Øke utholdenheten, er virkelig sone 1 veien å gå?

Jeg kopierte en treningsplan fra TR til Zwift for et par år siden, funka fint det. Men man må betale for 1mnd på TR for å få tilgang til programmet, så lage øktene selv i Zwift.

Førsteintrykket er "just another training plan"
når jeg ser på de programmene til TR som passer meg best tidsmessig
mid volum, 5rides pr.week så er det jo ikke så ulikt slik jeg har trent,
forskjellen er at jeg har kjørt litt lengre og færre intervall, og hatt rolige økter i stedet for å ta helt fri.
Ser at på de fleste programmene er det fri mandag og fredag,
ellers er det mye kort knallharde intervall.

Kan virke som du kanskje må tørre å ta fri innimellom. Jeg kjenner meg litt igjen i noe av det du skriver, med uro når man ikke får trent osv., men har blitt flinkere til å ta fri når det trengs. Med 2-3 økter i uka har jeg satset alt på virkelig god kvalitet på disse øktene, og så har jeg hvilt de andre dagene.

Med 3-4 økter i uka tror jeg dette er enda viktigere. Enten helt fri, eller i hvert fall superduperrolig.

Du vet det sikkert men bare tipser uansett, trainerroad er bygget slik at det er meningen at du skal kjøre Base Vol 1 og 2 (anbefaler sweetspot her), deretter bygge 1 og 2 og til slutt spesialitet 1 og 2. Altså 28 uker. I base er det vel ganske mange lange intervaller, selv på mid vol? Men jo mindre du trener jo mer høyintensivt anbefaler alle trainerroad programmene.

Jeg kjørte sweetspot high > Sustained power high > Climbing high > ritt i formtopp periode > Sustained power high > og kjører en del av Climbing high nå. Dette er ca 11 mnd.

Kjører sannsynligvis noe ala det samme opplegget med start i oktober må finne ut hvilke ritt jeg skal prioritere og da teller jeg meg bakover 28 uker som trainerroad varer for å se når jeg må starte med base.

etter å ha studert TR sine planer litt mere så ser jeg at det er en del micro/sprint intervall med lengre intervall dagen etter. men det som jeg har lagt merke til i forhold til hvordan jeg kjører intervall er at det er lengre pauser mellom dragene en det jeg bruker, 4-5min pause (hvorfor det), rekker jo å bli både kald å stiv på den tiden.
og en annen ting som vi har vært inne på er at TR tar heller fri enn å kjøre rolige dager mellom intervalldagene...
men det er lite rolig trening i treningsplanene deres......

Det er en utvikling i hvor man typisk henter mest fremgang. Ett eller annet sted stopper man opp i utviklingen, fordi mer effektiv trening ikke lenger er verdt kostnaden av hva du må gi opp. Vi gjør jo dette fordi vi vil.

Først henter man mest på å få mer kontinuitet. Treningspauser koster, enten det er frivillig eller sykdom eller hva som helst. Trene jevnt, og finne praktiske løsninger. Rett og slett sykle mer.

Så synes jeg det virker som det ofte blir stagnasjon fordi litt for mye av treningen bare er for gøy, og for lite er hardøkter med en hensikt. Det er morsommere å ha det gøy enn å trene hardt. Mange stopper her, sykler for gøy, og har et lykkelig liv med det!

Men etter hvert er det strukturen i øktene som teller mest. Den vanligste feilen mener jeg også at er at man ikke har trøkket til å kjøre nøkkelintervallene med full kvalitet. Som regel er nøkkelintervaller de hardeste korte intervallene. Årsakene til ikke å klare å kjøre dem helt er så mangt.
o Det er for kjedelig å kjøre rolig derfor blir det ofte litt lek her og der og så ble det ikke en fullt så rolig økt allikevel <host>
o Man enkelt og greit ikke beregner hvile nok f.eks. fordi man ikke teller inn stress fra jobb/familie <host>
o Man blir opphengt i score fra hver økt/høy CTL-kurve e.l. og derfor sniklegger på bare litt opp en bakke på f.eks. restitusjonsøkta for å få opp verdiene littegrann <host>
o Man kjører på med treningsmengden til et forbilde, som i motsetning til deg har grunnlag for å tåle den treningsmengden
o Eller mye annet, det er i hvert fall mer underskudd enn overskudd på startstrekene rundt om

