Er Ada Hegerberg en sutrekopp eller ..... ?

Hun uttaler seg kategorisk negativt om landslaget, trenere og ledelse, gang etter gang, så også i dagens VG. Men jeg får aldri tak i hva hun konkret mener bør være annerledes for at hun skal være fornøyd og stille opp for landslaget.
Det eneste konkrete i dagens VG som hun klager på er at hun fikk utdelt for store sokker og fikk kjeft for å ha kommet for sent til en middag. Men jeg håper at det er andre og større problemer som gjør at hun ble knekt psykisk av å være på landslaget. Men hva konkret er det som må være annerledes for at hun kan stille opp for Norge igjen ?

Var ikke greia at det var store uenigheter mellom henne og landslagsledelsen om spillestil og andre taktiske disposisjoner? I tillegg til generell misnøye med personalhåndtering?

Ja!

Ja!

Kan ikke mye om ballspill.Men ballspill er vel lagspill,finner du ikke plassen din er du vel ikke lagspiller,å kanskje ikke noe tap for felleskapet selv om du er drit god.Treneren bestemmer vel laguttak å spillestil.Mener at hun framstår sutrete å det ødlegger for henne selv.Synd for hun er jo opplagt god.

Ja!


https://www.vg.no/sport/ballspill/i/dOG8wA/oedegaard-ut-mot-hegerberg-skrekkelig?utm_source=vgfront&utm_content=row-1&utm_term=df-86-b51a69ec%3Adf-86-b51a69ec


"Josimar-journalist Marius Lien opplyser til VG at intervjuet med Hegerberg ble gjort i februar og at det var enighet om at artikkelen skulle publiseres i forkant av VM."

Ikke bra....

Jeg tenker man skal respektere at det har vært en konflikt som gjør at Ada ikke er motivert for å spille på landslaget. Men når hun først har tatt dette valget, så mener jeg det er svært dårlig stil å fortsette å gnage og komme med stikk i intervjuer i lang tid etterpå, spesielt i et som publiseres når VM skal starte.

Dette er barnslig og lite konstruktivt av begge parter.

Det er uansett bra Martin Ødegård kaster seg på mediekrigen for å skape ro rundt landslaget før de skal ut og prestere.

https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/06/egoisten
https://morgenbladet.no/kultur/2019/06/m...nikolai-melamed

"Verdens beste fotballspiller er norsk og spiller i verdens beste klubb, men ikke på landslaget."

Det er vel et valg hun kan få gjøre selv, det foreligger ingen direkte plikt til å stille på et landslag (vi er jo ikke en kommuniststat). En forventning, og kanskje en folkevilje, men ingen direkte plikt, slik jeg ser det.
Andre sterke utøvere, helt i topp internasjonalt, har valgt å stå utenfor landslaget i perioder, bla. en sterk alpinist ved navn Henrik.

Det kan være betimelig å spørre om disse enerne er enere fordi di er selvsentrerte, eller om de er blitt selvsentrerte fordi de er så gode?

Et uttrykk brukt om enkelte topputøveres uventede eller irriterende valg eller oppførsel er "primadonna-nykker".

Sett fra mim liberalistiske plattform vil jeg mene at det bør tåles endel primadonna-nykker fra topputøvere. Så lenge det ikke går direkte ut over andre. Det er disse utøverne som for en stor del holder oss foran TV-skjermene, tror jeg.

Ada kan se ut til å være seg selv nærmest av og til, det samme kan menes om Henrik. Og kan det være svake tegn til det samme fra sprint-kometen i langrenn, Kristine?

Topputøvere bør beundres for sitt ferdighetsnivå, ikke kritiseres i utide.

Jeg tror flere av de aller beste i sine idretter er enere fordi de er veldig egoistiske og ikke nødvendigvis synes de bør f.eks trene som de andre på et lag.
Jeg sitter også med en følelse av at landslagsledelsen er ganske rigide på dette feltet, alle skal behandles likt og gjøre som trenere og ledelse sier, om ikke så er du ikke med på laget.

