Samordna opptak - finnes det smutthull? Barteby?

Hei, har en fortvila 20-åring i huset her nå, og trenger å skjønne hvilke muligheter som finnes.

Hun er skoleflink og ambisiøs, men gikk litt i kjelleren mot slutten av videregående av forskjellige grunner som er ok nå. Så har hun hatt et supert år på folkehøgskole, og så tatt opp noen fag som gikk skeis på videregående i år. Har egentlig supre karakterer, men ga f... i noen fag, og fikk likevel et høyt snitt. Men er også så ambisiøs at hun MÅ inn på studier som krever veldig høyt snitt, derfor tar hun opp fag. I dag gikk det til helvete på eksamen, og hun fikk nok litt panikk og har levert en eksamen som definitivt lukker døra for studiet hun har søkt på. Helt krise for hennes planer. Hun har ikke sikra seg ved å søke på studier hun ikke har lyst på, bare andre studier som også ryker nå, og nå står hun der og føler hun ikke har noen alternativer. Søknadsfrister har gått ut, og hun ser for seg et nytt demotiverene år med opptak av fag, og hun føler at hun har kasta bort et år og er i det hele tatt solid nede i kjelleren.

Jeg veit godt at et år ikke trenger å bety noe som helst, hun er veldig ressurssterk og vi har også ressurser til å hjelpe til med forskjellige ting som gjør at et år til kan bli helt ok. Problemet er at hun ikke ser noen vei ut nå, og har talent for å grave seg ned i slike problemer og bli deppa og desillusjonert. Det var forsåvidt det som skjedde på videregående også. For vår del er det ikke avgjørende at hun kommer i gang med studiet på planlagt tidspunkt, men det er et stort problem om hun ikke har det bra, kjører seg ned i en slags håpløs forestilling om at det hun driver med er mislykka, bortkasta og ikke fører fram til noe.

Så, til dere som måtte ha peiling på denslags, hva er mulighetene for å slippe inn på noe som kan fylle neste år med mening, nytt miljø, ny motivasjon og kanskje kombinere det med å ta opp igjen faget som gikk til helvete i dag.


- Er det for seint å søke på for eksempel ex.phil nå etter søknadsfrister?
- Hva med andre ordinære studier, er det noen smutthull der man kan få kobla seg på og søke nå etter fristen?
- Hva med studier der studenter ikke tar tildelt plass, er det muligheter til å rekke opp hånda/søke der hvis man ikke hadde dette blant alternativene man søkte på innen fristen?
- Hva med studier som ikke fylles opp ved studiestart til høsten, er disse up for grabs etter studiestart?

Jeg tenker at ett-års kurs i språk eller IT vil være nyttig uansett, og det kan også være andre fag som kan være aktuelle å ta. I tillegg tror jeg nok hun fortsatt vil inn på sitt ønskestudium, og tilfelle burde hun hatt et miljø der hun kan ta opp dette videregåendefaget sammen med et fag eller to på universitetet. Jeg tror også det kan være et poeng å bli student og ikke bare ta opp igjen fag fra videregående, det vil nok hjelpe på følelsen av å komme seg videre. Hun vil studere i Trondheim, så jeg tenker at det beste er om hun flytter dit og begynner med noe der selv om hovedstudiet kanskje ikke kan starte før om et år.

Er det noen kloke og kompetente rådgivere der ute? Jeg tror ikke kommentarer av typen "dette skulle hun tenkt på før", at bortskjemte norske unger må ta konsekvensen selv, evt at dette er et i-landsproblem osv er det som hjelper akkurat nå.

sv

Sjekk her:
https://www.samordnaopptak.no/info/soke/ledige-studieplasser/

19. Juli åpner opptak.

Ettersom det gikk skeis i dag er det kanskje R2-eksamen hun har hatt?
Da er det trolig realfag hun skal studere videre, og et smart "hvileår" kan være årsstudium i matematikk ved NTNU. Da tar hun mange fag som trolig inngår i studiet hun vil ta. Kanskje alle 8!
Så vidt jeg vet er årskurset (fortsatt) åpent.

Det minus skrev om.

Et alternativt som en av barna her i huset har brukt er å søke opptakk til enkeltemne. Det går gjennom opptakskontoret til skolen (så vidt jeg vet gjelder det alle skoler). Prosysren er nok litt forskjellig fra sted til sted.

