Mister troen på folk..

Hadde sykkelstativ til salgs på Finn. Har kjøper som betaler pålydende som henter. Så kommer melding fra ny interessent:
NN: Er sykkelstativet fortsatt til salgs? Mitt bud er <2/3 av utropspris>
Jeg: Det er reservert til en som betaler det det koster.
NN: kan jeg hente nå?

Hva skjer med verden?

Har hatt andre ting ute som gies bort, og får spørsmål "kan du levere?"

Folk begynner ikke korrespondanse med "Hei" og avslutter den med "Vennlig hilsen" lenger.

Det der er så drøyt. Blir oppgitt selv.

Når du har ting uten på Finn kommer du i kontakt med gjennomsnittsnordmannen og det er faen meg skremmende.

Ja.
Desverre

Du henvender deg til en gruppe mennesker med svært begrenset kognitiv kapasitet. Det at myndighetene må true med økonomisk avstraffelse for å få dem til å bruke bilbelte, sier i grunnen alt.

Folk kan være sykt frekke. Hater å selge ting på finn, selv om det er mest fornuftig. Spesielt de som begynner å prute når de står på døren for å hente et avtalt kjøp. Eller de som kommer men som ikke har tatt med seg penger og vil dra derfra med varen og sette over penger i ettertid. Nå har heldigvis vipps kommet.

Eller de som kommer for å hente "gis bort"-varer og snur i døra "klarer ikke å bære".

Tror det er på "gis vekk" man treffer de drøyeste tilfellene.

Husker min mor hadde en gammel 36" CRT-tv som "gis vekk" i sin tid, den gang flatskjermer ennå var dyre. Var visst en forbløffende underskog av folk som henvendte seg, men felles for dem var at ingen kunne ordne transport for henting.

Da jeg bodde i California, var det bare å sette ting en ville bli kvitt ut på fortauet, Innen 20 minutter hadde noen av meksikansk opprinnelse hentet sakene.

Elsker Finn.Man kommer i kontakt me alle slags folk.
JEg liker å legge masse ræl sammen med èn OK gjenstand, og gi dette bort samlet mot henting.
Da slipper jeg å dra på gjennvinningsstasjonen selv. En gang gav jeg bort en terrasse mot henting. Tok to timer før tomta var klar for ny terrasse :-D

Men er det noe jeg IKKE liker så er det å handle varer på Finn. Det er den del urealistiske tanker om varers verdi der. Folk flest blander sammen reell verdi og ønsket pris, og hevder de eller vil ha varen i boden enn å selge billig. Spesielt rart er dette med elektronikk, en vare som ikke akkurat øker i verdi med tiden...

Tror konklusjonen hva gjelder gruppe er feil. Man treffer på akkurat de samme tilfellene lenger opp i "næringskjeden". Folk utnytter forsikringer, reklamasjonsrett, garanti med mer. Den store forskjellen fra tidligere er at veldig mange ikke er "flaue" for å bli tatt med buksa på knærne/hånden i kakeboksen. Terskelen for å prøve seg er liten.

En annen schlâger er de som selger gavekort til pålydende. Pluss frakt.

Haha, lignende opplevelse her. Jeg ga bort 2 svæære CRT-TV'er. Fyren som fikk "tilslaget" viste seg å være en kar med betydelig knekk i knærne som kom for å hente dem.... med en trappetralle. Han hadde tatt toget fra Oslo og gått opp til meg fra min lokale stasjon. Og skulle ta samme vei tilbake med TV'ene på trappetralla. Han nøyde seg med én TV da. Hadde han logget turen på Strava ville han fått kudos av meg.

Har stort sett gode erfaringer med kjøp og salg på finn.no Så min erfaring er at man finner de rette kjøperne og selgerne der. Det som er useriøst er relativt lett å avsløre, og man unngår mye tullball ved å være konkret og presis i egne annonser.

Et unntak var for en 8-9 år siden da jeg skulle selge en BMW 320iC, alså en typisk ungdomsbil. Da var det relativt mange kjøpere uten penger som henvendte seg.

Dette har ingen ting med svindel å gjøre. Det handler om dem som ikke klarer å forstå innholdet i setningen "Det er reservert til en som betaler det det koster. "

Synes dette er et i-landsproblem. Har utelukkende positive erfaringer med finn.no, masse ryddige folk som jeg selger til og motsatt. Jeg regner uansett med at det prutes i begge retninger og at det kan komme en misforståelse angående kommunikasjonen.

Tja, det er ikke en helt entydig setning.
Det kan være en litt frekk variant av "Nei takk, jeg venter til jeg får en interessent som betaler det det koster"
eller
"Jeg har allerede reservert til kjøper som betaler annonsert pris".

Både kona og jeg selger og gir bort masse på Finn. Man må være svært tydelig og særlig på gis bort rett og slett sile.
Er det snakk om gis bort eller billige ting er alt på mine premisser. Hentes på tidspunkt som uansett passer for meg osv.

Neste uke henter det årlige skoleloppemarkedet alt mulig rart. Å sette masse stasj på gata til henting framfor å orge masse med annonser og kjøpere/hentere er helt klart en vinner.

Har i ett tilfelle sett ferdig montert Ikea Pax garderobeskap bli fraktet på tralle inn på t-banen i Oslo. så det meste er mulig, også uten bil.

Hadde en sykkel ute på Finn for 1600 kroner. Avtalte med en fyr og han kom for å se på sykkelen. Han var knallfornøyd etter å både ha sett og testet den.

"Jeg har bare 1400 kroner. Går det greit?". Jeg ville bli kvitt sykkelen og gikk med på det. Så kommer det som for meg tok kaka. Fyren drar frem to tusenlapper og spør om jeg kan gi igjen 600 kroner. Jeg gadd ikke å krangle så jeg ga igjen 600 kroner.

