Nå er det jo en rimelig enkel sak å sette på et angleset. Tror Lubbduro har gjort det.
Så hvis man setter på et 1,5 graders angleset og strekker F36 til 170 mm for å kompensere (bytte luftstempel) for lavere front, så får man en Ripmo med omtrent 2 grader slakkere front, og nesten original stack og reach. Men 20 mm lengre akselavstand.
Så det dere egentlig sier/påstår/mener er at 64 er bedre styrevinkel for Ripmo enn de 65.9 (66) den leveres med? Og da med 42 eller 44 offset på gaffel.
64°-65° er fint på en nerroverorientert sykkel. Det er også fint på en vanlig stisykkel (har 64,5° på min stisykkel).
Nå er det jo en rimelig enkel sak å sette på et angleset. Tror Lubbduro har gjort det.
Så hvis man setter på et 1,5 graders angleset og strekker F36 til 170 mm for å kompensere (bytte luftstempel) for lavere front, så får man en Ripmo med omtrent 2 grader slakkere front, og nesten original stack og reach.
Kommer litt an på styrelageret. Med Cane Creek Angleset får man 15mm nedre lagerskål mot 4mm originalt. Med Works får man ZS med 1,5° vinkel uten endring i stack, og en kompensering med gaffel er innafor, men med CC, vil du få enda høyere front med angleset, siden du får tilsvarende bygging under styrerøret som en cm gaffel ville gitt.
Sånn med tanke på stisykler så ble nettopp Commencal Meta 29 TR Brit edition (150/130mm) med "superbratte" 66.5 graders styrevinkel (samme som nye Ripley v4) kåret til årets stisykkel av bikeradar.
Selv enduroutgaven 29 AM med 170/160 mm vandring har 65,5 grader...sikkert utdatert.
En morsom stisykkel kan sikkert også være morsom med 64-65 graders styrevinkel (siden man har funnet andre måter å lage sykkelen "kvikk" på). Men god en endurosykkel er ikke nødvendigvis det samme som en god grov stisykkel. Og det er der jeg mener at endel kanskje henger seg litt for opp i tallene for endurosykler. De to typene er laget for ganske forskjellige formål (lek på sti vs maks fart). Ripmos store styrke, etter min mening og som sett i endel reviews, er nettopp at den også er morsom når det ikke går i warp-speed. Det hadd jo vært gøy å se om den kan beholde den egenskapen med slakkere front også.
Med unntak av tall som gir riktig "fit" (reach, stack, sta, etc.), så er det ikke bare å lese av geotabell for å finne ut hvordan sykkelen oppfører seg i terrenget. Er jo veldig mange vinkler og lengder som skal virke sammen. Jeg har 65,5° på min, og den er helt hinsides rå nedover iaf.
Tror det er mange på dette forumet som hadde kosa seg vel så mye på en stisykkel kontra en endurosykkel (mtp. at det er mange her som har bosted sentrale østland). Som Simen sier, så er lek vs fart en viktig faktor her.
....En morsom stisykkel kan sikkert også være morsom med 64-65 graders styrevinkel (siden man har funnet andre måter å lage sykkelen "kvikk" på). Men god en endurosykkel er ikke nødvendigvis det samme som en god grov stisykkel. Og det er der jeg mener at endel kanskje henger seg litt for opp i tallene for endurosykler. De to typene er laget for ganske forskjellige formål (lek på sti vs maks fart). Ripmos store styrke, etter min mening og som sett i endel reviews, er nettopp at den også er morsom når det ikke går i warp-speed. Det hadd jo vært gøy å se om den kan beholde den egenskapen med slakkere front også.
Yes! Dette var veldig fornuftig sagt,
Det er veldig rart dersom den sykkelen som er optimal for at verdens fremste atleter skal sykle sinnsykt raskt også er den beste sykkelen for gubber og kjerringer som humper rundt på norske sauetråkk. Jeg har selv hoppet på lang og slakk bølgen med en Bird Aeris 160, den er utmerket den, men neste sykkel blir brattere og kortere. For det Aerisen er best på er ikke det jeg har mest lyst til å holde på med.