I utganspunktet synes jeg laget skal gå foran, men det finnes unntak.
Her snakker vi om verdens beste kvinnelige fotballspiller på verdens beste lag som ikke finner seg til rette på landslaget, men hun ser ut til å trives svært godt på laget hvor hun jobber til daglig.
Så noe muffens er det.

Men jeg er helt enig i at timingen fra Ada uansett er helt rævva, i tiden før et mesterskap skal det være ro.

Suksessen til norske langrennsløpere forklares med at de ikke bare tenker på seg selv. Lagfølelsen dominerer i en individuell idrett. På alpint er det litt annerledes (Kristoffersen), men akkurat den greia er ikke så lett å bli klok på.

Nei, Ada er den friske pusten vi trengte i foppall etter at Northugen la opp.

Har eigentleg ikkje inntrykk av at ho er sutrete i utgangspunktet, trur det godt kan vere forhold ved landslaget og drifta av det som ikkje er bra, men akkurat å avsløre i detalj vil nok ikkje Ada ut med då det fort ville skapt ein vill diskusjon og ord mot ord i alle kantar. Så ho er vis nok til å la den ligge. Vis nok til å la heile saken ligge, då ho virkar å ha tatt eit endeleg valg, er ho derimot ikkje. Kan vel skuldast at ho innerst inne har (veldig) lyst til å spille på landslaget og håpar at sine små stikk kan få ting til å skje på her heime i Norge? Har i tilfelle ikkje lykkast med det.

Kva om landslaget faktisk er skakkjørt og ambisjonsnivået er høgare hjå Ada som faktisk erfarar kor mykje suksess det er mogleg å oppnå (Lyon) dersom laget og heile apparatet funkar optimalt? Er resten av landslaget akterutsegla? Virka slik etter forrige mesterskap kanskje, så interessant å sjå kor landet ligg når det nå er VM. Etter VM vil kanskje Ada få meir vatn på mølla om Norge ryk rett ut, men om dei gjer det bra blir det kanskje stille...

Nå er ofte journalister lite presise i tanke og ord, synes jeg. Jeg har tilgode å se noen stille henne det enkle, men helt avgjørende spørsmålet : hva skal til for at du stiller opp for Norge igjen, på landslaget, helt konkret ?

Hittil har hun kritisert et fotballforbund slik det opptrådte for flere år siden, men som tydeligvis de fleste andre ( spillere ikke minst) sier har endret seg sterkt i positiv retning for kvinnefotball og kvinnelandslaget.
Jeg er veldig usikker på om hun er i stand til å si noe om det, men lar meg gjerne overbevise den dagen hun kan komme med noe konstruktivt, og ikke bare sure oppstøt.

jeg tror det er slik:
I langrenn er det mange som er i nærheten av toppnivået og det blir mulig å etablere et ekstremt bra treningsmiljø der de har samme fokus og forutsetninger for å pushe hverandre. Samme med fartslaget i alpint som har en treningskultur som er beholdt fra før lillehammer OL. I teknikkgrenene er det derimot ikke på samme måte. Henrik er MYE bedre enn resten og har et helt annet fokus og vinnerskalle enn resten av den gjengen. At han ikke er så sosialt begavet hjelper nok heller ikke. Det virker som det var sånn med Hegerberg og. Hun er jo verdens beste, mens resten av laget var sånn passe. Nivået på laget ble for lavt, de snakket ikke samme språk eller hadde samme ambisjoner. Ada vil jo vinne, mens det virker som resten av jentene og treneren var mest stoka på å dra på utenlandsturnering. Da er det jo ikke rart det blir dårlig stemning.

Lett å tro at Hegerberg er intenst drevet av en vilje til å bli best i verden. Det er i tilfelle noe hun har til felles med de fleste som er blitt best i verden. Så kan det være at hun ikke er supergod til å håndtere en konkurranseomgivelse som ikke har samme intense interesse av det, i en konkurranse hun oppfatter som viktig. Hun vil i tilfelle ikke være alene om det heller.

