Da nærmer vi oss avreise, og dagen har gått med til å pakke og mekke sykkel. Flyet går i morgen halv åtte fra Oslo. Deretter tog og buss til Grächen fra Genève. Vi satser på ankomst rett før 18:00 i morgen.
Ting jeg har gjort i dag: - Fettet opp Turner pivots (ganske digg å ikke ha kulelager) - Byttet til 28T Wolftooth - Montert heve/senkpinne - Knøvlet sykkelen inn i sykkebag
En av tingene som er ganske smart, er å pakke alt man skal ha med seg i poser. Det første man gjør når man ankommer Grächen, er å få en SwissEpic bag. Det er den eneste bagen du får ha med deg resten av turen, så både sykkelbag og reisekoffert settes bort og kjøres til endestasjonen (Zermatt). Da er det ganske ok å ha orden i sysakene.
Josten har brukt hele fredagen og lørdagen på bandycup med gutta. Han kommer hjem 23:59 i kveld, og skal opp 05:00 i morgen for å plukke meg opp.
Det eneste jeg har panikkshoppa i dag er et par Gore Windstopper hansker i tilfellet været blir jævlig på noen av etappene.
Har pakka ned GoPro'en, så jeg håper å få lagt ut litt bilder og (muligens) film underveis. Førstnevnte krever minst, så det bør være mulig.
Vuelta og Terrengsykkel VM ebber jo ut. Trodde nå det endelig skulle bli en pause gitt i å følge sykkel noen dager før landevei VM braker løs..., men så kommer dette her å ødelegger den fredfulle perioden.
Neida, dette skal bli riktig moro å få rapporter om !!! Om dere ikke orker med full status hver dag så blir det vel bare å stagge abstinensene med enten trøstespising av energibarer eller lure seg ut på en trill.
Jostein henta meg 05:05 i dag tidlig, flyet gitt 07:25. Jeg var høyt oppe i går og sovna nok ikke før 01:00.
På flyplassen møtte vi fire blide karer. Magnus/Martin & Tony&Stian. Hyggelig gjeng som vi har hengt med store deler av dagen.
Vi har diskutert viktige ting som "hvor stor flaske er det stilmessig riktig å ha med seg" og andre interessante sykkeltemaer.
Innsjekk og flyreisen gikk svært bra. Jeg sov nesten hele veien, og tok livet med ro. Alt gikk også smud i Geneve og vi kom oss på et tog som gikk 10:50. Supert.
God stemning før ulykken. Magnus, Martin og Jostein
Etter en halvtimes tid stoppet toget, og det viste seg at de hadde kjørt på en person. Eller at personen hoppet fra brua før toget fikk stoppet. Det klarte vi ikke å tyde. Tragisk og forferdelig. Det var behørig inspeksjon rundt toget av både politi og sykepersonell i ca 1,5 timer.
Etterhvert kom toget i gang. Da ble vi bedt om å bytte tog i Lausanne ettersom toget måtte inspiseres videre. Litt småpanikk, da er det noen frister å forholde seg til på innsjekkingsdagen. Vi fikk heller ikke i oss vann/mat på toget så det ble langt.
Etterhvert kom vi frem, 3 tog og en buss senere, ca kl 17:00. Da var det innsjekk, bikecheck (de går over alle sykler før start), og etter det inn på hotell for å få mat og panikkskru litt på kvelden.
Middagen var svært god. 3 retter! Sikkert lurt med øl.
Nå er klokka 21:40 og vi kubber snart, starter 12:20 i morgen. Blir ganske stas!
Ganske nice mekkebod på hotellet vi bor på
Jeg håper denne varer hele uka, fikk seg en trøkk på UB
Dette var en skikkelig bra dag. Flott vær, varm som bare det og utrolig mye hyggelige mennesker. Det endte opp med å bli en god plassering også.
Prologen er 18km lang, har 650 klatremeter og enda flere nedovermeter. Starten var ca 350 høydemeter, og vi startet på ca 2100 meter over havet. En liten Tryvann i antall høydemeter det. Det merka vi.