Nå skal man være forsiktig med å spekulere i hva andre tenker og gjør, men jeg tror vel flere er som meg: Klarer ikke å skille på hva man faktisk sykler og det man ser og leser om. Uansett hvor enduro sykkel jeg kjøper så er det de samme koselige stiene jeg sykler og jeg vil ikke sykle mye fortere av respekt for andre markabrukere.
Jeg synes bevisstheten rundt "horse for courses" er blitt mye bedre på f. eks. pinkbike. I sine tester skiller de jo mellom hvilke sykler som er best for å vinne EWS løp og hvilke sykler som er best for allround bruk og "folk flest".
Så det dere egentlig sier/påstår/mener er at 64 er bedre styrevinkel for Ripmo enn de 65.9 (66) den leveres med? Og da med 42 eller 44 offset på gaffel.
Ibis sier jo selv at 64 grader er bedre enn 66 grader, ellers ville de jo ikke nevnt det.
Sånn med tanke på stisykler så ble nettopp Commencal Meta 29 TR Brit edition (150/130mm) med "superbratte" 66.5 graders styrevinkel (samme som nye Ripley v4) kåret til årets stisykkel av bikeradar.
Selv enduroutgaven 29 AM med 170/160 mm vandring har 65,5 grader...sikkert utdatert.
En morsom stisykkel kan sikkert også være morsom med 64-65 graders styrevinkel (siden man har funnet andre måter å lage sykkelen "kvikk" på). Men god en endurosykkel er ikke nødvendigvis det samme som en god grov stisykkel. Og det er der jeg mener at endel kanskje henger seg litt for opp i tallene for endurosykler. De to typene er laget for ganske forskjellige formål (lek på sti vs maks fart). Ripmos store styrke, etter min mening og som sett i endel reviews, er nettopp at den også er morsom når det ikke går i warp-speed. Det hadd jo vært gøy å se om den kan beholde den egenskapen med slakkere front også.
Her i Norge sykler alle i warp speed.
Roy
Ibis Cycles Norge / Forestal Bikes Norge / Production Privée / Outbound Lighting / Probike AS
Styrevinkelen skal passe bruken. Det finnes ikke et fasitsvar på hva som er best.
Jeg syklet nesten kun nedover med min Ripmo og kunne gjerne hatt 64* med tilhørende lav front.
Det gir jo litt perspektiv på dine synspunkter.
Jepp, Ripmoen blir byttet ut i 29er utforsykkel med 63* styrevinkel. 66* er ikke feil på noen måte, bare beregnet mer på allround sti enn nedoverbanking. Det gir en artigere sykkel på flaten og oppover enn f. Eks Transition Sentinel med 64*
Bra tips! Den podcasten var bra. har aldrig hørt om Hans Heim noe særlig før, men han har jo hatt en finger med i spillet på masse interessante ting, alt fra Bontrager, Santa Cruz, tidlig spesh, Derby Rims og så Ibis. Bruker det meste av tiden til å fortelle historien sin, bra type.
Da har også jeg fått testet ut Ripmo, logget i alt 45 km på den med det Oslos østmark har å by på. Mitt sammenligningsgrunnlag er en SantaCruz Hightower (vanlig type) og EVIL the Following MB. Alle syklene er satt opp med identiske dekk, dvs. Minion DHF foran og Agressor bak, begge i 2.5 WT versjon.
Jeg finner denne sykkelen gjennomgående bra på alle områder, men man merker jo at den er av det grovere slaget. Nedoverkjøring er den veldig fin på, herunder også krappe svinger. Klatrer fint, går bra bortover, men med bakdemperen i full åpent stilling merker jeg at jeg bruker mer krefter enn jeg gjør med sammenligningsgrunnlaget. Switcher man til mellomstilling på demperen (var vel det som ble kalt "Trail-mode" tidligere blir den strammere og føles også kvikkere, og jeg brukte også mindre krefter og tråkkeffektiviteten blir ditto bedre.
Satt en del PR med den, både nedover og bortover, men ingen oppover. Skal sies at det gjør jeg også med de andre syklene om dagen, men synes jo det viser at den fungerer også for en stisyklist.
Skjønner fint hvorfor denne gjorde det så bra som den gjorde på alle tester da den kom i fjor, det er vel fortjent.
