Byggetråd: 2018 - De Rosa Protos DISC

Dekk

Nevnte tidligere veldig raskt at jeg har tatt ett valg om å sko min kjære med 25mm dekk/felger, og at jeg ville komme tilbake med en begrunnelse.

Jeg har allerede forklart det mellom linjene. Dette er en allround landevei-sykkel, tiltenkt asfaltturer. Jeg har en CX/Gravel-bike som i sommersesongen står med 40mm traktordekk.


Det er derfor ingen grunn til at Protos'en skal måtte ta høyde for lange turer i ulendt terreng. Skal jeg sykle den type terreng (noe jeg også liker veldig godt), så bruker jeg en annen sykkel.

Jeg har tidligere erfaring med 25mm GP4000 på min gamle landeveisykkel, samt 28C Pro One TL som "landeveisdekk" på CX'en min. Jeg har konkludert med at 25C er mer enn komfortabelt nok for meg i det daglige, ihvertfall på mine gamle sykkel. Men jeg setter pris på den ekstra komforten 28 gir, de gangene jeg benytter det. Men det er kanskje mest på grusveier jeg virkelig føler 28 kommer til sin rett over 25. Samt på pendleruta, hvor hastigheten er lav, og fortauskanter stadig skal forseres. Men jeg synes ikke jeg kan bygge en grisedyr landeveisykkel primært etter behovene jeg har på mine 6km daglige pendling Strengt tatt, så har jeg til min skuffelse funnet ut at sykkelforsikringer gjerne har en øvre grense som gjør denne sykkelen uaktuel for daglig pendling/sykkelstativ i det store og det hele. Det var litt nedtur.

Uansett, Protos'en fortjener pene sko synes jeg. Hun er definitivt en størrelse 25C.


Å ikke gå på bredere dekk/felger enn jeg føler jeg må, gir meg fordeler hva gjelder vekt og aerodynamikk. Dekkene i seg selv blir lettere enn sine bredere søsken (ca 40-80g totalt). Det samme gjelder sannsynligvis felger, da de kan være smalere. Felgene jeg velger vil ha 19mm indre bredde, og 28mm ytre bredde. Produsenten anbefaler 25C som det mest optimale for felgen. Smalere tversnitt på dekk/felg bør også være litt bedre mtp. aerodynamikk.

Skulle jeg maksimert ytelse på disse punktene ville det vært mer å hente ved å gå for enda smalere dekk. Men 25C er det erfaringen min tilsier jeg trenger for å ha akseptabel komfort på lengre turer.

Det store valget blir Conti (GP5000 TL) vs Schwalbe (Pro One), da de har sine fordeler og ulemper. Pro One sin store styrke, er at jeg har brukt de, jeg synes de er kjempegode, og jeg liker at Schwalbe har pushet tubeless-teknologi i lang tid, mens Conti har sittet på gjerdet. Samtidig vet jeg hvor gode GP4000-dekkene var. Begge dekkene er sikkert kjempegode. Dette valget er alt for vanskelig å ta uten noe kvasivitenskap å støtte seg på. Heldigvis er det en garasje i Nederland som spesialiserer seg på akkurat dette.



Det var større forskjell i rullemotstand mellom disse dekkene enn jeg ville trodd. På de dekktrykkene jeg normalt bruker skiller det ca 6W i fordel til Continental. Så må det veies opp ulempen av at GP5000 vil være nesten 100g tyngre enn Pro One. Følte ikke kvasivitenskapen ga meg ett enkelt svar. Men det "føles" som om 6W er viktigere enn 100g så da gikk jeg for Continental. Det er uansett alltid er gøy å prøve noe nytt.

