Klimahysteri, enig?

xkcd-fremstillingen av at det brått har blitt varmere er juks. Det er ikke noe galt i å bruke proxydata til å gjenskape historiske temperaturer, men da må man være åpen på den innebygde usikkerheten og utglattingen som er gjort.

Og når du samtidig skal illustrere dagens temperaturer i samme graf, så må du jo bruke proxydata også der, slik at kurven er basert på samme datasett. Da ville tegneseriestripa sett helt annerledes ut.

Kan du vise NØYAKTIG HVA i artikkelen du linker til som ikke stemmer?

Jeg kjenner meg ikke igjen i den. Derfor lurer jeg på hvor du har den fra.

Dette kan bli en fruktbar diskusjon og jeg håper ikke du nå begynner å unngå den ved å svare med spørsmål.

Svar på spørsmålet. Hva er vitenskaplig konsensus angående astrologi?

xkcd gir en fin oversikt, men er du interessert i detaljer er det bare å grave seg ned. Konklusjonen blir uansett omtrent den samme. Noe er i ferd med å skje og endringer er raskere en vi noen gang har observert.

https://en.wikipedia.org/wiki/Global_temperature_record
https://www.temperaturerecord.org/
https://www.nytimes.com/interactive/2017/climate/what-is-climate-change.html
https://www.google.com/search?rlz=1C1GGR...58&bih=1097

Hvis du skal angripe forskningen, gjør du ikke det ved å kritisere en tegneseriestripe.

Hvis du hadde hatt kunnskap om klimaforskning, hadde du visst at forskerne er åpne om usikkerheter og snarveier de eventuelt måtte ta.

Jeg begynner å lure på om all kunnskapen din om dette feltet kommer fra tegneserier og YouTube. Kan det stemme?

Jeg har diskutert en del med Klimarealistene på siden deres. Spesielt når jeg finner selvmotsigelser, nekter de å kommenterer dette. Jeg har fått PM fra to fysikere som takker meg for innsatsen siden de har blitt blokkert fra siden deres etter å ha påvist objektivt at de tar feil.

Du skylder meg fremdeles svar på disse to spørsmålene.

Dette er den underliggende hypotesen for all klimaaktivisme. Den uttales på litt ulike måter i ulike sammenhenger. På wikipedia står det slik: "the term [global warming] commonly refers to the observed and continuing increase in average air and ocean temperatures since 1900 caused mainly by emissions of greenhouse gasses in the modern industrial economy." Lenke

Du kjøper el-bil og kjemper for at vi får bærekraftig intrustri. Produksjon av elektrisitet må også være berekraftig, hvis vi skal ha det energiforbruket globalt vi har nå, eller mer, må hoveddelen dekkes av kjernekraft.

Nei, her må vi ta tingene i riktig rekkefølge. Diskusjonen er om personer utenfor et fagområde skal kunne komme med relevant kritikk om fagområdet, og om det er noe vi burde lytte til. Jeg nevnte William Happer som eksempel på en habil vitenskapsmann som er kritisk til klimaforskning. Så blir det sagt at siden han ikke er klimaforsker, så er ikke innholdet i det han sier relevant. Hva mener du om det nå? Så kan vi ta spørsmålet ditt etterpå.

Dette har jeg allerede svart på. Dersom William Happer er kritisk til klimaforskning, må han kanalisere den kritikken gjennom de kanalene der de har effekt - nemlig fagfellevurderingene og ikke sutre på YouTube. Han må gå gjennom studier som konsensus er bygget på og kritisere data, metode eller konklusjon i disse. Alternativt kan han publisere egne, fagfellevurderte studier på klimaproblematikk.

Når vitenskapen endres, endres den alltid av vitenskap med bedre data og bedre metoder, ikke at tilfeldige personer sutrer i blogger og sosiale medier.

Men hvis jeg skal svare på om astrologenes hypotese er riktig, så MÅ jeg vite hva vitenskaplig konsensus er. Er det så at du ikke vil ha svar på dette spørsmålet?

Det er jo et latterlig høyt krav da, at for å kunne mene noe om et annet fagfelt enn ditt eget, så må du ha publisert en eller flere fagfellevurderte artikler som motbeviser gjeldende konsensus. Hvem kan vel bruke tid og ressurser på sånt om alle områder man har en mening om? Som forsker bruker man vel tiden sin på det man får betalt for, nemlig sitt eget fagfelt. Det betyr jo ikke at man ikke er i stand til å komme med relevante synspunkter om nærliggende fagområder.