Til mitt bruk har jeg kommet til at jeg mer ønsker å være i mid-travel segmentet når det gjelder vandring, så da kommer jeg til å erstatte Hightoweren med en Ripley med AXS i stedet. Så får jeg se til neste år om ikke Following MB skal erstattes med en Offering.
Da er Ripley V4 i hus og første tur er gjennomført, som stisykkel må jeg si at den fungerer veldig fint. Angrer ikke et sekund for min del at jeg gikk for Ripley til mitt bruk som stort sett er å bruk i Oslos Østmark.
Fikk testet den på en to-timers tur fra Rustadsaga i dag, opp trollstien, glemte sti, sotåsen, blåbærstien mm og dette er en fin stimaskin, ble til og med noen PR. Til mitt bruk lover dette bra.
Min kommer med SRAM AXS giring, det er en ny opplevelse, effektiv giring, men det er en vanesak å gire riktig, så her rotet jeg litt. Men, jeg er fornøyd med hastigheten på giringen så det tror jeg blir veldig bra bare jeg får vent meg til det, her er det også mulig å konfigurere knappene selv. Digg å slippe girwire til evig tid.
Har reverb AXS og de nye S35 i rest, så importøren har velvillig lånt ut alternative hjul og jukkepinne. Nå veier den inn på 13,3 kg fullt rigget med pedaler, k-edge feste for garmin og ringeklokke, vil anta at den kommer under 13 når det som mangler er på plass. Det synes jeg er bra med 2.6" dekk.
Dagens tur gikk i Truls-land, dvs. Lutåsen, Gullsti, indre truls mm. Det er en utrolig morsom sak og selv på ganske så glatte forhold gikk det ganske bra unna.
Skal teste Ripley og Ripmo (i riktige str) på Utflukt. Gleder meg til å kjenne på forskjellene og likhetene.
Det blir spennende å høre hva du synes, etter tre turer på Ripmo (42 km) og to på Ripley (22 km) er det helt klare forskjeller for min del. Det går vesentlig fortere både oppover og bortover på Ripley, mens Ripmo tar kaka nedover. Jeg holder også lenger ut på Ripley.
Når det er sagt så klatrer Ripmo godt den også, bare ikke så godt som Ripley, og Ripley går godt nedover, men ikke så plush som Ripmo
Siden jeg stort sett bruker den i østmarka i Oslo samt Gressvik-marka (aka Sprinklet) i Fredrikstad var det min vurdering at Ripley er det riktige våpenet for meg.
Når det er sagt hadde jeg nok blitt lykkelig med Ripmo også, men jeg prioriterer den kvikke følelsen.
Nei, det er vanlig Performance. Forskjellen er at det ikke er tre plattformnivåer, kun justerbar kompresjon i ti trinn.
Jeg syntes den fungerte veldig bra i kombinasjon med DW-linken da jeg testet den i fjor, men skal ta en runde med kvalitetssikring denne uka på Utflukt :-)
Jeg fikk prøve Ripley på søndag og ble imponert. Nå er jeg ingen ekspert, men jeg har prøvd samt eid diverse sykler. Kort oppsummert synes jeg den var leken, klatret veldig bra og ok nedover. SCH min føles for meg litt tryggere nedover, men denne kjenner jeg jo. Men Ripley føltes mer leken og samarbeidsvillig i svingene for en gammel, tung og stiv kropp samt bedre oppover. Prøvde den litt i den nye pumptracken på Siggerud også, og fikk umiddelbart følelsen av å være et talent for denne aktiviteten :=) (håper ingen så meg) Så denne står øverst på min ønskeliste.
Jeg testet både Ripley v4, Ripmo og Yeti SB150 på Utflukt. For en luksus å få alt på ett brett!
Bakgrunn Spørsmålet var om jeg skulle gå for mer vandring eller ikke. Jeg liker naturlige stier, både klatring og nedkjøringer, og har en ganske aktiv kjørestil på grensen til aggressiv, men hopper lite. Veier 76 kg og er 187 cm med lange bein. Kjører med drikkesekk og klikkpedaler. Jeg har Ripley (v1 i XL) i dag med angleset, brede W35 Syntace hjul, 2.4» dekk, 130/160 Pike/CCDB IL og gode bremser. Med andre ord satt opp som ren stisykkel.
