Byggetråd: 2018 - De Rosa Protos DISC

Ang. 140/160 mm bremseskiver, Taylor Phinney kjørte med 140 mm skiver foran på søndag i Paris-Roubaix.

https://cyclingtips.com/2019/04/the-bikes-of-paris-roubaix/

Diger sykkel med bitteliten skive

Mer harmonisk på en sykkel i vviz' størrelse, synes jeg, da.

På flate Paris-Roubaix er det åpenbart ikke behov for 160 mm, akkurat som man ikke har behov for 39t på minsteklingen. Men sprekt å ta sjansen på odde dimensjon med tanke på Mavic nøytral service, som CyclingTips umiddelbart påpekte.

Taylor Phinney veier forøvrig nesten 20kg mer enn meg (basert på Wikipedia). 20kg mer enn når jeg er i form, vel og merke

Som Sepeda påpeker, neppe så farlig i ett race som er padde flatt. Allikevel, at de tar seg bryet med å gå for 140mm til tross for nøytral service osv, det forteller meg at magefølelsen min stemmer, om at her er det gratis ytelse å hente. Disse teamene har trolig data for å ta den avgjørelsen, ikke bare magefølelsen. Hadde det vært null aero-gevinst i dette, hadde de neppe tatt bryet.

Kanskje ikke umulig at flere ryttere kjører 140mm. Jeg har aldri sett etter, eller brydd meg. Utelukkende tatt en avgjørelse basert på egen vekt, kjørestil og poenger belyst tidligere.

Oooh. Vær forsiktig med å trekke dette for langt. Phinney fullførte ikke rittet og det skyldes garantert 20 mm for liten bremseskive foran.

Og bare for å strø salt i såret: Hele podiet var på 160/140 mm.

Det forteller meg at om noen bare hadde hatt vett til å velge 180 mm, ville vedkommende ha vunnet overlegent

Det kan jeg forøvrig nesten garantere ikke virker. Men jeg brukte sort, det passer fint der det også. Problemet med farget elektrikertape er at den kun har sin opprinnelige farge før man begynner å strekke på den. Men når den strekkes så blir den jo langt "hvitere" i fargen enn hva den er på rull.

Elektrikertape skal man strekke mens den legges lag på lag. Hvis man legger tapen korrekt, og deretter skjærer den opp og ser på tversnittet, så vil man se at den ikke lenger består av mange lag, men den har vulkanisert til én helhetlig "masse", og det er da elektrikertape (eller vulk-tape om man vil) oppnår sin styrke.

Nei. Jeg tar detaljene over i Assos-tråden.

Siden det er lov med avsporinger i tråden: Noen som vet hva som skjedde med Phinney? Var det virkelig så enkelt at det kun var EFs følgebil som hadde forhjul med 140 mm skive??


Velonews: Taylor Phinney had an early mechanical and was left on the side of the road when his team car missed him standing there in his bright pink kit, resulting in a DNF.

Jeg aner ihvertfall ikke. Må innrømme at jeg aldri hadde hørt om Phinney før i dag heller Men afaik så har vel fortsatt ikke Mavic 140mm forhjul, så hvis teamet klarte å kjøre forbi han, så får de jo ikke akkurat snudd. Så det kan jo være så enkelt.

Og siden det er lov å avspore, det bringer meg inn på noe som fascinerer meg med sykling. Hele opplegget med "ikke angrip ved mekanisk". Med bakgrunn i å følge motorsport, så tenker jeg "hvorfor ikke?". Der utnytter man slikt til det fulle. Begge idretter er en kombinasjon av menneske/maskin, og det er tross alt teamets jobb å sørge for at begge deler fungerer. For meg er det helt merkelig at man har en slags "gentleman" regel rundt dette, fremfor å klappe i hendene og utnytte slike uhell til det fulle.

Så skal det vel sies at av og til blir mekaniske uhell utnyttet også, men det er vel fortsatt litt "frowned upon"?