På morran ble jeg skeptisk til bakbremsen, og den var ikke særlig god i går heller. Så jeg rulla ned til Shimano-standen en halvtime før vi skulle ta gondolen til start. Det var lurt. For jeg har mista en o-ring under lufteskruen. Ikke rart den oppførte seg litt rart. De gjorde seg skikkelig flid, og det ble bra. Fikk en o-ring på kjøpet også.
Der møtte vi også Marianne og Marie fra Team Bikegirls Moss som la om til 28t foran, etter å ha testet litt oppe i lia. Det er BRATTE bakker her nede.
Ut fra start var Jos sterk i bakkene, i sterk kontrast til 2015. Så i dag var det jeg som var slips oppover. Beina var gode men jeg pusta godt. Vel inne på sti holdt jeg koken foran og jeg tror vi kjørte ganske bra nedover.
Vi passerte dagens mest uheldige lag etter en halvtimes tid - norske sådan - Time Bikestuff.no med Stian og Tony. Tony hadde herpa innmaten på baknavet, og endte opp med å løpe alle motbakkene (med sykkelsko) til mål. Ikke kult. De brukte 2 timer og kom sist inn i Masters - som er vår gruppe.
Ingen kunne hjelpe Tony med nytt hjul. Ikke Scott, ikke Shimano. Ikke den lokale sjappa. Det så rett og slett dårlig ut for start i morgen
Så jeg og Jostein følte oss rimelig supermenn når 1) Jostein hadde med ekstra ratchets 2) Jeg hadde med ekstra fjærer.
installert, ok! Herregud så fett. Vi bor vegg i vegg også.
Uansett. Vi kom inn på 6.plass av 32 lag i Masters, på 1.12
Vi rakk å dusje før eliten kom - så vi fikk heia på Magnus og Martin fra Team Void (1.04) og Ole Hem og Fredrik Haraldseth i Team Hardrocks (58min).
Jeg driver å laster opp en 4-minutters film å vise frem, men det tar sykt lang tid. Ganske dårlig opplastingskapasitet på hotellet.
I morgen er vi seeda i gruppe 1 (starter med proffene, Yay!). Det er helt overkill.
3050 høydemeter og 92km. Høydeprofilen ser ond ut.
I dag var det "Queen Stage", altså den lengste i løpet av uka. Den tok oss fra Grächen til Leukerbad. Vi mumlet lenger opp i tråden at det var litt overkill å seede oss i gruppe 1. Det viste seg å stemme.
Etappen startet med 200 høydemeter klatring. Vi var det siste laget opp der i den gruppa. Ellers var dagen preget av krevende, tekniske nedoverbakker, flytstier og 3 monsterklatringer. Jostein var sprekest i dag, og holdt los i bakkene. Jeg holdt farten nedover.
Jeg ble preget av kramper med rundt 1300 høydemeter til mål, og det satt skikkelig før vi gikk i gang med den siste klatringen over ca 900 høydemeter. Fikk meg en tur i massasjeteltet på siste servicestasjon og klarte faktisk å holde det i sjakk helt inn, men kjørte i cramp-check-mode.
I dag orker vi ikke lage film. Har sykt mye materiale, men det får vente på seg. Vi legger ut noen bilder i stedet.
I morgen er vi seeda i gruppe 2, ligger på 11.plass i sammendraget i masters (32 lag). Morgendagens etappe er 70km, 2500 høydemeter og vi skal over en hengebru 200 meter over et juv. Skal filme!
Ikke en bra dag for Trond og meg idag, men vi kom igjennom.
- Knekt pedal for meg i bunn av første nedkjøring (larsb jinx'a den...). Resulterte i et par hundre høydemeter med vandring opp til neste service stasjon. Alt i alt Inge krise. Fikk kjøpt pedaler og var heldiig ar den ikke knakk i verste høygastighetsstien... - Trond finner ikke formen, og brygger på noe. Ligger nå under dyna og vurderer morgendagen. - Jeg tryna i siste gjørmete nedkjøring (skulle jo selvfølgelig ikke prøvd den...) og har stripset et kutt under kneet. Ikke store greiene men anbefalte likevel sting. Men da ville jeg ikke få lov å starte imorgen så da ble det teip...
