selv om jeg elsker å sykle, så har jeg faktisk sjeldent lyst til å dra ut i regn og mørke på morran, men etter 2 minutter på sykkelen så koser jeg meg.

Enig med siste taler. Bodde i Stavanger før, og selv i ufyselig sørvestlandsvær med vind og regn, så er det kun før jeg har satt meg på setet att jeg tviler. Har aldri angret på tur når jeg først har gått ut. (Unntatt en gang jeg syklet opp Setesdalen fra Brokke og oppover etter å ha syklet over fra Suleskard. Det var så uendelig kjedelig at jeg telte 1000 omdreininger bare for å ikke kjede meg helt ihjel. Unnskyld Setesdal).
Å.

Så sitter man her, da. I sykkeltøyet. Og drikker kaffe. Og ser vinden herje med trærne, og regn og sludd piske under gatelysene.

Med vindkast på opp mot 20 m/s, er jeg redd jeg må stå over Kystfolket synes sikkert det er pinglete, men her i innlandet tar kastene skikkelig tak når de først er her.

Føler vanens makt stritte imot med all kraft ved tanken på bare å bli sittende foran PC'en på kjøkkenet, uten den forfriskende morgenturen. Men den rasjonelle delen av hjernen sier at jeg vil få lite glede av hjemmekontorpendling med trærne vaiende og knirkende rundt meg i mørket. Har lært.

Æsj. Får innvilge meg en pause når vinden stilner.



Nære på i april i år.

Oppdatering: Nå er det selvfølgelig aldeles nydelig, vindstille og sol fra en skyfri himmel, men nå er jeg like selvfølgelig opptatt

Er denne godkjent, Sepeda?

https://www.strava.com/activities/4380226151