Ripley (først) og Ripmo ble kjørt back-to-back på samme rute på Bjønnåsen på samme dag. I tillegg syklet jeg Bekkedalen dagen etter med Ripley med Ripmo-dekk (2.6» Minion DHR/Aggressor) dagen etter for å kjenne på hvordan den ble med mer grippy og dempa dekk. Yetien var med på tur siste dagen i Grimsåsen, blant annet ned den fete og bratte utforen i maskinspor mot parkeringsplassen på østsiden. Generelt følte jeg meg ganske daff hele helgen, så det ble ingen bestetider. Alle syklene hadde tilnærmet likt dekktrykk og demper/gaffel ble satt opp til 30% foran og 25 % bak med 7 klikk retur fra helt åpen og et par klikk kompresjonsdemping fra åpen. Det var tidvis ganske våte forhold etter masse regn dagen før, men ingen nedbør mens jeg syklet. Dessverre fikk jeg ikke veid syklene.
Ripley v4 (GX, Fox Performance 34/DPS, 938 alu hjul, XL) Jeg hadde ganske åpne forventinger til denne sykkelen, dvs tanker om at den kanskje ville være ganske lik som den jeg hadde, men også at den ville være mye mer kapabel nedover. Ripleyen føltes veldig bra bortover og oppover, og den opplevde størrelsen var ganske lik min gamle XL. Jeg satt godt, til tross for at jeg trengte lengre stem enn sykkelen hadde. La merke til at stacken var lav, så her trenger jeg trolig både flere spacere og mer rise. Oppover opplevde jeg opphenget som mer aktivt enn min egen Ripley, men min sykkel er tunet for meg, og CCDB IL er en vesentlig mer kapabel demper enn DPS Performance. Forskjellen mellom «åpen» og «medium» på demperen opplevde jeg som liten. Ripleyen klatret veldig godt, merket at forhjulet stakk lenger ut enn jeg var vant til, og det føltes litt mer floppy, men ikke noen problem. Veldig bra posisjon for klatring, veldig bra grep gjennom et aktivt oppheng med god støtte. Men en mer avansert demper kunne gitt enda bedre kontroll.
Bortover er den leken og lett med topp respons. Topp fremdrift, fin følsomhet, supert driv. DW-linken gjør jobben! Det finnes jo andre oppheng som er bra (og kanskje roligere) som Maestro, VPP, Switch osv, så DW er ikke alene om å være effektiv. Men den kanskje unike «hovercraft-følelsen» til DW når du trår på i ulendt/teknisk terreng er veldig bra, en kombinasjonen av det aktive og støttende opphenget.
Nedover er Ripley veldig bra, og det var først i grovere terreng at jeg følte at Performance 34 (GRIP) -gaffelen holdt sykkelen litt igjen med litt røffere følelse. Tilsvarende for bakdemperen. En mulighet for å oppgradere til en 140 Fox 36/Pike og DPX2 hadde vært velkomment for mer kontroll når du begynner å pushe. Sykkelen er helt klart mer kapabel nedover enn min gamle Ripley, trolig mest på grunn av bedre geometri. Det eneste som dro ned var Schwalbe Hans Dampf 2.6» i Speed Grip-blanding foran som ble litt glatt på vått underlag. Her fortjener sykkelen et mer grippy dekk for norsk sti, og jeg byttet derfor til Ripmos hjulsett med DHF/Aggressor senere. Dette var merkbart mye bedre for mer aggressiv stisykling, også med bedre fordeling av grep med mer foran i forhold til bakhjulet.
Ripmo (GX, Fox Performance 36/DPX2, 938 alu hjul, XL) Noe av poenget med å sykle Ripley først, og så Ripmo var å kjenne på hva som skjedde når jeg var mer sliten på runde to. Jeg tenkte at hvis jeg ikke opplevde at Ripmo klatret dårligere da så må forskjellen være liten. Med unntak av dekkene er forskjellen på ramme og komponenter på syklene liten; ved siden av hverandre er de nesten dønn like, kun grovere fjæringskomponenter på Ripmo. Lite å bytte ut her, selv de 4-stemplede XT-bremsene var gode, enn om litt mye av/på for min del. Jeg gjetter på at Ripmoen veier en kilo mer enn Ripleyen.