Gode nyheter, ENVE-felgene har ankommet butikk. Mekanikeren deres installerer dekalene på felg, og de shippes straks Tror kanskje han er i ferd med å kaste bort tiden på "verdens mest unytte jobb", da han setter på sølv-dekaler. Det er jo en historie som fortjener en egen post.

Etter å ha "pulled the trigger" på ett sett ENVE SES 5.6 DISC felger til altfor mange $$$ per stk, så fikk jeg spørsmål fra butikk om hvilke farge jeg ville ha på dekalene. Det spørsmålet tok meg helt på senga, for jeg trodde de kom med sorte dekaler, ferdig.

Men viste seg at på bestilling blir ordren sendt til ENVE, butikken får en plass i produksjonskøen, og felgene sendes fra ENVE når de er ferdig produsert. Så det er ihvertfall "ferskvare".

Det første jeg sa var: "Gi meg oransje dekaler". Så tenkte jeg meg om i en times tid, og sa: "Vent litt, hvis ikke det er for sent, gi meg sølv-dekaler".

Og jeg veit da søren. Sølv funker kanskje, men det kan også bli i meste laget. Det er fullt mulig felgene bare blir "stealth" uten dekaler, eller kanskje det blir én sølv-dekal, eller én oransje dekal. Hvem vet. Må nesten se det på sykkelen før jeg tør konkludere.

Det ironiske er at det er dekalene som har forsinket ordren i mange uker. På det tidspunktet ble jeg passe lei, og sa at jeg blåser strengt tatt i dekal-fargen, bare jeg får felgene. Men ordren var sendt, og lite butikken fikk gjort.

Sagaen er uansett over, felgene er i butikk, mekanikeren putter på dekaler as we speak, og de blir fedex'et til Norge, så de er her i løpet av noen dager håper jeg

Å få kjøpt løse ENVE Disc-felger, eller løse DISC-felger fra nesten noe anerkjent merke, er faktisk ikke lett. Mine kommer fra USA, og jeg er ganske sikker på at butikken har brutt en og annen distribusjonsavtale med ENVE ved å shippe de til Europa. Men jeg skal ikke sladre =]

Synes det blir i overkant match, og ville kjørt stealth på felgene. Enten svart/svart eller hvit/svart. Helst svart/svart, eller uten dekaler.

Svart/svart. eller uten blir penest. Sykkelen blir fort glorete med farge på dekalene.

Oransje dekaler

Håper de kommer som oransje så får du ta ett bilde før du finner frem neglelakkfjerneren.

Tror sølvgrå Enve-merker blir kult jeg.

Det var selvsagt "valgflesk" jeg brukte for å få henne til sengs. Hverdagen som min allround-sykkel er selvsagt ikke så glamorøs. Ute på jomfrutur i dag (av litt lengde). Nydelig vær, endeløse grusveier ispedd litt gjørme, snø og en og annen kuruke. Ca 120km i dag på varierte underlag, ingen sig i setepinnen

(Bilder kan klikkes på for høyere oppløsning)

Tidvis litt mjukt for 25C.


Men utrolig deilig å endelig få være litt "skitne" sammen.


Nydelige grusveier...


Så langt øyet kan se.




Men fikk selvsagt en skikkelig runde med såpe, intimvask og body-lotion når vi kom hjem. Sykkelen er helt rå å kjøre i raske utforkjøringer med skarpe svinger. Jeg klarer ikke slutte å smile når jeg legger sykkelen ned i svingene i stadig høyere fart. Den bare "skyter" ut av svingene, og det er nesten som den skaper sin egen fremdrift Litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men det er "annerledes" enn på CX'ene eller den gamle landeveisykkelen min, og det er fryktelig artig

Samtidig litt vanskelig å si noe om "compliance" mot underlaget uten å ha den gamle sykkelen til å sammenligne mot side om side. Men jeg "føler" at denne suger opp ujevnheter (som vaskebrett på grusveier) bedre enn noen av de andre syklene jeg har hatt (herunder alu-CX'en med senkede kjedestag) til tross for en stiv karbonpinne til sete. Det er mulig det er ønsketenkning, men så lenge jeg "tror" det er slik, så holder det for meg

Så godt å se at din Protos får leve et fullverdig liv!

