Daniel - 43 år - døde stille og alene av hjerteinfarkt i akuttmottaket forteller NRK.
43 år er såpass ungt at det nesten kunne vært meg selv, eller noen av de andre middelaldrende spreke folka her.
Jeg er snart ferdig indremedisiner i Norge, så dette er jo ingen ukjent problemstilling. Det er en latenstid fra pasienter fraktes inn døra, til de blir tilsett.
Denne latenstiden er grunnen til at man driver med triagering. Det er det samme for brystsmerter, som det er for høy feber og pustefrekvens - antatt blodforgiftning.
Man har lenge visst hvordan ståa er. Helsetilsynet gjorde tilsyn i alle landets akuttmottak et par år tilbake. Da så de på tiden det tok fra en pasient kom inn døra med antatt blodforgiftning, til man startet blind (empirisk) antibiotikabehandling. (Antibiotika på antatt blodforgiftning dvs bakterier i blodbanen med synlig påvirkning på kroppen, må av livreddende grunner startes opp på bakgrunn av kvalifisert gjetting, ettersom dyrkningssvar på bakterier først foreligger dager etterpå dersom man får napp, og andre tester, f.eks pneumokokk-antigen i urin ikke kan brukes til å utelukke bakteriell infeksjon).
Disse pasientene er enkle å bruke for å se hvordan systemet håndterer pasienter, siden de omtrent alle skal få antibiotika, og de skal få det basert på ganske oversiktlige kriterier.
Her fant helsetilsynet store avvik.
Ikke en dritt skjer.
Er noen av dere virkelig overrasket over at ikke en dritt skjer?
Hva hadde dere forventet skulle skje?
Tror dere at det bare er å heve en pekefinger og ytre meningene sine om hva som er god moral, så vil alle involverte utvikle en forståelse som de ikke allerede har, og ta seg sammen litt?
Jeg kan virkelig garantere at det hver jævla mandag og fredag er liknende situasjoner på akuttmottak rundt omkring i landet. Så hvorfor hører man ikke noe om det?
Mtp hvor lite miljø det er, og hvor få arbeidssteder man kan gå til, mtp at man kan miste inntektsgrunnlaget sitt permanent, at det offentlige eier en i form av lisenskrav, og ullent lovverk som gir store og vide muligheter til å frata en arbeidsretten (krav om tillitt, generelle krav om holdninger), mtp hvor mye man investerer, minst 5-6 års studium, minst 7,5 år etter studiet for å få et papir på at du er spesialist (mister du jobben etter 5, så har du ikke en dritt igjen) - så er det kanskje ikke så rart at folk holder kjeft? Hvem hadde dere forventet skulle si noe?
Jeg vet om folk som har fått beskjed om ikke forlengelse av vikariatet sitt 30 minutter etter at de har overrakt en sykemelding. Jeg vet om folk som hadde 5 år av spesialiteten i boks, og ikke fikk fortsette. Jeg jobbet med en kollega som hadde gått på 3 måneders-vikariater hele assistentlegeperioden sin (6-7år) samtidig som han hadde kone og barn. Mindre forutsigbarhet enn en jævla fotballtrener. Motsatt vet jeg om folk som ikke har orket mer, sagt opp, bestilt fly hjem, og så blitt presset til å gå ekstra vakter, og dersom de ikke gjør det, skal sjefen ødelegge karrieren din (det ordnet seg for ham etter at legeforeningen kom på banen). Vi alle vet om den unevnelige dr.M på XXX (jeg skal ha spesialiteten i boks så jeg kan overleve i Europa, før jeg begynner med namedropping), fagforeningsrepresentanten som anestesiledelsen trakasserte med ukentlige advokatsamtaler, han som tilslutt fikk beskjed om "OK, vi klarer ikke å sparke deg - men du skal faen ikke bli overlege her" - fordi han sa så beinhardt ifra om de rettighetene assistentleger faktisk har, som ledelsen ga faen i.
Vi snakker her om et statskontrollert, relativt lite, monopolisert yrke, med få arbeidsplasser, overskudd av arbeidssøkende, sterk hierarkisk oppbyggning, høy grad av pot-commitment. I tillegg en oversvømmelse av damer, noe man i stor grad kan anta skyldes andelen av karakterer i meningsfag på videregående, hvor lydige og prektige damer selekteres ut på bekostning av menn, som oftere da ender opp i tekniske fag, hvis de har et klokt hode. Så høy risiko for represalier, og seleksjon av ukritiske rævsleikere. En suksessoppskrift!
Så tilbake til Daniel. Om alt går til hællllvete, og neste Daniel kommer inn et døgn hvor det er et mini-Bagdad i akuttmottaket, og Daniel blir skjøvet inn på et kott, vanligvis reservert utenomekteskapelig moro for personer som har jobbet så lenge at de ler av metoo, så kunne man potensielt ha reddet livet til Daniel ved å gjøre noe så enkelt som å koble en boks med EKG-elektroder til Daniel. Hadde man tatt bare et nytt 12-kanals EKG rutinemessig en halvtime etter innkomst, så hadde man kanskje oppdaget et stort STEMI.