Ang hva vitenskapen sier om astrologi: det har jeg ikke sjekket, så jeg vet ikke. Det kan du jo like gjerne sjekke selv. Uansett så er ikke det poenget. Poenget var å få fram om det er greit å mene noe om andres fagfelt eller ikke.

Er 0 en magisk temperatur som jorden skal ligge på? Hvem sier at vi skal ta utgangspunkt i 0 for å bestemme om det blir unaturlig varmere eller kaldere?

Er det null sannsynlighet for at oppvarmingen vi ser nå er en "kortvarig" spike, sett i et langt perspektiv?

Hvis du leser alt jeg skriver og ikke bare litt av det, så ser du at det å publisere artikler, var alternativ to av tiltak jeg foreslo. Den andre var å kanalisere kritikken gjennom fagfellevurderinger og kritisere studiers data, metode og konklusjer.

Vitenskapen er en metode for å samle kunnskap og kvalitetssikre denne. Sporadiske meningsytringer faller ikke under den vitenskaplige metode og blir ikke hensyntatt - ikke en gang en meningsytring fra en fremragende klimaforsker.


Man kan mene hva man vet om hva som helst, men meninger har ikke samme status som kvalitetssikret kunnskap og har ikke tyngden til å endre på noen ting. Meningsytringer skaper bare støy.

Har du nå hørt hva deGrasse Tyson sa om vitenskaplig konsensus, eller ønsker du å fortsette denne debatten nokså uvitende om hvordan vitenskapen fungerer?

Men du formulerer noe helt annet.

Girona: Klimaendringer er i hovedsak skapt av mennesker
Vedtatt hypotese: Økningen vi ser fra normalen er i hovedsak skapt av mennesker.

Fra den samme lenke: Many of the observed warming changes since the 1950s are unprecedented in the instrumental temperature record, and in historical and paleoclimate proxy records of climate change over thousands to millions of years.

Jeg håper du ser forskjellen. Stikkorden er "changes".

Det globale snittet ligg på rundt 14-15 grader.

[/quote]

Er 0 en magisk temperatur som jorden skal ligge på? Hvem sier at vi skal ta utgangspunkt i 0 for å bestemme om det blir unaturlig varmere eller kaldere?

Er det null sannsynlighet for at oppvarmingen vi ser nå er en "kortvarig" spike, sett i et langt perspektiv? [/quote]

Jorden bryr seg ikke noe om er nær 0°C eller ikke, men for liv slik vi kjenner det har det stor betydning at ikke avviket blir for stort. Livskvaliteten du har i dag er sterkt truet hvis avviket blir vedvarende stort, dvs følger de trender som er nå.

Konsensus i vitenskapen er at sannsynligheten for at det er en kortvarig høy topp er svært liten.

Da må vi definere globalt snitt Enklere å prate om avvik, siden er viktigste parameteren.

Er 0 en magisk temperatur som jorden skal ligge på? Hvem sier at vi skal ta utgangspunkt i 0 for å bestemme om det blir unaturlig varmere eller kaldere?

Er det null sannsynlighet for at oppvarmingen vi ser nå er en "kortvarig" spike, sett i et langt perspektiv? [/quote]

Jorden bryr seg ikke noe om er nær 0°C eller ikke, men for liv slik vi kjenner det har det stor betydning at ikke avviket blir for stort. Livskvaliteten du har i dag er sterkt truet hvis avviket blir vedvarende stort, dvs følger de trender som er nå.

Konsensus i vitenskapen er at sannsynligheten for at det er en kortvarig høy topp er svært liten. [/quote]

Det samme gjelder vel om temperaturen hadde falt med 3-4 grader, ref forrige istid.
Vi får se, jeg tror ikke vi mennesker kommer til å gjøre fryktelig mye før vi er tvunget. Da pga landområder som havner under vann, klimaflykninger osv.

Du spør egentlig om og hvordan vi klarer å finne ut hvorvidt det har vært så store temperaturendringer over så lang tid (150 år, ca., men superkort tid historisk sett) i historisk tid (fra før 1500 ca.)?

På stående fot må jeg svare det du egentlig allerede vet: Iskjerner, pollen, koral, treringer og sedimenter (og i noen tilfeller nedskrevne data).

Fra treringer kan du f.eks. få nesten årlig data fra noen hundre til ca. 1000 år siden. Det samme med iskjerner, det er mulig å ta ut støv, luftbobler og oksygenisotoper som kan brytes ned på nesten årlig nivå.

Jeg har dessverre ikke god nok kunnskap på detaljnivå her, men støtter meg til forskerne.

