Ultrabirken 2019

Ultrabirken feirer 10 år neste sommer og da må vi få til noe ekstra bra, derfor er mitt spørsmål til dere: hvilke stier, fjell, rare steiner, osv MÅ bare være med i jubileet?

Andre ønsker og innspill taes selvfølgelig også i mot med takk!

Start og mål blir nok samme som de siste årene.

Av mine 5 deltagelser så var årets løype favoritten, selv om strekningen inn mot rosinbakken var trå.

Startsløyfa fra 2018 er nærmest en no-brainer. God plass til å skille sti-nisser, O2 troll og landeveissyklister.
Jeg er også svak for SMS, med årets avslutning.
Ellers er det etter min mening bare å fylle på med godsaker

1:
for meg så er løypa i lengste laget og jeg kunne tenkt meg tilbud om en kortere variant.
2:
at dere offentliggjør deler av løypa god tid i forveien
3:
på lang sikt, åpner for el-sykkel. spesielt hvis birken arrangementet går over to dager
4:
er det onskelig for damene at de har egen start slik at de kan kjøre sitt eget løp i større grad ?
5:
guidede turer i forkant (det må jo være en pengemaskin)
6:
kursing i cruxing i løypa (det må jo også være en pengemaskin)

Jeg fikk ikke syklet i år da jeg var syk, men den løypa er helt konge i mine øyne. Hitfjell, SMS, lunkefjell, reinsfjell og gjerne Nevelfjell.

Avsluttingen som var i år er topp. Når man er ferdig med SMS er det greit å ha det enkelt derfra og inn.

Har bare vært med i 2017+2018 og årets utgave var tipp-topp, trenger bare en vimpel som sier 10-års jubileum og hylling av alle som har deltatt 10 ganger ved start :-)

Klubben vår ønsker å få så mange som mulig med på Birkenhelg (inkl UB, vanligB, HalvB og bukkestyreB) med fest på Hafjell om kvelden. Vi har en flott gjeng med damer (og noen menn selv om de ikke vil innrømme det) som synes UB er en litt krevende reise og heller blir hjemme:-( Jeg har tro på Ultrakort / HalvUltra med omtrent de samme første milene som i år men mål på Pellestova. Jeg tror flertallet av de som sykler UB fortsetter med det (obs unntatt Flamini lenger oppe i tråden og noen til men mulig jeg tar feil) og at UltraB kan bli et rekrutteringsritt for de halvtøffe som om en stund tenker at UB kanskje går fint. Jada, jeg ser poenget med felles målgang i Lillehammer men er det mulig å få til 5 mil på fine høyfjell-stier + enkelte krevende partier og mål nede i Lillehammer ???

Skulle gjerne ha testet løypa fra '16 i bedre vær

Jeg satt satt pris på mer flytsti. Det kan gjerne være like langt, men mer flyt, ikke all denne knotinga og dritbratte steinrøyser som jeg måtte gå ned.

Skjønte at løypa fra 2016 inneholdt mer flyt enn 2018 utgaven, så mer av det er mitt ønske.

Årets løype er den desidert beste ultra traseen jeg har syklet . Den var bortimot perfekt . Digger SMS med Sollifjell ned som et av høydepunktene .
Det kommer ikke så godt frem her på forumet , men det er faktisk noen av oss deltagere på Ultra'n som koser seg litt ekstra når det blir litt bratt og steinete , litt vanskelig bør det være hvis man skal kunne forsvare Ultra navnet mener jeg .

Jeg synes det med fordel kan bli litt mer flyt og mindre knot som andre her har nevnt. Synes ikke knot og enduropreg er betingende for å kalle det ultra, mere distansen.

Kun syklet en gang. ( 2018) Helt greit at det ble enkelt på slutten og inn. Løypa hadde vært skikkelig kjip motsatt vei.

Enig. Gøy med ritt hvor faktisk det tekniske gjør en stor del av pakka. Personlig synes jeg feks at 2016 var alt for mye grus og "bankestier" (stier uten utfordring). Men smaken er som baken.

Jeg er ganske fersk på sti og får bank nedover av mange. Masse krevende partier hvor man er litt småredd men fikser det ganske greit likevel og kanskje tenker at neste år klarer jeg akkurat "DET" partiet litt bedre :-) Jeg er helt enig, det må være et slit med krevende partier for å kalles Ultra i tillegg til gøyale flytpartier. Nå har jeg riktignok ikke syklet UB i møkkavær...

Er det et viktig poeng for totalopplevelsen at løypa er variert fra år til år, eller kunne det vært stas med en fast løype i noen år slik at man heller kan bruke tiden på å utbedre partier som ikke er gode nok?

De må uansett velge seg en profil og holde på den. Passer ikke alle uansett.

Men kanskje være litt mer ærlige på hva det er. UB tilsvarer ca 3,5 runder i TSR i lengde og knot, men med noe dårligere stemning i løypa. Det er omtrent det. Og mye mer slitsom logistikk. Sesongens gedigne skuffelse.

Hva er slitsomt med logistikken ? Vi bor på Ilsetra 500 meter fra start, sender baggen med fellestransporten til Lillehammer når vi har spist frokost, plukker opp bagasjen ved mål, tar en dusj og koser oss i mylderet av folk og sender raskeste mann opp til Hafjell i Taxi for å hente bilen. Vi var 4 stykker fra klubben og hadde det brillefint hele helgen :-)

Ved å gjenta 2018 løypa for 2019 vill hele greia vært mye mere forutsigbar for deltakere.
100 av 500 startende kom ikke til mål i 2018, samme løype i 2019 ville nok redusert denne betraktelig.(folk vet i større grad hva som kreves av ferdigheter)(hva var frafallet blant de som deltok for første gang i 2018?)
Ville nok vært mentalt avslappende for meg å vite at løypa var lik i 2019 men så var det mystikken med nye stier da .

