Eventyrsykkelbutikk

Hei,
Møtte i høst en hel bataljon eventyrsyklister på Kikut. De snakket om at det skulle åpne en sykkelbutikken på Tøyen som skulle ha fokus på blandeveissykler.
Jeg finner ingen info om denne butikken på nett.
Er det noen som vet hva den heter og om den i det hele tatt ble noe av - eller kanskje det bare var et eventyr?

Det var nok The Service Course, åpnet rett før nyttår: https://theservicecourse.cc/oslo

Se der ja! Mange takk!

Hva er en eventyrsyklist?

Lurer på om det brukes her som norsk ord for "bikepacking"

Folkens, har dere ikke fulgt med i den engasjerte og ytterst polariserende språkdebatten på forumet?

Da får jeg hisse opp gemyttene så godt jeg kan og gjenta mine kjente kjepphester.

Begrepet eventyrsykkel, og derav eventyrsyklist og eventyrsykling, var Landeveis norske betegnelse på sykler som gjerne kalles adventure bikes eller all road i engelskspråklige land. Som i den klassiske Test av syv eventyrsykler. Betegnelsen har en litt annen valør og historie enn det amerikanske gravel bike eller grussykkel.

Vi snakker om to forskjellige tradisjoner som har fått sitt uttrykk i det som nå ofte anses og omtales som én kategori sykler eller aktivitet:

1) Tradisjonen og idealet om én sykkel som kan brukes til det meste, både i hverdagen og på lange turer. Denne tradisjonen er både en reaksjon på økende spesialisering og kommersialisering av sykkelkulturen, og et ønske om å oppleve maksimal frihet på sykkelsetet, uansett underlag, vær og årstid. Denne frihetselskende kulturen står sterkt både i Europa og USA, og her finner vi begrepene som adventure bike i den grovere enden og all road bike i den mindre grove, herav eventyrsykling og blandeveissykling. Det er denne tradisjonen jeg selv føler tilhørighet til.

2) Tradisjonen og idealet om den optimale sykkel for grussykling, og spesifikt de populære amerikanske grusrittene som Dirty Kanza og andre. Av historiske grunner er grusveier mer utbredt i USA enn i gamle Europa, med sitt mer varierte lappeteppe av veier av varierende alder og kvalitet, brostein, skogsveier, fjellveier, grus og kjerreveier. Det er altså en smalere og mer spesialisert amerikansk disiplin som gav opphavet til gravel bike. Denne amerikanske tradisjonen finner et lydhørt publikum i Norge, der man har tradisjon for å dyrke grusritt og lenge har optimalisert terrengsykler for slike ritt, og grusracer engang var en lett halvdemper man bruker i Birken. Grusbanking, gruskverning osv. faller i samme kategoriene, selv om det i mine ører høres ut som mislykket samleie. (Det burde få forumet til å våkne ).

Hvilken betegnelse man velger på norsk, vil gjerne avspeile hvilken tradisjon man føler tilhørighet til. Landeveissyklister som følger Landeveis ideal om at veien ikke stanser ved asfalten, vil gjerne være mer tilbøyelig til å snakke om blandeveis- eller eventyrsykling. De som er opptatt av å sykle maksimalt hurtig nettopp på grus, og kanskje har en fortid på terrengsykkel for slikt, vil gjerne snakke om grussykling.

Selv har jeg gitt opp håpet om at nordmenn flest vil annamme et fargerikt begrep som eventyrsykling i dagligtale Men jeg støtter helhjertet Alpers siste kategorisering og begreper, herunder blandeveissykkel, som ligger nær det europeiske all road. Håper redaksjonen tilgir at jeg klipper fra magasinet.


Landevei #35 01/19

Samme artikkel kan du lese i nettversjon her: Hvilken type racersykkel skal du velge?

Men nå dundrer industrien og bransjen frem med gravel i alle former, så jeg frykter at nordmenn flest vil fortsette å snakke om gravel og grus. Det er kommersielt hensiktsmessig at folk tror at man må ha én sykkel til hver bruk. Det passer også i tenkningen til mange syklister.

Ser også at Landevei er på gli i begrepsbruken, kanskje påvirket av Terrengsykkel? (Ja, jeg ser på deg, Øyvind )

Ellers er det mye annet språklig snacks man kan være uenige om.

Det har vært en egen tråd om hva bikepacking er på norsk. Jeg prøvde meg med lett ekspedisjonssykling, men jeg tror konklusjonen ble det mer presise pakksykling.

