Har syklet med gamle Conti GP4000 i 28mm - i praksis 30mm - G One Allround 35mm og nå Schwalbe Pro One 25 mm - to siste satt opp slangeløst. Kan egentlig ikke si at jeg merker noe forskjell i komfort. Bredere er selvsagt bedre på grus.
Du må senke trykket mer enn ca. 0.4 bar pr. 2mm økt bredde for å få bedre komfort, hvor mye det må senkes før det faktisk merkes blir subjektivt. Jeg sliter med å merke forskjell på GP4000 23mm (i praksis lik bredde som GP5000 25mm) og GP5000 28mm med mindre jeg har ca.1.5 bar lavere trykk på sistnevnte.
Finnes det noen oppegående friske personer som har BMC her i Norge utover Unaas? Min RM01 ble levert med et midlertidig deksel til di2 junctionboxen på skrårøret. Etter å ha purret de herrer hos Unaas i 2 måneder nå har jeg mistet tålmodigheten og vil bare ha (kjøpe) dette annet steds. Ikke engang eBay eller Google kan hjelpe meg. BMC henviser bare til forhandleren.
Finnes det noen oppegående friske personer som har BMC her i Norge utover Unaas?
Vi på Sykkelzentrum liker å se på oss selv som både oppegående og friske, og er vel utenom Sportslageret den andre "store" leverandøren av BMC. Vet det finnes en sjappe eller to i nord også, men de kjenner jeg ikke til.
Vi på Sykkelzentrum liker å se på oss selv som både oppegående og friske, og er vel utenom Sportslageret den andre "store" leverandøren av BMC.
Jeg har ingen erfaring/tilknytning til Sykkelzentrum, men har sikkert lest et hundretalls svar fra Rene, både her og på FB, virker rett og slett utrolig kunnskapsrik og serviceinnstilt. Synd butikken ligger i Sandnes for oss som er bosatt på østlandet.
Finnes det noen oppegående friske personer som har BMC her i Norge utover Unaas?
Vi på Sykkelzentrum liker å se på oss selv som både oppegående og friske, og er vel utenom Sportslageret den andre "store" leverandøren av BMC. Vet det finnes en sjappe eller to i nord også, men de kjenner jeg ikke til.
Ai ai! Bra det endte godt @sepeda. Fruen undret seg over at jeg først bannet og like etterpå jublet nå nettopp. Det blir fort litt innlevelse når det er snakk om sykler.
Mange formuleringer som varmer hjertet til oss som er glad i Roadmachine.
BMC Roadmachine er fortsatt supersykkelen for ambisiøse milslukere som er mer opptatt av selve syklinga enn rittresultater. Den er likevel mer enn rask nok til å gi deg de rittresultatene terskelwatten din fortjener - kanskje kan tryggheten på dårlig asfalt til og med gjøre at du overpresterer.
Takk til trådstarter for gode tips og informasjon ! Noen her som har vurdert BMC sin RM02 mot Specialized sin Tarmac SL6? Ved første øyekast ser geometrien på de to nesten helt lik.
Takk og velkommen på forumet!
Bike Insights er et godt verktøy for å sammenlikne sykler. Dette er ikke akkurat de to versjonene av Tarmac og Roadmachine du nevner, men geometrien er identisk eller svært lik, så forskjellene er relevante.
Vi ser umiddelbart noen forskjeller som kjennetegner en blandeveis/utholdenhets/komfortracer versus en rittsykkel:
- Roadmachine har høyere rammehøyde (stack), men noe lengre rammelengde (reach). Forholdstallet (stack to reach ratio) viser at den er rimelig aggressiv i sittestillingen, men hakket mer avslappet enn Tarmac. Her må det også tas et lite forbehold om at størrelsene hos forskjellige merker ikke nødvendigvis er like. - Roadmachine har slakkere styrerørsvinkel og til tross for noe lengre fremløp (fork offset/rake), har den lengre slep (trail). Sammen med lengre akselavstand, ser vi at Roadmachine har en geometri med mer vekt på stabilitet enn Tarmac, som har mer aggressive kjøreegenskaper.
Bike Insights egen konklusjon på toppen er at Tarmac er en rittsykkel med gjennomsnittlig sittestilling for kategorien, mens Roadmachine er en utholdenhets/komfortracer med noe aggressiv sittestilling for kategorien. Det oppsummerer jo bra.
I tillegg kommer forskjeller i dekklaring og vibrasjonsdemping i rammesettet.
Så ja, det er to litt forskjellige dyr, dette, med hver sine styrker.
