Mister troen på folk..

Skulle møte en kar som skulle kjøpe et par sko av meg for en latterlig lav pris. Avtaletidspunkt var 1400 i sentrum og jeg møtte opp som avtalt. Long story short: 1615 møtte jeg kompisen hans. Han hadde bare en 500-lapp og ble litt irritert for at jeg ikke hadde veksel, men fikk "heldigvis" veksla på narvesen så jeg endelig kunne komme meg hjemover.

Det er også overraskende mange som ringer for å spørre hvor jeg bor. Og ja, jeg har merket av huset vårt på kartet i annonsen, rett under der adressen vår står.

"Er den fortsatt til salgs?" - ja - hører aldri noe mer
"Hvilket merke er det" - ja det står i annonsen.
"Jeg tar den for x kr." (30%) av pris 10 min etter publisering

Kan ikke komme akkurat nå, men vi kan sende 10 mailer til hverandre om hvorfor det tar lang tid å kjøpe varen....

Men enig at mange tar godt i når det gjelder pris for en brukt sykkel. 50% av nypris er max det jeg vil betale.

Den synes jeg i mange tilfeller er helt ok da jeg selv kan finne på å sette salgsprisen til 50% over hva jeg selv synes det er verdt. Vinn-vinn for begge parter.

Edit: leste feil (30% under pris), men likevel er prinsippet greit nok.

Jeg hadde en fin en her om dagen. Jeg hadde annonsert en skuffeseksjon i gis bort-avdelingen. Ca 5 minutter etter publisering skjer dette:

Potensiell henter: Har du denne ennå?
Meg: Jada, den er her. Du kan bare komme og hente den.
Potensiell henter: Hvordan kan du svare meg slik? Jeg er overrasket over deg.

Handler masse på Finn.no hele tida.. Akkurat som å handle på Terrengsykkel.no..

Enig med resten her, det er f*** meg mye ræl på Finn så man må ha noen taktikker for å navigere effektivt og smertefritt der.

Her er noen meldinger fra min Finn-profil:

- Hardtail til salgs for 6000kr. Kjøper: "lyst på en bytte deal men en slipemaskin til alpint ski? brukt 1 gang. Utrolig enkel i bruk og gir meget bra resultater:-)"

- Meg som skal kjøpe hjulsett: "Hei, Jeg er interessert i dette Hjulsettet. Har du mulighet til å ta nærmere bilde av felgen og navet? Jeg må se hvillen stand det er i. Er felgene rette? Mvh Daniel".
Selger: "nei".
Meg: "OK.... Har du mulighet til å møtes nærmere Oslo sentrum med hjulsettet?".
Selger: "vet ikke".

- Hardtail til salgs for 2000kr. Kjøper: "hei solgt?"

Jeg har sluttet med 'gis bort' annonser, men legger heller småtteri ut for 50,-. På den måten siles de verste henvendelsene.

Har også solgt en trampoline, hvor kjøper kommer med kona og en baby i bilstol i en liten Kia. Kjøper legger ned baksetene og flytter babyen frem, begynner å stable inn trampolinen. Jeg tenker at kona skal gå hjem og sier "ahh.. dere bor i nærheten?" - kjøper: "Nei, vi bor i xxxx" (en bygd utenfor byen).
Jeg lar ham fortsette å stable inn for å se hvor lang tid det tar, men nei... ingen reaksjon. Venter til han er nesten ferdig før jeg foreslår å se om kanskje baksetet hans kan deles og bare legge ned den ene siden, kona skal vel også være med? De fikk med seg alt tilslutt.

Når vi leide en halvpart i en periode så hjalp vi utleier med å holde visninger før vi skulle ut. Jeg tok mange bilder, og annonseteksten var "liten halvpart over to plan til utleie". Første som kommer på visning er ei dame i 50-årene. Kommer inn i stua, utbryter "Åå?! Er det trapp?", før hun snur og går igjen.

Enda skumlere er at halvparten av den norske befolkningen er dummere enn gjennomsnittsnordmannen.

LOOOOL!

Om jeg skal være morsom på din bekostning: Halvparten av den norske befolkningen er dummere enn mediannordmannen. Når det gjelder intelligens skal den vel være ganske normalfordelt tundt snittet, så du har nok rett. Men husk at feks tilnærmet lik 100% av nordmenn har flere armer enn gjennomsnittsnordmannen :-)

Dette minnet meg om en litt artig episode fra finn.no. Etter å ha kvittet meg med 26"-sykler satt jeg igjen med MASSE dekk. Tipper det var 7-8 par. Noen nesten ubrukt og noen godt brukte. For å spare miljøet la jeg dem ut på finn for 200 kroner samlet. Mitt alternativ var å kaste dem.

Jeg gjør en avtale med en fyr og han sier "jeg drar hjemmefra nå". Jeg gikk ut fra at han kjørte bil. Han bodde 9 km unna. Det varte og rakk og han ringte meg et par ganger for å finne veien.

Så kommer brått fyren rundt svingen. På sykkel. Han skal altså ha med seg 15-16 dekk på sykkel. Det ene dekket hans var revnet og slangen tøt ut. Så nye dekk trengte han. Jeg hjalp ham å sette på ett dekk sånn at han i det minste kom seg hjem.

