Slutt å gjøre stiene lettere å sykle!!!

Nettopp. En "gruppe" definerer vanskelighetsgraden slik de selv vil, når de har fått lov til å bolte (fikse en sti). Spørsmålet er med hvilken rett denne gruppen har til å definere vanskelighetsgraden. Jeg er på ingen måte tilhenger av at folk gjør crux enklere, men jeg stusser av og til over måten enkelte gjør hevd på stier som "sin" sti som ingen får føkke med.

De flesta bultade leder i Norge har nog bultats utan inblanding av någon grundeier eller grupp (men möjligt att det är annorlunda nu än när jag var aktiv för 20 år sedan).

Regeln att förstabestigaren bestämmer fungerar nog för det mesta helt ok men det har ju också varit en massa "bolt war" runt om kring i världen så den fungerar ju inte alltid.

Det är ju också synd om en potentiellt väldigt fin och moderat led förstabestiges av en väldigt god klättrare med få eller utan säkringar. Då får man en fin led på mark som alla egentligen kan klättra på men som nestan ingen klättrar för att den är farlig forutom för de allra bästa klättrarna (och de är kanske inte ens intresserade av en för dom lätt led).

Möjligt att det har ändrats nu med mer sportklättring men når jag begynte att klättra så var det mycket färre bultar på leder av grad 5-6 än de på grad 7-9. Det är ju inte så konstigt då de flesta förstabestigare klättrade 7-9 och bultade dem så att det passade dem. På 5-6 var ju lätt för dem och om man ska minimera bultarna så blir det inte så många. Synd för 5-6 klättrarna bara.

NKFs bolteguide sier nå i alle fall en del om grunneier og avtale med vedkommende.

Det er ikke sikkert dette er fulgt i praksis.

Back to topic?

Folkens dere skulle hørt på Sanoukas mangeårige quest om et "Trailsenter sentralt på østlandet". Hadde ikke noen av dere vært så sinnsykt negative så kunne dere bare henvist alle stiutbedrere dit. ;D
#Stipolitiet

Derfor gir jeg aldri noen form for tillatelser, ei heller viser jeg pekefinger.

"If you can't ride it, walk it" kanskje? Den finnes vel i mange varianter, vet ikke hvem som påtar seg opphavet...

Litt selvjustis kan man vel ha? Det blir dårlig stemning mellom syklister og andre brukere av marka dersom man lar alle ture fram med spett, spader og to tom fire som de vil og ikke sier noe som helst om hva som er forventet av "sporløs ferdsel" fra en stisyklist.

Eneste dårlige stemning jeg har merket på en stund var på selveste nasjonaldagen. Sykling i rolig stitempo på fagre lillostier med god bredde tok vi igjen noen gående. Kompis i rusletempo gratulerte de gående med dagen og sa det var en flott dag å være i skogen. Svaret tilbake var like "varmt og hyggelig": "Ja, hadde det ikke vært for disse syklistene!".

Et par av oss kom jo pent forbi på grunn av bredden, men de siste ble et stykke etter siden damene blokkerte så godt de kunne.

Minnet meg om Raga – "Noen å hate" :-)

Tror ikke de damene var kapable til å "Å banke gørra ut av en stakkars faen", men blokkere autotradasti det kunne de

Dette er et veldig bra spørsmål. Jeg synes at de som gidder å bidra til stien og kalle inn til dugnader og møter, kjøre en åpen prosess altså, kan få lov til å bestemme. De som da eventuelt føler seg overkjørt får heller finne ut av hvordan de kan bidra med sin mening og arbeidskapasitet.

Enig.

Som et kontret eksempel i bymarka er vel dette cruxet.

https://www.instagram.com/p/BFjGcLNng4X/?igshid=d6w38l757qtu

Ytters få som tar det både opp og ned, har blitt et spor rundt mange ikke liker, spesielt de som greier cruxet.

Her hadde det kanskje vært bedre å fikset cruxet slik at de aller fleste kommer seg forbi?

hvis man må ha fast jobb hos Arnardo som sykkelartist for å komme opp så er det innafor å få fikset cruxet

Haha! Tror de aller fleste som sykler sti er mer gira på kule nedoverflytstier enn sånn oppover trail-crux-jukking.
Men jeg kan jo ta feil......

https://vimeo.com/42579764

Dette er for meg, i mitt enkle hode, veldig enkelt. Hvis man gjør utendørs aktiviteter så er det ikke uten videre OK å ta seg til rette og gjøre varige endringer på stien som gjør at noe passer ditt eget nivå bedre/ du blir litt raskere

Selv så har jeg nå etterhvert noen år på baken med stisykling i Nordmarka. Trenger ikke dra lenger enn til eksempelvis Barlindåsen hvor det som tidligere var artige og svingete stier, bare har blitt en bred, helt rett, sti. Da mister man jo veldig mye moro i og prøve å sette den perfekte sving og finne rytmen. Istedenfor så handler det om at man bare må slippe på og orke å høre på bråket/ristingen. Dette er ikke endringer som "går over" med det første, man ødelegger jo faktisk en sti.

