Fortnite

Vet du ikke spør meg, men jeg ville bare latt den ringe. Hvis det er så viktig at foreldrene skal kunne oppnå kontakt når ungen er ute og leker, får de dressere ungen til å gå med mobilen på seg til enhver tid. Hvis ikke så får de bare akseptere at unger er unger og la dem være utilgjengelige i perioder.

Noen ganger er det vel så effektivt å få ut noe. Ikke alltid det er nok å snakke om det. Snakker av egen erfaring

Men är det så ofta att det ringer i barnens mobiler att det blir ett problem att gå ut säga till barnen som är ute och leker?

Folk låter lite väl bombastiska tycker jag men om de har en helt annan erfarenhet än vad jag har så kan det ju vara berättigat.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skal bidra til at en mor får fortalt sitt barn at nå det er middag.

Hva er det som skal filtreres ut?`

Hva hvis jeg ikke er hjemme?

Når det står "Mamma" på skjermen, er det en ganske god pekepinn.

Masse som ikke angår selve besøket. Om foreldrene f.eks. vil spørre barnet om det har lyst til en tur til Sverige senere på dagen har lite å gjøre hverken med meg, mine barn eller selv besøket.
At de ringer meg for å spørre om jeg kan gi beskjed at barnet hentes et vist klokkeslett er helt OK og angår selve besøket. Erfaringsmessig er det veldig få foreldre som ringer om noe annet enn hentetidspunkt el. når samtalen må gå gjennom meg.

Hva hvis du ikke er hjemme?
Da ser du ikke hvem som ringer og kan foreldrene ringe seg grønn og gul uten at noen serverer ungen mobilen på et fat fordi ungen har 'glemt' mobilen inne.

Ikke ulikt når barne leker i skogen her. Da kan de være hvor som helst og at på til uten dekning. So what?

Ja, om du gidder å lete etter hvor lyden kommer fra og om mobilen ikke er 'glemt' igjen på rommet (til mine barn) så kan du sikkert titte på skjermen for å se hvem som ringer.
Leker du da filter og bare viderformidler samtaler fra foreldre eller går du ut uansett med mobilen?

Og vet å være et sånt filter, oppnår jeg at ...?

Hvis jeg skal videreformidle samtalen, må jeg svare mobilen til en av mine gjester. Jeg har reservasjoner mot å besvare innkommende samtaler på mine gjesters mobiltelefoner.

Til slutt oppnår man noe selv om det ikke var målsetningen i utgangspunktet.
Og utgangspunktene vi har er vel såpass forskjellige at jeg stusset over at du tar deg bryet til å springe etter folk med mobilen når det ringer og de tydeligvis ikke er opptatt av å hverken være tilgjengelig eller ha tilgang til NN (foreldrene) hele tiden (om dette er bevist valg kan sikkert diskuteres).
Og det fikk meg til å fundere rundt dette og spørre deg hva du gjør i hvilke tilfeller. Ser enn så lenge ikke grunn til å endre praksisen.

Hva oppnår jeg så? Utilsiktet (fø,r nå litt mer tilsiktet,) jeg trenger ikke å forholde meg til at det ringer fra andre telefoner enn min egen eller fasttelefonen.

Den skjønner jeg og det vil jeg jeg logisk sett ikke gjøre heller. Det jeg tenkte på er om du ser på skjermen for å se hvem som ringer og bare går etter barnet med telefonen når det står -pappa- eller -mamma- eller om du går ut med telefonen uansett når det ringer/har ringt.

Jeg lar mine 7- og 10-åringer spille Fortnite. Jeg har prøvd litt selv, og sittre ofte og ser på dem og prater taktikk og teknikk. Målet i spillet er selvfølgelig å drepe alle andre, men det er mye mer man kan gjøre og som man fokuserer på når man blir flinkere, f.eks. de "urealistiske" elementene som ble nevnt tidligere i tråden (og det er faktisk ballistisk bane på kulene - du må sikte over for å få headshot med rifle, i hvert fall) som bygging. I tillegg er det ulike oppgaver man kan fullføre for å rykke oppover, og disse er ofte av annen art (finne x antall amobokser o.l.)

Ungene leker også Fortnite ellers, med dansing, skyting med fingrene osv., men absolutt ikke noe verre enn jeg gjorde selv på den alderen - lage gevær på sløyden, anyone?)

I tillegg er det veldig sosialt hvis man treffer de rette kompisene, og 10-åringen er blitt dramatisk mye bedre i engelsk etter å ha teamet med tilfeldige folk verden over.

Jeg har aldri sett noen av yngestemanns kompiser bli oppringt av andre enn foreldrene, så det har jeg ikke trengt å ta stilling til

Finnes det altså folk under 60 som ennå har fasttelefon?

Ja

Tipper at 'alle' som ikke har mobildekning eller dårlig mobildekning har fasttelefon.

Det kan jo være en relevant forskjell; våre barn stiller i forskjellige aldersgrupper?

