Formuesskatt - for og imot

Der ligger jo hele poenget. Samfunnsøkonomisk er det svært vanskelig å finne gode argumenter for formueskatten. De som mener Røkke blir nullskatteyter hvos formueskatten forsvinner kan jo regne litt på hvor mye skatte og avgiftskroner investeringene hans genererer til sammfunnet..

Hvis det ikke er misunnelse som ligger til grunn for at noen politiske partier argumenterer for å beholde formueskatten er det kanskje slik at de synes det er vanskelig å fjerne den samtidig som de har som valgløfter at de skal jobbe med å minske forskjellene mellom fattig og rik.

Litt overrasket over at du ikke evner å se konsekvensen av det du selv skriver.

Les det jeg har satt i bold som du selv har skrevet og se om du tror dette vil bidra positivt for Norge (i en globalisert verden).

Det er noe med retorikken her ... dette med "tapping av penger".

Hele poenget med et skattesystem er for så vidt at noen skal tappes.
Dette kan ikke i seg selv være et argument mot å betale skatt.

Kommunen tapper meg for penger hver måned når jeg betaler 40% innteksskatt.

Det riktige begrepet her er at bedriftene blir tappet for egenkapital

Formueskatten er jo tuftet på omfordelingsprinsippet og en av grunnpilarene i det norske sosialdemokratiske hus - at alle skal bidra. I mine øyne blir det derfor litt for dumt å hevde at man med viten og vilje gjør alt for at noen skal bli dårligere stilt. Skatten er en konsekvens av å bo i Norge: du skal bidra. Ikke fordi noen vil at du skal få det dårligere, men fordi du er en del av det norske samfunnet. Men vi kan godt være uenige i formuleringer.



Det mener jeg også.

Dere som har mer peil enn meg kan gjerne komme med kommentarer til denne (jeg tenker da spesielt på alternativene til formueskatt - bare å avskaffe den har ingen politisk støtte):

http://www.okonominettverket.no/Artikkel/92.html

Men..selv oljefondet skal komme Norges befolkning til gode.

Dette ser ut til å være en gammel artikkel, fra før utbyttebeskatningen ble innført. Utbyttebeskatningen var 'solgt inn' for å erstatte formueskatten. Man kan jo derfor også rimeligvis spørre hvor mange ganger vi skal få inn nye skatter som skal erstatte formueskatten, før den faktisk blir fjernet.

Siden den gangen denne artikkelen ble skrevet er det innført nye avskrivingsregler og regler for beregning av skattegrunnlag som har fjernet en del av de sikkerhetsventilene som den gangen lå inne for å hindre ekstrem overbeskatning, og effektivt skjerpet formueskatten vesentlig. F.eks 65% regelen er borte, regelen som hindret beskatning på over 80% av inntekt likeså. Avskrivingsreglene har for en del hevet skattegrunnlaget vesentlig.

Men om du mistet jobben og ikke hadde inntekt en periode, ville du ikke måttet betale inntektsskatt. Eierne av en bedrift som mister oppdrag og går med underskudd en periode må fortsatt betale formueskatt på denne uavhengig av inntekt.

Hadde du syntest det var rimelig om du skulle betale inntektsskatt på det du 'burde' hatt i inntekt basert på utdanning og erfaring fremfor det du faktisk hadde hatt i inntekt?

Dette bringer oss på en annen interessant (om noe akademisk) betraktning. Din gjenværende arbeidsevne er strengt tatt formue du eier (Men heldigvis ikke ligningsformue). Verdien av denne kan man f.eks betrakte som om det er en pott du henter ut rentene (økning i evner) og del av potten (du bruker din gjenværende tid). Hvis du da regner på begynnelsen av din karriære at du har 40 yrkesaktive år, og forventer 450k/år i snitt. Med 4% forrenting fra start av karriæren har du da effektivt en formue på ca 10M på starten av din karriære. Om din gjenværende arbeidsevne skulle ha blitt beskattet på linje med annen formue så burde du betalt ca 100K i formueskatt årlig fra du ble født til du startet å jobbe, hvorpå den reduseres gradvis ettersom potten blir tappet.
Oppsiden er at da burde man jo også beskatte inntekten som kapitalinntekt (28% flatt på hovedstolen betales ved tildeling (fødsel?), samt 28% på rentene)

Beklager men jeg tok disse tallene fra hodet etter en artikkel i bladet til Econa. Det presise er selvsagt EK. Og her ligger problemet. Hvis man over flere år betaler mer i formueskatt enn man har i profitt så er grunnlaget for virksomheten borte. Altså bedriften legges ned og arbeidsplasser blir borte pga skatt. Nå kan man selvsagt argumentere med at alle bedrifter må betale skatt, men akkurat formueskatten er spesiel fordi du kan risikere å tape penger, men beholder samme høye skatten.

