Proffsesongen 2019

Det kommer an på øya som ser. I sykkelsporten er det opplagt at dop har hatt en mer tilforlatelig plass enn i andre idretter og mange har den holdningen at dop er en selvsagt del av syklingens kulturhistorie (hvilket det også er) For å dra parallellen til langrenn igjen, så er det ingen som får noe tilsvarende subkulturelle hype ut av eksempelvis skjebnene til folk som Myllälä eller Mühlegg. I sykkel er det mer ; -Var det så galt da? Han var en alfahann og knuste alle med alle midler. Jo lenger tid det går, jo mer kult blir det. I langrenn har du enten tatt repern, går for Østerrike/Kasakstan/Russland/Estland eller er persona non grata for all tid.

Det kommer an på øya som ser. I sykkelsporten er det opplagt at dop har hatt en mer tilforlatelig plass enn i andre idretter og mange har den holdningen at dop er en selvsagt del av syklingens kulturhistorie (hvilket det også er) For å dra parallellen til langrenn igjen, så er det ingen som får noe tilsvarende subkulturelle hype ut av eksempelvis skjebnene til folk som Myllälä eller Mühlegg. I sykkel er det mer ; -Var det så galt da? Han var en alfahann og knuste alle med alle midler. Jo lenger tid det går, jo mer kult blir det. I langrenn har du enten tatt repern, går for Østerrike/Kasakstan/Russland/Estland eller er persona non grata for all tid.

[/quote]

Om øyet som ser er blått og fra Norge ser doping annerledes ut. Er en amerikansk tilskuer mest opptatt av medaljer eller om Justin Gatling er tatt to ganger for diping ? For meg virker det som det på andre deler av planeten oppfattes at å bli tatt er en Yrkesrisiko mens i Norge mister du alt. Det er mange gamle dopere som har blitt tilgitt og tilbes i sykkel men blir du tatt i dag får det helt andre konsekvenser....

Therese Johaug er vel ikke definert som persona non grata, så jeg tenker at det kommer an på øyet som ser det. Den norske dobeltmoralen lever godt. Er det en med utenlands pass om blir tatt blir de uglesett (i Norge), men er det en norsk yndling så er bortforklaringene mange, og tilgivelsen stor...

Synes det er rart at så mange ikke klarer, eller ønsker, å skille på doping relatert til regelbrudd og doping relatert til prestasjonsfremmende midler. Om man ikke stoler på utøvernes forklaring (som man av historiske grunner har liten grunn til å gjøre), bør man iallefall kunne stole på CAS som skal være relativt objektive (selv om det også kan diskuteres, slik den er satt sammen).

For å bruke disse utøverne som er nevnt synes jeg på ingen måte det er dobbeltmoralsk å fordømme Armstrong og syklister som beviselig har dopet seg systemtisk for å oppnå resultater, og Johaug som av nøytral part er dømt for en tilnærmet uskyldig overtredelse. Det må være lov å gjøre feil. Du mister ikke jobben din og all anseelse om du får virus på PC'n din på jobb. Men du mister jobben og blir anmeldt om du underslår penger og svindler arbeidsgiveren din.

Om man kunne klart å diskutere doping litt mer nyansert og hatt et nøytralt rettsvesen for idrett som alle hadde tiltro til, kunne vi også klart å få kortere straffer for de uskyldige regelbruddene og betydelig lengre straffer for juksere.

Er enige i at nordmenn har hatt veldig høy moral på doping og sittet på en veldig høy og mørk hest når vi har delt ut røde kort i alle retninger. Tror både Sundbysaken og Johaugsaken har gitt mange et betydelig mer nyansert forhold til dopingdommer, og at også en del utlendinger som vi har dømt nord og ned kanskje også har mer nyanserte forhold ved sine saker.

Jeg er helt enig i det meste du skriver her. Når det er sagt, så er det vel svært få utøvere (norske og utenlandske) som når de blir tatt innrømmer at de noen gang har brukt et prestasjonsfremmende middel. Kreativiteten er stor i bortforklaringer, om det er astmaspray, dårlig biff, leppekrem, tvillingers blod, whisky osv.osv...

Hilsen en skeptiker :-)

Vil vel si at konsekvensen av å bli tatt i doping er aller størst i Østerrike, siden de opererer med fengselstraffer/Korrupsjon der, og da kan få fengselsdom på 5-10 år. Mulig Italia har blitt strenge og dratt inn fengselsdom. Ellers virker ikke danskene så veldig fordømmende på sine "dopere", selv om andre land aktivt støtter sine dopingtatte/mistenkte enda mer.

For min egen del så vet jeg knapt hvem den engelske kommentatoren er selv om jeg har hørt navnet nevnt. Mao ikke legendarisk nok til at jeg var klar over hans "rolle" i sirkus Armstrong. Men har da lest bøkene til Hamilton, Rasmussen, Basson, Dekker og par til med interesse, men det er jo bøker som omhandler sykkelmiljøet og ikke mediamiljøet. Det med Pas Normal var jeg ikke klar over, men har ikke noe klær av de heller. Og så tenker jeg at de fleste av oss både blir provosert og fasinert av dette.
Hva slags stjerne har David Walsh i antidopingen/mediamiljøet nå? mannen som gikk til krig mot Armstrong, men støttet Sky/Froome (som mange trur/vet jukser-evt er i gråsonen). Men han gikk kanskje tilbake på støtten ? husker ikke helt hvordan dette var. Han har vel kommentert Salazer saken nå!

