EM Terreng Maraton | Furusjøen Rundt 2019

Men steike ta så uflaks med været:(. Blir jo grisekaldt.... hvor er sommeren?

Slutt å klag. Du blir bare solbrent lell når det blir varmt.

Hehehe, stemmer det Odd, men nå blir jeg kanskje solbrent samtidig som jeg får neglesprett:).

Da er EM historie, og en kort rapport kan avlegges:). Kort sagt så ble det en drittdag for min del. Merket med en gang at beina ikke var gode, og falt av gruppa før gåpartiet. Ble til og med tatt igjen av de som starta to min bak før gåpartiet...Opp gåpartiet var det vanskelig nok å sette den ene foten foran den andre. Helt utrolig hvor dau kroppen var. Allerede her skjønte jeg at dette kanskje ikke går. Trøstet meg litt med at rittet er langt og at det kanskje kan løsne oppe på fjellet når man får litt digg stisykling.
Men, Neida.... kroppen og beina ble bare værre. Før første drikkestasjon begynte krampene å melde seg. Selv der var jeg svært usikker på om jeg ville kunne klare å komme i mål. Omstilte meg noe, med et mål om kanskje Kvam pga at det ville bli kaldt og kjett å bryte oppe på fjellet. Så noen røde kors folk med 4-hjuling og tenkte at siden jeg ikke er skadet må jeg sikkert sitte her å vente leeeenge... nei, må bare fortsette.. alt var vondt, kramper i lysken, bakside og framside lår, legger, triseps, og fingre ned til Kvam... herregud!! Nede i Kvam kom jeg omsider, men svært usikker på om jeg skulle fortsette.... Fordelen var at nå var det bare å finne letteste giret og vispe meg oppover. Tross alt EM, og om jeg så ville bruke flere timer til mål så får jeg forsøke. Nytt delmål ble satt, opp stigninga iallfall, så ta en vurdering. Kom opp og glad for å se litt asfalt. Visste at klubben hadde drikkestasjon litt etter asfalten, så gledet meg til å se kjentfolk. Såpass ute her at når de dukket opp i synet begynte jeg nesten å grine, var helt skutt og igjen lyst til å bare stoppe opp der... men, peptalk om maks en time igjen og ny flaske gav noe mental energi. Vispet på videre. Det påfølgende stipartiet som jeg egentlig hadde gledet meg til ble et krampehelvete. Måtte stoppe å tøye. Ikke sjans til p tråkke ut krampene som tidligere. Ser at jeg sto i ro i 10 min for uttøying:). Håpløst! Kom meg på sykkelen igjen og gledet meg til neste stiparti som jeg visste gikk litt nedover i fin natur ( ved hytter og vann). Dette partiet gav en liten boost, så klarte å tråkke helt greit herifra og inn i mål.

Så, på en elendig dag er jeg selvfølgelig svært skuffet over å klare å få årets dårligste bein til den dagen det gjelder, samtidig svært fornøyd med å klare å komme i mål. En mental seier! I dag var det ingen selvfølge at jeg skulle komme i mål. EM er fullført.

Hvorfor kroppen ble som den ble aner jeg ikke. Gjorde ikke noe annerledes enn før, men har som Rune Høydahl skrev om seg selv gjennomført for få økter i den siste tiden. Tror mangelen på lengre turer er hovedårsaken her.. kanskje kyssesyken i høst/vinter påvirket, kanskje for mye øl siste to ukene før også:). Ingen festing, men godt med en øl til grillmat eller en øl til kvelds:).

Tja!
Kudos til alle som fullførte EM, steike ta så mye sterke folk:).

Hvorfor kroppen ble som den ble aner jeg ikke. Gjorde ikke noe annerledes enn før, men har som Rune Høydahl skrev om seg selv gjennomført for få økter i den siste tiden.

Tja! Kudos til alle som fullførte EM, steike ta så mye sterke folk:).

Har du noen lenke til Høydahls berettelser ?
Knallbra gjort å kreke deg gjennom når skittdagen startet allerede fra første tråkk !

Er sjøl ikke så sterk, men hadde en flott tur i år. Ingen ambisjoner utover å fullføre og ha en flott tur. Tråkket derfor veldig rolig ut, men økte etterhvert, og det fløt faktisk ganske godt. Kjørte med margin i nedkjøringene grunnet en skade som ikke er i boks ennå. Men akkurat hovednedkjøringen til Kvam, med litt sleipe røtter og steiner i år, bikket på en måte pottekanten for akkurat det. Så der og da ble valget tatt om å spankulere en god del strekk nedover for ikke å rive opp muskelskaden på nytt i en trynings.

Selv i den røffe og kompromissløse løypa er det mulig å hygge seg gjennom. Men uansett blir det ikke lekende lett opp grusbakkene fra Kvam ! Lov å være kry på toppen åkkesom.

EM feelingens høydepunkt var da de ypperste elite herrer passerte. Fyttigrisen for et trøkk ! Det var nesten så hjelmen blåste av med parykken og det hele.

Han skrev det selv på Facebook, så der jeg har det fra. Så Repshus kommenterte også at han knapt klarte å komme i mål pga kramper, vurderte selv å bryte flere ganger.