Slutt å gjøre stiene lettere å sykle!!!

På hvilken sti er dette?

Jeg brukte den sammenligningen også ;-)

Høvringberget.
Melinda-cruxet ellerno??
At den er "kjørt" oppover er drøyt rått.

Den går jeg opp, alltid, er jo i praksis umulig å ta...den er kinkig nedover også, bra risiko for brekkasje av bakgir.

(Svar til HM1100)
Klopper for å hindre voldsomme gjørmehull må da være bare av det gode? Å legge stein og treverk for å bedre fremkommelighetne har vært gjort i tusenvis av år på stier over hele landet. Så det ville vært unødig surmaget å sage vekk noe slikt spør du meg? Det måtte i så fall være om noen hadde laget en ren strava-linje-klopp, om det finnes?

De fleste klopper er jo der for å minske slitasjen på sårbare områder med dårelig drenering. Jeg er glad for at noen faktisk tar ser bryderiet med å fikse opp i slikt. Det hadde vært noe annet om man la klopper for å gjøre det lettvint å komme over et crux.

I tilfellet Barlindåsen er det mulig å komme seg over hele med noen få meter klopp/gangbane, resten kan fikses ved å rute den på høydedraget/utenfor de våteste områdene. Men med den trafikken som er der kombinert med relativt mye høydeforskjell gjør det vanskelig å holde i stand. Som jeg ymtet frampå tidligere, det har vært mye "kan ikke noen bare gjøre noe"-stemning knyttet til denne i mange år nå. Jeg gikk en av flere befaringer der da jeg var i pappaperm - det er nå 4 år siden...

Da er jeg med. Ja - det er et crux jeg ikke har funnet ut av.

Jeg er ikke enig med i den begrunnelsen for klopping. Det blir i all hovedsak gjort for å gjøre strekninger lite egent for feks sykling mulige å sykle på (samme gjelder til en viss grad vandring, men da stort sett fordi folk ikke har skikkelig fottøy). Vi snakker våtområder her, ikke sant. Praktisk talt alltid myr eller liknende. Det er ren tilrettelegging for aktivitet. Og Anders, det er (var) fullt mulig å sykle over Barlindåsen uten en eneste klopp. Har gjort det selv for mange år siden. Våt på beina blir man kanskje, og får tilgriset sykkel.
Så spørsmålet er/blir: Er denne stien egent for denne aktiviteten (feks sykling), eller må den tilrettelegges for å være det. Det er åpenbart hva jeg mener om saken.

Jeg har til dags dato aldri tenkt på at noen bruker tid på å bygge klopper for å gjøre stiene mer tilgjengelig for sykkel - jeg tror nok også man da ville fått diverse andre friluftsorganisasjoner på nakken. for ikke å snakke om argumenter for å rive dem temmelig kjapt.

Å bygge klopper for å hindre at et gjørmehull vokser i bredde derimot - det gir mening. Og det gjelder fotfolket også - de tar veien utenom gjørmehull for å spare skotøyet og dermed vokser slitasjen på naturen raskt siden bredden på gjørmehullet hele tiden øker.

Og kloppene bygges vel etter at slitasjen har kommet? Det er vel ingen som løper rundt og bygger dem for at nye stier skal være mulig å sykle?

Synes ikke sammenligningen med klatring er helt enkel, klatring handler om å teste seg på forskjellige vanskelighetsgrader som er internasjonalt brukt. Det er er altså helt sentralt i klatringen at vanskelighetsgraden er konstant over tid.

Stier derimot generes, endres, gror igjen. Eksempler "Hobo" som for 15 år siden var gjengrodd (jeg jogget der) og delvis usynlig - nå mye kjørt og mye endret. "Fortauet til E6" var for 7-8 år siden en digg flytsti da jeg lagde Strava-segmentet, men har blitt såpass mye kjørt siden at det nå er røtter på tvers overalt, og med mange Strava shortcuts.

Det er viktig at vi har en diskusjon om dette i høflige former, da det er viktig for sporten ha noen kjøreregler. Trial-sykling er en egen gren av sporten...

Hva hvis det var fotgjengerne som utbedret stien, skal syklistene fjerne dette igjen?

Enig, viktig! Kudos.

Jag tycker att man ibland kloppar för mycket* men det gäller ju i minst lika stor grad gående som cyklister.

I våta trondheim är det väldigt många stier som är grusade eller kloppade och fotfolket går mest på de. Antalet naturliga stier som klarar en del trafik er faktist väldigt få på grund av alla myrar.

* det är ju faktiskt inga problem att gå eller löpe över en myr eller en lerigsti om man har på rätt sko eller inte bryr sig om man blir blöt. Problem blir det först om väldigt många går stien så klopping är bra och nödvändigt ibland.

Nå har jeg kommet over nok klopper som er utarbeidet på en slik måte at det krever skills å sykle på. Jeg tenker her på de med to planker lagt side om side med en knyttneves avstand. De er fine for gående og syklende linedansere, men de reduserer ikke slitasje slik jeg ser det.

Det er vel hovedsakling fotfolket som klopper, siden det er flest av de og de er bedre organisert. Antar mange ikke tenker over, eller ønsker at syklister bruker samme stiene?