Nå later det til at det er rimelig stor enighet i økonomkretser at formueskatten skader økonomien, så det er grunn til å tro at på sikt vil det komme mer penger inn i oljefondet om denne skatten fjernes. (Men dette skjer naturligvis ikke på dagen)

For fjerning:
- Formueskatten rammer norske bedriftseiere skjevt sammenlignet med utenlandske bedriftseiere.
- Formueskatten kan anses som en urimelig tilleggsbeskatning av verdier man allerede har skattet av gjennom oppbygningen av formuen (inntektsskatt/utbytteskatt).

Mot fjerning:
Skatt er noe vi betaler for å dekke kollektive fellesgoder som samferdsel, helse, utdanning osv. Det er ikke en straff, men et spleiselag. Det strider med rettferdighetsfølelsen til folk flest, at ikke landets rikeste (de som lever av kaptialavkastning) skal betale minst like mye som lønnsmottagere til slike fellesformål.

Min Konklusjon:
Utfordringen er å finne regler som gjør spleiselaget noenlunde rettferdig, og samtidig rimelig enkelt å forholde seg til. Om man skal skattes for stor inntekt, stort forbruk, høy formue, antall vinduer i huset sitt, eller for om man ikke er fysisk aktiv - det er bare et valg vi gjør for å ha en regel som dekker utfordringen.

Jeg mener politikerne gjerne må fjerne formueskatten hvis de samtidig klarer å fange opp (og på et fornuftig vis) beskatte bedriftseiere (som faktisk tjener penger) på en slik måte at netto skatteinngang fra denne gruppen skatteytere ikke blir urimelig lav.

Jeg har litt problemer med å gå god for de forslagene som så langt er kommet frem, ettersom de tilsynelatende medfører store skattelettelser for de skatteyterne som har aller størst skatteevne og som de fleste av oss har forventinger om at skal delta på spleiselaget.

Historisk har mange bedriftseiere holdt seg med dyktige skatteplanleggere. Slik har de tilsynelatende kunnet ta ut midler og omgi seg med betydelig privat forbruk og luksus, uten at de har en skattemessig inntekt (og dermed betaler (kaptial)inntektsskatt) som har stått i forhold til det. Jeg mener på ingen måte at vellykkede næringslivsfolk nødvendigvis skal betale "det hvite ut av øyet" i skatt, men jeg mener at en fjerning av formueskatten kanskje må ses i sammenheng med muligheten for innskjerpinger her.

Jeg tror "tilsynelatende" er et viktig ord i denne sammenhengen.

I USA har man en alternativ minimumsskatt som alle må betale uansett hvor mange fradrag man har. Det er kanskje en måte å løse det på.
http://en.wikipedia.org/wiki/Alternative_Minimum_Tax

Problemet med formueskatten er fra mitt ståsted utrolig barnslig retorikk. Det er nisselua tredd skikkelig godt nedover ørene.

Det skal selvsagt være rettferdig og alle skal yte etter evne og få etter behov. Problemet oppstår da Per som er lønnsmottaker betaler sin skatt i epler og alle kan se i avisen hvor mange epler Per har betalt i skatt. Pål betaler også en del av sin skatt i epler. I tillegg driver Pål firmaet Eplemost AS. Her betaler Pål enda mere skatt og betaler også lønnen til Per som jobber for han. Eplemost AS betaler skatt i pærer. Det står ingenting i avisen om hvor mange pærer Pål har betalt i skatt.

Mens Per og Espen har lunsj i Eplemost AS leser de avisen. I avisen står det at Pål bare har betalt 5 epler i skatt, mens Espen og Per har betalt 10 hver seg. Dette synes de er kjempeurettferdig. Makan til snylting! Pål som er så rik, betaler mindre epler. Staten krever da at Pål må betale epleformueskatt. Da betaler Pål like mange epler som Per og Espen og alle vil bli fornøyde. Ettersom Pål nå må betale flere epler i skatt i tillegg til pærene så må han hugge en del epletrær og selge dem som ved. Per kjøper veden og er kjempefornøyd.