Etter hvert som man raffinerer treningen er det variasjoner. Det er noe å hente på en tung blokk mengde, det er noe å hente på hard langtur, det er noe å hente på å kjøre seg ned i en periode med O2-intervaller, men det må alltid være en hensikt med å gjøre det i stedet for noe annet, og alltid nok hvile/rolig til å absorbere treningen over tid. F.eks: Hvor mange har en klar plan om hvordan de skal hente ut maksimalt utbytte av treningsleir? Overraskende få, som jeg har sett (men det er jo mye jeg ikke ser også, da).

Hvis det er noenlunde struktur, hvordan er så gjennomføring av øktene? Det blir mer og mer detaljer som gjør forskjellen. Det er lett å sykle økta sånn at man har syklet intervallene man skal, i stedet for å være 100 % fokusert på å være helt til stede i fullt trøkk fra første til siste sekund, av hvert drag. Og for den saks skyld på å gjøre pausene helt riktig. I hver økt. Trener du sammen med noen med elitebakgrunn, så merker du forskjellen. Normale mennesker kan tidvis være bittelitt utadvent i hvert fall mellom intervallene, for eksempel.

Og ett eller annet sted i utviklingen, hvor flink er du til å tenke restitusjon etter hver økt hver gang? Står du og prater med folk, gjør det uten å drikke først/nok, sykler du ned hver gang, drikker du det riktige etter økta, og gjennom dagen, spiser det du skal etter økta, og gjennom dagen, ligger nok på sofaen med beina høyt, sover nok, osv osv. Jepp, dette er vanskelig å passe inn i et normalt liv. Jeg orker ikke ofre så mye av dette i hvert fall, selv om jeg vet og har merket det gjør forskjell... Det er jo en hyggelig del av trening og konkurranser å skravle litt på slutten av trening og gjøre litt ymse greier hjemme og kunne heie på andre ute i løypa på en rittdag osv.

Uansett, det er ikke så vanskelig å sette opp et scenario hvor en såpass liten ting som hviledag i stedet for rolig halvlang tur gjør forskjell. (Eller scenario hvor det ikke gjør en døyt forskjell, selvsagt, mange flere av den kategorien...)

Veldig godt skrevet oyvin.

Skriver under på Mortens sitt innlegg, og sier bra skrevet Oyvin!

Selv står jeg litt i en personlig krise for øyeblikket (ja, for min del oppleves det som det). Har alltid holdt på med en eller annen form for idrett, men grunnet diverse skader i beina, stod jeg igjen med sykling som alternativ til trening om jeg ville romme en del timer ukentlig, og at kroppen skulle tåle det. I 2015 startet jeg å sykle, og har hatt god progresjon siden dess. Spesielt siden vinteren 2016 har jeg trent systematisk og bra uten lange perioder uten trening. Råd og veiledning fra eliteutøver i klubben har vært til stor hjelp. Jeg har gradvis økt antall treningstimer, og nærmer meg i år rundt 450 timer. Da er mye av det av god kvalitet hvor mesteparten har vært intervallbasert i lengre perioder, men også en del lengre rolige treningsturer for å bygge motor. Progresjonen fra 2015 har vært stor, og jeg hadde et håp om å snuse på rundt 3 timer på årets Birken. Kom meg dog ikke til start pga logistikkproblemer i hjemmet.

