Språkpurk

Hele Øst- og Vestbanediskusjonen er litt avsporet. Navnene stammer fra gammel tid hvor banenettene var adskilte og forholdet til jernbanen var litt anderledes.

Oslo Sentralstasjon (ja, to store bokstaver, fordi det er et egennavn og ikke en beskrivelse. Send klagen til han som satte navnet) har fått sitt navn - ikke som følge av de ulike banenettenes sammenslåing - men simpelthen fordi Sentralstasjon er det mest vanlige navnet på en bys hovedjernbanestasjon ("Central Station" osv) og NSB satte den gang et punktum for å omtale de ulike stasjonene og rutene som bane ditt og bane datt og gikk over til en mer moderne tilnærming til temaet.

Eit anna punkt nynorsk skil seg frå bokmål på, er at mykje av ordtilfanget er henta frå gamalnorske kjelder. Så også med namnet på landet. På gammalnorsk var det Noreg (Noregr), og på engelsk heiter vi i dag Norway - altså "vegen mot nord" som også sannsynligvis er den opprinnelige tydinga.
Har ikkje høyrt mange som seier Noreg, though...

-vind

Nei:

"I offisielle navn som består av flere ord, skal bare det første ordet ha stor forbokstav [...] Men enkelte offentlige institusjoner overser denne regelen og skriver Statens Pensjonskasse og Den Norske Banks Husbank. Det er bare når det første ordet selv er egennavn at en kan gjøre dette: Norges Bank, Rogaland Fylkeskommune. Men en bør følge hovedregelen i slike navn også: Oslo sentralstasjon, Oslo rådhus" (Gundersen m.fl. 2004. Språkvett. (Oslo: Kunnskapsforlaget): 319).

Oslo sentralbanestasjon, ( for de som ikke er fra Oslo ). Det er langt det. <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

[/quote]Det er ikke dumt av deg. Men det skyter i sank alle argument om at nynorsk er så flott fordi det er så likt hvordan man snakker.[/quote]

Men dette argumentet vart ikkje brukt av meg;) For meg er nynorsk vakkert fordi det høyres meir kraftfullt ut. Men det er viktig å understreke at dette kun er noko EG har fått for meg. Og eg kan diverre ikkje svare for kvifor.;) Mitt forhald til språkdebatten spinn seg kun rundt kva eg synes, og kva målform eg nyttar meg av. Eg kan korkje argumentere sakleg for eller imot noko som helst. Så eg har vel fint lite i denne tråden å gjere. <img src="/forum/arena/images/graemlins/monkey.gif" alt="" />

Jeg vil ikke si dét, akkurat. <img src="/forum/arena/images/graemlins/bigsmile.gif" alt="" />

Neida, jeg bare spør alle nynorsktalende jeg møter om de sier "Noreg" i sin dagligtale. Så langt består samlingen av null individer - så da tapte vi antakelig ikke så fryktelig mye om vi lot være å ha TO navn på det knøttlille landet vårt.

Jeg skjønner. Du mener Oslo ikke er et egennavn??

Klart Oslo er eit eigennamn. Oslo sentralstasjon er også eit eigennamn. Og ja, det er lov til å skriva "Oslo Sentralstasjon", altså med stor s, men, som det tydeleg står i referanselitteraturen, også her bør vi følgja hovudregelen. Hovudregelen er at det skal vera liten s.

Et uttrykk jeg nylig har lagt merke til, selv om jeg innser jeg har hørt det i årevis allerede: "Nå på morningen".
Hva i helvete er en morning? Holder det ikke med "morgenen", "morgenkvisten", kanskje til og med "nå så tidlig på dagen"?

LJ

Godt poeng. Som sagt er jeg lite interessert i å måle bokmål og nynorsk opp mot hverandre. Bokmål inneholder mer dansk- og tyskismer og er nok i praksis mer åpen for å adoptere fremmedord, noe jeg synes er veldig skadelig for språket vårt. Men bokmål er egentlig like godt konstruert norsk som nynorsk hvis man bare gidder å bruke språket sitt skikkelig.