Akuttmottak har generelt for FÅ av slike enheter, og systemene man kobler slike bokser til (telemetrier) har proprietære løsninger som ikke tillater at man bare kjøper flere og kobler til sentral overvåkning. De ligger også ofte på lokale bokser, dvs skop, uten overvåkning utenfor rommet. Dette har ingenting med hva enkel teknologi har som begrensning i prinsippet å gjøre, det har med økonomisk teori og oligopoler å gjøre. Samt hvordan dynamikk er mellom innkjøpssjef (hint: han jobber ikke på gølvet) og de enkelte firmaene er.
Hva kan gjøres?
I praksis, sannsynligvis ingenting.
Teoretisk kunne man tenke seg løsninger som differensieres mellom de store byene og bygdene, for å skape sterkere incitamenter i systemet til å se etter forbedring.
På bygda, så er man tvunget til å leve med monopoler, og monopoler må være under en demokratisk kontroll, eller så går alt til helvete. Ikke hør på idiot-ideologiske liberalister her. Problemet på bygda, er at premissleverandør for sykehusene er store helseforetak. Helseforetakene vil ikke alltid sine mindre satellittenheters beste.
Et godt eksempel på dette, er situasjonen i Helseforetak X, bestående av flere store/små sykehus, hvor det sentrale sykehuset hvor ledelsen er lokalisert, ønsker å ta over alt av lukrativ behandling fra de små, selv når mini-sykehus har statistisk belegg for bedre kvalitativ behandling. Dette fordi det sentrale fagmiljøet ønsker å græbbe til seg alt. Når avvikshåndtering da foregår sentralt, så bruker det sentrale sykehuset alle avvik fra helseforetaket som trusler mot de små. Dette skaper en push i retning defensiv medisin. Samtidig er det helseforetaket som sitter på pengesekken, og dermed kan strupe premissene for å skape kvalitet perifert, dvs de har både egeninteresse og anledning til å spenne bein på de små. (Skal jeg nevne detaljer her, så må jeg har mer beskyttelse enn VPN...)
De store helseforetakene har en viktig funksjon: de skaper en illusjon om at det er det beste fra markedsdynamisk tenkning som entret helsesektoren. I praksis, så er det som har skjedd, at politikerne har fraskrevet seg makt, og overført den til teknokrater, som styrer eneveldig. Det har vært en nødvendig forandring fra det å ha småkonger av leger som skalter og valter, og kjører kostnadene i været.
Vi kan observere i praksis hvordan dette eneveldige styret fungerer, ved å se på hva helseministeren har svart, hvert eneste år han har blitt konfrontert med nedslående undersøkelser fra sektoren: "jeg blir skuffet" "jeg blir trist" "jeg blir sint" - eller noe i den duren, basically det samme hvert år uten at noe som helst skjer. Hotelldirektøren vår har ingen kontroll. Nada. Teknokratene har tatt over skuta, og politikerene er happy. De kan fraskrive seg ansvar, og redusere egeninnsatsen til overfladiske kampretoriske utsagn spisset mot deres vanlige velgerkveg. Det er ikke deres business hva helseforetakene sysler med. Den politiske ledelsen har minimal innflytelse på teknokratene, den vanlige velger har liten kunnskap om helsesystemene og liten innflytelse på politikerne. Det demokratiske helsevesenet er da en vits. Det er et teknokratisk diktatur, et enevelde hvor man kan drite fullstendig i hvor elendig jobben gjøres, fordi ingen utenfor har oversikt med unntak av små blikk, som denne skammelige saken med Daniel. Og når man får disse små blikkene, så er samfunnet helt ute av stand til å trekke de korrekte slutningene.
Helseforetakene må vekk. De må erstattes av lokalsykehus med lokalt styre. Hvis ikke, så drukner feedback fra de som ser de lokale problemene, ikke den store demokratiske massen av de som ikke ser. Det er kun på mindre nivåer at en kontroll med hierarkiske organer har en mulighet til å lykkes. Makrohierarkier som vi ser på nasjonalt nivå, har fjernet seg fra demokratisk kontroll, fordi de få som har peiling, er så få at de ikke spiller noen rolle ved demokratiske valg. Valgene handler bare om sekkeposter, persongalleri og tut og kjør i media.
I store byer kunne man tenke seg å splintre opp sykehusene for å skape mange små konglomerater. Man kunne tenke seg at det eksisterte et potensiale for privatisering, men OBS barnehageeffekten - de private har en enestående evne til å melke uvitenheten til den som betaler for gildet, og hvis den som betaler er det offentlige, så er man fort like langt, men ender opp med å lekke ressurser fra oss alle inn i få private hender.
Skal man redde noen som Daniel, i en tilsvarende situasjon hvor alt går galt, så må man se på system. Man må etablere systemer som kan forandre seg og tilpasse seg etterhvert som man ser hva som fungerer og ikke fungerer. Hierarkier og stor personlig konsekvens for feedback fra gulvet, er den verste ingrediensen man kan ha i disse systemene. Det er klart det er tilfredsstillende at NRK henger ut en småsjef ved navn - (men hvorfor plasseres ikke ansvar hos Herlof Nilssen himself?) - men problemet sitter nok dypere enn hos hver enkelt opportunistisk dust som gjør teknokrat-karriere i disse monsterbedriftene av helseforetak.