Nå der i mot. Nå står jeg ovenfor for en aldri som liten krise. Jeg har satt meg selv i den, så jeg har ingenting å klage over. Fra før av har vi en 4 år gammel gutt, mens vi for en kort tid tilbake fikk en liten jente også. Å være småbarnsforeldre til to og ikke et barn opplever jeg som særdeles utfordrende i perioden vi har lagt bak oss nå med tanke på å få inn nok mengde trening (og hvile). Jeg har derfor måttet redusere timeantallet mitt til rundt 3-5 timer trening i uken fordelt på 3-4 økter. Disse har utelukkende vært med høy intensitet, og jeg håper det er som det skrives her at det er dette som er nøkkeløktene for videre progresjon. Jeg er veldig stresset for å ikke romme nok trening i høst, men håper å oppleve at det er nok det jeg får til. Noe av utfordringen min blir å tro på at 3-5 timer er nok, og at jeg ikke prøver å presse inn annen trening med relativt høy intensitet for å prøve og kompensere for tapte treningstimer. Det er derfor en trygghet å leses andres erfaringer i denne tråden med tanke på hvilken trening som er viktig å fokusere på, så får jeg bare håpe at motivasjonen min holder seg noenlunde oppe. God klubbkamerat og eliteutøver i norsk MTB sier så fint at langturene er rekreasjon, og de korte, men intensive er det som bygger kapasitet. Kapasiteten er jo den jeg vil øke gradvis, men litt rekreasjon er også fint i en hektisk hverdag. Jeg leker litt med tanken på å ta en måned med kun rekreasjon under øktene, og heller lite systematisk trening, for så å gi bånn gass igjen gjennom vinteren fra oktober av. Tror ikke jeg skal tape stort på det?

Liker

Det er viktig å ha trua, og selvsagt går det an å få bra fremgang med 3-5 timer i uka. Jeg har stort sett alltid trent den mengden der, og synes det i perioder har ført til ganske god fremgang. Mye lapskaus de første årene jeg syklet, men da var det slik at alt hjelper. Etter hvert ble det mer og mer systematikk, og veldig fokus på detaljer (alt som oyvin er inne på; riktig mat, nok hvile, redusere/kutte ut alkohol osv.). Det var nødvendig for å fortsatt ha progresjon samtidig som man skal sjonglere to små unger, svært lite nattesøvn, hektisk jobb osv.

Hvis jeg var deg ville jeg gått for fullt fokus på de 3 (4?) øktene du har til rådighet, og bestem deg for å ikke bli stressa om du ikke trener en dag selv om du har muligheten. Som nevnt av flere er hvile en viktig del av dette. I tillegg ser du på andre ting du kan forbedre, som ikke går ut over kvaliteten på treninga. Kosthold, slanking (?), alkoholkonsum, søvnkvalitet (ligger du og myser på mobilen rett før du sovner?), osv. Bli litt sånn "marginal gains" rett og slett.

Er ikke akkurat i norgestoppen, men holder nå følge med folk som trener både 2, 3 og 4 ganger så mye som meg.

Øyvind V.. bruker du noe av trainerroad,zwift osv? eller er det for det meste de lengre sweatspot-dragene forsatt??

Tony, bare kjappe tanker her (for noe av poenget mitt er jo at det er mange individuelle forskjeller):

Høres ut som du har et grunnlag, og det varer lenge. Og hvis du måtte velge og målet er å bli best mulig, er det viktigere med hardtreningen enn langturene, uansett. Men det er klart at 3-5 timer i uka ikke er optimalt for å sykle fortest mulig. Sånn er det bare, du kan absolutt dempe konsekvensene av det, men alt annet likt er det en ulempe. Realitet, bare å forsone seg med det.

Generelt er det lurt å høre på elitefolk, men så ta en kritisk vurdering av hva de sier som også gjelder deg. Nå de sier langtur er rekreasjon, så er det ut fra helhetsbildet hos dem. Men ja, det finnes folk som er sabla gode uten å ha tid til en eneste treningslangtur. Irriterende gode, noen ganger, også på distanse. Men de trener maksimalt bra i den tiden de har tilgjengelig, og ikke minst konsistent. Fokus på det man kan gjøre noe med, ikke det som er for sent å gjøre noe med.

Men med alt det over, og ikke minst ad motivasjon for det du kan gjøre av trening, må du huske også tenke på det store bildet ditt her. Spørsmål i leia av hva gjør og hva vil gjøre deg mest lykkelig over tid. Satt på spissen, hvis du må betale for å komme til Lillehammer ti-femten minutter fortere en gang i året, med at du ikke kan være skikkelig til stede mens barna vokser opp, hvordan balanserer du det? Klart det ikke er et enten-eller selv om det alltid er noen som sier det, og man skal også passe på seg selv, men pass på å løfte hodet og blikket fra dagliglivet jevnlig og se bredt på det også.

Edit: Og takk for godord, dere! <bukker>

Jeg bare må få sagt at jeg er full av beundring for dere som ikke nødvendigvis er i norgestoppen, men allikvel klarer å ha fullt fokus på langturer, intervaller, matinntak, alkohol, søvn, unger, familie og sånn.