Vel.. Wada selv definerer jo doping som brudd på doping reglene. Men så kan man skille mellom hvor alvorlig dopingen er. Ran er ran, men noen ran er grovere enn andre. Sånn er det med selvsagt doping også. Men konseptet "ikke doping, bare brudd på dopingreglene" var vel noe NSF og Esten Sæter kom opp med etter sakene med Sundby og Johaug.

Synes diskusjonene i samfunnet i for stor grad preges av hvorvidt enkelte tror eller ikke tror på utøverne, noe folk flest har svært liten forutsetning for å ha en mening om. Da blir også konklusjonene veldig kategoriske, enten er man en doper eller ikke. Jeg synes dette strider mot godt rettsvern og min egen rettferdighetsoppfatning. Er det ikke slik at idrettsutøvere skal kunne gjøre feil uten at man da får et dopingstempel, og da mener jeg på prinsipielt grunnlag?

Ran er ran. Men er det ran om du på grunn av stress glemmer deg og kjører fra bensinstasjonen uten å betale? Åpenbart en straffbar handling, men er du automatisk en kriminell? Jeg synes intensjonen bak handlingen tillegges for liten vekt i idrett, men kanskje må det være slik.

Jeg forstår veldig godt at det er motsatt bevisbyrde i dopsaker, ellers ville det vært veldig vanskelig å få dømt noen hvis rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Men når man har et så strengt regime synes jeg idrettsutøvere fortjener et mer nyansert rettsvesen som evner å skille mellom bagatellmessige regelbrudd og direkte juks. I dag er det minimumsstraffer som gjør at selv om CAS skulle tro på utøveren, er det fortsatt brutalt strenge straffer. Så lenge CAS fortsatt til en viss grad er politisk må det kanskje være slik, for ellers vil man anklage de for å være partiske. Men om CAS kunne hatt en mer fast bemanning med fageksperter som var uavhengige av nasjoner og forbund, så kunne man kanskje også tillate en mer nyansert dømming.

Antakelig feil forum, er ikke direkte proffsesong. Men er jo dessverre gjentakende i proffsesongen til idretten vår :-)

Ventet på at noen skulle falle for fristelsen til å dra opp Johaug-kortet her. Jaja, hva skal man si? Johaug fastnet i et garn som heldigvis er blitt så finmasket at det gir utslag selv på leppekrem. Det er vel heller ikke noe tvil om at det har vært en ufattelig tung periode for henne å komme i en slik situasjon, i motsetning til skuldertrekkene og likegyldigheten fra en viss person i studioet til Oprah Winfrey, derhistoirien kom på bordet med juks fra dag en. Det er vel heller ingen som slenger fra seg fraser med referanser til dop i feltet på 30-mila i kollen, som senere får kultstatus og danner grunnlaget for klessatsingen til yrkeshipstere i København eller hvor det måtte være. Det er det som er forskjellen på sykkel og langrenn og muligens også grunnen til at sykkelsporten aldri kommer til å bli ren.

Altså det er jo forskjellige grader av ran og tyveri også - Grovt ran har jo en ganske annen strafferamme enn nasking i butikken, eller å glemme å gjøre opp for seg.
WADA opererer jo også med flere grader av doping. Nå skal doping gi 4 års utestengelse. Deretter kan alvorlighetsgraden og graden av skyld føre til lavere straff. Johaug fikk jo som kjent ikke fire års utestengelse. Lance fikk livstids utestengelse, til tross for at han ikke hadde vært utestengt tidligere.
Det som er håpløst er når nasjonale forbund skal vise at de tar doping på alvor og derfor straffer synderne skikkelig, bare for å straffe tilnærmet uskyldige unge utøvere på linje med rike rutinerte kynikere - Jfr Vegard Robinson Bugge-saken og saken mot Nina Gässler.

Men "ran" er ran og "tyveri" er tyveri. Så har man, som Wada har for doping, forskjellige alvorlighetsgrader innenfor det, som Wada har for doping.

Det kunne vært andre enn Johaug jeg dro frem. Poenget mitt var å vise at ikke alle som tas for doping blir persona non grata. David Miller er også et godt eksempel på det. Samtidig så provoseres jeg av at vi her i landet tror så godt om, bortforklarer og forsvarer våre egne glansbilder når de tas, mens hvis det er utenlandske utøvere som havner i nettet så er de bortimot forhåndsdømt. Jeg spissformulerer, og kaster inn bensin med hensikt her.

Det er en stor fordel å være søt, gråtende, veltalende og norsk fremfor å se ut som Disney's Svartepetter med et pass vi tenker er litt frynsete...

