Vits i å være fagorganisert?

Jeg er fagorganisert, men lurer på hvor mye jeg egentlig har igjen for å være det. Eneste jeg ser til dette medlemskapet er at det "forsvinner" ganske mye penger på lønnslippen min hver måned. Jeg har også alle mine forsikringer gjennom dette medlemskapet. Hvor mye dyrere tror dere forsikringene mine blir dersom jeg må kjøpe disse utenom medlemskap?
Jeg er i en trygg jobb, og er ganske ettertraktet på jobbmarkedet. Dersom jeg mot all formodning skulle miste jobben pga nedbemanning eller nedlegging, er jeg veldig trygg på å få ny jobb fort. Arbeidsgiver er veldig pålitelig, og jeg føler at ledelsen verdsetter meg, og at jeg har en del goder og avtaler jeg egentlig ikke har rett på.
Should I stay or should I go?

Når det gjelder forsikringer kommer det jo veldig an på hva slags forsikringer du har og hvilken fagforening. Ulykke/liv/uføreforsikringene eller hva de nå kalles koster vel omtrent 1/6 via Akademikerne. Lånerente på 2 %.

Klart, man får alltids forhandlet seg til gode dealer ellers, men forhandlingskortet er enda bedre med fagforeningskortet.

Ellers er du jo i samme båt som mange av oss: Arbeidsgiver følger spillereglene som fagforeningene har forhandlet fram og fortsatt kjemper om mange steder hele tiden. Så hvis du tenker at du kan være gratispassasjer eller at arbeidsgiverne fortsatt vil være like OK om ti år med muligens dårligere økonomi i Norge hvis alle fagforeningene la ned arbeidet i dag, så er det jo bare å bruke de småpengene på øl.

Stay

Har vært i fast jobb i 26 år nå og aldri vært i fagforening. Ser ikke helt verdien av det.

Kommer nok veldig an på bransje. Jobber i et firma som har flere hundre ingeniører ansatt. Her drar Nito og Tekna lasset på ansattes rettigheter, med mange gratispassasjerer. Spesielt ift. lønnsforhandlinger.

Stay, du har skattelette på fagforeningskontingent, så det er ikke mange tusenlappene du bruker i året. Tipper du tjener dem inn igjen på fordeler ift. lån og forsikring.

Hmm. Og da også 26 år på arbeidsplasser hvor ingen andre har vært fagorganisert/ingen fagorganisasjoner representert og heller ikke tariffavtale e.l.?

For min del tilsvarer vel innbodekkningen en fordel på ca 2000 i året + billig reiseforsikring og skettefordel gjør dette alene at jeg egentlig ikke føler jeg betaler mye.
Tryggheten ved å ha ryggdekning om er vel verdt et lite bidrag - de fleste foreninger har vel gjerne og goder som kurs/treff og andre ting man kan benytte seg av om man vil.
For meg er det viktigste egentlig det langsiktige bidraget til et ryddig arbeidsliv og at det går å leve på lønnen i de fleste yrker om man skal gå skikkelig på trynet.

+1
For min handler det vel så mye om solidaritet, historie og framtid som personlig bidrag og rabatter her og nå. Om én melder seg ut betyr det ingenting, men om alle tenker det ryker mye av ryddigheten i arbeidslivet, og særlig for de svakeste i arbeidsmarkedet.

Samme her, men generelt får gratispassasjerene 0.3-0.5% lavere vekst enn de organiserte.

Månedlig trekk veies opp mot skattefradrag så jeg betaler vel 4-500 per år i praksis. Rabattene på forsikringer, og ikke minst tilbudet jeg får på huslån gjør at jeg lett blir. Selv mens jeg var hos forrige arbeidsgiver var fordelene utenom lønnsforhandlingene såpass bra at jeg ble(Der var lønnsforhandlinger helt uavhengig av medlemsskap)

Samtidig har jeg sett støtten NITO/Tekna har gitt, ressursene de har brukt, ved oppsigelser... så for meg er dette blitt en no-brainer.

At andre som står mer fritt til å forhandle lønn(konsulentbransje for eksempel) etc velger å stå utenfor har jeg ikke noe problem med å skjønne.

Om du aldri blir syk, begynnende ufør, pluselig får en drittsekk som sjef, kommer borti noe dumt du enten har skylden for eller ikke, får utfordringer pga nedbemanning, konkurs osv så er det ikke så stort behov for å være medlem av fagforening.