Har også tilbragt en del tid i klatremiljøet noen år. Personlig vil jeg ikke sammenlikne med bolting/ikke bolting av ruter. Det vi snakker kan bedre sammenliknes med at man "chipper" ruter. Dvs at hvis en rute kjennes for hard ut så går man ikke hjem og trener mer, nei man tar heller å hugger inn noen tak i fjellet som "fordummer" ruten. Du dytter da de fysiske begrensningene ned på ditt nivå. Med type argumentasjon som at "hvorfor skal bare de 5% dyktigste nyte godt av ruten". Innen klatringen så er det heldigvis blitt relativt stor konsensus over at chipping ikke er ok. Må være lov til å håpe at folk også snart skjønner at det samme gjelder stisyklingen. Hvis det er et crux på en sti du synes er for vanskelig så er det ikke OK å ta seg til rette og gjøre store endringer. Da får du heller øve og trene mer.

Selvom man har aldri så lyst på den KOM'en på Strava så er det ikke OK å bare kutte over litt lyng for å spare noen sekunder på en sving. Dette flytter nivået på det som etter min mening faktisk er en begrenset ressurs i deler landet, fine sykkelbare stier.

Nei. Sykla sjølv rundt dette cruxet men akkurat slike videoar som det der viser kor viktig det er å bevare cruxet som det er. Det gir inspirasjon, motivasjon og ikkje minst imponerer kraftig å sjå at nokon får det til. Kyllinglinja er såpass godt innarbeidt at det er tull å tukle med cruxet no, og alle kan kome seg rundt via den linja.

Hvordan vet du at det er ytterst få som tar dette cruxet? Nedover altså, oppover er det ikke så relevant, siden halve stien likevel er pushbike.

Huska jeg "tvang" en gjeng med ferske stisyklister til å prøve å ta cruxet. Samtlige klarte det etter et par forsøk.

@trond
Jeg er ikke uenig, men alltid artig å dra inn noe litt mer konkret enn den flytende vage generelle greia.

Tarjei
Subjektivt inntrykk basert på det jeg har sett, hørt og Alternativ sporet rundt som mer eller mindre har blitt hovesporet basert på synlig bruk.

At du legger ut film og Trond sier han sykler rundt tyder vel også på at det ikke er helt a4.

Den er nok fint mulig å ta for mange, men ut ifra slik jeg har fått fortalt at linja er så ryker det jo fort et bakgir hvis man er litt slurven.

Poenget Va uansett at i en del tilfeller er det jo mulig å ødelegge et crux for at det skal bli enklere / bedre / tagbart for veldig mange.

Men da må man jo gå en runde på hva som veier mest.

NOTS hadde jo stibyggerkurset et par hundre meter opp. Tilsvarende arbeid på hele strekket og det cruxet der kunne jo bli litt av en sti, uten at det er noen automatikk i at jeg ønsker det

Det er da ingen grunn til å ødelegg crux der det er etablert en fin kyllinglinje rundt? Akkurat det eksempelet er jo et flott eksempel på at man kan gjøre alle til lags. Linja som går rundt gjør det på en slik måte at stien deler seg i to ulike linjer fremfor at den kun utvider seg rundt cruxet. Kyllinglinja i dette tilfellet er jo også et fint element, så de som vil ta den taper ingenting. Tvert i mot har de nok opplevd noen centimeter, om ikke meter, mer med flott sti enn de som tøffer seg og tar cruxet. Jeg kjenner mer enn nok gubber som tar det cruxet til å slå fast at hvem som helst kan ta det bare man bestemmer seg. Selv har jeg aldri forsøkt. Ut over dette så er jeg 100% enig i at det er fint at noen stier har en noenlunde jevn vanskelighetsgrad. Det var vel også derfor jeg var en av de som etablerte kyllinglinja. Fordi at resten av stien har såpass flyt at jeg syntes de som ikke klarer cruxet, akkurat på denne stien, også kan få flyte hele veien.

Støtter Erik og Tarjei her. Den delen av stien her (frå cruxet og eit lite stykke vidare) er eit parti som krever tekniske ferdigheiter for å kome seg forbi utan fotisett, uansett om ein velg crux eller kyllinglinje. Er ei fin avveksling frå flyten resten av stien gir.

Som sagt, jeg har ikke tenkt til å dra ut med spett og flytte stein der. Men for diskusjonen sin del —>

ef tidligere innlegg om tjuvomlegging av sti er jo dette et fint eksempel på at det finnes posetive og negative sider med kyllingspor/alternative linjer.

If u cant... Og alt det der.

Hvis kyllingsporet ikke var der, synes dere det hadd vært best å;

1.Etablere kyliing
2.Ødlegge cruxet
3.if u cant ride...

Hadde dere vært like posetivt hvis kyllingspor var raskere?


Offtopic, det aller meste går fint hvis man bestemmer seg, men det kan være jævlig vanskelig å bestemme seg av og til!

Det där partiet tycker jag visar något som är bra och som jag ibland vill se mer av.