Mmm, lukta av nye dekk. Er dette en fetisj jeg burde bekymre meg over? Dekkene veier (som vanlig) litt mer enn hva produsenten oppgir. Over 305g per dekk, så sant man gjør antakelsen at den plastreima som holder dekkene sammen veier maks 1g per stk. Ett sett med GP5000 i 25C veier altså mer enn ett sett Pro One i 28C. Siden jeg i dag fikk beskjed fra butikk, om at de antar å ha felgene mine om ca to uker, så har jeg tross alt lang tid å ombestemme meg, og skaffe ett sett Pro One. Tror kanskje den litt større sølvfargede Pro One logoen hadde komplementert ramma mi ganske godt. Noe den lille tyske logoen på Conti-dekkene ikke gjør. Valgets kval.


Måtte forøvrig sjekke om ramma har klaring til 28C, tilfelle man en dag skal trenge det. Den type informasjon var ikke kjempeenkel og finne hos De Rosa. Så satte på ett hjulsett fra CX'en med 28C Pro One. Det ser ut til å fungere fint. Ganske god klaring sideveis, ikke altfor god klaring i lengderetningen, men forhåpentligvis "nok". Pro One er forøvrig ganske store i størrelsen. Mine måler 30.4mm på denne DT Swiss felgen med 20mm indre bredde.


Selv om tiltenkt bruk er asfalt, synes jeg det er greit å vite at 28C er mulig. Dette er tross alt en "allround" landevei, det kan bety at man møter annet underlag enn man planlegger med av og til. Jeg er heller ikke av typen som mener man absolutt trenger noe bredere enn 25C for å sykle ett par mil på grusvei. Jeg og gamle-sykkelen har hatt flere morsomme opplevelser sammen på 25C, både planlagte og uforutsette. Så neste gang jeg pakker sykkelen med meg til utlandet, og sykler i ukjent terreng, kan det godt være jeg putter på 28C. Klok av skade vet jeg at man kan få seg en overraskelse av og til.



Når jeg så bilder fra den turen, kom jeg forresten på når jeg tok valget om at mine fremtidige landeveisykler skal ha skivebrems. Det ble bestemt akkurat her.


Så 25C blir altså det primære dekkvalget for Protos'en, da jeg mener det er det beste kompromisset for mitt bruk, hva gjelder komfort og ytelse. Felger har jeg derfor valgt for å passe best mulig med 25C dekk. Men 28C dekk vil sikkert bli benyttet på de samme felgene av og til, når hensynene til komfort veier tungt. Så blir det sannsynligvis Conti GP5000 TL. Men om det står om noen titalls gram på hvorvidt vekta til slutt havner over/under 7.0kg grensa, så kan det nok hende det skjer ett administrativt hastebytte til Pro One 100g til eller fra er kanskje ikke så farlig i seg selv. Men 7.0-merket er selvsagt av stor (psykologisk) betydning!

Dette blir første gang jeg rynker litt på nesen av valgene dine. Kjempefin tråd forøvrig! Hvorfor ikke vittoria? Er vel konsensus her at vittoria corsa er det mest behagelige landeveisdekket i manns minne, og så vidt jeg vet kommer det i TL-versjon. Hvis ikke, er jeg nok enig i at pro one kanskje gjør seg bedre enn gp5000. Ironisk siden jeg kjører conti sjæl, men nå kjører jeg på en amerikansk jernhingst og ikke en italiensk hoppe.

Skal jeg være helt ærlig, så er den viktigste årsaken simpelthen at jeg ikke har noen egen erfaring med Vittoria. Jeg legger selvsagt merke til at de har en modell som topper lista til bicyclerollingresistance.com (BRR), men:

Corsa speed open TLR er det eneste tubeless-dekket jeg finner på BRR. Det dekket er ett 23mm dekk. Så smalt ønsker jeg for det første ikke å gå. Deretter, så vidt jeg skjønner er Corsa speed ett TT-dekk. Det får meg til å tro at det dekket ikke er spesielt holdbart. Ref ENVE's uttalelse om problemer med dekk som går i oppløsning, som noen postet i en annen tråd forleden dag. ENVE pekte på at en mulig årsak for mange slike problemer, er at enkelte dekk er enkelt og greit laget for å vare ett race. Men at produsenter/butikker ikke i tilstrekkelig grad kommuniserer dette, og derfor ender mange kunder opp med å kjøpe de dekkene, og bruke de som hverdagsdekk. Da Vittoria markedsfører Corsa Speed som ett TT-dekk, mistenker jeg at det dekket er nettop ett slikt dekk.