Jeg har vært i bank i "alle år" har sett en del tilfeller hvor flere av mine kollegaer har fått veldig god hjelp under nedbemanning, oppsigelser, krevende helse, ledelse under pari osv. De siste 13-14 årene har jeg hatt lederansvar og jeg synes gjennomgående de tillitsvalge med støtte fra advokater etc i Finansfornundet gjør en god jobb for de ansatte både som gruppe og i saker med enkeltpersoner.

Jeg var fagorganisert frem til jeg fikk lederansvar og ser på kontingenten som en forsikring for noe man håper ikke skal dukke opp.

Ok, ser hvor dette bærer! Da fortsetter jeg som nå.

Mange på jobben som er organisert vet jeg.
Jobber i IT bedrift med ca. 80 ansatte.
Hva er fordelen med å være i fagforening. What’s in it for me?

Altså mente du at du ikke ser verdien i å betale fagforeningskontingent når du får arbeidet de har gjort og gjør, gratis.

Kan du forklare hva de gjør?
Jeg ser det virkelig ikke. I all fall ikke der jeg jobber.
Lønnen min forhandler jeg selv hvert år.
Greit de kan støtte deg (med hva?) om du blir sagt opp, men har du fått sparken da er du ute og må bare finne noe nytt. Du er din egen lykkes smed.

Hvis du har jobbet i 26 år og ikke tror at fagforeninger i Norge har hatt noen betydning for de arbeidsforholdene vi har her i landet, så får du bare fortsette å tro det for min del.

Fagforening kan sees på litt som en forsikring, kjekt å ha når du har bruk for dem. Men det vil du egentlig helst unngå.
Koster litt, men gir en viss trygghet.

På min arbeidsplass ble det for noen år tilbake sammenslåinger og noen ble overflødige. Ingen fagorganiserte måtte gå ufrivillig...

/Jan

Noen fagforeningsmedlemskap gir deg juridisk bistand opptil et visst beløp, som du ellers kanskje ville ha måttet engasjere en advokat til. Evt. rabatt til å hyre en advokat. Mao. du kan kontakte dem med spørsmål rundt oppsigelse og evt. ta videre til en rettsak, om det er hold i dine tvil (om det kommer så langt, reddes ikke arbeidsplassen, men man kan komme finansielt bedre ut av dette enn hva ellers ville ha vært tilfelle).

Noen medlemskap gir ymse rabatter på forsikringer, boliglån, andre banktjenester, osv. Om det er verdt det spør du finansportalen om.



Som flere har vært inne på, så kan du se på medlemskap som en slags forsikring. Dersom det å finne nytt arbeid ikke er problematisk, betyr ikke det aspektet av forsikringen mye og da gjenstår det kun det rent finansielle aspektet. Sagt på en annen måte, hvis du får en tilstrekkelig lavere forsikringspremie + renter på *lån for å dekke medlemskontingentet, så har det på en måte betalt seg selv.

Aldri i mitt arbeisliv sett noen få beholde jobben fordi de var fagorganisert. Det beste de kunne håpe på var at de kunne få en bedre sluttpakke.

Og så får du "lov" til å gi en båt i bursdagsgave fra "LO" til statsministeren.

I staten er det ofte smart å være organisert.

Lønn forhandles ikke av den enkelte, men av organisasjonene og arbeidsgiver. Er du uorganisert må du stole på at arbeidsgiver ivaretar deg i forhandlingene. Uorganiserte er der salderingspotten som man spiser av for å bli enige med organisasjonene.

Er du en verdsatt arbeidstaker som arb.giver ønsker å gi mer til enn andre, så skal det mer til for at (din) tillitsvalgte snakker forslaget ned, enn om du er uorganisert.

Også opplevd dette(hos tidligere arbeidsgiver, for kolleger), men når advokatene framforhandlet 12mnd etterlønn kontra 3mnd, så var det nok verd det.

Jeg har sett folk få beholde jobben fordi de var fagorganisert. Ikke fordi det var noen avtale, men fordi arbeidsgiver visste at det kunne bli mere bråk hvis man kvittet seg med organiserte ansatte. Og gutt45kg, det er ganske mange fagforeninger som ikke er med i LO.

Et annet aspekt som jeg ikke har sett nevnt, er at jo flere som er organiserte på en arbeidsplass, jo mer tilbøyelig er ledelsen til å høre på de tillitsvalgte, fordi de har mer legitimitet. Da begynner man plutselig å se reelle lønnsforhandlinger (mange steder er det fagforening og arbeidsgiver som blir enige om størrelsen på potten før den fordeles), og det kan bli fremforhandlet goder som ekstra fridager osv. i avtaler som ikke kan sies opp når arbeidsgiver føler for det. Jo flere som står sammen, jo mer får man gjort.