Begge målformene er veldig gode språk og på mange måter langt rikere og mer nøyaktig som språk enn feks. engelsk. Da tenker jeg på bøyningsformer, ordforråd og ikke minst det faktum at det norske/skandinaviske språk er så sinnrikt innrettet at man kan skape nye ord ved å sette sammen hele eller deler av andre ord, noe det finnes talløse eksempler på hvis man tenker seg om.

Det finnes derfor ingen god grunn til å adoptere fremmedord, med unntak av noen unntak her og der. Et eksempel feks. "fjernsyn" som er et genialt ord for TV. Både synd og merkelig at det ordet nesten har forsvunnet.

Å leke seg med norsken og bli kjent med mulighetene og presisjonen i dette språket vil gjøre en til en bedre kommunikator og åpne nye dører. Det er min påstand.

Hva skal dette bety, får språket vårt vondt noe sted? Ærlig talt, språket er en form for overføringsprotokoll for meningsutveksling, og språket er til for brukerne, ikke omvendt. Når språket endres er det derfor fordi brukerne forbedrer det i forhold til sine behov, og som et personlig apropos til et helt annet tema vil jeg legge til at jeg synes det er flott hvis dette kan skje gradvis gjennom lånord, som på sikt kan være med å fjerne den Babelske forvirringen verden har i dag.

Totte [språk-Darwinist]

Ett av problemene er at endringene/ lånene ikke er til det bedre. I de fleste tilfeller er det ren sløvhet og for mye titting på amerkanske dårlige filmer/serier som motiverer "endringene".

Mange "lånord" brukes direkte feil (!) Slik at de som faktisk vet hva ordene betyr løfter på øyenbrynene når man hører disse uttrykkene feilaktig brukt.

Dette bidrar til mer babelsk forvirring ikke mindre.

I tilfeller hvor norsken mangler dekkende ord, for eksempel på ting/situasjoner som er helt nytt for oss og hvor internasjonale ord allerede finnes, er jeg nok mer enig i at man kan vurdere å låne og fornorske utenlandske ord.

Min favoritt i så måte er "aircondition". Hjelpe meg!

Må være importert av samme person som innførte "ørdobla" (=øredobber) til Trondheim.

Berre sjå kva som har skjedd med det danske språket. Det er jo heilt gjennomsyra av engelske låneord på ting og tang.

Eller sjå på tyskarane. Dei bruker ordet "handy" om mobiltelefon og trur det er engelsk. I samtale med utlendingar blir det berre kaudervelsk.

Utanfor ein kiosk som heiter Sju-elleve, annonserer dei for eit pakketilbod med tre wienerbrød med denne "engelske" teksten: "Enjoy a threesome." Ein slik reklametekst er neppe brukbar i eit engelskspråkleg land; der er det berre dustete, og ingen ville sjå på det som eit fænsi ordspel. Eit kjøpesenter i hovudstaden utmerkjer seg også med sine idiotiske engelske slagord: "Everything is possible in the urban jungle."

"Det er lett å si jeg elsker deg på engelsk," syng Anne Grethe Preus. Det er like lett å vera brødskalle.

Now you just ordered one thousand litres of milk. <img src="/forum/arena/images/graemlins/rotfl.gif" alt="" />

F.eks. "caps", brukt på skyggelue. Betyr egentlig skyggeluer, flere enn en stk.

Og så har vi ord hvor vi allerede har den lange formen i det egne språket og så blir kortformen importert på nytt, men nå med feil kjønn. Jeg er ikke sikker på hvordan det blir i norsk, men i svensk kan jeg irritere meg over folk som sier "ett fan" (eller enda verre "ett fans") når det lange ordet er "en fanatiker".

Jeg savner en søsterorganisasjon til Astronomer mot orddeling som harselerer like mye med folk som driter seg ut med feil bruk av fremmedord.

Golfsporten er en ren parodi på dette. De har tjuvlånt engelske ord enten golfrelatert eller ikke og bruker dem helt feil. Eksempler.

- I Norge ringer man og bestiller en "flight" når man skal ha starttid på en golfbane. Man omtaler videre gruppen man spiller med for "flight". Ellers i verden bestiller man en "tee-off time" eller rett og slett en starttid og omtaller gruppen man spiller med for en "ball" (dvs 3-ball, 4-ball el). Det er greit å kalle det noe annet, men når man da velger å bruke engelske ord, hvorfor ikke da bruke de riktige?? Du kan tro folk ler når du drar til England og ringer en golfbane for å bestille en "flight".