Jeg testet Ripmo i fjor også, og fikk fort inntrykk av at dette er en leken stisykkel. Det fikk jeg bekreftet på nytt, i enda større grad enn Ripley for min litt mer type stisykling. I fjor var jeg litt overveldet av 160 mm foran, og tenkte at det hadde vært gøy å sammenlikne med en oppdatert Ripley. Det fikk jeg mulighet til nå. Selv etter en tøff runde på en dårlig dag, var ikke Ripmo merkbart dårligere oppover på teknisk sti enn Ripley, og heller ikke mindre morsom bortover. Ikke dårlig for en sykkel med 30/25 mm ekstra vandring! Den er selvfølgelig enda morsommere når det begynner å peke nedover, og du har så mye mer reserver enn med Ripley. Om det går noe særlig fortere er jo selvfølgelig opp til syklisten, men jeg opplevde i alle fall Ripmo som mye mer kontrollert nedover når det begynner å gå fort og man føler på grensene av seg selv, vandring og demping (en Factory-oppgradering foran vil nok være merkbart for både Ripleyen og Ripmoen).
Yeti SB150 (XTR, full Fox Factory 36/X2, L) Her var det som å kommet til et overfylt bord! Alt var skrudd til 11 på komponenter og ramme! Superlekkert!
Bortover og oppover var Switch Infinity-opphenget svært rolig og ga god støtte, samtidig som det kjentes følsomt ut i kombinasjon med Fox X2 Factory (døh). Det var aldri behov for å skru på mer kompresjon i klatringene, og det rørte lite på seg. En guide på Ripmo klatret oppover den røde stien over toppen av Grimsåsen mot nord på en Ripmo foran meg, og det var helt tydelig at han slet mindre enn meg. Oppover kjentes det som om geometrien begrenser morroa. I alle fall var det verken gøy eller effektivt å klarte med. Nedover var det bare å se langt frem og koble fra hjernen. Det var superkontrollert og lynraskt, men mer effektiv enn supermorsomt. Store stein og drop gikk smooth. Her trengs det en dyktig syklist med store baller for å utnytte sykkelen!
På papiret er den ganske lik Ripmo, men dette er en for nedoverrettet stisykkel for min del; for lite bruksområde og litt for lite leken. Men det var min første test av Yeti, noe som var en milepæl. Ikke minst fikk jeg prøvd Factory-komponentene.
Konklusjonen… Det blir nok en Ripmo for min del. Fordi den er så morsom både oppover, bortover og nedover (uten WARP-speed) uten noen ulemper. Kort sagt mest allsidig og morsom for mitt bruk. Jeg vil bruke sommeren til å pante flasker for å kunne oppgradere til Factory-nivå, dvs F36 GRIP2 og X2.
Takk til Probike og Anton/Sykkeldelisk for topp service og lån av sykler.
Fin sammenligning, og også interessant å se at vi vurderer Ripmo vs. Ripley såpass forskjellig.
Jeg har ca. 40 km på Ripmo og 50 km på Ripley. For egen del har jeg dratt begge syklene gjennom terreng jeg kjenner og som jeg også har logget på Strava. Ripmo ligger klart bak Ripley oppover, ikke så langt bak, men fremdeles merkbart bortover, mens Ripmo gjør det bedre nedover, og det skyldes nok også det du peker på at DPS er en ganske enkel demper - her kunne nok RS SuperDeluxe eller DPX2 hevet sykkelen.
Så min konklusjon er at lang vandring har sin pris. Kan nok absolutt trives på en Ripmo, men jeg gikk motsatt og kjøpte Ripley som gir meg mest moro.
Vanskelig dette med demo dager, det er jo så mye komponeter som blir nytt at det er vansjelig om det er ramma, dekk eller oppsett man liker/hater
fox36 og x2 er jo grove greier, mange sier og har opplevd at x2 er overdempet for stibruk.
Den sb150 hadde jo takla 85% av alle stier i verden uten å mukke.
Vanskelige også når specs varier så mye, man tester en SC 5015 med karbonhjul og xx1 linje på sub 12kg, men er i markedet for å kjøpe en aluvariant på 15kg
.JPG)