Jeg forsøker iallefall å få mellom 5-7 timer på sykkelen i uka i sommerhalvåret, og 3-4 timer i vinterhalvåret, og hvis jeg ikke kunne ha brukt noe av den tiden til rekreasjon, tror jeg motivasjonen min hadde gått rett i kjelleren ganske så raskt.

Noen sa det ganske fint. Er man syklist eller sykler man for å trene? Jeg tilhører nok definitivt siste alternativ, men etterhvert har jeg lært meg å kose meg med mekking, justering, vasking, lesing og titting på videoer. Sykkel har rett og slett blitt en hobby for meg, og syklingen er bare en del av hele kaka.

Derfor er en del av vinterrutinen min å plukke fra hverandre sykkelen del for del, vaske, pusse og bytte ut det som skal byttes ut. Og naturlig nok ha et par nye godbiter som skal puttes på. Gjerne også med en god kald øl attåt.

Så får det heller være at jeg bare klarer et par intervalløkter i mnd, og faller totalt gjennom på Vestfold Rundt

Enig, er imponert over hvor dedikert mange greier å være. Jeg er sjanseløs over tid nå, gikk fra 2-4 turnus offshore til og begynne i vanlig jobb og ble pappa samme uka for to år siden.
Så nesten ubegrenset fritid ble erstattet av null over natta..
De to siste åra har jeg trent elendig på vinteren men 1.april til og med Birken har jeg tatt meg sammen og tre siste måneder er jeg litt nøye med mat da jeg aldri sykler fort uten å være lett. Men ting skjer, mye sykdom på jr. og dukker opp litt ekstra på jobb nå og da så mange økter ryker. Treningsdagbok har jeg aldri hatt, og har heller ingen plan nå. Det må justeres hele tiden uansett så ser ikke helt vitsen.

Hater egentlig å trene, gleder meg omtrent aldri til å trene. Det som først og fremst driver meg er at jeg hater ennå mer å være i dårlig form og liker følelsen av og være i god form og at kroppen fungerer.
Motivasjonen 1.april har vært helt krise, men det snur ganske fort når man merker at man blir bedre ganske så fort. Gode svar gir lyst til å trene mer. Det er på en måte fordelen med og slippe seg langt ned, da kan man trene lenge med progresjon igjen..

Nå er det potetgull og øl sesong så er nok 5-6 kg tyngre og ganske skral form når julemiddagen inntas for noen flere hardøkter i 2018 blir det hvertfall ikke..

Har et lite mål om å starte 1. januar i stedet for 1. april neste år, men tror egentlig ikke jeg blir bedre i august likevel. Da blir jeg bare lei og får en down der jeg ikke orker å trene noe særlig før august, men det kan jo føre til bedre form på våren og det hadde jo vært morsomt det og.
Det året jeg var best form var toppformen rundt midten av mars.. Så passer på å ikke begynne for tidlig nå..

Støtter de 2 siste talere. Det står stor respekt av de som gidder å trene strukturert gjennom hele året kombinert med jobb og familie. For min egen del er motivasjonen min å komme seg ut i frisk luft og tømme skallen etter en hektisk dag på kontoret, samt å unngå å vokse ut av tøyet. Noen lokale KOM'er og et par ritt ila året er bare noen knøttsmå gulrøtter.

For det første er det ikke alltid samme lange pauser. Det varierer mellom typene økter og programmene. Short power build og sustained power build er f.eks ikke like her. Et annet poeng er at pausene og intervallene er lagt opp til å ha progresjon gjennom programmet. F.eks. kan du starter med 6x4 1/2 minutter med korte 15-25s intervaller på 125% FTP, med fire minutter mellom settene. Uka etter er 6x5 minutter på samme intensitet, 4 minutter mellom settene. Uka etter der igjen er det 6x5 1/2 minutt og bare 3 minutter mellom settene. Det skal jeg love deg at du kjenner! Og det er denne progresjonen som skiller det å kjøre de samme intervallene uke etter uke, du vil hele tiden pushe deg videre. Også kjører du FTP-test etter 4 uker, får kanskje 10 watt høyere FTP, og kjører liknende program igjen, men samme progresjon.