Utover det ene dekket som BRR har i sin testdatabase, har jeg ikke kunnskap om hvilke produkter Vittoria lager, ei heller noe egen erfaring med Vittoria.

Jeg lover å sjekke det nærmere!

Jeg synes det nye Corsa Graphene 2.0 25 mm TLR ser spennende ut. Har ikke sett uavhengige rullemotstandstester på det enda, ei heller en bekreftelse på at det følger Mavics UST Road-standard.

Selv har jeg aldri brukt åpne Vittoriadekk, men pariserdekkene har vært digg, og jeg har et sett eldre Corsa SR (24 mm) på Nucleon-hjulene mine. TLR har strenge krav til kanttråd, og UST også til utforming av gummien omkring kanttråden samt svært små toleranser for dimensjoner.

Det som er dritt akkurat nå er at det bare er Mavic som skriver/bruker UST som referanse, slik at det er vanskelig å finne ut om et TLR-dekk, eller felg for den saks skyld, følger standarden.

Jeg har aldri syklet med Corsa, men hvor mye kan det ha å si i disse dager?

Jeg kan ikke påstå at jeg merker noen forskjell mellom GP4000II, Michelin Power Competition eller Schwalbe One V-Guard. Alle clincher 25mm.

Mener å merke forskjell mellom latex og butyl, men vet ikke om jeg hadde passert en blindtest der heller.

Vittoria er de verste dekkene jeg noensinne har byttet. Begynner å få bra rutine der, men aldri hatt så mye styr som da jeg satte på Pave. Dekk som forøvrig ble latterlig fort slitt (har vel litt med egenskapene de har også). Ikke dermed sagt at jeg ikke går for Vittoria igjen, men har litt vondt for å rettferdiggjøre ekstrakostnaden i forhold til f.eks Power Competition.

Jeg skal ikke påstå at jeg har testet så mye forskjellig, men av clincher-hjul syns jeg Vittoria Corsa gir den beste luksusfølelsen av det jeg har prøvd. Det et to ting å utsette på de etter min mening: de blir ganske fort slitt og småstein har en tendens til å feste seg så det krever at man går over dekkene med jevne mellomrom får å unngå punktering.

Om de nye TL-klare Vittoriadekkene har med seg kjørefølelsen fra slangedekkene (og tubular) blir det nok det på meg i år.

Luksusfølelsen? Nå høres du ut som vviz

Når man betaler for de gir det vel en smak av luksus. Det kan jeg være enig i. Om det så gjenspeiler seg på veien - vet ikke.

Det kan absolutt være at luksusfølelsen sitter mellom øra, det er jeg helt åpen for, men jeg lar meg lure.

Det er en digg følelse når dekkene føles myke og deilige, av det jeg har syklet på syns jeg Vittoria Corsa og Continental 4season er i hver sin ende av skalaen.

Livet er for kort til å sykle på kjipe dekk.

Apropos: Schwalbe Pro One 25 mm er det nærmeste jeg har vært Vittoria og Veloflexparisere i luksuriøs kjørefølelse.

---

La GP4season få være det det er: Alvorlig forsterkede racingdekk for grapsete underlag og lave temperaturer. Conti kunne gjerne kalt det Grand Prix März-April for min del.

Ikke glem at vviz skal ha slangeløse dekk. Fortreffeligheten til Michelins dekk for slange havner utenfor konkurranse.

Plot twist,

Jeg har knapt vært på ett sykkelsete siden September, på grunn av andre hendelser som desverre har tatt mye tid og energi. Formen er dårlig, treningslysten er dårlig (noe ny sykkel er antatt å fikse betraktelig), snøen er på full fart bort, og årets sykkel er knapt halvbygd. Trenger ett spark bak for å få den ferdig, samt motivere meg for å faktisk starte treninga.

