Hvorfor ikke dempergaffel med høyderegulering?

For noen år siden kom det på markedet støtdempere (bl.a. Fox Talas) med høyderegulering. Hvorfor slo aldri prinsippet gjennom? Jeg forventet at dette kom til å bli standard på alle stisykler. Det hadde vært genialt å kunne jekke fronten hhv opp ved nedkjøring og ned ved bratt motbakke. Ville foretrukket det foran regulerbar setepinne, da det ikke tilfører vesentlig økning i vekt eller kompleksitet.

Einar

Det tilfører ganske mye kompleksitet ... Gaffelen fungerer ikke like godt som en enklere konstruksjon, Det er høyere friksjon i gaffelen og vanskelig å tune slik de aller fleste vil ha den. Klassisk KISS (Keep It Simple Stupid).

For ytterligere nerding kommer BaronKanon til å kommentere posten .

Med ny geometri, der bratt setepinne er det viktigste for klatringen, har heller ikke den slakkere styrevinkelen så mye å si for klatreegenskapene.

Jeg hadde sånn skrujustering på min gamle Pike, og hadde Talas på en senere fox. Etter hvert var det eneste jeg brukte de til å justere ned gaffelen når sykkelen skulle på biltaket på lange turer for å få ned luftmotstanden.

* Det medførte økt kompleksitet (i gaffelen), noe som øker vedlikeholdsbehov
* Heve-senke-funksjonen sluttet ofte å virke
* Slike gafler (tror jeg) ble ansett for å være mindre følsomme enn vanlige gafler
* De fleste så aldri behovet for å senke gaffelen (inkl. meg, men tydeligvis ikke deg )

Og ikke minst:
* Dagens moderne geometri med lav krank gjør det fullstendig upraktisk å senke gaffelen, det vil bli pedalstrike-bonanza

Hevesenke-pinne derimot, er den beste oppfinnelsen som har skjedd i terrengsykkel-verdenen på mange år.

Jeg har Dual Air på min Pike som lar meg senke gaffelen fra 160mm til 130mm.
Den brukes nesten aldri, men det hender jeg senker gaffelen dersom det er en lang, bratt klatring på grus.

Den endrede geometrien gjør at sykkelen føles rar, og når man kommer til bunn av en morsom nedkjøring hvor ingenting føltes riktig skjønner man hvorfor når man ser at man glemte å heve gaffelen igjen.

Hvis noen har lyst til å bytte en Solo i en Dual Air er jeg med på det.

Nå er det meste sagt, men kan si at jeg også hadde gaffel som kunne justeres og det gadd jeg aldri å gjøre. Jukkepinne derimot revolusjonerte terrengsykling for meg. Heve/senke fronten utgjorde ikke noe som var verd fiklinga og dårligere gaffel, men muligheten til å alltid sitte riktig oppover/bortover og så kunne bevege seg fritt nedover er uvurderlig.

DETTE!

Ja, det husker jeg fra tiden med U-turn gaffel. De gangene jeg hadde senket den Nå skjer noe av det samme når jeg er dum nok til å rote meg borti klatreknappen på demperen. KISS!

La oss ta et hypotetisk eksempel. Si at garasjen begynner å bli full fordi at det ikke lenger bare er en selv som skal ha sykler der, men at både kone og barn skal ha sine sykler der. Det blir etterhvert litt vanskelig å forklare at man selv skal ha like mange sykler som de andre tilsammen og derfor må rydde litt i stallen.

Da kan det være aktuelt å ha en sti-hardtail som kan brukes både som reserve-stisykkel og som grus-tur-alt-mulig-sykkel. I stimodus har man f.eks gaffel stilt inn på 140mm og med grove dekk. I de andre tilfellene setter man gaffelen på 120mm og har på mer lettrullende dekk og voila har man en sykkel for to typer bruk.

Vil en hardtail som primært er tiltenkt stisykling og med passande lang og slækk geometri føles helt håpløs til annen bruk hvis man justerer ned gaffelvandring 20-30 mm? Da vil den få mindre slakk styrevinkel som i grunn bare er positivt for grussykling f.eks. Kranken vil bli lavere, men det spiller liten rolle for snill sykling på grus/vei. Seterøsvinkel blir kanskje for bratt. Vet ikke hvordan det vil føles. Noen som har tenkt litt mer grundig gjennom dette, eller har prøvd?

rogerha: Skal man skifte dekk (eller ta kostnaden med å ha to hjulsett, dobbelt opp med bremseskiver, samt måtte flytte kassetten mellom dei to hjulsetta) kan ein like gjerne skifte gaffel også...Eller? Like greitt å ha to syklar.

Den hypotetiske syklisten i eksemplet over har muligens en del hjulsett, bremseskiver og kassetter fra før...

Jau, men av erfaring krever kassettskifte tidvis også skifte av både kjede og drev pga variabel slitasje, så å ha to sett kassettar er ikkje heilt optimalt.

Hvorfor styre med gaffelen når man bytter hjul? Hvis du synes det blir feil med 140mm vandring, ville jeg heller pumpet mer luft i gaffelen eller lagt inn noen volumspacere for å få "feelen" til 120mm.

Har Pike DPA 150/120mm gaffel. Det er ikke ofte jeg bruker den på 120mm når jeg sykler. Litt fordi jeg alltid glemmer å heve den igjen. Men er det bratt oppover, så hjelper det å senke, selv om det blir litt rart pga endring i geometri.

Men en veldig positiv ting er at med gaffelen i 120mm posisjon, så får jeg kjørt helt inn i parkeringsanlegget der jeg bor. I 150mm ville jeg måtte ta av sykkelen på utsiden. hehe. Kanskje ikke grunn nok til å skaffe en justerbar gaffel...