Det vil heller ikke være en sensasjon om godt organisasjonsetablerte voksne menn og kvinner ikke takler en knapt halvvoksen jente som krever høyere profesjonalitet og høyere faglig nivå av dem. Og tydeligvis er klokkeklar på at de leverer under akseptabelt nivå. Det er uansett alder en generell trend at kravstore kvinner lett blir oppfattet som bitchy.

Uansett, når noe sånt oppstår så er det en ledelsesoppgave. Uansett forhistorie. Der feilet NFF helt kapitalt.

Da hun blåste ut, så innkalte Semb og Sjøgren til pressekonferanse, og budskapet lå hårfint nivå over «næhæhei, det hun som er dum, så!» Da har de vist så til de grader at de krymper med oppgaven. Kritikken fra Hegerberg kom ikke akkurat ut av det blå, så de har helt tydelig ikke lyttet.

Eneste rette vil være å ta statsmannsrollen, si i intervju at landslaget selvsagt skal være profesjonelt, de skal snakke med spilleren og andre, og de sammen med alle andre involverte alltid er ute etter å forbedre både landslaget og seg selv. Dempe bølgene. Det ville selvsagt krevet at de faktisk snakket med både Hegerberg, lederne, og de andre spillerne.

Den kjøper jeg ikke sånn uten videre. Når man har nådd landslagsnivå er man neppe med bare for å delta. Norge har dessuten gode tradisjoner i kvinnefotball så helt uten vinnerkultur har man neppe vært. Det var heller ikke slik at Ada presterte bedre enn resten av laget under EM-2017. Alle klagene om uprofesjonalitet og udugelighet har aldri munnet ut i noe mer konkret enn sutring over en sko-avtale, feil sokker og liknende. Basert på det hun sier i media så er det ikke mulig å forstå hva det er hun krever annerledes for å komme tilbake. Under og rett etter EM-2017 virket det som om hun mest av alt var misfornøyd med måten laget spilte på og måten hun ble brukt på, men siden hun ikke er landslagstrener er dette egentlig ikke noe hun har noe med.
Hadde jeg vært på landslagsnivå så kan jeg knapt tenke meg en grunn til å ikke spille, misnøye med spillemåte eller egen posisjon på banen hadde i hvert fall ikke vært gyldige grunner.

Hvis du hadde valget med å fokusere på å yte maksimalt for noen du faktisk hadde tro på, eller måtte yte dårligere for de du hadde tro på for å bidra til noe du ikke hadde tro på - ville da svaret vært det samme? Er det tilsvarende på jobb også - at du gir blaffen i hvordan bedriften du arbeider for er organisert så lenge du kan gjøre akkurat det du blir fortalt, selv om du ikke har noe tro på det?

Hadde jeg fått sjansen til å spille med flagget på brystet så kan du banne på at jeg hadde spilt ja, hvis det er svar på spørsmålet ditt? Når det gjelder jobb så slutter jeg ikke hver gang det skjer noe jeg ikke er enig i, ei heller går jeg til pressen å syter.

..men man slutter hvis man ser vedvarende ting man er uenig i, eller hvis det er strukturelle hindringer som gjør at man ikke kan være stolt av arbeidet sitt - og det ikke er utsikter for at disse hindringene forsvinner. Å bruke pressen er ikke en uvanlig taktikk for å oppnå det man ønsker seg - det er en grunn til at first house o.l. gjør det bra. Idretten har jo også brukt pressen for å fremme sitt syn.

Jada, men jeg har bare ikke klart å forstå akkurat hva som holder Hegeberg borte fra landslaget. Det er vel også foretatt en rekke endringer rundt landslaget og i forbundet siden hun sluttet, men fremdeles er hun like steil. Det kunne vært greit å vite hva hun egentlig vil ha.