Så begynte det komiske. Han skulle prøve å få med seg dekkene i en liten ryggsekk, på styret og hengende på skuldrene. Det endte opp med at jeg satte sykkelen hans på taket på bilen og kjørte han hjem. Han hadde aldri opplevd slik vennlighet fra en nordmann før og ga meg en stående invitasjon til hans hjem med lovnader om middag og det hele. Han tilbød meg bensinpenger også, men de tok jeg ikke i mot. Det virket ikke som om fyren hadde så mange nåler i veggen.

Dunning Kruger-effekten!

finn er jo artig da, man må ta alt med et smil, solgte en større takhøy seksjon i ørten svære deler. Mor og datter møter opp i bitte liten Kia av noe slag, jeg er skeptisk, men de mener dette går bra. Med hjelp bærer jeg alt ut mens mor og datter holder en samtale om dette og hint gående, virker som det lenge siden de har sett hverandre. Naboen kommer forventningsfull ut og spør om vi skal flytte (endelig), avslår dette raskt og ho går inn igjen, slukøret.
Flere kubikk seksjon står altså ved siden av en knøtt av en bil, komisk misforhold. Er lite lysten på å bære alt inn igjen, ber om omgjør, etter ymse akkedering mellom mor og datter åpner mor veska og det er i orden. Er fornøyd, men venter spent på fortsettelsen. De har imidlertid et ess i ermet, bilen har en form for takgrind, de bruker mindre deler som sperrer og resten oppå. Det er mer møbel enn bil som kjører avgårde, men det er fremdeles mye igjen. Nok en bil dukker opp, tydeligvis far. Samme metode brukes, svær stabel på biltaket. Alt får plass. Jeg er både letta og overrasket. Må bruke finn mer.

Fin ordning. Fungerer slikt i Spania også.
Veldig greit at "ting" blir hentet og gjenbrukt .

/Jan

Dette virker jo nesten litt AI-aktig. Du har blitt kontaktet av en robot som tolker all eventuell respons som positiv (som er rasjonelt). Du kan svare med et spørsmål, for eksempel: hva er yndlingsfargen din? hva heter søstra di? Dersom du finner at dette en robot bør du lage en selgerrobot, når robotene er fornøyd går handelen igjennom.
Du kan sikkert leie ut tjenesten til selgerroboten til andre som ikke vil ha menneskelig kontakt når de selger. Burde bli en hit.

Verre ting enn at folk pruter på finn?

Rib guy!!
https://m.youtube.com/watch?v=KNQRqAoT-2c

Dette fungerer ikke hjemme hos meg. Jeg har noen kommunale boliger litt bort i gata hvor beboerne stadig kommer hjem med sykler. Så jeg har i blant satt sykkelhjul, sykler og annet stæsj jeg vil bli kvitt (alt brukbart og funksjonelt) godt synlig utenfor huset i håp om at noen skal trenge de. De har fått stå i fred i månedsvis.

Det morsomme er at den sykkelen jeg satte ut for å bli stjålet først ble tatt da jeg låste den fast i gjerdet fordi noen bekjente ville ha den. Da hadde den stått ulåst ute i et par måneder. Dagen etter å ha låst den kom jeg ut til en avklipt lås.

Det er også min erfaring, bruker finn mye

Finn fungerer greit noen ganger, men andre ganger er det for mye hassle med å selge noe. Like greit å jobbe 1 time ekstra i steden for å bruke tid på å selge noe for 300,- ekstra.

Du må huske på at det er andre sammenhenger som kan være viktigere, slik som skissert i denne forskningen fra Springfield: http://www.nytimes.com/images/blogs/freakonomics/posts/happic.jpg

Gjelder Dunning-Krüger-effekten for seg sjølv?
https://www.talyarkoni.org/blog/2010/07/07/what-the-dunning-kruger-effect-is-and-isnt/

Det at folk pruter gjør ikke så mye for meg da det er vanskelig å sette rett pris på brukte ting.

Det som plager meg er alle de gangene hvor kjøper/henter ikke dukker opp til avtalt tid. Har også opplevd to ganger hvor henteren ikke dukker opp og heller ikke svarte på meldinger i ettertid da jeg skulle gi bort noen møbler mot henting.

Finn.no burde ha et system hvor man kan gi hverandre terningkast.

Har jobbet med mange smarte folk gjennom tidene, og de virker ikke særlig lykkelige. Folk som har "enkle" jobber virker mer fornøyde og sosiale på jobb synes jeg. Men det er en annen diskusjon

Helt enig. Har kjøpt div av en kar som selger mye her på forumet, men tok kontakt via finn.no. Ganske frustrerende å få noname karbon i posten når man kjøper merkevare.

Jeg tror ikke jeg forstår hva du mener? For du kan vel ikke mene at alle som handler på finn.no har lav kognitiv kapasitet og ikke bruker bilbelte?

Nja, ett eller annet sted passer de nok inn:

Det verste med finn.no er i mine øyne den tilsynelatende totale mangelen på evne til å kommunisere på en normalt høflig og hyggelig måte hos sikkert 70% av alle interessenter. Kall meg gammeldags men ja, jeg forventer faktisk dét ved henvendelser fra folk jeg ikke kjenner og som ønsker å gjøre en handel med meg. Si i det minste hva du heter og skriv i hele setninger.


Heldigvis er det jo bare å la være å svare. Det er nok av seriøse folk der ute. Har hatt veldig mange hyggelige handler via finn (og terrengsykkelforumet for den saks skyld), både som selger og som kjøper.