Blir nok neppe film idag da redaktøren er litt slapp...
Re: SwissEpic 2017 - en reiseblogg
[Re: jos]
#243837115/09/201708:47
Det ble bare meg på start på lørdagen for oss - en klok beslutning gitt Trond sin tilstand. Det var nok avgjørende for at han ikke ble like dårlig som i 2015.
Rare greier dette. Trond skulle avgårde til legen for å ta noen prøver idag. Regner med at han kommer med oppdateringer her inne om diagnose etc.
Vi får komme tilbake med litt mer erfaringer senere i uka og kanskje litt mer film hvis redaktøren orker. Det ligger forøvrig en fin artikkel (krever abo) med film på forsida om Ole/Fredrik.
Det er faren når vi lever så tett dag-etter-dag. Klarer ikke se endringene så disse morgenbildene (og de fra 2015) ble helt avgjørende for at vi klarte å sette på nødbremsen tidligere enn i 2015.
Redigert av jos; 19/09/201709:08.
Re: SwissEpic 2017 - en reiseblogg
[Re: jos]
#243975820/09/201720:07
For dere som vurderer deltagelse i SwissEpic men ikke er helt sikre – det er bare å kjøre på. Dette er et knirkefritt arrangement med helt fantastiske traséer. Her følger noen erfaringer fra i år som kan være til inspirasjon for andre. Om ikke så fungerer det i det minste som huskeliste for oss når vi skal nedover igjen – for vi skal vel det Trond ??? Må bare finne ut av den kroppen…
Traséen skulle være noe snillere i år med noen kortere etapper innimellom. Dette og tre landsbyer (kontra fire i 2015) ga noe mere tid til restitusjon da vi ikke var ute i 7-8 timer hver dag og slapp unna med mindre logistikk. Men det ble hardt nok likevel. Snakkisen i Leukerbad på torsdagen om den kortere «Flowday» som ble til «Rainday» var at den ble blant de hardeste etappene til tross for sine beskjedne 42km. Trond og jeg krydra denne dagen med både pedalbrekkasje og ymse kræsj så det ble en lang dag også for oss. Enkelte vi møtte ute i løypa denne dagen var regelrett forbanna. "SwissEpic is the only race where they make the flowday harder, not easier, when the weather is shit… It’s just too much".
Tempo og akklimatisering Frode og Jostein fra IL ROS startet rolig på første etappe og kjørte bare bedre og bedre utover uka. De var dog gode i motbakkene – mye bedre enn oss. Så det var nok ikke bare løpsopplegg men også en solid kapasitet i bunn som la grunnlaget for en god sammenlagtplassering her. Uansett tror jeg det er lurt å roe ned på første etappe, selv om det ikke er lett. I år som i 2015 var 1.etappe knallhard med 90km og 3000hm inkludert en brutal avsluttende klatring opp til Leukerbad. Det blir så store utslag utover uka at hva men klokker inn på i prologue’n og 1.etappe sakte men sikkert viskes ut utover uka likevel. Det å la kroppen tilpasse seg belastningen litt roligere på 1.etappe er nok en god oppskrift for oss kontorrotter.
Klær & Vær Her bommet jeg med pakkinga i år til tross for en skikkelig dyster værmelding. I 2015 var temperaturen behagelig rundt 10grader og vi kjørte kort/kort med lange ermer fra start på alle etappene. I år var det tilsvarende vær på prologue’n og på første etappe. Fra etappe-2 ble det kaldt (0 grader ved start) og noen dager vått. Jeg hadde med en knickers og to korte bibs. Hadde med et par løse lange bein men de var for tykke i stoffet til å være aktuelle for en hel dag. Hadde også med et par med lange ermer som jeg ved en feil heiv til vask før etappe-3. Ideelt antrekk i år på etappe-2 til etappe-5 var nok bib med tynne lange løse bein kombinert med noe langt på overkroppen og vindvest for regulering. Knickers funka også bra på beina. Vi panikk-kjøpte Gabba trøyer med korte ermer før avreise og de var sammen med lange ermer SUVERENE på de 4 siste etappene. Tynne løse knær, løse ermer, løse lange bein samt tynn god vindvest gir meget god fleksibilitet i garderoben.