Og så har vi f.eks. Geometrinerdenes hevn, der vi snakker om fremløp og slep, ikke offset og trail. Eller rammelengde og -høyde, ikke reach og stack.

Så hvorfor skal vi entusiaster bruke andre ord enn bransjen og folk flest?

Ikke bare fordi vi snakker norsk, men også fordi vi vet bedre.

Akkurat som vi vet at skiver er bedre enn felgbremser (eller kanskje ikke?), aero viktigere enn vekt (eller var det omvendt?), slangeløst bedre enn slanger, gjennomgående akslinger bedre enn tradisjonelle hurtigkoblinger, senkede kjedestag bedre enn rette, senkede setestag bedre enn løftede, skrånende overrør like bra som vannrette, brede dekk bedre enn smale, vibrasjonsdemping i rammesettet mer avgjørende enn lufttrykk i dekkene, roterende masse ikke er avgjørende, og... nei, nå kommer jeg ikke på noe mer som kan provosere forumet

Ha en fortsatt fredfylt helg!

Eventyrlig.

Sepada, du bidrar meget sterkt til å gjøre dette forumet leservennlig og interessant med dine gode innlegg. Takk!

Så får det bare være at jeg ikke er så interessert i grusdunking og slikt. Jeg har sykler med 25mm og fra 2,3tommer bredde (merk inkonsistent enhetsbruk), men ingenting i mellom. Du skal ha for at du pirrer interessen ihvertfall!

Tusen takk, Supermann!

Hyggelig sagt.

Forsøkte å være på mitt mest irriterende og splittende, men fremprovoserte visst ingen reaksjon. Har mistet injurierende kraft, antar jeg.

Du skal se at jeg oppsøker ytterpunktene igjen, og da har jeg mye å lære av dere som faktisk kan bl.a. terrengsykling.

Om noen vil bruke en søvnig søndagsmorgen på å oppdatere seg på gravel/grus-delen av blandeveiskulturen, vil jeg anbefale denne.


CyclingTips: Inflection point: As gravel racing goes mainstream, can it retain its renegade status?

Belgiske Sylvère Maes i Casse, Izoard, Tour de France 1939.

Men hvor er første bilde fra?

Antar at poenget ditt er at det er intet nytt under solen? Det er jo sant

Tilfeldig bilde fra Rough Stuff Fellowship.

Noe nytt er det jo. For nå oppsøker man grus bevisst, før sykla man bare dit man skulle uten å tenke så mye på underlaget eller hva slags sykkel man hadde. Og skivebremser og karbon har endret sykkeldesignet noe. Men eventyrsykling og bikepacking er ikke noe nytt. Det er de første som brukte sykkel som fremskomstmiddel over store avstander(som for eksempel Anders Beer Wilse) og de første som sykla Tour de France etc. som er de virkelige eventyrerne.

Hvis man med eventyr mener å sykle til Kikutstua bør man kanskje vurdere å pushe grensene sine litt. For all del en veldig fin tur.

Beklager sepeda Gikk i Googlefella å brukte det fyrste eg fann.

https://www.skiforeningen.no/magasinetmarka/sykle-ut-pa-eventyr/


Fenomenet bikepacking er kommet til Norge, og nå handler det om å dra på eventyr med sykkelen.

– Eventyrsykling blir gjerne brukt som det norske ordet for bikepacking og betyr i hovedsak lettvektstursykling. Det vil si å pakke lett med bagasje på sykkelen, forteller Mikkel Soya Bølstad.

Han er som veteran å regne innen eventyrsykling og har skrevet bok om temaet.

Jeg har absolutt ingenting imot at betegnelsen brukes slik i Norge. Det er flott om det etablerer seg som begrep med den betydningen.

Samtidig kan det innvendes at bikepacking kun er en spesifikk form for adventure cycling blant våre engelskspråklige venner. Og det er som kjent ingen nødvendighet å ha vesker på for at en sykkel skal regnes som en adventure bike, slik Landevei i sin tid snakket om eventyrsykler og eventyr.


Landevei: Test av syv eventyrsykler

***

Det åpner imidlertid opp på nytt diskusjonen om hva vi skal kalle bikepacking på norsk - pakksykling eller noe annet? Eventyrsykling klinger absolutt bedre og passer godt. Gjerne det.

Husker hvor glad jeg var da Landevei brukte nettopp den betegnelsen i spesialnummeret i 2017



Hvis jeg skal få fable fritt om hva jeg selv legger i begrepet, er det fremfor alt elementene av frihet, grenseløshet, opplevelse, undring og utforsking. Og da hører gjerne vesker med.