Har en 9 årig datter som maser noe voldsomt om Fortnite og har gjort det en stund. Her i huset har det vært nei, men har respekt for at andre måtte mene noe annet.

Det som ikke var så kult i vår, var når NRK Super satte i gang med en voldsom Fortnite promotering i Supernytt (beregnet på barn 8-12 år). Gjorde ikke akkurat foreldrejobben lettere når de kjører på med taktikktips om Fortnite, og så en reportasje om norges beste fortnitespiller, og så kommer Erna Solberg og spiller litt Fortnite sammen med han fortnitestjernen og til slutt sier Erna at det er sunt å spille dataspill mens det spilles Fortnite i bakgrunnen.

"Paaapppaaa! Erna Solberg har sagt at det er sunt for barn å spille Fortnite, koffor får ikkje eg spille Fortnite! Men eg vil jo! Statsministeren har sagt på NRK super at det er sunt jo!!!"

AAAAAAAAAAARRRHG!

Det er da du må blande politikk inn i det hele, og forklare at statsministeren sier så mye rart

Aldri har det vært sannere. Min 12-åring er forøvrig ikke så opptatt av Fortnite, men spiller et kattespill der katter med forskjellige egenskaper kjemper om kontroll verden. Litt som RISK. (Bør jeg være bekymret? )

Min største bekymring med online-spill er denne:

Mange foreldre tror at det er sosialt å sitte foran hver sin skjerm og brøle i headsettet. Og det kan det sikkert være. Men det er også en arena for mobbing og utestenging. Ofte er det en leder av gruppa/klanen/teamet som får uforholdsmessig mye makt, fordi denne bestemmer hvem som skal kickes og invite’es. Såvidt jeg har skjønt kan barna selv sette en maksimal gruppestørrelse (f.eks 5), så inviterer den som oppretter gruppen de 4 kuleste, og til slutt sitter sjettemann igjen utenfor.

Når slikt skjer i «min verden» - altså den virkelige - bruker jeg å følge med og iverksette de tiltak som skal til for at utestenging opphører. Men med stadig nye spill som kommer, rekker jeg ikke å forstå hva som foregår før ungene har begynt å spille noe annet...

Har absloutt merket det du beskriver, men utestengning foregår i alle andre arenaer også, så det er en ting barna må lære å takle/man kan lære barna.

Definitivt. MEN:

Problemet mitt er at det blir en arena hvor jeg ikke makter å ha oversikt, og hvor jeg vet at mange andre foreldre har enda mindre oversikt.

Det blir altså et parallelt univers hvor barna regjerer og foreldrene ikke forstår hva som skjer.

Hva er det som gjør det uoversiktelig og vanskelig sammenlignet med tradisjonelle situasjoner? Det virker jo som du har fortstått hvordan utestenging kan skje og det rent tekniske rundt det.

Eksempel:

Clash Royale: Plutselig spilte alle guttene i gata dette. Jeg så på skjermen og fulgte med litt i starten, og fant ut at dette var helt OK for en 8-åring. Virket ganske snilt, sånn egentlig...

Så merket jeg etter noen uker at dynamikken i guttegjengen endret seg. En av dem hadde plutselig blitt helt sjef, og alle de andre var livredde for å havne i unåde. Han hadde fullstendig makt over hele gjengen. Jeg klarte ikke å forstå hvorfor det var slik. Etter hvert forstod jeg at han var leder i klanen (i spillet), og derfor hadde makt til å utnevne nestledere, "vanlige medlemmer", slaver, og også kaste folk ut av klanen.

Innen jeg hadde forstått hvordan dette fungerte, og hvilke følger det fikk for kameratgjengen, var de ferdig med å spille det spillet. Over til nytt spill, nye regler, ny situasjon.

Med tradisjonelle situasjoner vet jeg hva jeg skal se etter. I spillverdenen vet jeg ofte ikke det. Og det virker ikke som at de andre foreldrene gjør det heller.

Akkurat som de kommer til å oppleve hele livet. Noen blir ledere andre ikke. Verden er avhengig av at noen tar ledelsen.

"Ledere" på 8 år som bruker lederposisjonen til å fryse ut andre og herse med jevnaldrende (kanskje på grunn av at pappa har gitt fri tilgang til kredittkortet og mulighet til å kjøpe både våpen og skillz), tror jeg ikke verden trenger.

Riktig. Den aktuelle "lederen" i Clash Royale hadde en storebror som hadde "spilt han opp i level", som de sier. Den lederposisjonen fikk han servert. Og verden, eller guttegjengen i gata, var på ingen måte avhengig av at han tok ledelsen.

Når du blir voksen har du gjerne mulighet til å søke deg ut av et miljø hvor du føler at lederen ikke er bra. Det har du ikke når du er 8 år. Da er du ganske prisgitt den gjengen som finnes i nærområdet.

Er det gitt at flertallet er sånn? Jeg har faktisk trua på at de fleste barn oppfører seg ok jeg. Dette kan skje like mye på fotballbanen, i lek i skogen, på skolen, osv.