Det vil hun trives godt med.

Men altså - dette "klikk for høyere oppløsning" må det snart være slutt på

Håper du tilgir at jeg blåser dette nydelige panoramaet opp til formatet det fortjener

Ikke noe problem at du gjør det selvsagt. Men grunnen til at jeg gjør det slik, er at forumets noe "ufleksible" design, gjør at bildestørrelsen som vises i en forum-post i beste fall blir som "ett litt stort frimerke" på høyoppløste monitorer. Ved å lenke til eksterne bilder funker disse bildene bedre for folk som benytter seg av høyoppløste skjermer (om man ønsker).

Kjedelinjer
Hvordan tenker folk kjedelinjer i 2019? Nevnte forleden dag at kranken min begynte å skru seg ut under sykling. Det var forsåvidt feil. Eller, det stemmer at den ikke var skrudd til skikkelig, men det var også andre problemer der. Kranklageret var litt for smalt ift. spindelen, så selv om kranken ble strammet, dukket problemet med at kranken kunne flytte seg noen mm sideveis opp igjen når jeg syklet i dag tidlig.

Måtte snu og finne ut hva problemet egentlig var. Det løste seg med en spindel-spacer for å fjerne det meste, og justering av en "preload-skrue" på DUB-kranksettet for å finjustere det aller siste.

Men det betyr at jeg har litt fleksibilitet til hvor jeg ønsker å plassere krankdrevet, avhengig av om jeg setter spacer på drivsiden eller på andre siden.

Optimaliserer man alltid mtp sentrering av klinga midt på kassetten, eller bruker folk en "offset" fra senter for å få mer optimal linje i de girene dere bruker oftest?

Etter ett par titalls mil. Spredning mellom girene har jeg ikke ofret en tanke under bruk. Kassetten er akkurat like tett som en Shimano 11-28 til og med 21-drevet. Tettere kan man kanskje argumentere for, siden Shimano har 11-21 fordelt på 8 drev, mens SRAM har 10-21 fordelt på 9 drev.

Det er ihvertfall kun de øverste klatregirene jeg ofrer noe tetthet i girene kontra ett 2x Shimano-oppsett. Var nervøs for dette i teorien, i praksis har det ikke vært merkbart. Har jo også irritert meg tidligere over at det er for lite spredning mellom 25 og 28T på en Shimano-kassett. De gangene jeg virkelig trenger 28T der, blir jeg alltid skuffa når jeg girer opp fra 25, og kjenner hvor lite forskjell det gir meg.

Så alt i alt superfornøyd med dette valget. Har ett problem enn så lenge med at 44T kjederingen er i største laget, og at de "lette" girene mine jevnt over ikke er lette nok. Men det endrer seg så raskt de kjederingene kommer i "løssalg" og jeg kan få meg en 40T-ring for daglig bruk.

Tenk om du blir sterkere før 40t-ringene kommer i handelen. Oh, the horror.

Puh, close call, men det løste seg heldigvis på bedre vis

Jeg forstår at du har studert dette nøye og jeg håper du blir fornøyd med 1x12.

Min beskjedne erfaring med 1x11 var at det ble en evig runddans av hva man skulle prioritere mellom spenn og tetthet. Kompromisset ble bytte av krankdrev alt etter formål.

12-delt er selvsagt et fremsteg, men om du skulle gå ned i 40 på krank, er du med kassett 10-33 inne på krossterritorium.

Hva enkelte ønsker å definere noe som er i min bok helt irrelevant. Giring etter faktiske behov er det man trenger.