Jeg synes det hadde vært topp om man hadde beholdt og fikset de partiene som ikke er gode nok. Da hadde det også blitt bedre å sykle der resten av året:-)

Samme løype neste år hadde vært topp.

Så hadde du sluppet den ekstra runden du tok i år :-)

Har aldri syklet ultra. Bare testet vanlig birken i år(3.25)

Men så langt ville jeg foretrukket at alt var syklebart, og gjerne mye flyt. Minst mulig knot. Gjerne litt vanskelig, men bør kunne holde flyten.

Løypa i år var den beste jeg har syklet og å fortsette med mye av det samme hadde vært topp. Det skal betale seg å takle vanskelig terreng så å fjerne de krevende partiene synes jeg ikke noe om. Jeg synes miksen av flyt og mere krevende terreng var tett opp til optimal i år. Av forbedringspotensiale er det å Enda bedre på å unngå kø i de tidlige stiepartiene.

Nogenlunde samme løype som i fjorer nok ikke dumt, men noe rom for forbedringer er det jo. Blant annet var det jo noen partier på kartet enkelte ikke kjørte (Ned fra Kriksfjell, siste sti før Hornsjø..). Også kan man kutte ut Natrudstilen da stien ned der på slutten bare er ødeleggende for utstyret hvis man skal kjøre maks..(Det skjedde vel også for en i tetgruppen?) Man kan heller legge på noen kilometer rundt fra Reinsvatnet til Lunkefjell for å finne en noe bedre sti opp dit om mulig?

Det gikk vel også rykter om forbedringer som skulle gjøres mellom Hornsjø og Rosinbakken og det vil hjelpe veldig på humøret for oss som sliter litt lengre bak i puljene år etter år

Kjører nok ikke ned til Åsta neste gang. Vi var fire stykker, de to første forsvant videre. Møtte flere på vei ned, når vi var på vi opp til riktig løype igjen. Det var en populær avstikker

Her ligger utfordringene - Den ene manns/kvinnes knot er den andre manns/kvinnes flyt. Stipartier som oppleves som raske og lette for noen, kan oppleves som håpløst vanskelige for andre. Det er store forskjeller i teknisk nivå, spesielt etter 5-6-7 timer.
Å sikre at løype føles utfordrende og krevende også for de beste vil nesten alltid medføre at mange føler at det blir noe knot også.

Og med "De beste" så er jeg ganske så sikker på at Øyvind ikke peker ensidig på eliten eller de 50 raskeste i hele rittet, men heller de beste i teknisk terreng.

Ja, klart. Selv om de aller beste oftest er best i teknisk terreng også, men det er klart at litt lenger ned på listene - 30-200 så er det mange gode teknikere som setter stor pris på krevende partier som gjør at de får igjen får mange timer øving i skogen, og/eller valg av funksjonelt utstyrt med god fremkommelighet.

Skal være med for 10 gang neste år. Å tar de fjellene som kommer. En av tingene som er gøy fra år til år er at løypa holdes hemmelig. Så 100% sikker på at dere finner en super runde neste år også. Eneste jeg ønsker meg er tilsvarende avslutning som i år. (er vel kun 2017 avslutningen som ikke har vært morsom), men likte spesielt årets inngang til mål.
Ultrabirken skal være litt av alt. Det er i utgangspunktet ikke "mange" plasser og skal være tøft å fullføre ultrabirken.

Gleder meg alt

Bra skrevet og riktig holdning.

Det perfekte bildet fra UB 2017 Startet i samme pulje som en klubbkompis. Han er mye sterkere enn meg i klatringer og på grus, jeg bedre enn han teknisk. Han forsvant i startklatringa, jeg passerte i neste stiparti, han kom tilbake neste grusbank, osv osv. I ett av de siste skikkelige tekniske partiene passerte jeg han for siste gang. Da slo han ut med armene, smilte og jublet "nå klarer jeg ikke mer, det er sluuuuutt!". Det stemte selvfølgelig ikke helt, men den løypa tror jeg ga bra uttelling uavhengig om man var best teknisk eller i best gampeform.
For meg traff den løypa bra som UB, eneste gangen ever jeg har spydd opp vestlandslefse

Hehe. Her en sammenlignin av meg og en kompis fra 2018. Han sykler Birken på 3.10, noe som nok er en halvtime raskere enn meg. Han ville prøve ultraen ett år, og som sagt så gjort. Det er ganske tydelig at jeg drar ifra der det er teknisk, og han tar innpå igjen der han kan starte Dieselen sin og mate på. Noe av forskjellen skyldes også utstyr.
Jeg er ikke mer enn middels teknisk og under middels sykkelform. Jeg plasserte meg vel omtrent midt på resultatlista.
Om UB skulle vært bare lett flyt og uten større tekniske utfordringer ville jeg kommet i mål en time etter han, og vi hadde sittet igjen med et ritt optimalisert for Dieselmaskiner på HT.
Jeg mener graden av teknisk terreng må være som i 2018. Det var den perfekte miksen.