Bestilte meg NCF-lisens, og meldte meg på Oslo-Mysen Forhåpentligvis blir sykkel og hjul ferdig til den tid. I mellomtiden får jeg hive meg på CX'en og trene opp muskler og rumpe til å overleve, for dette er kroppen definitivt ikke klar for. Det blir nok 28mm på det rittet tror jeg.

Etter hva jeg forstår er grusveiene på Oslo-Mysen ganske like de vi bruker på Gylne Gutuer, Staur til Søndre Elton ekskludert selvfølgelig. Jeg bruker 25 mm Pro One til slikt.

Artig å se Bikemasters merker for overgangene mellom underlag brukt i et annet ritt enn Gylne Gutuer. Vi bestilte dem i fjor.

Men du er tøffere enn meg jeg er sikkert 10kg overvekt (har heldigvis ikke veid meg siden September), 50W i manko og jeg "kjenner" det i rumpa etter 6km til jobb.

Sykkelformen er ganske begredelig akkurat nå om jeg skal være ærlig. Skikkelig på hæla sammenlignet med fjoråret på samme tidspunkt. 28mm er ett forsøk på å overleve 21 mil. Overleve er hele målsetningen. Samt få kalibrert min kjære, så hun forstår fra dag #1 at det er slike dager hun er bygget for, ikke for å vispe til Nesset for en softis på søndagene, selv om det sikkert vil skje altfor ofte

Trek-styre er til Trek-sykler, det hadde ikke "matcha bra" på en De Rosa!

Perfekt det. Slik at girhendlene ikke får for mye hjemlengsel.

Two wrongs don't make a right!

Nei du har rett, det var derfor jeg la til en liten blunkesmiley, matche-kommentaren var altså ironisk ment.

Opplever du (eller andre) at dette er ett stort problem i praksis? Jeg har brukt litt ulike landeveifelger og dekk, kun Pro One av "smale" dekk dog.

Min erfaring så langt har vært at alle kombinasjoner har fungert helt greit, men at ulike felger/dekk kan gjøre montering og avmontering helt ulikt. Altså, noen kombinasjoner er supertighte, og krever 1-2 dekkspaker for å få montert/demontert. De dekkene er til gjengjeld ofte enkle å blåse opp første gang.

På motsatt side er noen dekk såpass løse at man ikke trenger verktøy i det hele tatt for av/påmontering. Til gjengjeld kan de være litt trøblete å få blåst opp første gang.

Men når dekk først er på felg, og har blitt "poppet på plass", opplever folk fortsatt noe problemer med TL fra ulike (ikke-UST) standarder?

Jeg har aldri prøvd UST, og når jeg nå bestilte nye felger var ikke UST noe jeg jeg i det hele tatt la vekt på. Jeg hadde kanskje vektlagt det noe mer nå, siden det ser ut til å ha blitt en enighet om å satse på UST. Men allikevel bekymrer jeg meg ikke over å ikke ha UST på noe vis. Litt kjedelig selvsagt om UST blir veldig viktig for forbrukerne, og det påvirker fremtidig pris om jeg skal selge hjulene brukt.

Da tar jeg den på min kappe!

Giring
Hvor lett gir trenger man? Hvor tungt gir trenger man? Hvor tette/mange gir trenger man?

Kompakt (34/50T) eller semikompakt (36/52) + 11/25T eller 11/28T er ett standard oppsett mange norske sykler selges med. Strengt tatt nesten samtlige landeveisykler i butikk står vel med en av disse kombinasjonene. Samtidig varierer W/kg for kjøperne av disse syklene fra ca 0 til 5.x, hvorav majoriteten av kjøperne sannsynligvis ligger mellom 2.9 til 3.7 W/kg, altså “moderate” W/kg basert på Andrew Coggen’s chart (som jeg bare må anta er korrekt).