Kanhende det er mulig å komme inn på retalert studie med lavere opptakskrav for å søke intern overføring etterhvert.

Hva med å ta en pause fra presset om å presterer?

Ingen har vondt av å jobbe og reise litt et år for å bli enda litt tørrere bak øra.

Jeg mener mange starter på høyere utdanning for tidlig.

Hun kan jo ta enkelte fag, men man får jo ikke det samme studiefølenen av det med fadderuke og alt det der, det er vel litt av pakka mange ønsker.

NTNU er jo veldig greie å snakke med, har du prøvd å ringe opptakskontoret?

https://www.ntnu.no/adm/sa/opptakskontoret

Nå er det vel noen som ikke ønsker hele pakka med fadderuke men hvorfor trur du at man ikke kan være med på fadderuke om man medler seg opp på enkeltemner?

Det kan man sikkert.

Jeg tenkte litt mer på at man ikke blir en del av ei linje med tilhørende fadderuke, timeplan, fester og opplegg i hverdagen.

For noen er det sikkert drømmen å slippe det der, men mange ser jo tilbake til studietiden og husker akkurat det der.

Er det snakk om siv.ing på Gløshaugen? Med mindre de har endret veldig på systemet de siste årene så finnes det noen "triks" for å komme inn på riktig linje iallefall. Men det forutsetter at man er innrullert på en eller annen linje i utgangspunktet. Det pleier å være noen linjer som er lite populære og som dermed kan ha restplasser. Feks petroleum når oljekrisa sto på.

Hvilket studie er det hun sikter mot? Litt lettere å si ulike bakveier som eksisterer da og også foreslå passende alternativer.

Kan alltids ta en restplass eller søke seg inn som enkeltemne-student. Nå vet jeg som sagt ikke hva hun skal studere, men et år med matematiske fag skulle jeg gjerne hatt før jeg begynte.. Eller rett og slett bare ta fag man selv synes er interessante - mye man kan gjøre! Skal hun begynne på sivilingeniør så kan jeg anbefalte noen fag som kan være lure å ta.

Vet heller ikke hvor dere bor, men bor dere i nærheten av Oslo og at det skulle bli vanskelig å ta enkeltemner ved NTNU (ser ingen grunn til det, men), så kan enkeltemner ved UiO være et godt alternativ. Vet at de i hvert fall ligger litt foran NTNU i informatikkavdelinga, og de har også kurante mattefag der, så er bare å slå seg løs. Og kanskje et enda bedre alternativ hvis man sikter mot realfag...

forsvaret?

Et triks er å komme seg inn på restplass på den skola man ønsker å studere på. Da kan man noen ganger mase seg til å bli flytta over hvis det blir ledig plass. Men det fordrer at man er aktiv og skaffer kontakter. Ellers vil jeg anbefale å se om det finnes restplasser i nordnorge på den studieretningen hun ønsker å ta. Da kan hun kanskje få godskrevet et år når hun kommer inn på det studiet hun ønsker å studere.

Hei, takk for gode innspill.

Hun hadde planer om bioteknologi, alternativt et siving-studie, i Trh. Planen var å sikre en god karakter i matte i dag etter at dette gikk dritt på videregående, men det skar seg. Etter dagens kollaps tror hun ikke hun vil klare minimumskravet i matte, og da hjelper det ikke med godt snitt.

Jeg tror hun etter hvert vil forstå at et år til noe annet ikke vil være bortkasta, men jeg tror også at hun trenger å komme i gang med noe nå fremfor et kjipt år der hun føler hun ikke kommer noen vei. Jeg tror hun bør flytte til Barteby, gjøre noe på NTNU så hun blir student med alt som hører med, og gjerne ta noe ettårig som kan kombineres med et nytt forsøk i matte. Språk er aldri feil uansett hva man skal, IT det samme, og selvsagt kunne noe matte være fin drahjelp for å skåre bra på R2 på et nytt forsøk. Hun fikser dette fint bare det kommer inn i et godt spor, hun er mye smartere enn faren sin.

sv

Vil egentlig anbefale å styre vekk fra R2. Ikke bare er det dyrt å gå opp som privatist, men det er også en del ting som ikke har relevans til det hun skal gjøre på universitetet.

