Rekruttering til sportsgrener - skyggelapper?

Ref https://www.nrk.no/sport/sundby-mener-prestasjonsjag-har-skyld-i-frafall-i-langrenn-1.14851328 og tidligere liknende artikkel fra Ulvang.

Skulle gjerne likt å se hvordan det sto til med rekrutteringen for andre idretter på samme måte. Hypotesen min er at folk sitter på hver sin tue, og ser kun sin sport.

Det virker mer på meg som om kidsa er opptatt av andre ting, f.eks det som kan gjøres på en skjerm?

Jeg har erfaringer som idrettspappa fra flere idrettsgrener, både store og små.

Ja, barna er mer opptatt av skjerm enn før, men jeg tror ikke det er hovedgrunnen til at det er frafall.

Jeg er litt enig med Sundby at profesjonaliseringen og prestasjonsjaget kan være en stor grunn til frafallet.

Min eldste har deltatt på alt fra kampsporter via svømming og turn til fotbaII og nå ski. Stort sett har grunnen vært at han ville bli god i noe. Ikke best, men bare god - og ha det moro.

Det jeg har merket meg med fotbaII og ski kontra f.eks. kampsportene er at sistnevnte er mye mindre opptatt av organisert konkurranse enn de førstnevnte. Kampsportene legger mye mer vekt på personlig utvikling hvor du kun sammenligner deg selv - i hvert fall i ung alder. I ski og fotbaII handler alt om å trene til renn og kamper hvor du ble sammenlignet med andre og det fort blir synlig at du ikke henger med.

Jeg skjønner at de beste må ha et tilbud. Jeg skjønner at noen liker å konkurrere og motiveres av det. Men norsk breddeidrett er bare hyklersk hvis man ikke har et tilbud til dem som "bare vil spille litt ball og ha det moro" eller "bare lære å gå på ski og tilhøre et miljø".

Både i fotbaII- og skiklubben fikk vi beskjed at det var rom for alle og alle skulle være med, uansett utstyr eller ferdigheter. Lovnadene forsvant første fotbaIIkamp da de gode fikk mye mer spilletid enn de dårligere, og de dårlige aldri bli spilt til, mens de gode driblet rundt og skåret i nye og ne. Eller på den første skitreningen da den nye ble ønsket velkommen og så var alle borte i full fart i skisporet, mens stakkaren sto igjen og ikke ante hva som hadde skjedd, fordi har ikke behersket teknikken like bra som de andre, og ikke hadde trent i 5 år allerede og hadde skifedre i smørebod hver kveld.

Jeg har innsett at løkkefotbaIIen aldri kommer tilbake. Men jeg skulle ønske at norske idrettsklubber innser behovet for et tilbud til barn litt eldre enn 5-6 år,som er litt mindre seriøse enn hva det er tilbud til nå.

I den første saken NRK hadde om temaet viser de tall for antall aktive i alderen 6-12 år for langrenn, ballspill, turn og håndball i 2011 og 2018. Langrenn er den eneste av disse som har opplevd nedgang (på hele 33%) mens både ballspill (+1.5%), turn (+104%) og håndball (+18%) har opplevd økning.

https://www.nrk.no/sport/xl/nasjonalsporten-som-mistet-barna-1.14820478

Idrettsforbundet sin rapport Nøkkeltall 2018 har mye nyttig informasjon. Her er blant annet endring i medlemstall justert for befolkningsvekst, og endring per særforbund.

Se tabellene på side 20, spesielt. Her viser det seg at Skiforbundet og Golfforbundet er i særklasse med kraftig frafall siste 6 år (-17% og -16%, respektivt), mens alle de andre største særforbundene har opplevd vekst over samme periode:
https://www.idrettsforbundet.no/con...f4054dc2/nokkeltallsrapport-18102019.pdf

Vil man dykke dypt i tallene er det vedleggene fra side 77 og utover som er de mest interessante.