Man kan selvsagt mistenke og tro hva man vil, men i etterkant av en dom må man nesten forholde seg til hva vedkommende blir dømt for og trodd på av domsapparatet. I så måte er det stor forskjell på dopingsaker mtp. intensjon, grad av skyld og moralsk status. Så bør sikkert vi nordmenn også være flinkere til å se nærmere på hva utlendinger blir dømt for.

I andre nyheter stiller ikke Alaphilippe på lørdag.



Det blir sikkert gøy allikevel.

Vi får håpe de klarer å arrangere et skikkelig og forsvarlig ritt. I alle de Italienske rittene de siste ukene har det vært mangel på politi og løypevakter, rot fra følgekjøretøy og fotgjengere og biler i løypa. Det resulterte i en alvorlig ulykke med en bil i Piccolo Lombardia i helgen og at forfølgergruppa med bl.a. Valverde og Nibali kjørte feil og mista sjansen på seieren i Tre Valli Varesine i dag. Italiensk sykkelsport(og landet) er i krise og det virker som folk gir F.

Litt puslete trase frem til Ghisallo vil i hvert fall føre til at det vil bli angrepet både i Ghisallo og i Muro. Det blir i så fall mer spennende enn de gangene de har syklet rolig i samlet tropp opp Muro. Utforkjøringen ned til Nesso og Como-sjøen er omtrent sykkelsportens mest hårete så det er gode muligheter til å holde unna nedover her. De to flate milene langs sjøen er raske og svingete, noe som også gjør det mulig for soloister, en duo eller en trio å holde unna helt til Civiglio. Har man en luke på halvminuttet over Civiglio bør de kunne holde helt inn, hvis man ikke er helt håpløs nedover - Utforkjøringen fra Civiglio er jo omtrent like hårete som fra Sormano, men vesentlig kortere. Klatringen opp til San Fermo gjennom Valfresca på Via 27 de Maggio (https://www.strava.com/segments/6736888) er unnagjort på 5-6 minutter og utforen derfra er som en formalitet å regne. Den som har luke gjennom rundkjøringen på toppen av San Fermo kommer først i mål ved kafeen til Luca Paolini - Caffe Monti.

Det kunne vært andre enn Johaug jeg dro frem. Poenget mitt var å vise at ikke alle som tas for doping blir persona non grata. David Miller er også et godt eksempel på det. Samtidig så provoseres jeg av at vi her i landet tror så godt om, bortforklarer og forsvarer våre egne glansbilder når de tas, mens hvis det er utenlandske utøvere som havner i nettet så er de bortimot forhåndsdømt. Jeg spissformulerer, og kaster inn bensin med hensikt her. [/quote]

Ingen ville kunnet tilgi Johaug om hun hadde havnet i et scenario a la Armstrong, Myllälä eller Muhlegg, Det vet alle. Firmaet (som allerede dengang var ei pengemaskin) ville gått dukken og karrieren avsluttet. Navnet ødelagt for all tid.

Mitt poeng var ikke å diskutere Johaug, men å påpeke at det er en annen holdning til dop i sykkel enn i mange andre idretter.

Hagen stiller.

Gøyal avslutning i Milano - Torino med Woods i hovedrollen foran Valverde og Yates :-)

...mens Gran Piemonte så ut som INEOS-trening for toppavslutninger i TdF. Snakker om sekstrinnsrakett.

Kult at CFH er med i morgen.

Det var vanvittig kjedelig å se på.

Satser på topp ti for Calle i morra!

Hvor har Eiking gjort av seg i høst? Dette burde jo være ritt for ham...

Han er på ferie på Malta tror jeg. Han sykla noen av de siste italienske og belgiske semi-klassikerne for noen uker siden og gjorde det ganske bra.

Men hvem vinner Lombardia da?
https://www.procyclingstats.com/race/il-lombardia/2019/startlist/roster

Nibali?
Fuglsang?
Superman Lopez?
Formolo?
Gilbert igjen?
Woods eller Bettiol?
Chaves eller Yates?
Valverda, Landa eller Quintana?
Bernal?
Roglic, Bennet eller Kruijswijck?
Keldermann?
Mollema?
Eller er det kanskje Costa eller Martins tur til å få til noe?

Mange med dårlige sesonger som trenger en opptur her. Bernal kan bli den første til å vinne Touren og et monument i samme sesong siden Hinault vant Roubaix og Touren i samme sesong i 1981.

Vanskelig å komme utenom Roglic. Bernal imponerte i utforkjøringene i Lombardia i fjor men jeg synes det er litt vanskelig å bedømme klatreformen hans fordi det var mange som ikke var til start i går. Er han på stigende form blir han veldig farlig.

Jeg håper på Il Squalo, Gilbert, Woods eller kanskje Gaudu men tror de to første mangler litt for å henge med på Sormano i år.

Nibali over toppen på Civiglio for tredje gang? Låter søkt, men Eddy Merckx mener at han brukte samme formel 7 ganger i Sanremo, så hvorfor ikke.

Valverde!

Ser at Øyvind hadde Mollema på lista, men jeg trodde ikke han hadde det i seg. Kult med overraskelse av en skikkelig sliter.

Jeg tenkte: Mollema, han plasserer bra men vinner jo aldri. Sånn kan det gå. Strålende seier.