Grenserittet 2019

Oppretter ny tråd basert på denne fra Grenserittet Etappe-tråden:



Hmm, det er dramatisk, særlig når det kommer i tillegg til så mange andre ritt som sliter. Fint om noen har tilgang til å poste resten av teksten i artikkelen her på forumet.. Hva er det som avgjør om de velger å legge ned fra neste år, eller ikke?

Er det de nye reglene om løypevakter som er utfordingen?

Angående deltagerantallet så virker det ihvertfall som man har klart å stabilisere seg på om trent samme nivå som ifjor, evt ligger det vel an til en liten økning?

Både Grenserittet og Birken boostet tidligpåmelding ved å gi rabatter hyggelige i år. Resultatet er tilsynelatende at det er færre som avventer med påmelding, og sikkertdermed færre etteranmeldinger.
Mao gode deltakertall på våren (dvs. ikke "gode", men bedre enn i 2017), og svakere deltakerantall rett før rittet...

Dette er vel foreløpig kun en teori, det gjenstår å se hvordan påmeldingen den siste måneden blir. Foreløpig forstår jeg at påmeldingen er ca 200 påmeldte foran skjema for samme tid ifjor. Mange påmeldte på et tidlig stadium har også den fordelen at rittet får mange ambassadører, dvs folk som allerede er påmeldt, og som snakker om det og påvirker kamerater til å melde seg på.

Et tankeeksperiment. Ifjor var det 2932 påmeldte i Grenserittet + Grenserittet midt/ung. 29 dager før rittet er det i år 1746 påmeldte. Hvis vi antar at rittledelsen er fornøyd hvis de stopper den negativr trenden og får en marginal økning i år, så trengs det ca 1200 påmeldinger de neste 29 dagene.

Hvis påmeldingstakten er helt linjær så trengs det ca 41 påmeldinger per dag.

Mer sannsynlig er det nok at påmeldingstakten er noenlunde linjær de første tre ukene og at den tar seg betydelig opp siste uka.

Hvis påmeldingstakten dobler seg siste uka, så trengs det ca 32 påmeldinger per dag de første tre ukene og ca 64 påmeldinger per dag de siste 8 dagene.

Hvis påmeldingstakten tredobler seg siste uka, så trengs det ca 27 påmeldinger per dag de første tre ukene og ca 80 påmeldinger per dag de siste 8 dagene.

Og hvis det regner i de siste dagene skjer det ikke.
Det er det som er dilemma for arrangører.

LarsB

ja, jeg mener ikke å si at påmeldingene nødvendigvis kommer til å gå på skinner, eller at resultatet nødvendigvis blir positivt til slutt, bare prøver å eksemplifisere hva som skal til :-)

Med alt det fine været vi har hatt hittil i sommer, så må det jo komme en periode med dårlig vær før eller senere, det vil definitivt kunne slå ut på påmeldingene..

Grenserittet tilhører de store rittene som har blitt planlagt og koordinert av fast ansatte. Med færre deltagere faller inntekter over hele fjøla inkludert sponsorer. Så da har stabene blitt kuttet til et minimum og det går neppe rundt med kun et par tusen deltagere. Å plutselig skulle gå over til utelukkende dugnadsform skal vel mye til og da er sannsynligheten større for at rittet legges ned.

Litt regnvær er vel forøvrig å foretrekke snart. Ellers blir det som å sykle på stranda. Er ikke mye hold på diverse grusveger nå

Første gang jeg syklet GR var i 2007. De hadde da hatt jevn vekst siden oppstarten noen år tidligere.
At deltagermassen varierer er naturlig, da ingen trær vokser til det uendelige. Dersom Halden skiklubb, som er eier av Grenserittet ser det fornuftig, og de sitter igjen med nok dugnadspenger sammen med de andre arrangørklubbene er det jo slett ikke usannsynlig at de vil bygge ned AS'et, slik at rittet fortsatt kan arrangeres og arrangørklubbene kan sitte igjen med et overskudd.

At løypevaktregler medfører en endring i konseptet er jo ikke usannsynlig.

AS'et har ihvertfall gått fra et årlig overskudd på 2 mill til et tap på nesten 1 mill.

... og Grenserittet er i utgangspunktet en finansieringskilde for orieteringssatsinga til klubben..

Med et snitt på 12/dag slik det er nå må det nok dra seg kraftig opp om arrangøren skal bli fornøyd med deltakerantallet (det er i tillegg rabatterte startplasser til salgs på "bruktmarkedet", og det dukker nok opp mange flere når vi nærmer oss rittdato).
I et mettet marked kan det virke som det er det med noe ekstremt eller spektakulært som vinner frem. Det er nok begrenset hvor mange som vil bla opp et par tusenlapper for å sykle tre timer (med banning og kjefting?) på grus, spesielt ikke om de har gjort dette ørten ganger før.
Been there, done that. Nå vil folket ha nye opplevelser

Trodde arrangørene også og laget et todagers stiritt som ikke fikk nok deltagere.