Må alt være organisert da? Når jeg var liten (alt var bedre før. Hoho) så gikk vi jo mye på ski, vi sykla ekstremt mye i skogen, vi sto på snowboard i alle nedoverbakker vi fant, etc. uten at vi mått være med i en klubb for å kose oss.
Er det blitt slik at alle fritidsaktiviteter må være organisert av foreldre/klubber?

Selvfølgelig må ikke alt være organisert. Men noen vil gjerne være medlem av en klubb, sammen med andre, gå med klubbtøy og så videre, uten dermed å ville bli idrettsproff. Og kan være greit at også disse ledes av folk med trenererfaring og/eller utdanning.

Takk for rapport, interessant.

F.eks i ballspill så ligger vel problemet litt i den norske alle skal med modellen? Er det slik at det er 1.,2. og 3.lag på norske barnefotballlag? Hvis ikke, så er det jo klart at de som er dårligere/ikke satser får det kjipt. Det blir jo også kjipere for de som er gode/satser.
Hvis det samme gjelder på ski, at alle må gå sammen, så er jo det dumt.

Dette er jeg såååå enig i. Når man er 8-10 år starter alvoret, og det slutter ikke før man har bikket 30 og kan spille oldboysfotball, sykle mastercup eller bedriftskarusell, eller delta på voksenturn, eller noe annet som igjen er mer "lek" enn aktiv idrett. Og det er så innmari synd. Det burde være mye mer fokus på lek-basert aktivitet innen flere grener for barn og ungdom som ikke har lyst til å bli idrettsstjerner. Det virker dessverre som om mange idrettsklubber tar for gitt at alle som begynner med en idrett har et brennende ønske om å bli verdensmester. Det tror jeg ikke stemmer.

Jeg er spesielt opprørt over hvordan fotballen har utviklet seg. Guttungen begynte på foppall fordi alle andre gjorde det, og nå etter noen år har veldig mange sluttet. Mye av årsaken er at det så alt for fort ble alt for seriøst. Fra å ha én time trening i uka som 6-7-åringer til å ha 2,5-3 timer i uka som 9-åringer, i tillegg til privattreninger gjennom Coerver, Coerver-SFO etter skolen, ekstratreninger med andre lag, regionale/kretslagstreninger, egne utviklingslag for særlige talenter, cuper, cageballøkter, kamper/serierunder, og treningssamling midt i januar når man etter mitt syn heller burde brukt tida på å gå på ski, kjøre på ski, leke i snøen, eller noe annet lystbetont. De som vil kan trene/spille ballspill 6 dager i uka, og foreldre til de flinkeste gutta går rundt og er sure på trenere og klubb fordi det legges for lite til rette for stortalentene. De ønsker hospitering oppover i aldersklassene, de ønsker topping av lag, og så videre. At flere spillere allerede sliter med belastningsskader burde få en eller flere bjeller til å ringe, men dette med allsidighet og alternativ aktivitet er visst noe de bryr seg fint lite om.

Sånn, beklager frustrasjonstømming på fotballen, men jeg synes det er synd at ballspill er blitt helårsidrett og legger beslag på unger som ellers kunne gjort andre ting, og at alt innrettes mot at ungene skal bli en ny Ødegård, Messi eller Haaland.

Tanken at alle skal med, både når det gjelder fotbaII og ski, er ikke problemet.

Problemet er at alle skal med i en modell som er laget for å utvikle idrettstjerner. Ikke for å gi flest mulig et tilbud hvor det kan lære noe nytt, drive med noe helsefremmende og gledesskapende sammen med andre, hvor de kan oppleve mestring og glede ved å bevege seg.

Skjønner at det er praksis som er problemet ikke tanken, men som du sier så skal alle være med på kjøret. Derfor lurte jeg på om det er flere lag med forskjellige ferdighetsnivåer/satsningslyst. Dvs. at 3.laget koser seg med uformell trening et par tre ganger i uka, mens 1.laget satser mer seriøst.