For Oslo-Mysen starter løypa med Vassumbakken. Den har jeg syklet med 44-33, og det innebar over 4 minutter med snitt på 303W @ 60rpm. Det er for tungt for meg, og en særdeles dårlig start på de neste 20 milene. Det er flere andre knekkere i den løypa med tilsvarende bratthet (men kortere lengder).

Jeg har syklet nok til at jeg vet det er viktigere for meg å unngå disse harde innsatsene på ekstremt lav rpm, enn hva andre mener om kjederingene mine.

Så er jo ikke kjederinger en konstant. Man kjører 40T når det gir mening (for meg gjør det det på Oslo-Mysen), så kjører jeg 44T når det gir mer mening (Lillehammer-Oslo). Å skifte kjedering en gang i blant er ett valg man godtar når man velger 1x

Ja, det var nettopp det som over tid tæret på min tålmodighet. På langtur med vidt forskjellige forhold, som lange, bratte oppstigninger og like lange nedstigninger, slo det meg gjerne at jeg savnet tyngre eller lettere gir for optimal opplevelse, alt etter størrelse på krankdrev. Og ikke minst for å kunne holde samme tråkkfrekvens som kompisene, som gjør det lettere å sykle i gruppe. Å bytte krankdrev underveis på langtur er en mulighet, men dillete. Og alternativet - stort spenn på kassett - gir sine åpenbare ulemper.

Ikke ment som kritikk av dine valg, kun mine erfaringer med 1x11, helt uten regneark. Blir spennende å høre dine erfaringer med 1x12 videre.

Det som gjør denne tråden så bra - bortsett fra den lekre rammen - er de utradisjonelle, men gjennomtenkte valgene og at du lytter, men ikke lar deg styre av hva andre måtte mene

Det er ikke ett problem jeg opplever selv. Det skjer sjelden/aldri at jeg ligger på eller over terskel i nedoverbakker, og enda sjeldnere at jeg trenger å gjøre det over noe særlig lang tid. Å ligge på "for høy" rpm i 30-60s gjør ingen stor skade. Å ligge på "for lav" rpm i 30-60s er verre.

Jeg må leite litt i dataene, og det mest relevante eksempelet jeg fant av høy fart over noe tid var nordover langs
Gjærsjøen som er ca 10km, og da holdt jeg høy fart i ca 15min. DVS: 39.8km/t med en snittkadens på 93, og en maks-kadens på 125. Sistnevnte mistenker jeg er ett datapunkt-glipp fra wattmåleren faktisk, for det bare "ser rart ut".

Det interessante med Gjærsjøen-segmentet er at det er satt på gamle Merida'n min (CX/Grussykkel) med 40/10 giring. Så denne giringen jeg nå ønsker å sette på landeveisykkelen før Oslo-Mysen er ikke bare en finger i lufta, det er en giring jeg har kjørt lenge, og jeg kjenner den godt. Det er også en giring som er helt lik Shimano kompaktkrank+28T i den letteste enden, og relativt lik kompakt+12T i den tunge enden. Altså, man ofrer det tyngste tannhjulet på det som vel må kalles "folke-giringen" her til lands. Det må man isåfall kompensere på andre måter. Eksempelvis ved å øke kadens på 12T drevet, eller ved å finne seg ett passende "dragsug" i nedoverbakkene så man kan hvile beina der fremfor å tråkke. Uansett, nå sporer jeg av både til høyre og venstre.

Poenget mitt er at ca 40km/t er raskt (synes jeg). Allikevel er det ikke en hastighet som utfordrer 40/10 giringen. I snitt tipper jeg at jeg lå og vekslet mest mellom 40/11 og 40/12 på det aktuelle segmentet (basert på kadensen). Det blir jo litt "guesstimate" selvsagt. Nå har jeg endelig elektronisk giring på landeveisykkel, så heretter får jeg gir-utveksling og girskift-punkter inn i dataloggen fra turene mine

Hadde 40km/t vært en realistisk snittfart for Oslo-Mysen, så ville jeg satt penger på at jeg vinner rittet Jeg ville også satt penger på at det var mye doping involvert isåfall. Jeg ser altså ingen utfordringer med 40-ring på denne løypa. I motsatt ende står Vassumbakken (og noen andre knekkere) som tvinger meg under 70 rpm og over terskel. Det er en utfordring, derfor ser jeg 40T som mer hensiktsmessig enn 44T.