Så til den delen som flere av dere sikkert av og til kjenner på -
kan du gjøre noe for å minke sannsynligheten for å gjennomgå det samme som Daniel?Hvis vi tenker på at du selv skal unngå hjerteinfarkt, så vær obs på klemmende/trykkende ubehag i brystet. Hjerteinfarkt kommer av at det strømmer for lite blod igjennom kransarteriene til hjertemuskelen i forhold til hva hjertemuskulaturen trenger. Den vanligste årsaken til det, er at det skjer avleiringer på innsiden av årene. Dersom mammaen eller pappaen din hadde hjerteinfarkt i ung alder, så har du en høy risiko, selv om du ikke røyker. Dersom du har høyt blodtrykk, så har du en høyere risiko. Dersom du har forhøyet totalkolesterol, eller en dårlig HDL/LDL radio, så har du økt risiko. Dette kan du få sjekket hos fastlegen din. Spesielt de med familiehistorikk bør få gjort det.
Et normalt EKG kan ikke utelukke at det er noe galt på innsiden av kransarteriene dine. Et normalt EKG
under belastning kan redusere sannsynligheten (men kan ikke 100% utelukke). EKG viser spenningsforskjeller målt på overflaten av huden som reflekterer det elektriske som skjer på cellenivå i hjertemuskelen. Hjertemuskelceller som får for lite blod, lekker ioner på en annen måte, og det oppstår lokale spenningsforskjeller som kan måles på EKG.
Har man avleiringer på innsiden av årene, så vil man ofte da merke smerter når man belaster kroppen, fordi da trenger hjertet mer blod enn i ro til sin egen muskulatur. Smerter i brystet som forverres ved belastning er et stort faresignal.
Banking i brystet, er ikke det samme som klem i brystet. At man kjenner et kraftig dunk, kan skyldes periodevis avvikende elektrisk aktivitet man ofte ikke kan forklare, som resulterer i ekstraslag. Det er i hovdsak to typer, avhengig av om de kommer fra forkammer eller hovedkammer. Kraftige dunk i brystet signaliserer som oftest ikke noe problem med kransarteriene, men om man har et veldig høyt antall ekstraslag, spesielt fra hovedkamrene, så kan det reflektere sykdom i muskulaturen eller kransarteriene, og bør undersøkes. En høy andel konstanteres ved å gå med en rytmeovervåker i ett eller noen døgn. Banking i brystet skal som regel bli MINDRE når du trener, om det øker på, så bør det undersøkes av lege.
Periodevis følelse av et raskt bankende hjerte, eller at man omtrent "får hetta," og kan få følelse av at man vil svime av, er heller ikke nødvendigvis et tegn på at man får hjerteinfarkt. Det vil ofte være en rask hjerterytme som oppstår ut av det blå, og tar over for den normale elektriske aktiviteten. For å kunne gjøre noe med det, er man avhengig av en rytmeregistrering når det inntreffer. Har man ikke det, og episodene er sjeldne, så blir det spekulasjoner basert på symptomer. Om episodene skjer på noen som er yngre, har lite diffus sykdom, er klare på symptomene, og har opplevd at man er i ferd med å svime av, så vil man på bakgrunn av bare få episoder være god kandidat for å få implantert en bitteliten loop-recorder for kontinuerlig, langvarig registrering av rytme. Finner man en rask og plutselig innsettende rytme med fokus i forkammer, så kan man ofte da brenne noen små arr på innsiden av hjertet, som stanser en slik ekstrarytme, basert på hva man vet om hvordan den rytmen ledes og opprettholdes.
Det er generelt trygt å trene. NTNU har lenge hatt pasienter etter gjennomgått hjerteinfarkt på hard intervalltrening. Det lille jeg har funnet ut av det jeg har sett publisert, er at det ser ut til at de få som får infarkter i forbindelse med trening, ofte har merket et ubehag utover det vanlige i
forkant av trening. Så det er ikke bare toppidrettsutøvere som er nødt til å lytte på kroppen sin - det er vel kanskje noe av det viktigste vi mosjonister lærer oss.
Har du ikke hatt brystsmerter, så er det
ingen grunn til å undersøke noe annet enn kolesterolverdier, langtidsblodsukker mtp diabetes og at du har et halvveis ålreit blodtrykk døgnet igjennom. Testene som gjøres med belastnings-EKG osv har en feilprosent som også går i retning falsk alarm. Tester man en stor andel av mennesker som er presumptivt friske, vil da antallet falsk-positive ikke være å skille fra antallet reelt positive. Testen blir ubrukelig. Ikke tenk at du må teste deg for sikkerhets skyld - det gir deg veldig lite. Husk på røde flagg nevnt her, og tren! Det er er omtrent det beste du kan gjøre for helsa di! [i][/i]