Sekk Vi kjørte med sekk på alle etapper bortsett fra prologue’n og den kortere etappe-3. To grunner til sekk: (i) Drikke - Vi bruker lang tid i bakkene og 30-35km mellom service stasjonene kan bety opp til 3t mellom mulighetene til å fylle flasker. Vi kjørte med en drøy liter i blære i tillegg til flaske. (ii) Tørt skift i mål – Vi hadde alltid med ei tørr ulltrøye vi kunne skifte til umiddelbart etter målgang. Det burde vært muligheter for å legge igjen en liten pose med tørre klær ved start/mål – men noe slikt var det ikke tilrettelagt for. Ikke noe plage å kjøre med en mindre sekk – selv om det alltid er mer behagelig uten enn med.
Sykkel - Turner Czar med 120mm/100mm vandring er spot-on for Epic vil jeg si. Har du en sykkel med mer vandring som tråkker bra så funker det også vil jeg tro. Vi kjørte RS SID RCT3 gafler med 120mm vandring og Avalanche mod’a bakdempere med 100mm vandring bak. Demperenhetene får kjørt seg noe sinnsykt og til tider føler de at du sitter på helstive sykler da det pakker seg og ingenting henger med. Er dog sikker på at helstiv sykkel ikke er veien å gå der nede… Vi hadde levert våre gafler til service etter UB med litt tid til innkjøring. Min kom tilbake med en top-out clunk fra første tråkk, men det merket jeg ikke på den ene rolige innkjøringsturen jeg fikk klemt inn her hjemme før avreise. Top-out clunk’n kjennes ut som om man har slark i styrelageret, men det plaget meg lite eller ingenting. Det merkes hovedsakelig i teknisk terreng der (i alle fall jeg) ofte drar i styret for å komme opp/over hindringer. Slikt terreng er det mindre av i løypene der nede enn i marka her hjemme. Har levert inn gaffel igjen etter hjemkomst så det fikses.
- Utveksling: 1x11 med 28t ovalt drev foran og 10-42 bak var helt konge. Trengte aldri tyngre utveksling og 28-drevet var godt å ha i de bratteste kneikene. 1x12 hadde jo ikke vært noen ulempe, men det er ikke nødvending.
- Senkepinne: Et absolutt MUST. Men de får juling i løpet av en uke de også. Både Trond og min sin Fox Transfer (ekstern) begynte å harke iløpet av uka. Min pga knekt justeringsskrue på hendel og Trond sin pga smuss i den eksterne mekanismen på pinna. Her må det jo gå an å lage et deksel?. Noen med 3D printer i salen? Jeg hadde med min gamle KS Lev som reserve og byttet før 4.etappe (da remoten knakk på Transfer’n), men den funket ikke 100% etter service og setet ville ikke alltid ned når jeg ville nedover. Men det var bedre enn stiv pinne likevel. Vi hadde med en ekstra senkepinne (KS Lev), en ekstra stiv pinne og et ekstra sete i bagasjen.
- Dekk foran: Du trenger og VIL HA et fordekk med mønster som griper for både brems og svinger. Inspirert av dekk-nerdingen til Trond handlet jeg et Ground Control 2,3 (ikke GRID) i panikk noen dager før avreise - var helt konge som fordekk. Jeg kjører normalt Fast Trak foran og bak på ritt her hjemme, men nå vet jeg ikke…GC var bra som fordekk. VELDIG bra. Gabba-trøya og Ground Control dekket er nå eneste nominerte i kategorien «Årests Beste Panikkjøp»…det ligger an til å bli dødt løp.