Dette har jeg aldri hørt. Det er sikkert ett godt poeng. Men det er ikke ett fenomen jeg har tenkt over på egenhånd, eller hørt andre prate om noengang. For min egen del er det ihvertfall helt uaktuelt å endre min naturlige kadens basert på hva han foran meg eller foran han igjen bruker. Jeg er nødt til å spinne på det som er naturlig for min kropp (og det er ofte høyere enn kompissene mine), ellers blir det unaturlig, og det går raskt utover ytelsen min.



Å bytte krankdrev underveis er like urealistisk som å bytte kassett underveis i mine øyne. Det er bare ikke noe man gjør.



Det er akkurat på dette punktet 1x12 ga mening for meg. Forutsetningen min er at jeg uansett kommer fra ett 11-28 oppsett, og ikke en av de tettere variantene som finnes, samtidig som jeg har kjørt mye 10-42T (også i grupper) og jeg trives ganske godt selv på de kassettene.

Med 1x12 kan jeg bruke én kasset, og jeg får så godt som hele spennet til "folkegiringen" kompakt+11/28, og jeg får like god (bedre) tetthet på de viktige områdene, når man ser bort fra det overlappende girområdet 2x'en gir. Jeg vil argumentere for at den overlappende delen av 2x klarer ingen å utnytte i praksis. Og med det mener jeg at dersom man ligger i 50/15 giret og vil ha det "litt" tyngre, så er det "ingen" som er så flinke til å operere ett 2x-system at de faktisk girer til 34/21, som da er "litt" tyngre. De girer istedet til 50/14, som er "en del" tyngre, og så lenge man girer på den måten, er det for praktiske formål like langt mellom girene på 2x11 som jeg har på 1x12. Disse kassettene følger hverandre identisk med 1T og 2T gap hele veien fra det tyngste drevet tilogmed 21T-drevet. Kun en forskjell i de tre øverste klatregirene.

Som eksempel, mellom 30-40km/t med komptaktkrank + 11/28T og 90rpm, så har man drevene 19T (30.3 km/t), 17T (33.9 km/t), 15T (38.4 km/t). På mitt 1x12 oppsett med 40T krankdrev, så har jeg 15T (30.7 km/t), 14T (32.9 km/t), 13T (35.5 km/t), 12T (38.4 km/t). Hvis man anser området 30-40km/t so viktig, så er 1x12 ett tettere oppsett enn ett 2x11 med kompaktkrank og 28T kassett.

James har tidligere i tråden gjort en veldig god jobb i å forklare hvorfor tetthet i drevene ikke er så viktig på de store drevene som på de små, og det samsvarer veldig godt med hvordan jeg opplever det. Forskjellen i spredning i klatregirene er uansett heller ikke astronomiske. Men man snakker 4T og 5T gap mellom drevene fremfor 3T gap eksempelvis.



Det er gøy å høre. Det var jo litt hensikten med å lage en byggetråd også, kontra å bare posten noen fete bilder når ting var ferdig. Det blir gode diskusjoner ut av det. Komponentvalgene er jo "litt" framoverlent og utradisjonelle, men jeg føler jeg ikke jeg finner opp kruttet her heller.

Mads Pedersen på Trek Segafredo kjører samme 1x12 oppsett i år. Altså 10-33 kassett, dog en litt kvassere kjedering enn meg Så vidt jeg har fått med meg er han happy. Nå tar jeg alltid proffene med noen klyper salt, da jeg alltid antar noen betaler de for å "være happy"

Men, er det godt nok for proffene er det sikkert godt nok for mange.