Bedre å ta ett fag på universitetet tilsvarende R2 - feks brukerkurs i matematikk A. Det inngår også i studieplanen til bioteknologi, så da kan hun få skrevet vekk dette når hun eventuelt får startet (/offisielt går bioteknologi), uansett et greit fag om det blir biotek eller ei.


Men ja. Forståelig at det kan føles mørkt ut for henne nå, men du får prøve å trøste henne med at det er ikke så trangt å komme inn som en kanskje tror. Start enten på ett studie på restetorget (hvis hun ikke kommer inn på noen av de hun har på samordna opptak), og bare søk andre fag på studentweb, eller søk som enkeltemne-student.
Det ordner seg!

En i kollektivet mitt kom under noen poeng på studiet han ville inn på i høst, men møtte opp på inntakskontoret og gråt litt der, virker som det hjalp litt. Han var dog kommet inn på et annet studie på NTNU.

Husker jeg ikke kom inn på siving i min tid men godtok plass nr 10 på lista, informatikk. Tre uker senere ble jeg ønsket hjertelig velkommen på maskin. Happy days! (Hoppa av etter et år da)

Kan være mye fine årsstudier man kan ta i mellomtiden om man ikke kommer inn på ønsket studie, men samtidig vil jeg anbefale å være veldig bevisst at man bare har rett til studiestøtte fra lånekassen i 8 år (med mindre reglene er endret). Med litt folkehøyskole og årsstudier før et masterstudie går de årene fort, og det er ikke mye slingringsmonn dersom drømmestudiet viser seg å ikke være drømmen likevel. Husker jeg ble småsvett da varselet fra lånekassen dukket opp.

Ett kjent triks er å søke ett program som har mange av de samme emnene (enkeltemnestudent eller årsstudie) for deretter søke om innpassing av disse emnene når man kommer inn året etter.
Da taper man ikke så mye tid som man ville gjort i utgangspunktet..

Det er vel ingen karakterkrav i masterprogrammet i bioteknologi? Slik jeg leser det er det krav om å ha tatt R1 matematikk pluss enten matematikk R2, fysikk 1 og 2, kjemi 1 og 2, biologi 1 og 2, informasjonsteknologi 1 og 2, geofag 1 og 2 eller teknologi og forskningslære 1 og 2.

Edit: Jeg hadde nemlig tenkt å foreslå å starte på et annnet årsstudium eller en bachlor, men hvis hun ikke oppfyller de kravene så utgår de fleste av dem og.

Tygster: Det er krav om 4 i R2 for å komme inn på 5årig siving studier på NTNU, slik som f.eks bio/kjemi.

Jeg var svært fornøyd med opptakskontoret på NTNU da jeg like etter fullført bachelor mista jobben og ønsket å fortsette på en master. Manglet noen studiepoeng i matte, og var i utgangspunktet for sent ute for å melde meg opp i det mattefaget jeg burde ha. Ringte da NTNU for å høre om det fantes noen vei rundt. De hadde masse kreative og gode forslag, ble ganske imponert over hvor seriøst de tok forespørselen min. (For min del løste det seg med at jeg fikk ta «konteeksamen» i matte fra Bachelorprogram som privatist)

Anbefaler at hun tar kontakt med NTNU og hører hvilke muligheter hun har, som andre har foreslått, sjekk hvilke studier som har restplasser.

Tror mye av «grave seg ned» problematikken kan løse seg ved å komme inn i et godt studiemiljø, og for min del har matematikk vært et fag hvor modning har gjort underverker. Men det er fortsatt greit å ha fakta litt i bakhodet, om R2 matte oppleves som et veldig tungt fag kan det hende at et 5årig siving studie ikke er riktig vei å gå.

Akkurat dette er et veldig viktig poeng. Jeg vet ikke om det er gjort noen endringer i de senere år, men i alle fall de to første matematikkfagene i siving.-studiene var veldig "heavy" da jeg tok dem (for over 20 år siden...). Mens jeg studerte var mitt inntrykk at man brukte "Matematikk 1" nærmest som et utsilingsfag, så om man opplever videregående-matematikk som vanskelig, må man være innstilt på å legge ned utallige timer for å unngå stryk i første semester. Og så må man også være mentalt innstilt på at man kan trenge flere forsøk, og da er det greit å ikke gå i kjelleren hver gang det går skeis.