Som sagt, jeg har ikke nok kunnskap om dette. Kan sikkert lese meg opp, men enn så lenge stoler jeg på forskere som har mer kunnskap enn forumsynsere som meg selv

Interessante innspill pontiff. Men si meg, klimapensjonistene? Hvem/hva er det?

Auuuu, da..., uten å ta stilling til saksproblematikken, lurer jeg på om du har gått i lære hos en viss annen bruker her, en xxxstein?
Debatten i denne tråden er lesverdig, kan jeg be om at den holdes i en vennlig tone?

Høres ut som noe fossile greier.

My two cents:

Jeg pleier jo å stole på vitenskapen i andre sammenhenger, enten jeg reiser med fly, kjører over en hengebro eller får vaksinert mine barn. Så hvorfor skulle jeg ikke gjøre det akkurat og spesielt når det gjelder klimaspørsmål? Da måtte jeg jo ha egen og bedre forskning på området å vise til, og det har jeg ikke.

Jeg er likevel "klimaskeptiker" i den forstand at jeg anser det som nytteløst å gjøre noe særlig for å reversere klimaendringene, selv om det er ønskelig. Men det anser jeg å være mer et praktisk / politisk standpunkt enn et vitenskaplig.

Den var ikke så veldig vanskelig å finne da, når man byttet ut www med archive, sånn som det sto man skulle gjøre.
https://archive.ipcc.ch/pdf/presentations/himalaya-statement-20january2010.pdf

Ellers var eksemplet ganske merkelig. Målinger av massebalanse, dvs snø på om vinteren, is smeltet av om sommeren, er det som viser om breen faktisk minker eller øker i masse over et år. Det kan variere litt pga spesielle år med mye snø/lite snø osv, men trenden over tid er en ganske tydelig og sensitiv klimaindikator. Posisjonen til brefronten er også knyttet til klima og breens volum, men styres også av lokaltopografi, bratthet og forsinkelse i systemet. F.eks. kan en ekstremt snørik vinter vise seg ved at fronten rykker fram lenge etterpå. Og en flat bretunge kan bli veldig tynn før den til slutt brekkes opp og smelter bort raskt. Posisjon er en type klimaindikator, men mer uryddig. Men mye enklere og raskere å måle enn massebalanse.

Sammendraget til rapporten sier eksplisitt at breene som blir målt på smelter ned, dvs mister masse. Så står det endel om at ikke alle brefrontene smelter jevnt tilbake, og konkluderer med at det er prematurt å si at klimaendringer gjør at brefrontene trekker seg tilbake. Men det som ble hevdet var jo at breene ville bli borte.

Det er godt mulig at det er prematurt og krisemaksimering å si at breene "blir borte innen 2035". Men rapporten sier absolutt ikke at alt er vel, snarere tvert imot.

Nei, det er veldig enkelt:

1. Follow the money. Det er fortsatt slik at noen tjener veldig mye mer på at vi opprettholder og helst øker vårt forbruk. De har mye penger fra før og derfor en enorm lobbymakt. Posterboy for disse kan vel sies å være Trump. Miljøbevegelsen er underdog og kjemper en hard kamp mot en motstander som bruker propaganda og skitne triks.

2. Noen liker å kalle andre for sauer. De liker tanken på at de har skjønt det, mens alle andre er lettlurt. Det er disse som ler godt av det de kaller politisk korrekthet, uten å skjønne at de selv bare har kjøpt det motsatte verdensbildet. Å holde seg i ekkokammeret er en god måte å holde på bildet av seg selv som litt smartere enn alle andre, selv om det funker best hvis man ikke tenker for hardt på ting, men heller svelger sine youtube-videoer raskt, uten å kjenne etter hva de smaker.

Jeg trodde et øyeblikk du hadde egen forskning om farene ved å fly, kjøre over hengebroer og vaksinasjon. Det hadde bare vært så imponerende.
Men hvis du med klimaskepsis mener at du tror det går i dass, så er det vanskelig å ikke være enig med deg i det. Spørsmålet da blir vel om man skal seile avgårde med champagneglasset hevet og flagget til topps, eller stille seg spørsmålet "hva kan jeg gjøre?" Sånn som 16 år gamle, svenske jenter med Asperger gjør. Alternativt kan man velge å si: "jeg tror ikke på det". Sånn som for mange unge, og ikke fullt så unge, smarte menn (og kvinner) gjør.

Det var det jeg tenkte og, ja. Ser ingenting som er problematisk her.