Hund som også kan være med på sykling?

Var ikke så vanskelig å lage oppsummeringen; det er jo en en liste som er laget ut i fra bikkja jeg har nå. Eneste aberet med nåværende hund, er at den aldri får ro når vi er ute på vintertur. Langhårete hunder kan legge seg ned og hvile i kulda, det kan absolutt ikke vår pointer. Hun er en fantastisk familiehund, som har et utrolig lite aggresivt lynne, godt opplært i snørekjøring på ski og løping, og fungerte på yngre dager foran terrengsykkelen også. Men hun er ei pointertispe, og blir urolig når vi skal ta pause.

Nå som hun har passert ti år, holder hun ikke samme farten under snørekjøring, men klarer fint løpeturer på to-tre mil så lenge hun slipper å dra noe særlig.

Siden jeg ikke jakter, og svigerfars jaktevne svinner hen, må det bli en annen rase enn pointer når neste hund skal skaffes.

Er det en korthåret vorsteh jeg skal ha, en med løpslinje og ikke jakt?

Janteloven.

Ja - men ikke løpslinje etter min smak. De blir ofte vel dryge i størrelse og etter hva jeg har hørt så er det mer dysplasi i de linjene. En (tispe) med jaktblod 23- 25/26 kg. "Problemet" med disse hundene kan være at jo mer du trimmer de, jo mer "krever" de av aktivitet. Det kan oppleves som en utfordring i form av mas og rastløshet.
Vorstehre er lettlærte, har generelt god apell, trekker og kløver utmerket, men mange har slik jeg ser det et litt i overkant vaktinnstinkt. Breton ( ikke for liten) er også en rase jeg ville lånt øye til

Breton har jeg hørt mye godt om. Det er absolutt en mulighet. Takk for innspillet.

Jeg passer en flott Malinois regelmessig og den huker av på alle punktene bortsett fra å løpe flere mil. Men to timers stiturer har gått bra. Nå har hun blitt ni og er merkbart roligere enn i fjor. Men rasen krever mye mosjon, dressur, trening og stimuli.

Ukjent for meg, leste meg kjapt opp. Virker som en flott hund så lenge du får tak i rett eksemplar. I tillegg har den lettstelt pels.

Men virker som den krever mye mental og fysisk mosjon. Mer enn det jeg klarer å gi den. I tillegg skal de være svært glad og hengiven i kattejakt. Det er et problem i boligfelt med masse katter.

Jeg bare lurer, men må du ha en renraset hund? Har aldri hatt noe annet enn bastarder, og til mitt behov ser jeg ikke hva en renraset utgave ville gjort bedre. Mine behov har vært:

- Turkompis til løp, langrenn, sykkel
- Turkompis i fjellet og på overnattingsturer i skog og mark
- Varmepute
- Selskap
- Buffer mellom meg og foreldres bekymringer

Malle er noe av det desidert mest krevende av bruksrasene så ja den krever MYE og desto mer krevende å oppdra da de er lynraske i alt de foretar seg på godt og ondt. Dette er politi og militære tjenestehunder, absolutt ingen førstegangshund. De har kapasitet som en bruksschæfer og enda litt til. Du kan og bare glemme å få en malle fra en seriøst oppdretter med dine forutsetinger. Kattejakt er nok dine minste bekymringer.

Med all respekt å melde så er vel valget på hund her litt utenfor hva uerfarne førstegangseiere burde gå for. Dette er klassiske tilfeller som havner på finn.no som unghunder, folk har påtatt seg for mye hund.

Breton er en fuglehund som bør brukes til jakt. En sykkeltur er like anstrengende som å pisse og drite. De er avlet for å søke fugl dagen lang.

Les det jeg skrev tidligere om å slippe sånne hunder løs.

Det er haugevis av moderate familiehundraser som tåler å være med å sykle bare de blir holdt i god fysisk form.

Istemmer på dette. Har en kompis med en malle, og han var den første private som fikk kjøpe fra den oppdretteren han fikk fra. Alle andre gikk til forsvaret eller politi.

Når det kommer til valg av hund så tror jeg at det ofte kan være veldig lurt å velge noe "kjedelig". Det er ikke uten grunn at vi valgte noe så enkelt som nettopp en labrador. Neste gang blir det sikkert også en mindre rase. Dette er basert på at jeg observerer og vurderer hundehold rundt meg. Jeg tror at dersom folk er ærlige og realistiske på egne behov og egen aktivitet så ville mange velge mer fornuftig. Fornuftig overfor seg selv og omgivelsene. Blant mange gode tips så er det lurt på IKKE velge det du ser politiet og militæret har. Med unntak av noen rene ettersøk/narkohunder da. Dersom du har kapasitet til å håndtere slike hunder så vet du det. Du lurer ikke.