LarsB

Men ekstremt eller spektakulært drar aldri 1000vis. Da er det snakk om 10talls eller 100talls.

Det stemmer sikkert, og "stravaturer" er nok den største konkurrenten
Men likevel; Jotunheimen Rundt ble f.eks fultegnet på nesten like kort tid som Birken i sine glansdager, og en del andre typer arrangement opplever rekorddeltakelse.

....og vi nordmenn blir mer kresne. Betalingsviljen er større om det er noe nytt/spennende/eksotisk enn den årlige grusturen

GPS-basert stitur i ordinært lavlandsterreng (unnskyld om jeg fornærmer noen) kan de fleste potensielle deltakerne ha hver helg hele sommeren. Gratis.
Interessen tyder kanskje på at de potensielle ikke så det som tilstrekkelig spennende?

Disclaimer; jeg sitter ikke med fasiten, jeg bare synser med grunnlag i mine egne (og bekjentes uttrykte) preferanser.

Tar en til mens jeg er i farta....

Dette skrev VG i 1998, dvs. like før folket oppdaget sykkel;
I 1989 deltok hele 18 000 mennesker i Sentrumsløpet i Oslo. Den gang var dette en begivenhet, en happening for moteriktige trimmere. Jogging var trendy.

I fjor var bare 6100 av dem tilbake: 2/3 av deltagerne hadde forlatt løpingen. Noen var havnet i sofakroken, andre ble dratt inn i treningsstudioenes etter hvert mer moteriktige varme.

Selv en antikonkurranse-konkurranse som Grete Waitz-løpet, som egentlig aldri har vært trendy, har mistet populariteten. 48 000 gikk eller løp i Oslos gater for to år siden. I fjor var tallet redusert til 44 000, mens det så langt «bare» er påmeldt 35 000 til årets kvinneløp.

Samme tendens rammer nærmest alle typer mosjonsarrangementer - uansett idrett.

- Løping er definitivt ikke mote lenger.

Vi alle vet hvordan det gikk i årene som fulgte. Løp ble avlyst og etterhvert nedlagt, mens "alle" syklet Birken, Grenserittet eller Nordsjørittet.
Nå blir sykkelritt nedlagt for fote, mens det popper opp løp og triatlon i alle farger og fasonger.

Det er ikke sikkert det er selve arrangementet det er noe gæli med, men folket går lei og motene svinger. Hvordan ser det ut om 10 eller 20 år?

Det er vel ikke så veldig mange år siden det var snakk om at det rett og slett var for mange ritt og at folk sleit med å prioritere om de skulle delta på. Fikk inntrykk av at det var en gang at det bste et ritt kunne skilte med, var å være seedingsritt til Birken. Etterhvert ble omtrent alle ritt et slikt seedingsritt. Og noen ble sogar seedingsritt til seedingsritt til Birken. Jeg tror kanskje det ble for mye og deltagelsen ble for spredt. Og det medførte kanskje til at kontonuiteten ble oppløst? Samtidig så får jeg inntrykk av at grensen for ekstremutfordringer flyttes og at det nå ikke lenger er gjevt nok å ha sykla over et fjell eller løpt en maraton for å få tittelen "maskin" på facebook.

Når de er sagt, så må jeg jo si, at et lite herlig ritt som f.eks. Stenhoggerrittet rett utenfor Halden, med 85 deltagere, virkelig fikk frem rittgleden hos meg. Og jeg tenker kanskje at det er dette som må til. Noen må tørre å tilby noe som er lite, enkelt og moro, der deltagere står i fokus og ikke bare 1, 2 og 3 påmeldingsfrister før prishopp. Og kanskje ikke bare en ultrautgave at et allerede eksisterende arragement bare for å gjenbruke logistikk og bemanning, men heller finne på et nytt arragement som rendyrker en kundegruppe.

Jeg blir på min kjepphest. Det er for mye logistikk rundt Grenserittet og Birken. Når start og mål er så langt fra hverandre så gidder ikke folk lenger. Bussen mellom start og mål koster for mye penger og tar for mye tid og energi.

Etter å ha kjørt Birken og Grenserittet noen ganger så var det en befrielse å sykle Kongerittet for to år siden. Kjøre bilen til start, sykle rittet, sette sykkelen på taket og kjøre hjem igjen.

I det siste Grenserittet jeg syklet så kjørte først stedatteren min meg til Strømstad, så kjørte hun bilen min til Halden, parkerte den der og ble hentet av konemor. Så brukte jeg en drøy time på å finne bilen etter målgang og kjørte hjem. Etter det har det ikke fristet å sykle ritt i det hele tatt.

Jeg tror folk som har sykla flere ganger har gått lei av styret før og etter rittet og dermed er det spesielt interesserte og folk som aldri har syklet før som sykler disse rittene.