Forøvrig kjørte jeg TR-program i hele vinter og jeg har absolutt aldri slitt med at jeg blir kald i pausene, heller det motsatte, at pausen føles jævlig kort når økta nærmer seg slutten.

Bruker ofte Trainerroad og Zwift.

Noen ganger latt jeg Trainerroad styre økta og bruker Zwift for å se på noe fint på et 3 meter stort lerret.

Bruker også Zwift og Trainerroad hver for seg.

En vesentlig forskjell på de to programmene er at på Zwift trener jeg oftere på harde 15 sek- til vo2maks intervaller på Zwift. Syns det er mer lignende rittsimulering. Hvis man ikke klarer å levere nok watt, så mister man gruppen..

Har prøvd Zwift, men det var drepende kjedelig. TR har jeg ikke prøvd, men har kjørt noen Sufferfest-økter. Har også prøvd meg på FulGaz, men det var ikke det helt store.

Har trappa ned på de lange sweetspot-dragene. Jeg syntes jeg ble relativt god på det etter hvert (merk _relativt_), og hadde større svakheter jeg måtte konsentrere meg om. F.eks. det å tåle støting og rykk og napp.

Jeg hadde en topp i 2014. Da drakk jeg ikke alkohol fra januar -14 og gjennom hele sesongen (et lite unntak i eget bryllup august det året), spiste veldig sunt, var lett og stram i kroppen (69 kilo, mot ca 74-75 nå). Sykla mange ritt og gjorde det brukbart, og toppet sesongen med ok plassering på Ultrabirken og under 3 timer på Birken dagen etter.

Men så har det gått nedover. Måten jeg trener på har sin pris. Jeg prøver å trene strukturert, og på de 2-3 øktene jeg har i uka MÅ kvaliteten være god om jeg skal holde formen ved like. Det betyr som regel at det må bli syre, vondt og jævlig hver gang. Og det er jo ikke noe gøy i lengden. Motivasjonen er på bunn, og 2018 har vært et ræva år sykkelmessig. Nå er jeg dritlei, og skal finne fram joggeskoene og starte løpetilvenning noen uker tidligere enn jeg pleier.

Fordelen med et slikt regime er at det tar lite tid. Jeg har aldri prioritert sykling foran aktiviteter med familien, og tid sammen med kidsa trumfer egentid på sykkel. Trening foregår enten når ungene er i seng, eller på tidspunkt der de likevel ikke har planer om å være sammen med meg.

Jeg bruker Zwift fortsatt, trodde ikke jeg skulle ende opp med det i høst, men her er man altså. Det blir mørkt på kveldene, og treninga skjer når kidsa sover, zwift tar lite tid. Får som regel en uteøkt i helgene.

I år har jeg gått all in for å gjøre det bra på OF, og det merka samvittigheten min, kona og barna. Det ble mye sykling til og fra jobb og kveldstid gjennom vinteren, fra vårparten har det gått i 10-18 timer, kona og barna har reist til svigers 2 ganger uten meg (2x14 dager), hvor jeg har hatt fatcamp og treningsleir. Man har trent så godt som hver dag, fordi jeg har følt at jeg MÅ. Formen har aldri vært bedre, ingen øl fra april-august og nøye med mat, men det har sin pris. Man blir litt lei, ikke bare tærer det på samvittigheten, men hver økt må være etter planen. Det som virkelig er morsom sykling, de turene uten mål og mening, knuse et segment, sykle på seg litt syre på en morsom sti, selve meningen med sykling, forsvinner nesten helt.

Dog var motivasjonen veldig bra når det gikk sinnsvakt fort i skauen, og motivasjonen hadde vært der for å kjøre på ett år til, men samvittigheten henger ikke med.

Nå har det blitt 3-4 uker med øl, fisketurer og 2-3 timer sykkelkusking i uka. Det er jo gøy når man aldri er tung i beina også, og spruten er der fortsatt.

Det neste året skal det jobbes opp goodwill igjen hos kona og barna, og jeg skal kose meg glugg ihjel på sykkelen, uten å tenke på at det må trenes sånn og sånn. Jeg liker å sykle fort, så da blir hver av de få øktene jeg kjører med innslag av fort

Har man som mål å sykle raskest mulig med den lille tiden man har, så er struktur den beste veien å gå. Struktur,, progresjon kontinuitet, næring og begrenset alkoholinntak.
Har man som mål å kose seg, helsegevinst osv, så gjør man som man vil.

