Mister troen på folk..

Regner dere virkelig ikke med slike spørsmål når dere legger noe ut på Finn? Selvsagt må selger forsøke å fremskaffe all relevant informasjon og svare tålmodig på alle spørsmål om han vil selge.

Denne tråden har potensiale til å overgå den legendarisk underholdende og evigvarende klagetråden "Dårlig erfaring med Bikeshop"

I gis bort skriver jeg alltid at førsteman på døra får varen.

Denne tråden har potensiale til å overgå den legendarisk underholdende og evigvarende klagetråden "Dårlig erfaring med Bikeshop"

Jeg pleier å skrive i mine annonser at jeg vil kun ha seriøse henvendelser, alt annet blir ikke besvart.

Ellers så tenker jeg ofte at det er bedre å selge ting på Finn enn å ha ting for salg på Finn.

Jeg liker best selgere på Finn (og andre steder) som syntes det er viktig å presisere at noe "vurderes solgt". Hva betyr det? At selger kan trekke seg inntil man har betalt og hentet varen? Det sier seg vel selv? Åpenbart at man vurderer å selge, når noe blir lagt ut for salg på internet.

Eller er det kode for: "Ikke forsøk på skambud."?

Eller er det kode for: "Ikke forsøk på skambud."?

Mistet troen på folk . Inge Andersen har søkt jobben som rådman i min kommune . Liker det ikke. Har vel brukt opp fallskjermen han rappa fra idretten.

Fra andre land har jeg hørt at det er vanlig å sette ut greier man vil gi bort. Altså sette det utenfor huset og så blir det plukket opp. Er det kanskje en kultur vi burde få mer av i Norge? Kanskje 4 dager i året sånn at vi skrotnisser vet når det er jakt...

Personlig synes jeg lavmål er når det prutes på loppemarked der inntektene går til det lokale skolekorpset eller et annet lokalt formål.

Jeg prutet en Håg kontorstol fra 700 til 1000 kroner en gang for mange år siden. Den er i daglig bruk fremdeles og er det mest behagelige sittemøbelet vi har i huset.

Med dine ord i minnet skal jeg i slutte med den slags pruting.

Så begynte det komiske. Han skulle prøve å få med seg dekkene i en liten ryggsekk, på styret og hengende på skuldrene. Det endte opp med at jeg satte sykkelen hans på taket på bilen og kjørte han hjem. Han hadde aldri opplevd slik vennlighet fra en nordmann før og ga meg en stående invitasjon til hans hjem med lovnader om middag og det hele. Han tilbød meg bensinpenger også, men de tok jeg ikke i mot. Det virket ikke som om fyren hadde så mange nåler i veggen.

Ah, finn. Herlige greier. Et kunststykke at Schibsted har klart å holde ebay unna Norge, da, det fårn si.

Jeg liker skambud, spesielt de som er framsatt som om slasken egentlig vil gjøre meg en tjeneste, eller har strukket seg til det ytterste for å gi meg langt mer enn det jeg egentlig fortjener.

Etter å ha vært på finn en stund, så har jeg funnet ut at det er skikkelig gøy å erte folk med skambud. Bare å by på noe som jeg har råd til å betale om jeg får tilslaget, men som er så frekt billig at man blir irritert over at noen kan være så frekke, er kjempegøy.

Bare f.eks å slenge ut et tall, det er moro. Da gir man i utgangspunktet fingern. Men hvis man da høyner budet ved å legge til ti kroner, da er kvelden redda.

Er du åpen for å diskutere pris - den forespørselen er alltid gøy.

Det andre som er kult, er å kommentere navnet eller profilbildet folk har, eller komme med noen fordommer basert på hvor de bor.

Og sist, men ikke minst, være ekstremt, ekstremt gjerrig, prute på alt, inklusive norgespakke-prisen, be de om å forhåndsbestille på nettet, be om at frakta deles, men at du skal få rabatt på frakta like mye som du får rabatt på varen fra nypris osv. Gjerne prute på VHSer, CDer, ja, om det bare er snakk om 5kr, så prute. Prute på usb-kabler.