Heiv oss med på langrenn nå her i området, og elleveåringen synes det er artig. Brukte 12000 på å få alt stæsj (ski, sko, klær, klubbkont) og så var det sesongåpning på et svensk hotell som ville ha kosta 3000+ for meg og guttungen for en helg (+ kjøring). Klubben sa at barna likte dette siden "det er basseng i kjelleren på hotellet."

Stod over den.

Burde ha forstått hvor det gikk hen når det var vanskelig å få parkert sykkelen mellom alle teslaene/x5/xc90-på første foreldremøte.


Ellers driver vi med orientering, og det er supersmooth sammenlikna. Mange løp i nærområdet og en trenger bare sko, kompass og brikke.

Nå er jo ikke mine barn i alder for organisert idrett enda, men må si at det frister lite å sende de på noe organisert ski eller ballspill.
Det var litt derfor jeg også lurte på om det er slik at alt skal være organisert for tiden. Når jeg var liten (som jo ikke er mer enn 15-20 år siden) så spilte man i fotballklubb og gikk på ski i klubb. Dette var dog med "trening" (felles aktivitet) et par ganger i uka. Resten av dagene gjorde vi de samme aktivitetene uorganisert AKA lek. De som etterhvert ville satse oppsøkte miljøer for dette, men da snakker vi jo ungdomskolealder. Mitt inntrykk er at dette var normen på der sentrale østland.
Satsing i ung alder er jo oppskriften på å drepe idrettsglede spør du meg.

Slik var det ikke i "vår" fottbaIIklubb, i hvert fall. Det er var to lag, hvor det var omtrent jevnt fordelt med gode og mindre gode spillere.

På skitreninga går alle sammen. Mye er lek og veldig bra ferdighetstrening, men så kommer plutselig et konkurransepreget element som stafett inn, og da ser du lett hvem som ikke "satser".

Så enig i dette. Dattera mi gikk på kunstløp, hadde det veldig moro men etter hun var god nok til å ta av hjelmen, begynte alvoret. Alt skulle spisses mot konkurranse. Noe hun ikke var interessert i. Hun ville kun trene og ha det gøy. Hun var vel kanskje 10år da. Det samme har til en viss grad gjentatt seg med turn hun har gått på. Når hun ble 14 var det over i ungdomstroppen og det ble trening 4 ganger i uka. 3 av kveldene ferdig kl 21.30. Alt spisses mot stevner og konkurranse. Hun valgte desverre å slutte. Kampsport, som både jeg og sønnen min har trent, har rom for de som ikke vil konkurrere men bare vil bli god i noe, trene og være sammen med andre. Synd flere grener ikke kan ha fokus på dette. Idretten mister mange som kunne vært med å bidra. Og jeg er ganske sikker på at noen av de som ikke er interessert i å konkurere da de er 8-9 år, kanskje ville forandret mening når de ble eldre.

Vil slå et slag for orientering.

Begynte selv med det tidlig i tredveåra for å ha noe å dra med barna på. Dessuten er det ekstremt bra variert trening.

Alle treningene gjennom året er med tid. Det ligger på nett hvor lang tid femåringen min brukte på Råtass-løypa på treninga som var en random tirsdag i mai i fjor.

Løpa er differensiert, men alle starter og slutter på samme sted (ish). Det betyr at svimete unger og proffene plukker med seg kart fra samme bord til samme tid.

I vår lokale klubb, Nationalkameratene, er det hvert år et tilsig på 50-90 6åringer. 1 år er ballspill og lek med ball. Alle grener, men med fokus på ballspill og håndball.