Ifbm lønn så er vel fagforeninger bra for de som er dårligere enn gjennomsnittet, og dårlig for de som er bedre?

Tendensen på egen vurdering av arbeidsprestasjon er vel ganske lik egen vurdering av kjøreferdigheter - forbausende mange mener de er bedre enn snittet...

Det er stor forskjell fra bransje til bransje. I bank forhandles det frem en sentral "pakke" med bla lønn. Jeg er enig i at denne ofte fokuserer på de med lavest lønn. Men i tillegg har de fleste en egen pott på toppen hvor rammmene diskuteres med de tillitsvalgte. Hos oss er det rimelig klare kriterier (fagforening er ikke et kriterie) for hva som skal til for å komme i betraktning for denne potten og da får man enten null eller noe annet. Vi premierer innsats.

Jeg har også tilsvarende bakgrunn, og var grupperepresentant for NITO i mange år i konsern med nesten 2000 ingeniører. Det var utrolig givende å (i det minste føle) at du var involvert i interne prosesser i selskapet og fungere som en ekstra hånd på rattet for de ansattes vilkår.

Du VIL at mekanismene i trepartssamarbeidet skal bestå. Uten god organisering blir hverdagen vanskeligere både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Når jeg ser hvor god hjelp f.eks juridisk avdeling i NITO kan gi medlemmer som får det vanskelig uten at de blir blakket totalt, så er det et bidrag jeg betaler med glede.

Jeg har sett begge deler.

Ingen automatikk i dette, men det er enormt mange scenarioer rundt slikt, ingen fasit.

Min kone opplevde dette. En "prosess" hos tidligere arbeidsgiver som ble ført skikkelig dårlig, der de skjulte motivene var å kvitte seg med upopulære medarbeidere. Hun fikk oppsigelse uten noe mer begrunnelse, forhandling eller lignende. Arbeidsgiver nektet å snakke med henne, og arbeidsoppgavene ble fjernet i oppsigelsetiden, pluss at hun ble omplassert fra stilling som kommunikasjonsrådgiver til sentralbord.

Da var det helt greit at fagforeningen steppet inn med advokaten sin, bestred oppsigelsen og satte i gang apparatet. Resultatet ble som i Raze Faces eksempel 12 måneder etterlønn og fritak for arbeidsplikt i oppsigelsestiden.

Hun har også fått hjelp til å begjære en annen arbeidsgiver konkurs for å få utløst midler fra lønnsgarantifondet.

Andre kollegaer av henne som var uorganiserte tok kåpa og tuslet ut.

LarsB
i finansforbundet

I tillegg til juridisk bistand som er nevnt gir Tekna ut lønnsstatistikk til medlemmene. Vet ikke om dette gjelder andre foreninger, men dette er iallefall veldig nyttig for å ha et referansepunkt i lønnsforhandlinger.

For meg personlig er det mest en solidaritetsgreie. Man kan jo tenke at norsk arbeidsliv er så regulert at det ikke trengs fagforeninger lenger, men det har vært en prosess for å komme frem til de ordningene vi har i dag. Det er bare å se til USA (og mange andre land) for hvordan arbeidslivet ville sett ut hvis vi ikke hadde fagforeninger.

Og når det er sagt så er det mange arbeidsgivere som verdsetter at de ansatte er organiserte. En tidligere (uorganisert) kollega fikk beskjed i lønnsforhandlingene at han hadde fått høyere økning hvis han hadde vært organisert. Neste år var han med i Tekna for å si det sånn.

Du må gjøre en konkret vurdering ut fra hva medlemsskapet koster deg (netto, etter skattefradragseffekten) , og hva prisen med /uten medlemskskap er på de forsikringene du må ha ( ikke de kjektåha som blir pushet på deg av selgeren i forsikringsselskapet ) .

Lønnsmessig taper du neppe på å stå utenfor en fagforening som har tariffavtale med din arbeidsgiver ( ikke alle virksomheter har tariffavtale, og ikke alle fagforeninger har forhandlingsrett med alle arbeidagivere ).

Hvis fagforeningen har gode avtaler på forsikringer til medlemmene og du bruker noen av de øvrige medlemstilbudene er jeg ganske sikker på at det er OK butikk å være organisert.

Fordeler:

Knall forsikringer
Gratis utdanning ink reise til utdanningssted, gratis hotell..
Gir stipend ved etterutdanning, bostøtte.
Gratis advokathjelp på arbeidsplassen, (var i klammer en gang og advokaten sto på døren dagen etterpå, alt løste seg til min fordel)

Ulemper:
Koster 600 kr i mnd (uavhengig av lønn)
Lo er litt for tett knytt til arbeiderpartiet.