Er det ikke noe som “skurrer” i hvordan landeveisykler gires? Når valgene man har som kjøper, ikke overhodet reflekterer spredningen i W/kg på de potensielle kjøperne? Det synes ihvertfall jeg!

Selv om man er villig til å endre girutveksling på en sykkel (med merkostnaden det innebærer) etter man kjøper den, har man egentlig utrolig få valg, med mindre man godt over snittet kompetent til å mekke på sykkel. Større/mindre kassett er en mulighet, innenfor rimelighetens grenser, helt til man plutselig har overgått kapasiteten til bakre derailleur, og da er man jo stuck, med mindre man kjenner til diverse metallbiter fra Wolftooth og lignende selskaper. Poenget mitt er, du skal være over snittet interessert i å skru på en sykkel, før du begir deg ut på å optimalisere giringen (med hell). Jeg velger å tro denne teorien er korrekt, basert på hvor få sykler jeg ser som noen gang har endret til en annen giring enn en av “standard”-giringene butikkene selger.

Men når “alle” sykler rundt på “samme giring”, til tross for massive forskjeller i FTP og W/kg, da blir det en veldig liten del av markedet som sykler med “korrekte” gir for sin styrke, og sin bruk. Det bør vel bety at enten har folk sinnsykt mange fler gir enn de klarer å utnytte, eller at de ofte befinner seg i situasjoner hvor de går “tomme” for gir. Enten de lette girene, eller de tunge girene. Jeg tipper folk flest oftest går tom for lette gir. Hvem har vel ikke hnnggh’a seg opp en bakke, og møtt på den den desperate følelsen av å dytte en girhendel som … ikke resulterer i girskift, Fordi man allerede var i det letteste giret. Den verste av de verste følelser.

Til tross for dette er nesten det eneste valget man får servert (om man får noe valg) om man ønsker kompakt eller semi-kompakt krank. Dette er to kranker mange sikkert hadde hatt vanskelig for å skille i en blindtest. De to tennene på kranken tilsvarer mindre enn ei ekstra tann på kassetten. Allikevel finnes det knapt andre alternativer på syklene vi kjøper. Standard-krank finnes selvsagt også, men med bakgrunn i hvor jeg vil med resten av posten, de meget få kjøpere hvis standard-krank vil være det beste valget for, de faller litt utenfor “normalen”. Så selges det nok langt fler av disse enn hva som burde vært tilfellet, for noen vil åpenbart ha de, ikke fordi de er det beste valget, men fordi det ser “pro” ut.

Stjal disse to fra cyclinganalytics.com. Dette er selvrapporterte watt-verdier fra alle brukerne deres. Fotnotene er meget interessante synes jeg. Når mange åpenbart er villig til å lyve (ovenfor seg selv) om hvilke watt de har, gir det også mening at de følger opp det med å kjøre en for tung girutveksling.



Noe jeg synes er veldig kult med SRAM AXS, er at de har kastet alle kjente tannhjulkombinasjoner på havet. Jada, de har riktignok listet opp at “dette er ment å tilsvare en kompaktkrank”, “dette er ment å tilsvare en semi-konpakt” osv. Men det er ingen av de som er “helt” like det vi typisk bruker i dag, og de innfører samtidig relativt mange alternativer, allerede før tredjepart-kassetter og kjederinger har begynt å dukke opp. Dette er en glimrende anledning til å faktisk tenke gjennom giringen min, fremfor å bare kjøpe det samme som jeg brukte sist.