Kan se for meg at det går ganske mye fortere å legge langsgående planker enn å kutte de opp på tvers og legge mange små. Det hadde i og for seg holdt å bare legge plankene nærmere hverandre?

At de klopper som de gjør med akkurat et sykkeldekks bredde mellom vil jeg tro de er veldig klar over.

Must improve ninja trail-skills!

Her i Trondheim bruker kommunen en halv tomme imellom, det er perfekt.

NOTS får materialer og samme føring når de har dugnad på klopp

Her i Trondheim er det terrengsyklister som har stått for mye av kloppingen de siste to årene.

Yepp, det er det bare best å innse før som sist. Det er utviklingen med fulldempede sykler, nordmarkasofaer, som er den største trusselen mot stiene (mine ). Det er den som gjør at folk kommer seg raskere og lengre ut i marka enn før. Om de i det hele tatt kommer seg ut.


Stier som ikke fantes fantes ikke.



Spøkkelseskladden? Tipper de lokale elgene bare kalte den for myrtråkket eller blåbærstien. Nå kjenner jeg ikke til kladden men det du beskriver er et typisk tråkk med transportettaper mellom områdene med godbitene.
Forstår jeg det riktig så mener en del folk at man i blåbærlynga bør velge forskjellige spor hver gang og unngå å lage sti gjennom; for å beholde cruxen. Vil foreslå at de beiter litt også før de tråkker videre.

Var noen innpåslitne fotister ja, på nasjonaldagen. At de orker er en gåte for meg. Men en for liten blemme til å bry seg om på en alldeles fin tur.

Lett å ta hevn ved å kloppe selv med 'sykkeldekks' bredde planker. Få fotister liker balansegang på smale klopper.

Slik klopper Trondheim kommune. nots følger samme oppskrift og materialbruk, levert av kommunen.

Jeg er ikke abonnent, men dette er interessant. Det finnes helt sikkert en vei å gå... eehhh, sykle mener jeg selvfølgelig https://www.terrengsykkel.no/nyheter/inviterer-til-seminar-om-hvordan-unngaa-konflikter-i-utmark

Kortere gjørmehull må da være innafor å gjøre noe med. Ideelt sett så burde alle dra rett gjennom gjørma, men nå virkeligheten er at syklister og gående lager et 2-3-4 meter bredt gjørmebelte må det være bedre å steinlegge eller flytte stien. En bra anlagt "chicken run" flytter gjerne all trafikk og lar gjørmehullet gro igjen.
Og hva med å vente en dag eller to etter en regnværsdag så hadde mange gjørmehull vært unngått. Skal ikke mange syklister til på en søkkvåt dag til å pløye opp en ellers fin sti..... Synes det er mye dårlig selvjustis på dette her til lands.

Dette er jo nødvendig tilrettelegging av en sti som ikke er bærekraftig! Eller at man steinsetter originalspor, så har man samme sporet, men som tåler vann. En grøft kan også gjøre mye - men da snakker man inngrep som bør ha tillatelse fra grunneier etter min mening. Sjekk stibyggerhåndboka til NOTS.
Mange som synder her, men det er overraskende hvor fort det går tilbake til normalen etter gjørmebruk. Bare se på hvordan Terrengsykkelrittet ser ut samme dag, men etter en uke er det ingen som skulle trodd det hadde syklet 800 syklister gjennom.

NOTS har retningslinjer for dette her https://www.nots.no/stivettreglene/

siterer kort:
Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
og
Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.

Dette er retningslinjer som definitivt bør følges på stier med mange brukere, fx nær storbyer.

Og det er den mest kontroversielle og selvmotsigende stivettsregelen, all den tid alle stier er skapt av slitasje fra mennesker (i hovedsak).

Nå er det vel ikke det siden det ikke er lov å sykle utenfor sti under tregrensa.

Det er vel ganske naturlig at stier endrer seg etter bruken. En sti som er skapt av dyr endrer seg når folk begynner å gå den, og igjen når syklende tar den i bruk. En steinhaug midt i en sti som ellers har fin flyt tenker jeg det må være lov å justere litt på slik at man ikke må av sykkelen og bære over.

Det som utvilsom er på grensen er å kutte svinger kun for å komme frem raskere for å sette KOM. Hadde stien rundt vært full av stein og gjørme hadde det vært en ting, men her ser det ut som man har gjort stien både kortere og kjedeligere.
Letthsykkel på Instagram

Nettopp. Dermed må vi slutte å sykle for å etterkomme OP's begjæring. Trist det skulle ende slik, men det er ingen veg utenom.

Altså, jeg er ikke imot tiltak på stier, men det får være grenser for hva folk skal ta seg til rette for å gjøre uten tillatelser? Og den trenden må stoppe, for det er det som biter oss i ræva på sikt. Har noen fått en tillatelse fra grunneier og gjør noe godt, bærekraftig og nødvendig, er det tipp topp. Men for å få en stravatid - sorry, det er bare dust.

Nei, vi må ikke slutte å sykle, men vi bør la vær å lage nye stier slik som du ser i posten til Aslak. Denne modifikasjonen er kun laget for å komme raskere frem og gjør alle slik vil smale nedoverstier endres til brede veier med mange paralelle spor.
Og dersom man skal gjøre endringer bør man tenke godt igjennom det. En endring bør være fornuftig for alle brukergrupper og ikke bare for de som skal fortest mulig rett ned.