Når er det for sent å 'satse' som syklist?

Dette blir utrolig unyansert. Man kan nok forklare en del med gener, men det betyr nok mest for de som skal ta ut de aller siste prosentene og bli best i sin idrett. For veldig mange av oss andre handler det nok mer om kontinuitet, dedikasjon og riktig trening.

Det at man er smart og har utdannet seg til lege har da ingen ting med at man har giddet å bruke all fritiden sin til trening. Mange som kunne blitt gode mister muligheten fordi de ikke orker å være dedikert nok. Ungdomstiden kan være utfordrende i så måte...

sveinaa; du kan nok mye mer enn meg om dette så jeg kan bare referere til mine erfaringer og det jeg har lest meg til

i egenskap av å være lege besitter man forhåpentligvis en del kunnskap om anatomi og kosthold som menigmann ikke har. jeg vil tro at det vil være nyttig
nå er ikke jeg lege men jeg har lagt merke til at noen er naturlig sterke uten å ha trent nevneverdig mens andre ikke er like heldige fra naturens side. regner med at du ser det samme i din klubb, noen tar nivået til de beste direkte (fx Olechr) mens andre svetter blod i årevis og forblir midt i haugen. jeg antar at dette har noe med gener å gjøre og at det er en viss forskjell på hvilket nivå man kan trene seg opp til uansett kontinuitet i trening, dedikasjon og riktig trening

edit:
Sveinaa
mener du seriøst at en mann med en høyde på 155cm kan bli en god basketballspiller, håndballspiller eller målmann i ballspill med nok dedikasjon og riktig trening ?

Det finnes også eksempler som ikke var barnestjerner, men som trente bedre enn andre gjennom ungdomsårene, og som til slutt endte opp som dominerende innen sine idretter

Jeg vil heller si at noen som utdanner seg til lege samtidig som han/hun er toppidrettsutøver er utrolig ressurssterk og at mange av de egenskapene også er med på å gjøre dem gode i idrett.

Det er selvfølgelig forskjellige forutsetninger, men det fremstilles alt for ofte som at det er enten eller (i alle fall for mosjonister.). Tipper egentlig "synderen" er treningsarbeidet som legges ned da det er ganske varierende og at en gjennomgang av gjennomført trening over tid ville forklart hvorfor utviklingen stopper for noen. Mange kjenner seg nok godt igjen i at en uke kan man trene 4 økter en annen 2 også ble det plutselig 0 økter, og da er det utfordrende å komme videre om man har stagnert.

Jeg tror en av de tingene du kaller gener egentlig er talent for å trene. Noen vil alltid klare å pushe kroppen optimalt, andre pusher for hardt, mens andre igjen pusher for lite. Mange gidder heller ikke å strukturere syklingen så mye som man kanskje må da mye av gleden med sykling eller anen trening kan bli borte.

Toppidrett handler som oftest om hardt arbeid over mange år. Det finnes unntak, men de aller fleste må nok gjøre en skikkelig jobb (Om man er lege eller brannmann.). Mange glemmer nok hvor viktig det er å holde fokus fra man er femten til man er ung voksen.

Jeg skrev vel ikke akkurat det som du refererer til.

Trenger ikke å være barnestjerne selv om man har talent. Skal man bli skikkelig talent må det ligge noe genetisk i deg.

Barnestjernene har ofte ikke talent, men er tidlig utvikla..

det har du forsåvidt rett i, når det er noen som blomstrer sent tror jeg at årsaken er at man ikke "fant" sin idrett i barneårene, at man er født sent på året, er sent utviklet, bytte av treningsmiljø.

Vi må bruke begrepet "god" forskjellig. De aller fleste trener ikke nok over tid til å få ut potensialet sitt. Videre er det og ofte sånn at det som blir aller best, også trener best og mest.

Det at noen trenger mindre trening for å nå et nivå er ikke det samme som at en som trenger mer trening for å nå samme nivå ikke kan bli bedre...