- Dekk bak: Her trenger du et solid og gjerne lettrullende bakdekk. Selv på etappe-3 med skikkelig gjørme på noen av stiene savnet jeg ikke noe annet enn Fast Trak 2,2 Grid som bakdekk. Jeg kjørte en relativt ubrukt 2016 modell av FT Grid 2,2. Så godt som alle klatringer går på asfalt/grus eller sti med solid grep også i regn. Jeg hadde med et Maxxis Beaver 2,25 EXO og kunne således sjonglere litt med dekkvalg. Vurderte GC bak og Beaver foran på «Rainday» men lot det være og savnet det ikke. Selv om jeg tryna i en nedkjøring med kutt i kneet 3km før mål. Tror ikke bever’n kunne gjort noe fra eller til med feilvurderingen som går inn i boka som brukerfeil og OVERVURDERING av egne evner…
- Dekktrykk: Jeg kjørte med nærmere 25psi (litt mindre foran) i dekk med 2,2/2,3 volum med slangeløst oppsett. Jeg er i underkant av 80kg på strømpelesten. Her hjemme kjører jeg +/- 20psi på ritt som TSR, Bukkerittet og UB. Grep er ikke et problem der nede, gjennomslag pga høy fart er utfordringen. Vi kom gjennom uka uten punkteringer og opplevde ikke en eneste gang at grepet sviktet pga høyt lufttrykk. Vi hadde dog en dag med regn og gjørme der dekka pakka seg og ingenting satt nedover…
- Bremser: 180/160mm ice-tech skiver fra Shimano. XTR 9000 Race bremser med organiske klosser fra SwissStop uten finner. Funket som fjell. Ikke noen problemer med bremsekraft. Byttet klosser halvveis i uka. Trond sleit litt med trykkpunktet før start på prologue’n og fikk hjelp på Shimano standen til lufting av bakbremsen. Fant da ut at o-ringen som skal sitte under lufte-port-skrua på hendelen ikke hadde blitt med til Sveits…
- Kontaktpunkter - Pedaler Jeg reiste nedover med CB Eggbeater 11 (Titan) kjøpt brukt før 2014 sesongen. Dvs at de hadde nesten 4 sesonger under beltet hos meg inkludert SwissEpic i 2015. De røyk. Vel KNAKK. Akslingen knakk rett av på etappe-3. Griseflaks kaller jeg det selv om det resulterte i 4km og 2-300hm vandring i sykkelsko opp til service stasjonen der jeg fikk kjøpt og byttet til shimano pedaler. Her kommer det vel en video (@Trond). Pedalene knakk da jeg reiste meg for å akselerere ut av en sving på en grusvei rett etter en lengre høyhastighetsnedkjøring på grov steinete sti/sykkelvei. Det kunne blitt skikkelig stygt om den hadde knekt 2-3km tidligere. Kontaktpunkter skal ikke knekke – FERDIG SNAKKA. Jeg hadde med ekstra Eggbeater 3 pedaler i bagen som jeg byttet tilbake til før neste etappe. Nå sitter jeg litt på gjerde. Må kjøpe nye akslinger til pedalene og tror det blir stål… Vurderer TiSpindles.com sine akslinger men DET BLIR STÅL. Uansett vil de bli byttet regelmessig FØR brudd i fremtiden.
- Kontaktpunkter - Holker: Kjørte i år med Specialized sine ‘ergon’ holker, Vet ikke hva de heter, men de har en avlastingsflate for håndbaken. Dovnet faktisk ikke i henda i år. I 2015 kjørte jeg med mine gamle favoritter ESI Racer’s Edge og sleit fælt med mangel på følelse i henda etter lange nedkjøringer.
Bra og viktig informasjon her. Synd med sykdom som ødelegger for Trond Vidar. Men jeg knakk faktisk også min CB EB 11 i akslingen på årets birken. Heldigvis i motbakke, for akkurat som du tenker så hadde det vært kjett om dette hadde skjedd nedover. Forsåvidt kjett at det skjedde i motbakke også he he, men litt mindre konsekvenser oppover. De pedalene var også fra 4 år gamle og fungert problemfritt til dette. Men var nok en skade fra før av/tretthetsbrudd, for ulike farge på bruddflaten. Men når det sagt så fortsetter jeg med CB for liker best den følelsen de gir.
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