Dagen etter lå samme sykkel ute på finn.no til 3500 kroner. Med en blåkopi av annonseteksten min. Rett og slett klipp og lim.

Etter dette har jeg blitt MEGET selektiv med hvem jeg selger til.

Jeg dropper de fleste høflighetsfraser og utredninger på Finn. Det er tross alt et nettsted for kjøp og salg. Og selvfølgelig er det rom for pruting på Finn. Jeg legger alltid prisen litt høyere enn hva jeg forventer, nettopp fordi alle pruter.

Min opplevelse av Finn, enten det gjelder ting som gis bort, eller selges, er at minst mulig byrde for selger gir god handel. Dette stiller selvfølgelig krav til kjøper. Jeg prøver å unngå det jeg anser som skambud, da dette kun resulterer i irritasjon for selger, og at man ikke blir svart. Jeg ville skrevet til OP slik hvis jeg var interessert: "Hei. Jeg er interessert i ditt sykkelstativ. Jeg kan hente det i dag når det måtte passe deg. Aksepterer du xxx kr? Foretrekker du Vipps eller kontanter?"

Selvfølgelig er det forskjell på å forhandle, og være frekk. (Eller bare dum). Så sant produktet er i forventet stand pruter jeg aldri på stedet, det syns jeg bare blir kleint.

Jeg har utelukkende positive erfaringer med Finn.no og syns det er genialt at plattformen har tilnærmet monopol. (DET er selvfølgelig ikke alle enige om). Jeg har hatt opphold i andre land der jeg savner en tilsvarende nasjonal tjeneste. Stort sett finnes det flere, men mindre, tilbydere noe som gjør at man enten må legge inn mange steder, eller akseptere en mindre kundegruppe.

...eller så satte noen fyr på det (eller var det bare i mitt nabolag?)

Ellers har jeg opplevd at det ofte er smartere å selge ting billig enn å gi det bort. Da vi skulle kvitte oss med en greit sliten Klippan-sofa for noen år siden var det svært mange som gjerne ville ha den gratis, men ingen som greide å hente. Ble lei, og la den ut til 500 kr. Samme kveld kom en kar med svær Caravelle og 400 kr. Jeg fikk penger, han fikk sofa og alle var fornøyde

Har heller ingen dårlige erfaringer med Finn. Forventer alltid litt pruting på det jeg legger ut så jeg legger inn litt buffer i prisen. Ønsker jeg 1.500kr for en gjenstand så legger jeg den ut til 1.700kr.

Forventer at andre på Finn gjør det samme og pruter alltid selv når jeg kjøper noe, men gjør unna prutingen per mail før jeg drar dit. Ser ikke noe galt i dette. Men det var kanskje ikke prutingen som var problemet, men manglende evne til å ta et nei for et nei.

Jeg har egentlig bare gode erfaringer med Finn, men det er jo alltid noen som prøver seg. Det må man regne med.

Det jeg har stusset på, er telegram-stilen på noen meldinger. Kanskje det bare er jeg som er gammel og ikke forstår ungdommens språk, men f.eks. da jentungen la ut en iPhone på Finn med pris 3000,- kom det en melding hvor det kun sto:
"2000".
Jeg antok at det var å anse som et bud, men "Hei, er du villig til å selge for 2000,-?" hadde ikke skadet.

Jeg elsker Finn.
Men selgerne av en del produkter har latterlig høye forventninger til hva de kan få for varen sin. "Sykkelen kostet 15 000 for to år siden. Har satt på pedaler. Pent brukt, selges for 12 000".

Og 30% av de interesserte ved et kjøp mangler respekt for tiden til selger.

Skulle selge en bil til 20 000 for noen år siden. Greit under listepris. Kom en kar og ga uttrykk for å være veldig interessert, perfekt bil for han. Jeg ble med han på prøvekjøring, som varte i 20 min. Da han var ferdig, begynte han å klage på småplukk som stod i annonsen, og bød 7 000 kontant. Jeg trodde han tulla, men avsluttet det hele da jeg skjønte at han faktisk bød 7k. Like etter ropte han etter meg at han kunne strekke seg til 8 000.

Jeg solgte den for 20 000 dagen etter.

Det jeg synes er virkelig frekt er når man bruker tid på å dra og se på et produkt og så er ikke selger villig til å selge til annonsepris likevel men forlanger mer.

Men slike annonser er jo så utbredt at man lukter jo lunta lang vei.

Den er drøy!

Jeg skulle selge en kajakk for noen år siden og møtte potensiell kjøper nede ved den lokale kai for prøvepadling. Han brukte ca en times tid på å teste kajakk og var strengt tatt meget fornøyd med skuta.
Han hadde også med seg en kompis som var noe mer erfaren enn han selv og diskusjonen mellom de gikk på at siden de skulle sørover påfølgende dag så kunne de svinge innom en forhandler på veien og kjøpe der.

Det var ganske tydelig at han aldri hadde planer om å kjøpe båten, men kun ville spare seg en tur innom forhandler på Sørlandet i tilfelle kajakk ikke svarte til forventningene.
Jeg angrer litt i dag på at jeg ikke kastet begge på sjøen. Det hadde ikke kostet meg mer enn en kalori, og den kalorien hadde jeg hatt godt av å bli kvitt uansett.

omtrent som å sette fra seg en låst sykkel i Oslo,
innen 20 minutter har noen av øst-europeisk opprinnelse hentet sykkelen

Om utveksling var akkurat sånn så kan det jo hende at budgiver tolket ditt svar som at stativet var reservert til en hypotetisk person som var villig til å betale din pålydende pris. Og da ved at han svarte slik han gjorde kanskje aksepterte å betale full pris og ville hente.

Men nå legger jeg godviljen til her