Har vært så heldig å få drive med slikt på noen små turer her hjemme, i Spania, USA og Sverige. Andre på forumet har krysset land og kontinenter. Men selv mener jeg at man kan ha fine eventyr like utenfor stuedøra. Behøver ikke være episke turer eller historiske bragder.

***

Beklager begrepsforvirring, men det er altså en tråd på forumet om vesker og utstyr for pakksykling/eventyrsykling/bikepacking, men da under navnet Lett ekspedisjonssykling

***

Og til slutt: Takk for tips om Mikkel Soya Bølstad og bok. Selv om det akkurat her ser ut til at styret er flatt og dekkene veldig brede . Og enda flere begreper lanseres


Terrengsykkel: Ny bok om eventyrsykling

Jeg følger disse trådene med ydmyk undring, og har et spørsmål til: Hvis jeg blir arrestert med bukkesykkel iført shorts, men uten å ha barbert leggene; Kan jeg da hevde at jeg er Grævel-/Eventyrsyklist og slippe fengsel?

Dette er et eksistensielt spørsmål: Er det noen kategori sykling som utføres på sykkel med bukkestyre som vi kan utføre med den hårveksten Gud velsignet oss med?

Alle typer! Med mindre man er skikkelig skikkelig god så er det jo rimelig harry med barberte bein

Høres jo fint ut, men kanskje jeg bør slippe denne til Racertråden. Har en følelse at det ikke er helt konsensusen der

Ama Dablam er i bakgrunnen (og Mt Everest, men er ikke like karakteristisk)

Stemmer. De sykla til Everest basecamp i 1984. Skærpt observert.

Altså, Skubisan vet det meste om sykkelhistorie og -kultur, men han er ikke så flink til å lenke

Det dreier seg altså om britiske The Rough-Stuff Fellowship.

Eller The Badass Brits of the World's Oldest Off-Road Cycling Club, som Bicycling skrev i fjor.



Om bildet med Ama Dablam (Skiraffen ) i bakgrunnen heter det:




Jeg kjente meg igjen på dette bildet fra Argyll, Skottland, i 1972



Men det må bare sies: Dette er i mai, været er pent og han tar seg inn over en deer gate. På mitt bittelille eventyr ved Sierra de Guadarrama for noen dager, siden var det derimot januar, et par kjølige grader, jeg var gjennomvåt av regn, og tok meg inn i en innhegning for spanske okser. Ja, jeg er en dust, men likevel.

***

I klubbens arkiv på tidsriktige Instagram vil man finne en fantastisk samling bilder fra de siste 60 årene, herav flere fra Norge. Viser bare hvilke eventyr vi har like i nærheten.

Kan også kjøpes i analogt, ikke-virtuelt format. Også kalt bok.

Jeg vet ikke om det er opphavsrett til bilder du tenker på men jeg synes ikke at alt man gjør i livet krever kildereferanse:)

Det var ment utelukkende som et kompliment, og som en oppfordring til å dele kilder til inspirerende informasjon



Flott klubb, Rough-Stuff Fellowship. Nytt for meg - takk for at du nevnte den!

Jeg har nok fortsatt en slags naiv tro på at hvis folk faktisk er interessert i noe så klarer de å finne ut av det selv.

Sikkert riktig. Jeg har nok motsatt filosofi. Lenker til artikler på 5000 ord som forklarer alt om utformingen av slangeløse felger etter siste ETRTO-standard og meningen med livet for øvrig, og er himmelfallende overrasket over at noen etter to nye innlegg spør om akkurat det samme.

Noen kjenner seg sikkert igjen her, forresten.



Merk bare legger. I dag ville vi pakket oss godt inn. Og sikkert syklet el-sykkel.

Apropos : en av turene til Redspokes går opp til Everest Basecamp;
https://www.redspokes.co.uk/cycling-holidays/tour-overview.php?c=23&t=4

Takk for forklaring :-)

Altså, jeg tar det ikke ille opp, RazeFaze, må bare innrømme at jeg ikke skjønte ikke helt poenget med "sitatet"


Nydelig. Frister. Syntes først 70 km/dagen var beskjedent, men det er jo... høyt til fjells.

Med pakksykling tenker jeg umiddelbart på ramp på tur. Pakk er jo gjerne en betegnelse på noen med ikke fullt så hederlige hensikter - tjuvpakk!

Og de har jo helst hvit varebil uten vinduer når de er på tur etter sykler.

LarsB