Rent hypotetisk så bør syklisten bygge ut garasjen sin og kjøpe flere sykler til resten av familien sin slik at hen unngår teite kompromisser.

Kjøp stihardtail til altmuligbruk og sti, og en med bukkestyre til altimulig nr 2 samt grusturer.

Har akkurat kjøpt min første stisykkel med justerbar setepinne. Har aldri savnet det tidligere. I et enduroløp er det sikkert uvurderlig, men i skogen har jeg det aldri travelt. Stopper og puster/prater med jevne mellomrom, og god tid til å heve og senke den konvensjonelle (KISS) pinnen så mye jeg lyster.

Kommer tilbake med konklusjon etter en tids bruk.

Mitt poeng med å sykle i skogen er å utvikle ferdigheter som gjør turen artig. Dvs løfte forhjul og bakhjul er en vesentlig del av morokonseptet, dvs svært tilfredsstillende å mestre løfting av forhjul over skumle partier, bunnyhoppe, løfting av bakhjul i skarpe svinger, dvs lete etter enhver anledning til å gjøre ett eller annet sprell for å løse ulike utfordringer.

Med fast setepinne blir det vrient å gjøre sånne sprell, spontant. Og dermed blir det mindre moro. Sykling uten moro er forbudt, der jeg bor.

Tja, jeg var litt treig med å slå til på en Fox 36 Talas 120-150 for noen dager siden. Har en kompis som kjører en slik på en KTM, og det har funket brillefint i de 3 årene den sykkelen har levd.

Den sykkelen jeg kunne tenkt meg en Talas på er opprinnelig 120mm (specialized camber), men jeg har både kjørt den med 140-gaffel, og med stumpjumper bakramme/demper (135) og 150-gaffel. Pga N+1 er den nå tilbake som ren 120. Det funker fint på det meste av sti, men mitt kjøremønster innebeærer mye blandings, og 3cm ekstra/slappere styrevinkel når jeg skal brrappe nedover hadde vært digg. Ikke nødvendig, men digg, og jeg vet at jeg kjører fortere nedover med den sykkelen med 140-gaffel, samtidig blir den litt for lett i fronten oppover og til dels bortover. Det skal dog mye til før jeg kjenner at 120 bak ikke er nok.

Så jeg ønsker meg at noen fortsetter forskninga på området

(Det blir jo ikke mer pedalstrikes med høyere front enn originalt)

Men du carver atskillig dårligere.

I terrenget bruker jeg senkepinne like mye om jeg girer. Det er ikke bare i bratte nedkjøringer. Med setet nede har jeg mye større rom for å manøvrere sykkelen under meg. Det tok litt tid før den teknikken var inne men nå er det opp og ned hele tida.

Har Pike DPA 160/130 mm på en sykkel med 120 mm vandring bak. Jeg synes at det fungerer bra å kunne slakke ut fronten på grove nedkjøringer og får den litt høyere. Brukes ikke så mye, det var nyttigst da gaffelen var 150/120 mm, men etter at jeg byttet luftstag til 160/130 mm så har det blitt mindre bruk siden 130 mm er mer universelt på denne sykkelen enn 120 mm.

Opplever ellers ikke at gaffelen krever noe mer vedlikehold eller er noe mindre følsom enn solo air.

Du ender opp med å bruke den omtrent som du bruker gir. Jeg skifter høyden utallige ganger ila en tur. Når trykkinga sitter i ryggmargen senker du setet for små kanter og kneiker slik at du kan kjøre opp, ned og bort dem med en helt annen flyt enn du gjerne kan med setet oppe.
Ikke begrens bruken til "toppen" av ei nedkjøring.

Er veldig digg å kunne heve for å hvile litt i lange nedkjøringer med rolig mellom/bortover-parti

Satte på en gammel Recon u-turn coil 85-135mm på min 26 hardtail. Jukkepinne og. Fin å sykle med senket gaffel opp til toppen av marka på, så heve gaffel , senke setet og slå på clutchen før nedkjøringen
Veier litt men fungerer. Også i 20 speik vinterstid hvis det trengs (Det gjorde ikke min bomber 55 ATA med justerbar vandring)

"slå på clutchen" som i at du skrur clutchen på giret av og på?

Japp, hvis den ikke allerede er på da.

Hvorfor skrur du av clutchen?

Jepp, mitt poeng var også: Skrur du noen gang av clutchen? Det skjer kun når jeg må av med hjulet hos meg.

Åhh...visste jeg ikke skulle ikke skrevet noe om det, no blir det vel diskusjon..

Men, jeg synes girvekslingen bak blir noe smoothere med clutchen av. 10-delt xt på slx sjaltere. På transportetapper og asfaltsykling med hten (som det er mye av, gjerne med vogn bak) slår jeg da av clutchen, og slår den på ved behov. På stisykkelen derimot er den alltid på.

Men tilbake til topic, jeg synes justerbar vandring har noe for seg på hardtailer med store bruksområder for å gjøre de slakkere til nedkjøringer. På stisykkelen er jeg kun i marka og hadde ikke kommet til å brydd meg om det, det klarer seg med lockout/platform.

Hehe.. Ja her går ingen detaljer upåaktet hen. Det må jo være opp til enhver hvor mange brytere man orker å huske på. Har aldri tenkt på at clutchen gjør giret mindre smooth, men har også fokusert på å ikke bli så opphengt i perfekt giring. Tror at det er en sikker måte å bli tullete på. Blant landeveissyklister så virker det som at hobbyen til noen først og fremst er å bekymre seg over lyder i drivverket. Jeg er mer det at jeg må starte med å huske på å gire...