Min erfaring på landeveisykkel er kompaktkrank + Shimano 11-28. Så 34-28T som lettest gir. Jeg har ligget ganske nøyaktig på 4.0 W/kg i gode perioder, og 34-28T det er strengt tatt for tungt. Det blir spesielt for tungt hele de delene av sesongen som ikke kan regnes for å være en god periode Det fungerer greit, men i praksis er det mange bakker jeg ikke kan sykle komfortabelt opp på den giringen. Brattbakken i Oslo er ett av de mer kjente eksemplene. Sykler man mye i området rundt der, så veit man sikkert om en håndfull tilsvarende men mindre kjente bakker også. De lange slake klatringene (Tryvann osv) fungerer dette helt fint, men på korte (eller lange for den saks skyld) ekstremt bratte bakker er ikke 34-28T godt egnet. Tråkkfrekvensen faller i kjelleren, og dreimoment skyter til værs (sammen med syra). Det er ikke god “fuel economy”. Det drøyeste bakken jeg har syklet var Rat Penat (Strava), den ble såpass bratt at jeg desverre må innrømme at jeg var nødt til å trille sykkelen ett stykke av den. Problemet med bakken er ikke at det er så innmari mangde høydemeter, eller at den varer så fryktelig lenge. Problemet er at den har enkelte kneiker opp mot 30%, og ikke ett eneste flatt parti man får hvilt i. En av de kneikene ble til slutt min "overmann" i mitt forsøk på den bakken.

Til sammenligning har jeg aldri spunnet ut min 50-11T kombinasjon. DVS: Det er det godt mulig jeg har, men selv det oppsettet spinner ikke ut før i 69km/t, og jeg klarer ikke se for meg ett scenario hvor jeg kommer opp i den hastigheten og fortsatt har behov for å kunne tråkke. Skal ikke si det scenarioet ikke finnes, men jeg tror ikke det finnes for meg.

4.0 i W/kg plasserer meg nok “over snittet” generelt sett, men sikkert under snittet blant de som sykler aktive ritt. Jeg sykler forøvrig ikke aktive ritt, selv om jeg har tenkt å prøve ett par ritt turritt i 2019 da det forhåpentligvis gir litt ekstra treningsmotivasjon.



Så giringen vil endres. Jeg har brukt mye energi på å vurdere alternativene mine. Noe den ene veggen hjemme bærer preg av.



Konklusjonen er at den optimale giringen desverre ikke finnes. Håper derimot det er mulig å finne ett kompromiss som er "mindre dritt" enn det kompromisset en komptakt+28T er for meg. Vil komme nærmere tilbake til hvilke valg som ble tatt, og hvilke alternativer som ble valgt bort.

Så vil jeg oppfordre andre til å gå en runde med seg selv neste gang de skal skifte ut utstyr. Finn ut om den/de utvekslingen(e) du bruker i dag faktisk er den mest optimale. Tør å endre det til en utveksling som passer deg, dersom du finner noe mer optimalt, og blås i om kjederingene blir mindre, eller kassettene blir større enn naboen sine. Det må vel være viktigere å kunne sykle fra hen?

Som syklister har vi veldig varierende "motor-størrelser". En bilmodell som selges med flere ulike motoralternativer, vil normalt også få ulik utveksling på girkassen, fordi det gir bedre effektivitet, og derfor bedre drivstofføkonomi. For meg er det rart om syklister ikke skulle være minst like opptatt av drivstofføkonomi som bilister. Spesielt mtp. hvor mye penger og energi vi er villig til å bruke på å spare vekt, luftmotstand og friksjon. Kom igjen folkens, å sørge for at man har "korrekte" gir er i denne konteksten (nesten) gratis, gitt at man gjør jobben i det man uansett skal skifte ut ett gruppesett.

Rat Penat er seig ja! Eneste bakken jeg har syklet hvor jeg seriøst har vurdert å gå av sykkelen, men kom meg opp:) Det var med gamlesykkelen med 34-27 som letteste. Nå har jeg Semi-kompakt og 11-28, og det trives jeg godt med. Man skal sykle rimelig lange, bratte bakker om det blir for seigt, men blir det for tungt så er det jo ikke verre enn å bytte drev i front eller til en litt større kassett. Er jo ikke veldig problematisk, men koster jo litt peng da.
Er jo også stas å komme til toppen etter å "hnnga" litt også. Skal sies at jeg bor på østlandet. Sikkert annerledes for de som bor på vestlandet eller i alpene.

Interressant!

