Hadde egentlig avskrevet fat som noe sært, da en del folk i miljøet skaffet seg slike for noen år siden, for så å kvitte sg med de igjen etter at entusiasmen forsvant. I mellomtiden har det blitt hytte på fjellet, og nå er det mye snø. Ila de siste dagene har det blitt en del langrenn, og jeg tenker mer og mer på hvor håpløst det er (for meg) sammenliknet med sykkel. Dermed kommer N+1-suget igjen. Ser for meg å trå elegant avgårde uten å måtte flakse med armer, bein, blåswix, appelsin og knikkers, null bremser og ca null styring.
Sammenliknet med skiene hadde jeg fått mer rekkevidde, kunne drasset på mer stæsj, og ikke minst hatt det mer morsomt. Med piggdekk har jeg jo allerede kostet forbi skifolket oppover med vanlig stisykkel på trikkeskinner av is.
Hadde vi blitt født med en fatbike på rumpa, hadde det pr i dag virket mer normalt for meg enn disse overprisede plastplankene som må ha maskinkjørte spor for å funke