Jeg er dessverre ikke helt overbevist, men blir desto mer spennende å høre dine erfaringer etter hvert!

Og siden du tåler litt motstand:

Har lest trådene med de inngående diskusjonene og utregningene, men for min del vil det grunnleggende dilemmaet med 1x fortsatt være:

- For tetthet i giringen er det naturlig å velge noe i retning av 10-33t på kassett, slik du har gjort.
- I lange og/eller bratte oppstigninger,vil de fleste av oss amatører da foretrekke 40t eller mindre på krank.
- Men for å kose seg eller holde følge med sterke ryttere med landeveisutveksling i lange og raske nedstigninger (da snakker jeg om betydelig høyere hastigheter enn 40-50 km/t) vil man da gjerne ha 44t eller større på krank. Det er jo bl.a. derfor Mads Pedersen refererer til 48, 50 og ekstremt tunge 52.

Så vidt jeg har registrert, løser de fleste amatører dilemmaet på et av disse visene:

1) Sette permanent på lite krankdrev, f.eks. 40. Da kan man si at man ikke trenger tyngre gir, altså at man bare kan trille eller spinne med høy kadens i de lange og raske nedstigningene.
2) Sette permanent på større kassett med større spenn, f.eks. 10-42, i kombinasjon med større krankdrev, f.eks. 44. Da kan man si at det ikke er så farlig med store hopp mellom girene.
3) Bytte krankdrev etter formål/topografi. Da kan man si at slikt bytte gir tilstrekkelig fleksibilitet for enhver bruk.

Alle de tre posisjonene er helt legitime, men for meg er 2x en løsning som ikke i like høy grad fremtvinger kompromisser nettopp hva gjelder rask landeveissykling. For grovere blandevei/krossykling/touring ser jeg fordelene med 1x.

(Og ja, med 1x og 10-33t på langtur - og da mener jeg å krysse landsdeler eller land over dager eller uker - ville jeg vurdert å ta med et ekstra krankdrev for dagene da fjell skal bestiges )

Langtur type krysse fjell ville jeg ikke bekymret meg for med 1x-oppsett. På min sammenleggbare altmuligracer har jeg 42 drev og 11-36 kassett. Det har fungert til 600km biketour i skottland. Bergen-Skien på to etapper i oktober samt randonneur 400km brevet på vestlandet (mange høydemeter). På treningstur med gutta må man gi jernet oppover sånn at man har litt å gå på til lange nedstigninger. Man tråkker greit til ca 48 km/t med 42-11. Grunnen til at man ikke trenger tyngre på lange turer gir seg selv etter ca 120 km. Da har man mindre krutt igjen og det blir sløsing med energi å gampe i over 45 km/t da vindmotstanden tar mesteparten av energien. Spar kruttet til motbakkene. Tettheten blir heller ikke noe problem da det etter hvert som beina sier i fra blir enkelt å velge en utveksling som er en anelse lettere enn det man ville valgt med friske bein. Jeg føler meg sikker på at vviz kommer til å trives med 1x oppsettet sitt. Eneste minuset er type rulleritt som jeg ikke ville brukt den sykkelen på.

160km i dag. Recce av del #2 av Oslo-Mysen traseen. Den gode nyheten er at foruten Vassumbakken (som rittet starter med), så er det ingen bakker i rittet som utfordrer den giringen jeg har nå. Og Vassumbakken kommer til å bli skikkelig dritt (over terskel, langt under komfortabel rpm) uansett hva jeg gjør. Så om det nye drevet rekker postgangen eller ei, det tror jeg ikke egentlig spiller noen rolle for dette rittet. I motsatt ende av skalaen, så er det heller ingen steder jeg blir utfordret på de tunge girene, så jeg tror ganske komfortabelt jeg kunne kjørt med 40-ring her. Men uansett, på grunn av hendelser som skjedde for over 2000 år siden, som jeg ikke begriper, men som verden fortsatt kriger over, så tviler jeg vel på at det nye drevet rekker postgang i tide.