At "standard" for tiden er Shimano 52/36 med 11-28 på "racere" og 50/34 med 11-32 på "komfortracere" er mildest talt a mixed blessing. De fleste kommer opp det meste unntatt skikkelige knekkere med det, men det er også noen forferdelige hull i midten på de kassettene, slik at de er lite egnet for lange og flate rulleritt som mange av oss er med på helt til sankthans. Til rulleritt er en 11-25 eller til og med en 11-23 glimrende sammen med både semi- og kompaktkrank.

Selv har jeg syklet på 52/36 med for det meste 12-29 de siste årene. Nå har jeg ikke peiling på/bryr meg ikke om min w/kg, men vet at jeg i lange alpine bakker cruiser (midt i Z3) med en WAM på 750 dag etter dag og da har jeg gir nok så lenge stigningen ikke er større enn 8%. Brattere blir kadensen lavere enn jeg liker. Utfor mellom Lautaret og Briancon og i rulla har jeg savnet 11 tenner bak, og det har hendt at jeg har ønsket meg en 32 også når det er 10% kilometer etter kilometer og jeg har eskortert ryttere med en VAM på under 500.

Jeg lekte meg med Ritzelrechner og de tilgjenelige kombinasjonene på eTap AXS for en tid tilbake og fant vel ut at en kombinasjon av de minste kranktannhjulene og den minste kassetten hadde passet meg fint, iallefall på papiret. Blir spennede å lese om dine valg.

Skal jeg sykle den type terreng (noe jeg også liker veldig godt), så bruker jeg en annen sykkel.

##

Mine hyggeligste turer i fjor var langturer på asfalt med div innskutte grussegmenter av varierende kvalitet, for eksempel igjennom Nordmarka. Jeg har slangeløse zipp tangente 28 mm og ville ikke vurdert å hente frem den tyngre grussykkelen når mesteparten går på asfalt. 28 mm synes jeg er helt ypperlig.

Mht valg av gir. Jeg har hatt en racer med 50/34 - 11/28 i flere år, liker utvekslingen godt men fikk i tillegg en ny med 52/36 - 11/30 i fjor. Jeg må si sistnevnte er helt topp, selv om enkelte purister griner på nesa over 30-tallet bak. Letteste gir er omtrent likt på de to variantene men enkelte lange åpne nedoverbakker er gøyalere med litt bredere utveksling. Gleder meg allerede til bakken ned mot Pollenca i neste uke :-)

Veldig flott tråd !

Samme som Emil her. Gikk fra 34/28 til 36/28 med ny sykkel, og investerte i 30T bak før Lysebotn ifjor. Fornøyd med den avgjørelsen.

Det som er så skummelt med kvasivitenskap er at når man er enig i konklusjonen så oppfatter man det plutselig som vitenskap.

Jeg har ikke studert AXS i detalj, men lukter 46/33. Selv om de på hjemmesiden deres anbefalte meg 50/37 etter å ha tastet inn mine preferanser. Noe som for meg virker helt koko.

Helt enig ang at valgene i litt for stor grad reflekterer topptrente syklister og flatere terreng enn vi har. Tror mange med fordel kunne hatt seg noen lettere gir.

Det beste er kanskje å se over data fra sykkelturene sine for å se hvor bratt man sykler og hvor lav fart man ramler ned på i disse bakkene.
Jeg vet at når det blir over 8% stigning, så er 36/30 giringen på sykkelen min i tyngste laget for meg. (men så ligger jeg nok på godt under 4w/kg også.)
Ser på Strava at jeg fort er helt nede i 10-11km/t på de bratteste bakkene og da ramler kadens ned rett under 70. Jeg klarer ikke å produsere watt like effektivt da, og som du sier kommer syra

Jeg kunne gjerne tenkt meg og ha ~1:1 utveksling som letteste for da kan jeg fortsatt sitte og tråkke med okei frekvens (80+) selv om bakkene blir over 10% og farten ramler ned rundt 10km/t.