Takk for råd folkens, mange gode innspill her. Det kan virke som jeg var noe uklar i tilsvaret til forslaget om en Malle. Den rasen virker for stri for en familie og ser ut til å kreve mye arbeid i å finne det rette lynnet. Har sett mange førstegangseiere med stri hunder, og de har hatt en vanskelig jobb. Har tenkt mang en gang at det er deilig å ha en rolig og lite aggressiv hund når vi møter slike hunder på tur. Det gir en godfølelse når hunden din viser liten/ingen interesse for de andre hundene som bjeffer og oser aggressivitet på stien, eller legger seg ned for å vise underdanighet og løser opp situasjonen selv.

EN blandingshund er absolutt en mulighet, jeg trenger ikke renraset. Har tenkt en del på det. Har enda noen år igjen på å finne riktig hund, da kona sier tvert nei til to hunder i en overgangsperiode.

Om en kun følger norges lover og regler, blir man en likegyldig person. Det finnes mange mennesker som faktisk er redd for hund uansett størrelse, rase osv. og da gjelder det å sette seg i andres sko, å tenke seg til at du selv hadde vært livredd hund. Visse mennesker tør faktisk ikke gå i skogen ene og alene fordi så mange hunder ferdes uten bånd, og det syntes jeg er ufattelig synd.
Personlig kunne jeg vært livredd hund selv, da en hund holdt på å bite tak i ansiktet mitt da jeg var 7 år gammel. Heldigvis har jeg skjønt at hunder som angriper, handler i forsvar, foruten de få som desverre blir trent til å angripe.

Får du deg stihund så får du deg også verdens beste venn som alltid, og da mener jeg alltid, er klar for en tur !

Dere må ta dressurkurs og trene dressur regelmessig !

I mine øyne bør en stihund kunne løpe løs året rundt hvilket stiller en del krav. Drivende jakthunder er definitivt ikke greia fordi de jakter på alt som rører på seg og fort vekk er over alle hauger. Noen mastiffer har ett sterkt vokterinnstinkt og vil fotfølge eieren i skogen - men de vil slite på lange og/eller raske turer.

Dobermann, Rhodesian Ridgeback, Boerbol kan være aktuelle pga sine egenskaper - spørs litt hvor fort og langt du sykler.
Utover det er vel alt utenom mops, engelsk bulldog, engelsk mastiff og drivende jakthunder klare for tur i skogen !

og så sier jeg det igjen:

ta dressurkurs og tren dressur regelmessig

Har hatt korthåret vorsteher i mange år og kan bekrefte at det er et godt valg. Har en tispe av bra jaktlinjer, og størrelse på ca 20 kg er veldig praktisk, både på jakt og ellers. Når det gjelder jaktinstinkt så er det rikelig av det i hunden jeg har nå. Men hun vet forskjell på jakt og tur, og det er ingen problem å ha henne løs på tur, enten det er med joggesko eller sykkel. Å skylde på at det er en jakthund når hunden går bananas er bare en dårlig unnskyldning for manglende dressur. En jakthund vet når hun er på jakt og når det er tur. Mange ting kan være litt krevende i perioden rundt 1-årsalderen, men det går over 😀. Er en utrolig fin familiehund! Men den krever litt oppmerksomhet hver dag, noe du bør være klar for hvis du vurderer å skaffe hund, uansett rase.

Disse rasene er vokterhunder, og er mer krevende enn svært mange andre raser. De kan også lett bli en-mannshunder, og dersom trådstarter ønsker barn med tiden kan det lett bli sjalusiproblemer når familien blir større.

Lynne, dressur og samspill har vel fort mer å si enn type hund. Jeg har syklet mye med en springer spaniel/irsk setter-blanding både sommer og vinter - også på (saue)fjellet. Han var kun opptatt av å følge sykkelen og at jeg holdt meg i bevegelse. Hvis jeg stoppet opp begynte han å bjeffe :-) Unødvendig å si antagelig, men han var selvsagt helt uslitelig.

Dressur m.m. tok den bedre halvdelen seg av. Det var ikke gjort på en ettermiddag. Han gikk også på saueavvenning, den satt faktisk 100% på første forsøk. Alt i alt var han den perfekte stihund, men det hadde neppe så mye med rasen å gjøre. PS! Bikkja vi har nå, en berner sennen, er både redd sykkelen og altfor bedagelig til å være med på sykkeltur, men hun er verdens snilleste da.

Har Whippet og sykler mye med den og mer stille hund innendørs finner du ikke. Går også fint på vinteren men må være i bevegelse hvis du skal slippe syting...
Kanskje ikke den som tåler høyest fart over lang tid men noen compromiser må nok til, stitur er null stress men grustur er selvsagt bare å glemme...

skal du på rask stitur finner en vel vanskelig bedre hunder enn Dobermann eller Rhodesian Ridgeback
en Boerbol vil fotfølge deg gjennom ild og vann

dama di går trygt med en slik følgesvenn om kvelden

Det kommer jo an på hvor gøy hunden synes det er å bli sliten. Jeg vet om Doberman og RR som ikke synes det er veldig gøy å bli slitne.
Jeg tror TS må finne ut hvordan hund han selv ønsker, og dermed bli kjent med denne hundetypen: være med på turer, passe andres hunder, generelt bli med i miljøet

Har sett litt på portugisisk vannhund, er det noen som har noe erfaring med den? Virker i utgangspunktet som en sympatisk rase (?).