Tiltenkt bruk og personlige preferanser bør avgjøre valget
Kort summert opp er formålet trening og rekreasjon/naturopplevelse med turer som varer alt mellom 1- 4 timer + Bruker en CX/blandeveissykkel nå, men er ute etter en mer aggressiv, rask og responsiv sykkel rettet (mer) mot asfalt. Ettersom jeg ikke har veldig mange sesonger i bena tenker jeg mer mot en sykkel som er behagelig å sitte på over lengre tid enn en fullblods ritt-sykkel.
Om jeg følger Bike Inights sin konklusjon vil jeg påstå at Roadmachine passer best til mitt bruk. Men ble noe usikker etter jeg leste gjennom tråden mob linket til her: Ny landeveissykkel for trening
Jeg får lese gjennom å sammenligne nok en gang og ta en runde med meg selv på preferanser, fornuft og følelser
Alle er forskjellige osv., men ikke nødvendigvis slik at såkalte rittsykler er mindre komfortable. Hvis den passer kan man fint sykle 10t på en fullblods rittsykkel uten at det blir ukomfortabel.
Vanskelig å svare på, men mitt inntrykk er at mange er litt for redd såkalte aggressive sykler. Så kan man på den andre siden spørre seg om det alltid er så "nyttig" å ha en veldig aggressiv sykkel selvsagt.
Ja, jeg opplever at mange henger seg opp i sittestilling og dermed rammehøyde og -lengde som definerende både for kategorier og valg av sykkel. Men i dag er det i mindre grad sittestilling som definerer kategoriene. Og sittestilling er uansett som oftest svært så enkelt å tilpasse.
Jeg synes at de interessante forskjellene ligger i kjøreegenskapene, som avhenger av geometrien, og balansen mellom stivhet og vibrasjonsdemping, foruten praktiske elementer som bremser og dekklaring. Aggressive eller stabile kjøreegenskaper er ikke spørsmål om godt eller dårlig, men hva som egner seg for tiltenkt bruk og underlag, og hvilke preferanser man har som rytter. Og helt enig at aggressive egenskaper ikke er ensbetydende med ukomfortabel
Samtidig ser vi at kategoriene nærmer seg hverandre og skillelinjene er mindre tydelige. Roadmachine er et tidlig eksempel på hvordan komfortsyklene endres til spenstige blandeveissykler. Samtidig blir rittsyklene med klassisk aggressiv geometri også mer allsidige, med vibrasjonsdemping for økt komfort, og god dekklaring. Og flere nye aero-rittsykler låner geometriske løsninger fra moderne blandeveissykler. For klassisk aggressiv geometri betyr jo ikke nødvendigvis at det går fortere.
Det var gjerne enklere før, og jeg kan godt forstå at noen lengter tilbake til den gode tiden da alt var i boks bare man valgte en lett og pen racer med aggressiv sittestilling eller en lett og pen komfortracer med oppreist sittestilling - og så en krossykkel for alt annet
Alle er forskjellige osv., men ikke nødvendigvis slik at såkalte rittsykler er mindre komfortable. Hvis den passer kan man fint sykle 10t på en fullblods rittsykkel uten at det blir ukomfortabel.
En annen ting er at sykler ikke alltid har lik relativ geometri for alle størrelsene. Noen sykler kan være mer aggressive i størrelse 58 enn i 54, eller motsatt. I denne sammenheng er det forholdstallet mellom Stack (rammehøyde målt fra krank senter til topp av styrerør i en loddrett linje) og reach (rammelengde målt fra senter krank til topp av styrerør målt i en vannrett linje) som beskriver en sykkels hissighet. Lav stack og lang reach er liksom det som blir regnet som aggressivt når det kommer til sittestilling. I mange sammenhenger er ikke stack-tallet helt reellt da det jo påvirkes av mengden avstandsringer under stemet. Tilsvarende kan man kompensere for reach med kortere eller lengre stem. Proffene, som er mest opptatt av sitte aggressivt har gjerne rammer med kort reach og lav stack kombinert med laaangt stem. Dette for å få lavere stack, altså styre enn produsentene tilbyr for tiden.
I tabellen til Sepeda er det forresten også nnoen mål som ikke har noen innvirkning på sykkelens egenskaper, men beskriver mer visuelle aspekter. Først og fremst gjelder dette høyde seterør og graden av slope i overrøret, av mange norske sykkelbransjefolk av en eller annen grunn omtalt som sloop. ;-) Slope er altså noe så enkelt som overrørets vinkel i forhold til vannrett, eller høydeforskjellen mellom bak og foran. Dessverre er det fortsatt mange sykkelmerker som bruker høyden på seterøret som størrelse på sykkelen. Noe som gir lite mening sammenlignet med tradisjonelle størrelsetall som tar utgangspunkt i der seterøret vil møte et vannrett overrør, uansett om overrøret faktisk er vannrett eller ikke.