Det er mye fokus på samhold og lagspill men som andre her over sier er det raskt at det blir fokus på "proffdrømmen" og at lagene må komme seg oppover i divisjonene.
Siden klubbens oppstart i 1920 kan vi telle på EN hånd hvor mange av barna som har gjort seg bemerket i eliteserien og/eller utenlandske lag.
Bare dette burde være statistikk nok til å arbeide for at fotballen som idrett tilrettelegges for de som vil ha det gøy, og ha en arena der de kan treffe venner.

Jeg synes også det er litt synd at ballspill er en helårsidrett, da det for det første går utover andre idretter og barnas allsidighet. Samt at det er helt tullete at man skal legge 7 mål med gummigranulat for så å salte og brøyte dette gjennom vinteren,....
Likevel sitter jeg i klubbens styre og er med på å vedta slike ting. Alt for å unngå treneransvar :-D

interessant diskussion som jag ska sätta mig mer in i senare men här kommer några tankar.

Har barn som är 7 och 10 och de håller på med rätt mye. Tycker inte det hittills har varit så mycket prestationshets men merker (både som trener och förälder) att det inte är lätt att få till ett tillbud för alla. Det skulle krävas väldigt mycket av klubbarna om alla skulle få gå på ski på sin nivå med andra barn i liknande ålder.

Det jag tycker är dumt är att det redan för en 8-10 åring blir så pass mycket träningar och kamper (och mas på spond hele tiden) att det blir svårt att kombinera flera sporter. Att uppdelningen i sommar och vinteridrotter försvunnit gör att bara ballspill blir tillräkligt för många barn (och jag som är väldigt ointresserad av fotboll vill att de också ska göra något annat ...).

Det blir ofta så att de som håller på med en idrott mest tänker på den och de barnen som for eksempel bara er intresserade av ballspill vill ju antagligen ha flera träningar i uken på vintern också.

Tror att idrotten kan bli mer inkluderande men tror inte det finns några enkla lösningar.

Hehe. Spond-kjøret er ganske brutalt, ja.

Har läst artikeln nu och tycker det var väl onyanserat. Som vanligt gör aldrig skiförbundet fel utan det är alltid någon annan, här föräldrarna.

Tror att Sundby egen dopingdom, den andra dopingdommen, astman och generellt skiförbundets arrogans också spelar in förutom självklart klubbarna och tränarna.

Tycker det er lite tvärtom. På uppvärming, noen kort tur så merker man tydligt forskjellerna och det er vansklig att få med alle. På stafetter tycker jag det verkar som att alla har det göy trots att det självklart har ett tävlingsmoment. Övelser på ett litet område kanske fungerar bäst men det kan också bli enformigt.

Ski tycker jag är ett bra eksempel på problemen som faktiskt finns ute i klubbarna. Om alla ska vara med och göra samma sak så kommer några tycka att det är kjedlig, går tregt och är dårlig träning medans andra kommer efter och känner sig dårliga. Ingen träning kommer fungera för alla.

Sen om man ska tillby alle den treningen de vill ha så kommer det bli veldigt många små grupper och det trengs många tränare/ledare.

Dette er en utfordring for meg som sykkeltrener for barn og unge også; uansett hvor liten gruppe man har så vil det alltid være en som er litt raskere enn alle de andre (eller den andre). Utfordringen var større da vi i en periode delte inn grupper etter alder, enn den er nå da vi deler inn etter erfaring og modenhet. Er man 14 år og har deltatt på 2 treninger sier det seg selv at det er vanskelig å holde følge med de andre på 14 som har syklet aktivt i kanskje 5 år. Hvis spennet blir for stort og man skal ta hensyn til den minst erfarne, blir det fort kjedelig for de med mest/lengst erfaring.

Det er ikke gøy å være han ene som er på såpass mye lavere nivå enn de andre at selv når treneren er partneren din, og han leder med 100 m i en 400m sløyfe, så kommer du 200 meter etter alle andre.