Jepp, og konklusjonen blir fort at når man har blitt ganske bra så tenker man at nå har jeg gjort det meste riktig en god stund og kroppen har svart bra på det, men skal jeg bli ennå bedre må jeg ofre for mye og det gidder jeg ikke.
Det blir ikke viktig nok.

Selv er jeg i tenkeboksen for neste år og blir sikkert der helt til jul. Har bestemt at bare en av oss skal sykle neste år, da det blir for mye logistikk at begge gjør det. Går for en periode, men ikke en lang en.

Er positivt overrasket over hvor fort formen kommer seg opp på et ganske bra nivå på 5 mnd med ganske bra trening (topp 30 på Vasa'n og Birken) så en del av meg har lyst til å gjøre det skikkelig i vinter og se hva det holder til, mens den andre delen bare tenker at det gidder jeg ikke.
Gidder jeg ikke delen leder klart akkurat nå..
Kneoperasjon (nr. 6) venter også i midten av oktober som kan ende med 6 uker på krykker om de må rekonstruere brusk så ligger jo an til at det ikke er mye watt igjen og at jeg befinner meg i en ganske dvask kropp til jul så akkurat nå føles veien voldsomt lang skal jeg greie å bli særlig bedre neste år.

Det er nok absolutt lettest å motivere seg når man har rask fremgang, har selv hatt nå over 2 år med så å si utelukkende fremgang, og spesielt siste 9 mnd har gått veldig bra (med 97% dedikasjon), har ventet på at fremgangen skal stoppe og at jeg skal få en liten dipp. Har enda ikke skjedd, men vet at det er lite å gå på nå. Så spennende å se hvordan utviklingen blir til neste vår nå som jeg allerede er på topp før rullesesong starter.

Mann må være dedikert(motivert) og ha kontinuitet i treningen for å lykkes, vel men det føler jeg at jeg er, til en vis grad, bortsett fra at jeg veldig glad i både mat og øl, så føler jeg at det ikke er det som skal stoppe progresjonen min, 192 og 83kg er det så unormalt? ikke så ulikt Kjøren.
Jeg trener kanskje ikke så mye i timer, men ofte, så da er det vel heller om å trene riktig. Til å trene så mye er jeg ganske dårlig sett på watt og resultater.
På den siste siden her nå så er det hard trening med kvalitet og hvile i mellom som er tingen, mens på andre sider så må mann sykle rolig for å bygge motor. jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre og spesielt nå som sesongen er på hell, det jeg har gjort den siste uken er å studere trainerroad sine program og justert de intervallene jeg vanligvis har kjørt til et mere tilnærmet opplegg som TR, og da i hovedsak til hardere og kortere intervaller med litt lengre pauser mellom dragene, så får vi se om det gjør noe utslag.

Synes Kriss har et veldig godt innlegg lenger opp her. Trenger ikke kopiere han altså, han er et unikum, men les og tenk gjennom det han skriver om motivasjon og når på året du trenger å være i form.

Hvis du går i gang med tidenes mest strukturerte program i september/oktober, gjetter jeg på at du i februar begynner å bli rimelig lei. Faren er stor for at motivasjonen får en dupp, du må ta en pause (eller kvaliteten synker), og du ender opp med lite fremgang når sesongen sparker i gang i april (hvis den gjør det for deg da). Hvis det store målet er Birken i august har det lite for seg å være i kanonform i april, og da trenger du strengt tatt ikke stresse med struktur før lenge etter jul.

Med mindre du har igjen ritt du skal sykle ville jeg tatt en pause fra struktur og bare syklet etter innfallsmetoden. Når har du det morsomt på sykkel? Finn ut av det og gjør mer av det. Legg igjen pulsbelte og wattmåler hjemme, kos deg og fyll på med motivasjon og treningslyst.

Mine to cents.

Haha! Unikum faktisk, det var nok og ta i en sju-åtte knepp..