Det er helt korrekt. De som synes matematikk på videregåendenivå er vanskelig, ser man som regel ikke igjen når andreklassen sparkes i gang. Heldigvis.

De tøffeste fagene kjøres de første par årene - og de er brutalt krevende for de fleste.

Regner jo med at matematikk på siv.ing. er en del tøffere enn matematikk ved økonomistudier, men det matematikkfaget jeg hadde i første semester på en økonomiutdannelse ved UiS var sammenlignbart med det vi lærte i 10. klasse. R2 var til sammenligning mye vanskeligere.

Min søster tok økonomiutdannelse. Det er to HELT forskjellige verdener når det kommer til de matematiske fagene.

Enig med deg.

Nå er det jo forskjell mellom 5-årig master i bioteknologi og siv.ing industriell kjemi og bioteknologi. Det ble skrevet tidligere at det var førstnevnte som var hovedplanen og det var derfor jeg lurte på kravene til å komme inn på det studiet. Matteferdighetene som kreves på masterstudiet var i alle fall før og mye lavere.

Har sett begge deler, både flinke matte-elever som har falt helt igjennom på universitet/høyskole og elever med meget svak matematikk forståelse som når de blir eldre og gjør en innsats gjør det strålende på universitet.

Det er imidlertid veldig få som er synsk, skal man bli god i matte må det regnes mye og stoffet må få utvikle seg. Dersom man hopper over ting og skaper hull i kunnskapen vil det straffe kraftig etter hvert.

På den måten er matte en speil på studieteknikk og vilje til læring.

Hun ryker på snittet sitt i bioteknologi, og etter kollapsen på matten tror hun ikke hun greier 4 i R2 som er kravet i matte for siv.ing-studier.

Både jeg og kona er siv.ing fra NTNU, så vi er klar over at matten i starten er veldig tøff. Det er gode grunner til å ha 4 som minimumskrav, om man ikke holder dette nivået i matte er man i praksis sjanseløs til å greie det. I dette tilfellet tror jeg hun var der, men hun ble vippa av pinnen på eksamen etter litt IT-problemer og tidsnød og rota det helt til.

Takk for bra innspill fra mange med relevante innspill. Sola kommer til å stå opp også til høsten :-)

sv

Dristig påstand. Det er vel forskjellige verdener i innhold ikke nødvendigvis vanskelighetsgrad. Her har nok personlig egnethet og interesse vel så mye å si.

Jeg som har gjort det greit over snittet i R og ingeniørmatte hadde ryki rett ut første semester på økonomi.

Kom gjerne med eksempler på økonomimatte som overgår det man skal gjennom på siv.ing. utdanningen i vanskelighetsgrad, for de eksempler jeg har sett av eksamensoppgaver og lignende fra økonomi har vært ganske langt unna. Jeg står derimot klar til å motbevises.

At du hadde ryki første semester på øknomi kan godt hende, det hadde nok jeg også, men av helt andre grunner enn matten for min del. "Mattematikk for øknomer", som er mattefaget i første semester, er nemlig ikke noe en som har hatt ingeniørmatte burde slite nevneverdig med med mindre man er en person som får jernteppe så fort man ser ordet "bedrift". Øknomimatte er fortsatt bare matte.

Hvorfor skal jeg komme med "eksempler på økonomimatte som overgår det man skal gjennom på siv.ing. utdanningen i vanskelighetsgrad" når jeg ikke mener noe som helst om det?

Økonomimatte er fortsatt bare matte, nettopp. Da hjelper det fint lite om du er rå på grunnleggende matte om du ikke henger med på terminologien og får jernteppe når du ser ordet "bedrift".

Som om en mastegrad i økonomi er noe enklere enn tilsvarende ingeniørgrad fordi man slipper matte?.. *s*

Jeg skrev at det var to forskjellige verdener «når det kommer til matematikkfagene». På NHH har de ett (1) mattefag de tre første årene. På siv.ing er det 4 mattefag, hvor hvert av dem er vesentlig drøyere enn Matematikk for økonomer.

Jeg synes ikke påstanden er spesielt dristig. Du må gjerne være uenig.

For det er jo ingen andre som som inneholder matte, statistikk f.eks.