Sikkert fint for ts om du kan begrunne nevnte raser litt bedre enn at de er "bad ass" og beskytter dama på kveldstur.

BB er en svær, tung, daff, drog av en mastiff, hvordan du kan mene at den egner seg til sykling er det vel bare du som vet.


Det er nok en enkel rase på mange måter men krever pelsstell. Steller du den ikke jevnlig blir det barbering av floker.

Vi hadde en RR som var veldig glad for å løpe ved siden av sykkelen. Dette er en svært rask hund, men som også er stor. Jeg husker at den lå som en strek i lufta ved siden av sykkelen!

Ulempen er at farten og størrelsen fort kan virke skremmende på andre. De krever derfor god dressur for at de skal innby tillit. Og så er dette rasen som trolig har aller lengst "rampetid" med å stikke av og hoppe på mennesker før de blir voksne. Men det er en fantastisk flott hunderase som er intelligente og sosiale. Vår hund var sammen med små barn fra starten uten et eneste problem. Vil gjerne ha en RR igjen.

Vi har en kongepuddel og den elsker å være med på sykkeltur!
Hadde litt utfordringer med at det var mye bjeffing, men både bikkja og eier er blitt eldre og smartere, så nå går det bra.

https://youtu.be/I3Qo_AaifYw

Funker det ikke å legge inn YouTube-filmer lenger?

goddagmannøkseskaft, les hva jeg skriver

en Dobermann eller Rhodesian Ridgeback er utmerkede stihunder som tåler fart og distanse, hvilket bekreftes av andre i tråden

fordelen med en Boerboel er at den ikke stikker og mangler jaktinnstinkt, mao kan du ha den luskende bak - jeg tviler også på at du får ett slikt drog til å løpe milevis i skogen. Valg av hund styres også av tempoet til syklisten. For de som digger cruxing og bamsemums kan det være en fin hund. BB er også en fin familiehund for de som har penger, stor bil, plass og store unger.

Bare lyst til å legge på et par tips angående stidressur.
Gå bak er grei, legg på god inntrening av venstre og høyre side av veien for å styre bikkja utenom på vei inn i skogen, samt gå gå foran.
En innkalling som virkelig sitter er alfa og omega. Vi har støtt på elg, rådyr og andre, spesielt på vinterstid, og den sitter.
HAr selv en av de litt større franske gjeter/gårdshundene, tenk størrelse schæfer, og pleier å ta med henne på turer på par mil, en gang i mellom 3 mils turer, og hun elsker det.
Man må huske all den tiden hunden ikke er i skogen på sti med deg, hvordan skal den aktiveres og brukes. Det går noen timer der.
Anbefaler sporing/lukteleker/agility/hverdagslydighet og triks, så hunden kan alternere mellom noen dager sliten i kroppen og andre dager sliten i hodet.
Har lyst til å anbefale egen hunderase her. Den er vel tre, fire knepp under maller og BC, så kan fortsatt være for mye for mange, så det lar vi være

Boerboel er veldig fine familiehunder og ikke ansett som en typisk "enmannshund".
Det er også en relativt krevende rase.

Jeg har en blandingshund (Mellomdoodle, lett blanding av Labrador, Puddel og Lagotto), som nokså nylig ble introdusert som stihund. Fungerer veldig bra på sti, løper bak hele tiden, prøver aldri å ta kontrollen og stikker ikke av (og innkalling sitter). Jeg har vært skeptisk til å sykle med den da jeg trodde den vill gå i veien, men det viste seg å ikke stemme. Lite interessert i andre hunder, folk og fe (er redd sauer :-), og er veldig glad i å være med på tur. Syklet ca 20 km lørdag og 30 km søndag med den og den holdt fint følge hele veien. Dette er en type hund som er svært enkel å ha med å gjøre, labert jaktinstinkt, veldig flokk-/familieorientert (stiker aldri av/ut av syne, men går i «hæla» hele tiden), godt lynne, lette å dressere. Den er passe stor (40 cm/16kg), og løper fort nok til å holde følge på gruspartiene mellom stiene også. Røyter ikke, men pelsen vokser og den må børstes litt og klippes 4-5 ganger i året. Glad i vann, elsker å bade/dusje (dvs. enkel å holde ren etter turer). Fin nybegynnerhund eller for dem som vil ha et enkelt hundehold og ikke gidder å styre med en krevende brukshund (jeg er oppvokst med pinschere og husker dem som veldig sære og vanskelige i forhold).

Fant denne på youtube:



Jeg stoler på denne mannen fordi han viser tydelig at han bryr seg om seg selv og andre mennesker, og også dyr. Han viser tydelig at han har tatt og kommer til og videreføre ansvarsrollen til seg selv óg hunden. Hunden viser at hun digger det.