I 11-12 års alderen har det allerede foregått en såpass utsiling at de fleste er jevngode. Når du da kommer inn som uerfaren skiløper, og har bare lyst til å være del av en gjeng og lære å gå på ski, tar det ikke mange treninger før motivasjonen din er fullstendig knekt gjennom slike konkurranser.

Da er det mye bedre med stiv heks eller hauk og due uten staver. Sikkert kjedelig for de aller beste, og dette illustrerer jo bare behovet for grupper hvor folk "bare kan lære å gå på ski".

Jeg er enig i at (korte) turer også tydeliggjør de store forskjellene og kan være dårlig for motivasjonen. Oppvarming er såpass individuelt at det ikke ser ut til å skape problemer, synes jeg.

Enig, jeg mener de fleste sterkt konkurransepregede idrettene har gravd sin egen grav i årevis, og når ungdommen "ikke gidder mer" så skyldes mye det at man har jaget vinnere - og kun det - i alt for stor grad, alt for lenge.

Det å bli frakjørt av sterkere utøvere er noe jeg ikke vil skjerme barna mine fra. Min jobb som far er å gi barna gode strategier og perspektiver på hvordan de da stå i møte med dette.

Selvfølgelig kan nivåforskjellen bli så stor at gleden forsvinner, men stort sett går det ok.

Det er jeg helt enig i, og det er også det vi har gjort med vår lille skiløper. Og nå trives han på treninga. Og han vet jo at forskjellene blir mindre for hver trening, da han er den med suverent størst fremgang.

Når det er sagt er det heller ikke nivåforskjellene jeg reagerer på, men at treningene allerede for 11-12 åringer stort sett handler om å forberede seg til konkurranser.

Mitt poeng er at konkurransepreg, nivåforskjeller og et opplegg kun for de beste KAN være en årsak til frafallet, og at breddeidretten må ta bredden tilbake og tilby idrett i form av lek og mestring også.

+1

Det virker som en del klubber drives av "gubber" som ikke har noen egentlig kontakt med barna, bare møter med hverandre.

Jeg har 7 års erfaring som pappatrener/lagleder og kullansvarlig i tre fotballklubber i Oslo - to store og en liten klubb. Felles for alle tre er at de barnefotballansvarlige er relativt unge mennesker som elsker å se barn spille ballspill. Selvfølgelig skal alle ha et tilbud, men det er ikke vanskelig å få til så lenge man er tilstede og bryr seg (og at klubbstrukturen er slik at disse menneskene faktisk kan forme trenings- og konkurransehverdagen til barna).

Frafallet (opp til 13-årsklassen, som jeg har direkte kjennskap til) er beskjedent og virker helt naturlig. Jeg har til gode å møte en unge som sier noe negativt om press eller lignende. De sportslige resultatene er gode og trivselen er høy.

De som har barn i klubber hvor de ikke opplever dette kan egentlig gjøre ett av to: bytte klubb, eller bidra til å endre klubben.

Som jag skrev så ser jag inte det problemet når jag er trener eller sett andra grupper trene men de vanliga stafetterna på trening er inte heller 400 m utan klart kortare så skillnaderna blir inte så uppenbara.

För oss fungerar stafetterna som bra trening där alla verkar vara motiverad att gå (fort) på ski och testa ut det de ska göra. Tror barnen lär sig mycket på dem för att de är motiverad och försöker prestera bra. Jag ser det inte heller som trening för tävling eller att tävlingsmomentet er mer seriöst än det er på stiv heks. Ofta har vi egentligen ingen aning om vem som vann pga av kaos med lag och runder och sånt.

Tycker som sagt att det er mye verre att några alltid kommer efter når vi ska transportera oss en relativt kort sträcka eller gå några varv på en kort runda som uppvärmning.

Undrar om man borde göra det i langrenn också men det normala i langrenn er vel att grupperna er efter ålder?

Det finns ju också en ide om att man inte ska dela upp barnen efter prestation. Det er ibland en bra ide men inte alltid.