Selv har jeg klart å melde meg på til både Birkebeinerrittet og Grenserittet i år, men jeg har enda ikke helt bestemt meg for hvorfor da jeg ikke har ordnet filla med verken overnatting eller transport. Sykla UB i fjor og trodde det skulle bli så mye bedre med start på Pellestova, men tror du ikke at de klarte å skrape av lakken på ramme under transporten i søppelcontainere opp vaskebrettveien til start da? Bare det alene (pluss deler av løypa, samt enten skade eller havari på de foregående deltagelsene) ha ført til at jeg har lagt dette rittet for hat. Holder en knapp på ritt der start og mål er på samme sted for fremtiden. Nå må bare ikke Stenhoggerrittet bli for stort, for det var perfekt med målgang og parkering på samme grusbane.

Nå er det vel sånn at ritt med start og stopp på samme plass sliter minst like mye mht deltagelse. Noen ritt har forsøkt å forenkle logistikken uten at det har påvirket positivt.
Jeg er helt enig i at logistikken knyttet til sykkelritt spiller negativt inn, men mest med tanke på hele prosessen som leder opp mot et ritt. Trene mer hardøkter, toppe form, fikse sykkel, velge dekk, møte opp tidlig til start for å få god startposisjon etc? Har man da ikke en viktig grunn til å delta så er det lett å stå over. Sånn sett blir det en negativ spiral når det ikke lenger er behov for å melde seg på tidlig. Det er nå en gang slik at det er lettere å droppe det når man skal vurdere sin deltagelse kun noen få dager i forkant. Vi mennesker er jo i bunn og grunn også litt makelig anlagte.

Men deltakernivået på Sentrumsløpet er ikke tilbake til 18.000 og skal neppe dit heller. På samme måten som offentligheten er mer oppdelt og at popmusikk ikke har samme status som før, blir det også flere nisjer og mindre tydelige trender. Jeg tror hverken løping eller sykling skal tilbake til de høye deltakertallene man hadde for noen tiår siden.

Sentrumsløpet har jo de siste årene hatt et tak på 12000 og ligget litt under det mht fullførende. Holmenkollstafetten og Oslo Maraton har også satt rekorder, så det er liten tvil om at vi har hatt en ny løpebølge

Leste du det jeg skrev?

Du skrev at løping ikke skal tilbake til de høye deltagertallene, men det er man jo faktisk.

Nei, det er man ikke. Med mindre du mener 11.000 og 18.000 er det samme? Det er heller ikke noen voldsom økning i antall løp eller deltakere. Vi er helt klart inne i en liten løpebølge, men det kan ikke sammenliknes med tidligere løpe og sykkelbølge.

På samme måte som at ikke alle lenger ser på Dagsrevyen, driver folk i mindre grad med de samme tingene. Dette er både på godt og vondt. Tipper et arrangement som Birken er helt borte om 10 år.

Her tar du ganske så feil. Flere løp har nå et makstak og ville vært mye større uten dette. Dessuten er det nye løp som et store i dag sammenlignet med forrige løpebølge. Totalt antall starter pr år er høyere nå

https://www.aftenposten.no/osloby/i/RdK2...enkollstafetten

Oslo Maraton har hatt 25000 deltagere de siste årene, og du mener det ikke kan sammenlignes med forrige sykkelbølge? Hvor mange sånne ritt har vi sett kanskje?

Hvis vi ser bort fra Holmenkollstafetten, som jo er en nokså særegen kategori, har du sammenliknbare tall? Har det blitt vesentlig flere løp? Jeg sier ikke at det var flere som syklet enn løp, jeg sier at vi neppe kommer tilbake til samme volum på løp eller ritt som på 90- og 2000-tallet. Det handler om samfunnsutviklingen.

Ja. Tallene viser flere løpere totalt i denne vs forrige løpebølge

Billigere og enklere å løpe, samt en trend som sitter i ryggmargen. Drive selv med ski, løping og sykling. Liker sykkel best. Vi er to som sykler. Lill-Oslo for oss ville koster 3200,- bare for å sykle. Logistikk sier seg selv krever en del. Vurderer Grenserittet i år. Kommer aldri til å melde meg på lenge i forveien noen gang, og ser nå at vi må ut med 2000,- bare for å sykle. Galskap fra ende til annen, og meg helt ubegripelig at det skal være nødvendig med slike summer. Er det så dyrt å arrangere, er det bare å legge ned, kjøpe stisykkel, kose seg med løpesko, sykkel, fin natur og Strava. Grenserittet 2019 blir avlyst med slike priser.

Som arrangør selv så er det hele tiden en vurdering om å legge ned. Med hundrevis av ubetalte dugnadstimer så kan en kanskje få et lite overskudd til klubben. Ting koster i dag. For min egen del så har det blitt færre ritt pga kostnader. Som du sier, det begynner å bli dyrt.
Selv sykler jeg JR. Rittet koster i dag kr 1900. Det føler jeg det er verdt.


Offroad Valdres koster ca kr 2000. Da er frokost. Bra matstasjoner og grillmat i mål og i tillegg en bankett m/buffet på hotellet ink i prisen. Trøje og litt godsaker også. Men det er våres konsept. Men vi ønsker å være små slik at rytterne skal få en god opplevelse.