Med 4w/kg skulle jeg tro 33/46 krank og 10-28 AXS går greit for bakker rundt 10%. (Du har vel sikkert erfaring med 34x28 fra før og vet hvordan det funker for deg?)

10-33 kassetten så mister du 16T hjulet som kan bli et savn i storklinga, (men det problemet er mindre med 46 foran enn 50 eller 52 foran, siden spranget kommer i lavere hastighet)

Det er jo litt individuelt hvilken kadens man liker å ligge på også, men tror vel de fleste klarer å produsere flere watt på litt høyere frekvens.

En annen ting som virker lite tilpasset variasjonen av syklister er krankarmlengder. Typisk utvalg svinger mellom 170 og 175 - 3% spenn.
Lengden på bena til syklister varierer vel fort oppmot 25%. Betyr at mange sykler med uoptimal krankarmlengde, og krankarmlengde påvirker jo også giringen.

Hvordan påvirker krankarmlengde giringen?

Det påvirker dreiemomentet (kraft * arm). Lengre armer gir økt dreiemoment. Hvis man korter de ned, og dermed mister dreiemoment, må man øke tråkkfrekvensen for å produsere samme mengde arbeid. Alternativt må man endre litt på giringen, dersom man ønsker å produsere samme mengde arbeid uten å måtte endre noe i tråkkfrekvensen.

Men ang. krankarmer tror jeg for de fleste biomekanikk er langt viktigere enn dreiemoment (det kan man tross alt kompensere for, om man ønsker). Jeg har selv erfaring med 175mm og 170mm på to ulike sykler. Skal ikke si forskjellen påvirker meg nevneverdig, eller at jeg er 100% sikker på at alltid ville kjent forskjell i en blindtest (men jeg tror det). Men jeg "liker" 170mm bedre, og har valgt 170mm på ny sykkel.

Har også ett inntrykk av at det er en viss trend mot kortere krankarmer blant proffene (og amatørene) om dagen. Jeg velger 170mm nå, fordi det er det per i dag er det korteste som er enkelt å få tak i. Jeg blir ikke overrasket dersom man om 4-5 år vil ha god tilgjengelighet på 16X-armer, og at det da er 175mm som vil være vanskelig å oppdrive?

EDIT: Jeg er til orientering 175cm, og husker ikke benlengde i hodet, men det er val 80-something.

EDIT2: Jeg ville ikke valgt kortere enn 170mm om det var lett tilgjengelig heller, siden jeg aldri har prøvd kortere. Men jeg blir ikke overrasket dersom det om noen år viser seg at jeg egentlig burde ha enda kortere enn 170mm, når trenden bare får "gått seg til" i noen flere år.

Spørsmålet mitt var retorisk, men det er fint å få belyst temaet.

I hine hårde før EPOen kom blåste både Bernard Hinault, Laurent Fignon og Greg Lemond knærne sine på 180 mm krankarmer. Min påstand er at biomekanikk (og helse) er viktigere enn utveksling i valg av krankarmer.

Anekdotisk er jeg motsatt av de fleste. Jeg gikk opp (igjen) fra 172,5 til 175 mm ved en sykkeltilpasning i 2012, da knevinklene mine var utenfor anbefalt område med 172,5. Når det er sagt er jeg helt enig i at utvalget i 165,x er for lite. (Og Campa har ikke laget 177,5 og 180 siden krankene deres hadde 5 bolter.)

Ja, helse er ett viktig aspekt synes jeg, og kanskje den viktigste grunnen til at jeg går for kortere armer, til tross for at jeg ikke klarer å si jeg sykler noe raskere/langsommere med det ene eller det andre. 170mm "føles" mer riktig for meg, og magefølelsen min sier meg at om en av disse alternativene skulle skape problemer for knærne mine i fremtiden, så blir det trolig det lengste av de. Kneproblemer er jo en litt sånn kinkig greie også, det er jo ikke ett problem, inntill det evt. plutselig er det. Så better safe than sorry tenker jeg.