Nå tror jeg ikke Flex (med flere) nødvendigvis var skeptisk til dyre ting, men heller det at man kjøper og kjøper bare fordi man har råd.
BINGO!
Etter å ha delt bo med noen som til daglig jobber hos våre utøvende myndigheter med tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning siden forrige århundre er min teori at de som kjøper og kjøper mest og MÅ ha det siste nyeste (som hver ny epletelefon) faktisk er de som IKKE har råd....
Jeg deler den oppfattelsen (selv om det naturlig nok er mange varianter av folk). De som ikke egentlig har råd kjøper masse billige og halvbillige greier og noe halvdyrt (sammenliknet med dyre ting som toppsykkel, bil eller bolig) som epleting. TV-programmet Luksusfellen (egentlig Taperfellen) viser vel ikke folk som har kjøpt luksus, men bare masse ræl, samt handling av mat på bensinstasjonen og slikt?
Klær kjøpt på HM blir nok sjelden brukt like mye og lenge som merkeklær kjøperen er mer fornøyd med over tid.
Å kjøpe dyr sykkel ofte, som man selger videre, gir iallfall ikke mer miljøbelastning enn å kjøpe billig som blir brukt opp raskt.
Generelt tror jeg man med god (nok) råd handler kvalitet og det man har mest lyst, og dermed handler mindre totalt sett. Men andre faktorer som at de kanskje ikke bruker tiden sin til shopping som hobby, spiller også inn. Fritidsbruken er jo også annerledes i ulike inntektsgrupper.
Å kunne ha en fleksibel arbeidstid er verdt mye penger 
Den grensa er vel også individuell...