Det er viktig å huske at Mads Pedersen sin jobb, kan være å utnytte nedstigninger til å taue inn en utbrytergruppe i World Tour. Og han bruker 48, 50, 52 helt sikkert fordi han har funnet ut at han er såpass sterk, at han kan ta de verste klatringene med eksempelvis 48/33. Og det gir ingen mening å ha lettere giring enn man trenger. Men det er en viss forskjell på Mads Pedersen og meg (desverre). Nå vil jeg først og fremst få skyte inn at jeg er veldig glad for at det ikke er min jobb å sykle i World Tour Det er ikke en jobb som appellerer til meg i det hele tatt. Jeg kan se på de på TV av og til, men selv som underholdning synes jeg sykkel kommer ganske langt ned på lista over favorittunderholdning. Men når jeg sykler, så må jeg jo misunne styrken til Mads (hva nå enn den er) og de andre i World Tour. Den har ikke jeg, men den har heller ikke de jeg sykler sammen med. Så der Mads Pedersen potensielt må gi bånn gass i utforkjøringer, i noe som sikkert nærmer seg astronomiske hastigheter, så slipper jeg det. Hvis jeg spinner ut 40/33, så trenger jeg strengt tatt ikke tråkke lenger. Da er det en brei og fin MAMIL-rygg jeg kan legge meg bak, og bare bli sugd med, helt uten behov for å tråkke. Så kan han slite seg ut nedover, og jeg kan spare kreftene mine til neste oppoverbakke. Derfor trenger ikke jeg 48, 50 eller 52 krankdrev. MAMIL'en klarer ikke sykle fra meg nedover uansett på grunn av den enorme aero-ulempen han kommer til å ha dersom vi når en hastighet som min 1x spinner ut på. Da tror jeg ihvertfall det må være helt ekstreme løypeprofiler, som evt. hadde tvunget meg ned på 38, 36 eller noe lignende.

Raskeste hastighet jeg oppnådde på tur i dag var 71km/t. -5% stigning og nøyaktig 0 watt, 0 rpm, og ingen rygg å ligge bak. Hadde jeg hatt en MAMIL foran meg i 71km/t, med den aero-motstanden han da ville hatt, så... Noen mer kvalifisert må gjerne regne ut det: Hvor mange Watt måtte en MAMIL med en typisk MAMIL-CdA ha tråkket for å kjøre meg av bakhjulet om jeg bare fortsetter å coaste, når utgangshastigheten er 71km/t? Om man klarer å regne ut det, gjør det gjerne "litt" mer realistisk også. Ved hvilken hastighet vil man nå punktet hvor det rett og slett blir "vanskelig" å kjøre av rytteren bak, dersom rytteren bak bare coaster (gitt at vi snakker nedoverbakker selvsagt)? Da får man kanskje en formening om hvor høy (eller lav) toppfart man i verste fall kan slippe unna med å ha(?)

Win tunnel gjorde en test med Gaviria og hjelperytteren som er sistemann i spurtopptrekket foran Gaviria, når han kjørte for Quickstep. En typisk "avleveringshastighet" for hjelperytteren mener jeg var 69km/t, og at det var denne hastigheten de testet på. Da slapp Gaviria unna med 2/3 av Watt'en for å bare holde hjulet i den hastigheten. Det er ganske stor besparelse. Magefølelsen min sier meg at man skal pokker meg tråkke på mange Watt for å riste noen av bakhjulet i de hastighetene der i en nedoverbakke.



Og om jeg ligger enslig i en slik hastighet, så har jeg ingen motivasjon for å brenne opp krefter ved å prøve å marginalt øke hastigheten fra 71km/t. Det er rett og slett ikke god "drivstofføkonomi" å forsøke å sloss mot de vindkreftene, så da hviler jeg beina, og sparer kreftene til det gir mening.