Men som et eksempel da:
Jeg fikk tidenes motivasjonsboost av å henge med teten 3 timer på Ultra Birken i 2010 og da skulle det jaggu trenes. Gikk rett på rulla uka etterpå og ble der stort sett frem til jul. Så ble det 450 mil i syden i løpet av vinteren.
Var 59,5 kg ca 10 februar og hadde 300 watt i 50 min (SRM) inne på rulla.
Dro 2,5 uker på Mallorca rett etter den testen og følte meg som en million i mars. Ble da selvsagt syk og røk på nesten en måned med sykdom til midten av april. Det var egentlig bare bra så jeg fikk et naturlig avbrekk da, hvis ikke hadde det vel blitt tidenes smell i mai. Rakk og komme i form på nytt til mai og var ganske sprek til og med juli. Dalende form i august.

Nå slipper jeg meg jo altfor mye ned, men hvis hovedmålet først er i august er det bedre det enn å begynne for tidlig. Planen var å begynne litt tidligere i vår, men var så mye sjuk ifbm. det første barnehageåret at det ble utsatt og utsatt da det liksom ikke var noe vits i å starte uansett.
Det fine med hovedmål i august er at man slipper å være i form så lenge, men kan bygge seg opp til bra form en kort periode på litt tynnere grunnlag.
God form fra mai til september er en mye mer krevende sak og trengs et annet grunnlag for å holde formen over tid.

+3

Vært der i 16/17, dette kommer spesielt godt fram ved myye rullegamping. Effektiv metode å knerte motivasjonen på. Våren 2016 hadde jeg syklet ritt hver uke på Zwift gjennom hele vinteren, var sprek, men herregud så lei.
Fatbike løste det problemet svært effektivt, vinteren 17/18 hadde jeg en håndfull timer på rulle.

Ser det ofte kommer advarsler her om å trene å starte for tidlig for å unngå sykdom/å være for tidlig i form etc, manglende motivasjon osv.

Blir en syk så er jo belastningen for stor, trener en til en mister motivasjonen så har en jo trent for mye. Ser ikke noe grunn for at man skal droppe intervaller på høsten tidlig vinter. Men hold det der du syns det er akseptabelt, å droppe alt i lengre tid vil for de fleste ødelegge muligheten til progresjon år for år. Greit nok å ta ei uke eller 2 fri, men er målet å bli bedre, ja da må man trene for å bli bedre.

Angående formtopp så tror jeg de fleste her inne ikke har treningsmengden som trengs for å få særlige formtopper. Jeg har iværtfall prestert bedre og bedre i så å si alle ritt jeg har deltatt i, i lag med at FTP har økt jevnt og trutt. Har selvfølgelig hatt perioder etter mye base og bygge program der kroppen er tung og pulsen ikke kommer like lett, men det er ikke sånn at jeg ikke fortsatt er sterk nok til å prestere mye bedre enn jeg gjorde da FTP var feks 5% lavere selv om "formen" da var bedre(utvilt).

Mitt tips er sykle og tren i forhold til målsetningene en selv har. Noen kan ta 3 mnd pause, men det tror jeg de færreste av oss er så heldige.

Blæh, nå var vi sååååå nære en grunnleggende enighet vi kunne feiret med en virtuell gruppeklem, og så kommer du og ødelegger alt

Hallo! Enige? Hvorfor tror du denne tråden er på 130 sider snart?

Er enig i det du også skriver, riktig så diplomatisk av meg. Uansett, ofte vil hodet mer enn kroppen. Poenget i innleggene over var nok heller det at det er bedre å trene mer kontrollert tidlig på vinteren, enn å knuse på med mange og harde intervaller. Man har større sjans for å unngå skader og sykdom, det er enklere å motivere seg for hardkjør halve året, enn hele året.

Men det er som du sier, ønsker man mest mulig framgang så krever det også at man kjører hele året. Dette har vi vært inne på flere ganger i tråden, at en mosjonist ikke kan slippe seg veldig mye ned etter endt sesong, fordi man da ender opp med bølgetopper og bølgedaler som er like år etter år. Det er jo derfor jeg egentlig har lyst til å kuske på videre, etter en sesong i så god form, bygge videre på det jeg har lagt ned.
For en person i full jobb, flere små barn og kone krever det nok sitt..det lar seg fint kombinere, det spørs bare hva som driver en; Sykkelglede, konkurranse, fremgang, unngå hjerteinfarkt osv

Ja puuh, den var jaggu nære på!