Partiet gör det nu möjligt för flera att cykla stien på ett sätt som de vill göra utan att det "förstör" området/stien.

Ibland verkar det som att kyllingspår eller alternativa snabbare spår är det värsta som kan ske och det ibland trots att inte ett alternativ spår förstör eller ens att det är säkert att det kom till på grund av cyklister.

Nu vet jag inte hur det där på hövringstien kom till men det är ju inte bara cyklister som cyklar där och jag tror att det är väldigt många gående och löpande som tar den enklaste vägen.

Men det blir självklart inte bra om det blir flera spår överallt men jag förstår inte heller varför en lättare linje skulle störa de som vill ta den svåra linjen.

Flertallet syklister ønsker asfalt, til nød grus..

Tror og dette må sees i sammenheng med "eksplosjonen" av stisyklister som kom sånn rundt 2012. Mulig det bare er i mitt hode, men jeg synes det de siste årene og har økt betraktelig i folk til fots. Barlind på 90 og tidlig 2000 -tallet er noe annet i dag, men tror det er mer pga generell trafikkøkning.

Ser det og andre steder i Lillomarka der enkelte stier har fått linjer rundt vanskelige partier, og stier som "ikke fantes" har blitt åpnet igjen.

I april 2006 sykla jeg og en kompis Spøkelseskladden for første gang (navnet kom like etter), og da var det flere steder at stien ikke fantes. Kom ut av skogen på fin barnålsti bare for å møte et hav av blåbærlyng og ingen sti. Inne mellom trærne på andre siden av åpningen fant vi igjen stien – nå er den "motorvei" som brukes av gående, løpende og syklende.

Vi har et fantastisk stinett på Nesodden og det er bare flott at barn og andre innimellom må knote litt fremfor å gå utelukkende på flate stier. Men vi har også en del bedritne gjørmehøl, dessverre flere knutepunkter, som er lite attraktive for gående og syklende. I år gjør stigruppa vår en innsats sammen med turlaget for å legge klopper over disse. Det synes jeg er helt topp. En og annen stein blir flyttet på også og vi har et par stykker som føler seg mandige med motorsag når trær har falt over stier etc... Vi er en gjeng som trives på stier hvor vi så vidt greier de mest krevende partiene og ønsker at det fortsetter slik. Selvsagt liker vi deilige svingete flytstier mellom furulegger på barnåldekke også :-)

Det er utvilsomt en faktor som ikke har vært konstant de siste 10-15 årene. Barlindåsen var jo fantastisk før, men den har virkelig fått mye deng de siste årene. Jeg har selv vært på mange befaringer og lagd planene for søknad til kommunen om drenering, steinsetting (og gjort noe småarbeid i felt) men det har manglet på ressurser til å dra ut og gjøre jobben...Jeg vifter med dugnadsflagget nok en gang her.

For å skryte litt (om en kan skryte av å lage kyllingspor): Jeg etablerte det sporet fordi at jeg visste at det kom til å komme et og jeg syntes at stiens helhet kunne forsvare det. Da LAGET jeg et kyllingspor som jeg syntes lå fornuftig i terrenget og tilførte stien en liten utfordring. Dessverre så kommer de fleste kyllingspor/stravalinjer (tilsynelatende) uten at de som etablerer det gidder å bruke så mye som et sekund på å gjøre det ordentlig. Så selv om at alternative linjer, ved noen tilfeller, må være lov så skylder man andre syklister å gjøre det med respekt og omtanke for stien. Å kutte og utvide sti i fart er aldri/sjeldent noen av delene.
Like bortenfor dette omtalte cruxet er det et crux til. Der er trenden å sykle lenger og lenger opp i sia. Istedenfor å kalle inn til en dugnad og ta en diskusjon på stedet om at dette punktet kanskje er en kandidat for enda en alternativ linje så gønner folk på og utvider stien. Resultatet er at kanten også forsvinner og de som ikke gidder å prøve cruxet er kommet omtrent like langt. Det eneste de oppnår over tid er å utvide stien steg for steg.

Jeg bor 500 meter fra Barlindåsen, og pleide mange dager i uken å gå/løpe/ture på og rundt. Med bikkjer, unger, noen ganger pølser og primus. Det gjør jeg ikke mer. Jeg sa for mange år siden at syklistenes "okkupasjonen" vil ødelegge stien og fordrive andre brukergrupper. Sånn er det blitt, og det er trist å lese at selv stisyklister tenker at stien nå ikke er så "gøy" som før. Er dette greit? Og det er faktisk slik at åsen er delt på midten (nord-sør) og alt som ligger mot vest er definert som landskapsvernområde. Noen som tenker på det når de klopper stien opp fra vest (Sandermosen). Noen som i det hele tatt sjekker klassifikasjonen på det området de chipper (aka utbedrer). Hvis jeg som vandrer synes klopper som er lagt ødelegger min opplevelse av en sti, er det greit at jeg tar med motorsag og fjerner denne tilretteleggingen?

Kommer vel an på om kloppene er lovlige eller ikke.

Vi får bare håpe at stiene med årene ikke blir 100% kloppet for å forhindre slitasje.