Vil bare skyte inn at å skifte kassett også er ett teoretisk alternativ, som tar kortere tid enn å skifte krankdrevet, da det er én bolt, fremfor 5 bolter.
Mye dyrere enn å skifte krankdrev, men skal man være skikkelig fin på det, og penger ikke er en faktor, så burde man vurdert både kassett og krankdrev for hvert enkelt ritt. Men når det faktisk er sagt, det er vel en del som endrer krankdrev også på 2x, basert på løypeprofil. Det gir også mening, men jeg er helt enig i at som amatør dekker man såpass stort spenn med ett 2x-oppsett, at jeg skjønner veldig godt at de fleste lar være (jeg ville latt være selv).



Ikke egg meg opp til å sykle Norge på langs bare for å markere ett poeng

Fikk opp denne SRAM-videon i feed'en min i dag. Så kan man si hva man vil om sånne promo-video'er med en tøff forteller-stemme osv, men synes hovedpoengene de prøver å få frem rundt AXS i praksis ikke bare oppsummerer hvorfor jeg valgte eTap, men også hvorfor jeg har valgt 1x.

* How do you simplify the complicated
- First you have to ask the right questions, and then, not be afraid of the answers.

https://www.youtube.com/watch?v=PqLvdIHYk3s

1x for meg er ganske likt både skivebremser og tubeless. Det har noen ulemper, men for meg blir ulempene oppveid av fordelene i alle tre tilfeller. Og jeg har sagt det før, om 5år kjører de fleste 1x

Takk igjen for grundige kommentarer!

Deilig å kunne ha litt forskjellige oppfatninger uten at man går i strupen på hverandre


Jeg er også veldig svak for slicke markedsføringsvideoer, med eller uten tøff fortellerstemme eller behagelig musikk, særlig om de bekrefter egne preferanser. Husker jeg kikket ofte på denne da jeg valgte doning (og overrøret er ikke så skrånende som man får inntrykk av i første scene - forhjulet står på fortau e.l. ). Forresten artig at SRAM bruker Cipollini i sin video


Jeg synes skivebremser og slangeløst gir færre kompromisser enn eldre løsninger mens 1x gir noen flere Men når det er sagt: Om de fleste bruker 1x om fem år, har jeg absolutt ingenting imot det. Jeg har sikkert en sykkel med 1x da , men du skal se at Valentino, jeg og et par andre tviholder på våre antikverte girarmer ved kranken akkurat på racere.

Den eneste teknologien jeg anser som en trussel mot sykkelkulturen og våre felles verdier, er motor. På min vesle påsketur langs kysten vestover, var rundt halvparten av de tohjulede doningene jeg møtte motorisert. Oppfatningen om at man må ha motor for å bevege seg fremover og oppover sprer seg som ild i tørt gress. Det er den radikale endringen som pågår i sykkelverdenen, mens vi diskuterer bremser eller utveksling.

Og med min svakhet for slick markedsføring, forstår jeg at folk lar seg overbevise. Se bare på denne.

Snart ikke noe byggetråd igjen av denne så jeg benytter sjansen. Dersom det er slik at folk som frem til i går satt i sofaen med ostepopp og helsetrøye har tatt steget og kjøpt seg tråsykkel med batterimotor så synes jeg det er helt topp og jeg tror noen av disse vil finne ut at det er fint med sykkel uten juks også. Men om man bytter fra tråsykkel til motorisert og bruker omtrent like mye tid utenfor gjerdet hjemme da begynner jeg å lure.

Jeg holder enn så lenge på 2x med bykkestyre. Kanskje jeg ombestemmer meg på neste gravel når 1x13 (10-50) er standard hyllevare og stilpolitiet har funnet ny konsensus på grus og digger store kassetter:-) På Terreng er 1x12 helt fantastisk...