Etter noen år har Pål måtte hugge mange epletrær for å få råd til epleformueskatten. Faktisk så mange epletrær at han produserer færre epler. Pål selger ikke nok epler og derfor har han ikke lenger råd til å ha Per ansatt hos seg lenger. Pål må derfor si opp Per. Per synes selvsagt dette er blodig urettferdig og fortsetter å stemme på "Partiet for alle som er like" mens han søker på statlig jobb som eplekontrollør. Snipp snapp snute

Kronikk i aftenposten om temaet i dag:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Myter-og-fakta-om-formuesskatten-7123101.html

Så det er sagt:
Prinsipielt er jeg i mot formueskatt hovedsaklig pba å være en form for dobbel beskatning. Den er dessuten også en lystsvekker på å få seg formue, aka produsere noe verden, om ikke trenger, så i hvert fall har lyst på. (Men ikke nærheten av den svekkeren som mange her hevder)...
Ja takk til heller øke momsen. Betal for dine lyster og ikke for din bragder !

Men... Jeg ser ikke alle argumentene om at det er så mye verre for bedrifter enn for privatpersoner. En bedrift er stort sett en samling av privatpersoner, som ikke kommer verre ut skattemessig av å dytte pengene inn i bedriften ift la dem stå på bok. Med litt koketteri kommer han så godt som alltid faktisk bedre ut. Bedrift med underskudd er ikke annerledes enn privatperson på NAV, og det er essensen min. (Er jo litt annerledes da, siden NAV deler ut. Men likevel stort inntektsdropp for vedkommende uten at formueskatten hans blir endra)

Det andre poenget mitt er at når man følger det norske systems linje, som forelegg etter inntekt ved ruspåvirket kjøring. Eller bedre sagt: den norske likhetstanken, så burde faktisk satsene økt progressivt (og jeg sier ikke at jeg vil det, men at det følger av logikken til det norske hus)

Det tredje poenget mitt er fortjent disrespekt for formueskattflyktninger.. Når du er født, oppvokst, bor og lever sammen med 99% som ikke kan flytte pengene og seg selv ut av landet, og du likevel velger å gjøre det fordi du har overflod men likevel syns 1.1% er uutholdelig...Hm...
Så altså en styrtrik fyr, drittlei av Norge, norsk mentalitet og treghet, som vil vekk fra alt for godt og da velger å flytte, får ikke disrespekt av meg. Men en hvis eneste motivasjon er 1.1% gjør

Nystartede bedrifter må gjerne gå med underskudd en del år før de blir lønnsomme, og jeg synes du overforenkler sterkt når du sammenligner å binde kapital i en bedrift med å sette penger på bok. Når man setter penger på bok kan man ta de ut. Med mindre bedriften er børsnotert og aksjen er likvid kan man ikke uten videre ta pengene ut igjen fra en bedrift.



I forhold til formue er formueskatten progressiv. Det er fribeløp (to terskler). I forhold til inntekt er imidlertid formueskatten regressiv. Jo mer du tjener på formuesobjektet, jo mindre skatter du.



Du velger m.a.o. å tviholde på misoppfatningen din at å være i formuesskattposisjon er identisk lik med å leve i overflod. 1.1% formueskatt kan bety >100% skatt.

Grunnen til at "det er verre for bedrifter" er at det gir utslag som er uheldig ikke bare for personen som eier bedriften men for samfunnet forøvrig.
At en bedrift må redusere eller i værste fall går konkurs betyr tapte inntekter for staten som langt overstiger det de tjener på formueskatten.

Hva med "dytte penger inn i bedriften ift å investere i eiendom"?


Det virker som du har fått med deg så mye av bedriftsøkonomien at du forstår at mange forretningsplaner er basert på drift med underskudd i noen år. Jeg vil også tro at du skjønner at en bedrift kan gå med overskudd og likevel ha negativ kontantstrøm.


Kun 50000 mennesker i Norge har mulighet til å flytte ut av landet og ta pengene med seg? Det virker lavt siden 159 000 allerde bor i utlandet. Når har ikke alle tatt med seg pengene, men likevel. Selv flyttet jeg meg selv og pengene mine ut av Norge i en femårsperiode. Jeg nekter å tro at jeg hører til en en percentil elite siden jeg fikk til det. Jeg vil tro det er ganske enkelt.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Den-nye-Robin-Hood-7623505.html#.U7mxDJSSzRc

Formuesskatt i et litt annet perspektiv:

"Den rikeste tusendedelen av jordens befolkning eier 20 prosent av ressursene og den rikeste hundrededelen halvparten. Mens den fattigste halvdelen av verdens befolkning eier bare 5 prosent av ressursene. Det bringer oss på et nivå verden ikke har vært på siden 1910, hevder økonomen.

- Fortsetter det i samme tempo, vil milliardærene i prinsippet ha lagt beslag på all kapital innen 2050. Vi trenger en plan B, sier Thomas Piketty.

