Grenserittet 2019

... Egentlig forstår jeg ikke at det skal være så utrolig mye styr og kostnader for en sportsklubb eller idrettslag i Norge å lage et lite ritt for å samle inn litt penger til klubben. Kanskje noen kan forklare det? ...

Bare nevner at Hedmarksvidda rundt koster kr. 399, et meget fint ritt :-)

Er det nok folk som synes det er altfor dyrt bør det være marked for å arrangere billige, enkle ritt. Men da må de som ivrer sterkest for dette rekke opp hånda i sykkelklubben og si "jeg vil organisere". Det er første bud.

Trasévalg kan sikkert være viktig for både kostnader og forenkling. F.eks. beliggenhet drikkestasjoner, merking av trasé, bearbeiding av trasé, antall godkjennelser fra grunneiere og diverse myndigheter, behov for dirigering av trafikk/politi, antall funksjonærer, antall sanitetsposter/Røde Kors/Norsk Folkehjelp, osv.

Selv om det er unntak fra regelen er mitt inntrykk fra arrangement og deltagelse i idrett, at de som klager mest er de som også bidrar minst med å arrangere (både konkurranse og treninger).

Hvis det er noe som er dumt så er det at sutrekopper og gnålere som ikke bidrar skal sette standarden. De får jammen finne seg i å bli avkrevd å være aktivt med i å lage løsninger for det de kritiserer.

Sykkelritt kan gjøres billig hvis klubben aksepterer null overskudd. Enda billigere hvis klubben synes det er greit med underskudd, selv etter utallige dugnadstimer.

Sjøl har jeg ikke organisert ett eneste ritt, kun vært funksjonær på rittdagene. Men det er vel i bunn og grunn neppe vesentlig annerledes å organisere sykkelritt enn konkurranser i andre idretter. Har nok erfaring med andre idretter til å si at det tar mye tid. De som virkelig tar ansvar for organisering drives av ren idealisme for idrett og/eller oppfølgning av barn/ungdom. (Store, årlige arrangementer med profesjonelt apparat blir en annen greie).

Det viktigste synes jeg er å holde kostnaden nede for barn og ungdom.

Når det gjelder noen hundrelapper fra eller til på startkontingent for voksne så kan jo ryttere sondere litt rundt (a) ønsker jeg at klubben skal sitte igjen med noe penger etter å ha lagt ned masse dugnadstimer ?, (b) hvor stor prosentandel av total, årlig kostnad rundt syklingen utgjør forskjellen i startkontingent fra mitt ideal ?

Det er godt mulig at egne kostnader til utstyr, vedlikehold, ernæring, transport og overnatting fullstendig vil overkjøre startkontingent bekymringen. Da er det bare å begynne ta tak i disse egne kostnadene med mindre en selv ønsker ta aktiv del i å arrangere billige, enkle ritt.

Valdresrittet:
2017: 399

Kongerittet:
2017: 612

Hedmarksvidda rundt:
2017: 156

Man kan lure på hvorfor rittene er så dyre i Norge.

Siste rittet jeg var på kostet kr 75,- inkludert tidtaking og resultater på EQ-timing. Blikkvegen Tempo Challenge og kom selvfølgelig på 1. Plass totalt. Rittet før det var Sport 1 mila. Kostet kr 260,- pluss kr 50,- eller kr 100,- for leie av tidtakerbrikke. Helt greit at prisen var litt høyere fordi det var et stort arrangement og jeg fikk en fin pokal for 1. plassen der!

Sto over Lillehammer-Oslo pga pris i år. For min del priser flere av rittene seg ut. Å konkurrere hver dag på Strava og ta KOM er i allefall rimelig i forhold.

Det som også er greit å huske er at antall deltagere på ritt har vært kunstig høyt. Man snakker om at Birken er i fritt fall, men det er ikke mange andre ritt i Europa med rett under 10000

Når man sammenligner med andre land, som Sverige, så kan det også være greit å tenke på at mtb/grusritt-bølgen kom tidligere i Norge enn i Sverige. Cykelvasaen ble arrangert første gang i 2009, med Birken som forbilde. Så entusiasmen rundt slike ritt i Sverige er kanskje sammenlignbar med hva vi hadde i Norge for 10-15 år siden, rett og slett fordi "bølgen" fortsatt er i en stigende fase, mens den i Norge er i en bølgedal. Andre svenske ritt som Uddevalla og Dalsland er vel også av relativt ny dato sammenlignet med endel norske klassikere.