Dette var en del enklere i gamle dager - altså før ca 2000, da de fleste sykler hadde vannrette overrør og centimeter-størrelser fra 48 og oppover med 1-2 cm mellom. Da hadde racersykler gjerne kvadratiske mål med seterør og overrør i samme lengde og lik sete- og styrerørsvinkel.
Jeg ser at det er lett å bli litt opphengt i sittestilling og bli litt "redd" for aggressive sykler. Så gode poeng og forklaringer mtp sittestilling / komfort.
Basert på erfaringstråden, ulike tester og erfaring / nivå og preferanser. Vil jeg tro at både Roadmachine og Tarmac vil dekke behovet mitt like bra for tiltenkt bruk og økt sykkelglede!
Jeg ser at det er lett å bli litt opphengt i sittestilling og bli litt "redd" for aggressive sykler. Så gode poeng og forklaringer mtp sittestilling / komfort.
Basert på erfaringstråden, ulike tester og erfaring / nivå og preferanser. Vil jeg tro at både Roadmachine og Tarmac vil dekke behovet mitt like bra for tiltenkt bruk og økt sykkelglede!
Sånn som syklene har blitt nå kan en fullblods rittracer med 32 mm dekk knuse en såkalt komfortsykkel satt opp med 25 mm dekk i opplevd komfort. Sammenligner du en moderne racer med aggressiv geometri, men raus dekklaring med en 8 år gammel komfortracer med oppreist sittestilling men også med smale dekk vil nok rittraceren oppleves mer komfortabel, gitt at du ikke sliter med rygg- eller nakkeproblemer.
Vil jeg tro at både Roadmachine og Tarmac vil dekke behovet mitt like bra for tiltenkt bruk og økt sykkelglede!
Som nevnt før, hadde jeg en splitter ny og skinnende Giant TCR Advanced Disc stående ubrukt på soverommet et par måneder før jeg heller valgte Roadmachine.
TCR en en klassisk, aggressiv rittsykkel som jeg har elsket i eldre versjon med felgbremser. Godt eksempel på at skrånende overrør i kompaktramme på ingen måte betyr avslappet sittestilling. Deilig sykkel for lange dagsetapper så vel som de hardeste spurtene. Artig at TCR er den siste sykkelen som Bikeradars tekniske redaktør Warren Rossiter har kjøpt for egne penger, med en stall på 20+ sykler, som det fremkommer i denne utmerkede podcasten.
Så hvorfor valgte jeg den bort?
Rett og slett fordi min drøm gjennom flere år på landeveissykkel, krossykkel og siden eventyrsykkel, var å ha en sykkel som opplevdes som en fullverdig og silkemyk landeveissykkel uansett om jeg var på landevei eller annet underlag, og uansett årstid. Allsidighet med færrest mulig kompromisser. Da ville jeg ha geometri med noe mer vekt på stabilitet for de røffe nedstigningene på krevende underlag, god vibrasjonsdemping for å redusere risting på lange turer på dårlig asfalt, brostein eller grus, gjerne skjermfester for våt høst, og dekklaring for bredere dekk for godt grep og helst mulighet til å sette på piggdekk og nyte de hvite, saltfrie autostradaene av brøytede veier i Marka på tindrende vinterdager. Og alt dette uten å ofre spenst og fart på asfalt.
Om tiltenkt bruk hadde vært annet og mer begrenset, ville jeg trolig beholdt TCR. Ser fortsatt langt etter fine TCR Advanced Pro Disc 2020, så kanskje en dag
Og om jeg skulle valgt sykkel i dag, ville det vært en betydelig mer krevende avgjørelse enn i 2017, nettopp på grunn av utviklingen som Øyvind beskriver i innlegget over.
Er vel enig i alt Øyvind. Jeg synes også det er et poeng at proffene gjerne sykler på bittesmå rammer med langt stem og høyt sete. Da kan selv den mest komfortable "komfortracer" blir rimelig aggressiv hva gjelder sittestilling.
Rent funksjonelt hadde jeg ikke hatt noen problemer med å kjøpe meg en Roadmachine til å bruke på asfalt (jeg hater utseendet, men det er en helt annen sak og subjekivt selvsagt). Så at Roadmachine også er fleksibel til å brukes til andre ting er ikke et argument for å ikke kjøpe Roadmachine til asfalt. Men her kommer man for meg inn på følelser. Vil du ha en Roadmachine? Kjøp den. Prøver du å overbevise deg selv om at du "trenger" en Roadmachine til hovedsakling asfalt? Kjøp noe annet. Da hadde jeg latt følelsene styre.