- De kaller den lille trepinnen du setter ballen på under første slag for "pegg". Ellers i verden en "tee".

Morsomt når den "importerte" forkortelsen uttales med engelsk-uttale når ordformen allerede finnes på norsk...

Den har flere like stygge brødre:
Tanks
Pins
Kjeks (avledet av cakes)
Tips
Snacks
Scones

Når det gjelder andre låneord har vi de relativt beslektede Truck og Trailer.

En Truck (eller Lorry på britisk engelsk) er det som trekker en Trailer, men vi kaller hele greia det. Enda verre blir det når vi kaller det som heter "fork lift" for "truck". Den har ingen ting med lastebiler å gjøre i det hele tatt.

"Don't get me started on" de som tekster engelskspråklige TV-programmer og filmer. Den gjengen der trenger virkelig hjelp.

Jeg NEKTER konsekvent av samme grunn å lese engelsk litteratur på norsk. Sist gang jeg brøt med prinsippet og leste "Plagede Sinn" av Minette Walters, irriterte jeg meg så mye over oversetterens blundere at det ødela hele leseropplevelsen.

Engelsk er best på engelsk.

Samme her. Det begynner å bli noen år siden jeg leste en bok på norsk, unntak for barnebøker. Også da underforstått at jeg ikke leser norske forfattere.

Den verste språk-kriminaliteten du kan gjøre er å ikke bruke de fornorskede ordene i steden for de engelske ordene som uheldigvis har plantet seg med dyp rot i dagens norsk.
Eks;

Å si "keyboard" istedenfor "Tangentplanke",
Å si "E-mail" istedenfor "Strømpost"

Ekstremt fornorskede ord er pyton, men tastatur og e-post er fine alternativer.

epost er et glimrende eksempel. Folk som sier "mail" er ute å kjøre.

E

Pyton er vel ikke så ekstremt fornorsket. Man har bare fjernet en 'h'.

Det er ikke sånn at alle ord som kommer fra et annet språk for alltid er dømt til å være utenlandske. Her er litt om låneord som jeg har klippet fra www.sprakrad.no


Slik er det med orda at dei kan vandre mellom språka og ta med seg impulsar til det nye heimlandet før dei blir litt omstøypte i kontakten med samfunnet og det tradisjonelle ordforrådet. Det norske ordet kjeks betyr ikkje lenger cakes, ei sjappe er ikkje a shop, og ein boks er ikkje det same som a box. Seier ein digge, strippe eller stresse på norsk, gir det ikkje dei same assosiasjonane som på engelsk. Ein engelskmann veit knapt kva ein sikspens eller ein smoking er. Sjølv så nye importord som teip og bag blir ikkje brukte likt på norsk og engelsk.

LarsB


Les hele artikkelen her: http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=306

Ordet Pins var opphavet til en større debatt da det slo gjennom:
Pins for ever?
Når fagnemnda valgte en pins, var det ikke bare som et "flertallsdiktatur" på bakgrunn av registrerte pins-forekomster. Det var heller ikke som et utslag av ukyndig engelskbehandling. Derimot var det slik at de mange pins-forekomstene støttet argumentet for å velge en bøyning som er vanlig for kollektivord med engelsk opphav. Nordmenn som sier (og skriver) "hvor mye koster den pinsen?" er altså ikke inkompetente verken i engelsk eller i norsk, de er tvert imot så stø i sitt eget språk at de klarer å tilpasse det engelske lånordet til et mønster de kjenner fra før.



Dette er hentet herfra: http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=7377

Det man selvagt kan diskutere i forhold til Geirks innlegg er NÅR engelske lånord går over til å bli norske. Gaffeltruck er et fint norsk ord. Jeg har aldri hørt en forklift omtalt som truck forøvrig, men jeg er lite på lager.

Derimot kan vi godt finne et annet ord på de små reklamene for kommende filmer på kino enn "trailer" siden de kommer før filmen. <img src="/forum/arena/images/graemlins/fuckyou.gif" alt="" />

LarsB

Gilde selger Roastbiff.

E

Restaurantkjeden Egons hadde engang barnebiff på menyen.

Martin