Så hvordan unngå at gapet mellom fattig og rik passerer bristepunktet? Han foreslår en internasjonal formuesskatt som skal regulere den kapitalistiske økonomien. Og han mener verden står overfor en gyllen anledning til å innføre den i forbindelse med forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU."

Fascinert av hva denne politikeren foreslår.

http://m.nettavisen.no/na24/mener-kjos-br-lane-penger-for-a-betale-skatt/8522391.html

Vil hun ta over forpliktelsen hvis ting ikke går bra?

http://m.nettavisen.no/na24/gikk-fra-250-millioner-i-formue-til-25-millioner-i-gjeld/8523540.html

Marianne Martinsen må jo svar på om hun kunne tenke seg å betale 13 ganger inntekten sin i skatt, gitt at hun var garantert et lån fra banken.

Hvordan i all verden kommer hun frem til at Bjørn Kjos IKKE bidrar dersom han slipper formueskatten. Han må jo betale inntektsskatt.

Hei, Er du i et økonomisk problem? Har du regninger å bosette seg? eller trenger du et lån for å sette opp en lønnsom bedrift? eller til andre formål? Har du søkt etter lån andre steder, og du har blitt skuffet? Bekymre ikke mer min kjære venn. Douglas Rodgers finansielle firma Garanterer troverdige lån med enkle trinn, ingen kredittsjekk, ingen sikkerhet og lav rente på 2%.
Kontakt oss i dag via e-post: Douglasrodgersfinancials100@gmail.com
Ring oss: +359884829222
Merk: Alvorlige lån søkere bare!

Dette synes jeg var en enkel og grei oppsummering skrevet på et språk de fleste forstår. Jada det kan gjøres mer kompisert men denne dekker det grøvste :-)

Hei, Er du i et økonomisk problem? Har du regninger å bosette seg? eller trenger du et lån for å sette opp en lønnsom bedrift? eller til andre formål? Har du søkt etter lån andre steder, og du har blitt skuffet? Bekymre ikke mer min kjære venn. Douglas Rodgers finansielle firma Garanterer troverdige lån med enkle trinn, ingen kredittsjekk, ingen sikkerhet og lav rente på 2%.
Kontakt oss i dag via e-post: Douglasrodgersfinancials100@gmail.com
Ring oss: +359884829222
Merk: Alvorlige lån søkere bare!

Her stoler jeg på ekspertisen blant økonomer, heller enn den gjengse forumbruker. I 2014 uttalte 17 av 20 av landets høyest rangerte økonomer (RePEc-listen) til VG at de var kritiske til reduksjonene i formuesskatten.

Jeg regner med at tilstanden er noenlunde den samme i dag.

Ja, formueskatt kan ha en negativ effekt for noen ytterst få bedrifter, men samfunnet er best tjent med at vi har den.

Formuesskatten har negativ effekt for ganske mange små og mellomstore bedrifter. De må betale formuesskatt på produksjonsmaskiner selv om de skulle gå med underskudd. Eller til og med om de har veldig lave inntekter et år. Dette har naturligvis negativ effekt på drift, skalering og arbeidsplasser. Penger som kunne hatt bedre samfunnsnytte.

Denne legendariske filmen fra i fjor illustrerer problemet godt:
http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv...en-med-kjetting

Samfunnet er tjent med at vi har en formuesskatt, men den trenger å revideres slik at vi ikke favoriserer utenlandske eiere, risikerer utflagging og reduserer arbeidsplasser. Det er jo også samfunnet tjent med...

Eg tener 1000000 og betalar 200000 i skatt fordi eg har ein del renteutgifter som gir meg frådrag.
Eg finn så på å opprette eit firma, eg jobbar gratis for firmaet mitt, firmaet betalar 200000 i skatt.
Eg tek ut same sum som før frå jobbinga mi, men no som utbytte. Min personlige skatt er no 0.

På magisk vis har eg vorte ein hata nullskatteytar...

Får du 1000 i utbytte i 2018 må du da skatte av 1330 kroner. Skatten blir 23 prosent av dette, som er 305,9 kroner. Den effektive skatteprosenten blir dermed 30,59 prosent.

Selskapet har betalt 23% skatt, totalsummen er den same, men eg personlig betalar 0. Spørsmålet er om denne omorganiseringa gjer meg til meir eller mindre snylter på samfunnet? Når alt er oppsummert betalar eg vel faktisk meir totalt med løysing to?

Skatteprosent på utbytte er for 2018 er 46,6%

Dette inkluderer selskapsskatt og oppjusteringsfaktor for utbytte mv. I 2018 er selskapsskatten 23 prosent og oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. 1,33.
Skatt på utbytte ble innført i 2006.

https://www.regjeringen.no/no/tema/okono...2018/id2575161/