Terreng sprer feltet mye mer enn grus/asfalt uansett hvor lange og harde veistrekkene er.
Er formen til de fleste som sykler så god at 15-20 min i motbakke på grus/asfalt i starten ikke vil skille?
Jeg tror det som skjer, er at folk ikke vil prøve å få luke. De vil bare ligge først inn på stien. Ergo kjører de ikke max, bare nok - og da er det ikke fort nok.
Joda, de som er i virkelig dårlig form, vil falle av, men etter hva jeg har sett på UB, er det relativt høy snitt på formen - ihvertfall de første 3 timene
TSR har jo hatt to varianter de siste årene, med grus og/eller grusklatring. Max kø så snart vi er inne på stien uansett, selv om de siste to årene har vært en tøddel bedre pga lengre startparti.
Det han sa
Kan man klage over at må stå i kø fordi man sparer seg i starten da? Er jo en taktisk manøver det...
Medlem i NOTS – Vern om terrengsykling og meld deg inn du også!
Kan man klage over at må stå i kø fordi man sparer seg i starten da? Er jo en taktisk manøver det...
Målet er å komme raskest mulig til mål, ikke langt fram i feltet ved første terrengparti - å kjøre makspuls de første milene av et 5-6 timers ritt er ikke spesielt taktisk i så måte.
Dessuten er det vel ikke så mange som har klaget? Dette er bare forslag til hvordan løypa kan legges for å glede flest mulig mest mulig.
Everything you hear is an opinion, not a fact. Everything you see is a perspective, not the truth.
Kan man klage over at må stå i kø fordi man sparer seg i starten da? Er jo en taktisk manøver det...
Målet er å komme raskest mulig til mål, ikke langt fram i feltet ved første terrengparti - å kjøre makspuls de første milene av et 5-6 timers ritt er ikke spesielt taktisk i så måte.
Dessuten er det vel ikke så mange som har klaget? Dette er bare forslag til hvordan løypa kan legges for å glede flest mulig mest mulig.
Da tror jeg nesten ikke det er mulig å få bort "køen". Klage blir min oppfattelse av det og trenger ikke være riktig.
Medlem i NOTS – Vern om terrengsykling og meld deg inn du også!
Hva med å ha rullerende start slik som i ironman. f. eks 2stk starter hvert 10 sekund. Da vil det ta en time å sende ut 700 stk. Så maks 50stk i et "elitefelt" herrer og maks 15stk i et "elitefelt" damer som starter med startskudd.
Jeg vil til og med tro det er uproblematisk at løypene krysser hverandre ved start også om man starter som dette.
Dette synes jeg høres ut som en veldig god start løsning!
Litt kø tåler man, sånn er det å ikke ville pushe på for de beste plassene. Men for å gjøre det mer fair for damene så tenker jeg at pulje 1 kunne bestått av de 50 best seedede (må passe på skrivefeil her :-) ) og 15-20 beste damene. Ville jo vært mer fair for topp 10 konkurransen for damene og vi litt treigere mannfolk (altså turryttere) får tåle å bli dytta ned en pulje. Gjelder jo bare 40-50 som må ned i pulje 2 og knapt 20-30 som må ned i pulje 3 osv .
Analyse av plassendring underveis. Kuttet ut alle som brøyt. Basert på resultatliste fra søndagen, dagen etter årets eventyr.
Punktene er (a) Pellestova etter startloop, (b) Kuåsen, (c) Mål.
De som har hatt ekstrem plassforbedring (> 200) fra Pellestova til Mål er, naturlig nok, noen av de som hadde tekniske problemer eller hjalp skada folk i startloopen (> 5 min stopp f.eks. ?). Og så syklet kjapt etter dette.
Oppløsningen i opptellingen: Plassendringsintervaller på 10.
Morsomt! Den grafen viser i alle fall at seedingen stort sett treffer ganske så bra.
LarsB
Den viser at pulje 2 er puljen som synker mest i feltet og pulje 6 har mest raketter. Pulje 1 har mest stabilt plassering , men de kan jo ikke bevege seg framover i feltet når de er først. Pulje 6 har tydeligvis en del relativt godt trente folk som ikke har fått seg noe seeding. Bortsett fra det så er er det lite forskjell på pulje 5 og 6 resultatmessig.
Jeg startet i pulje 1, og er av de svakeste i den gruppa. Så det er interessant å titte på hvordan jeg gjør det ift grafene som er presentert over.
- Totalt sett ble jeg nr 93 av samtlige i UB (ritt-tid 6 timer) - 17 ryttere fra senere puljer var foran meg på listen - 3 av de 17 var damer (Sunniva, Heidi & Tone) - 13 ryttere fra pulje 1 var bak meg på listen (pluss de som evt brøt fra pulje 1) - Det var bare 2-3 ryttere bak meg fra pulje 1 ved starten av Moetown
Jentekuriosa, ca tider/distanse: - Sunniva hentet meg etter 15km på den korte grusveien mellom Reinsfjell og Kriksfjell (1:05t) - Heidi ved 42km (rundt 2.40t) - Tone ved 72km (4.42) - vi kjørte mer eller mindre sammen til mål
Startet i pulje 3 og endte som nr 145 totalt. Det ble mange forbikjøringer særlig ettersom jeg var langt bak allerede før vi kom Moetown. Ca 20 stykker var under 10 min bak meg, så rask hoderegning tilsier at jeg sykla forbi rimelig mange (+/- 100). Var litt gretten på køsyklinga underveis, men løsningen er jo enkel og selvstyrt: Det er bare å seede seg opp. Årets resultat burde vel gi opprykk til pulje 2 i seg selv.
Er det noe sted vi kan se plasseringene vi hadde på mellomstasjonene?
Tallene jeg har er ikke helt presise altså, ettersom de ble plukket opp rett etter rittet før resultatlista var frisert trur eg: Finner en Trond Vidar i regnearket der plasseringene ble bedre og bedre: 134 (Pellestovi) - 101 (Kuåsen) - 91 (i mål).
Er det noe sted vi kan se plasseringene vi hadde på mellomstasjonene?
Tallene jeg har er ikke helt presise altså, ettersom de ble plukket opp rett etter rittet før resultatlista var frisert trur eg: Finner en Trond Vidar i regnearket der plasseringene ble bedre og bedre: 134 (Pellestovi) - 101 (Kuåsen) - 91 (i mål).
Det er mange som opplevde kø og som synes at dette var et problem. Samtidig er det snakk om relativt få passeringer per minutt underveis for hver enkelt deltager sammenlignet feks med TSR eller Kalascup. Er det vanskeligere å passere på Ultrabirken enn i en del andre terrengritt, dårligere løypekultur eller er det en forventning om å sykle mer i fred på et så langt ritt som er grunnen? Eller er det noe annet?
Når sykkelparken har høyere verdi enn bilparken er prioriteringene i vater.
For egen del var køsyklinga øverraskende og brøt med forventningene fordi i de foregående UB-rittene har det til dels vært veldig langt mellom rytterne når vi har syklet over partier som Kriksfjell og Hitfjell. En lang kø av syklister oppover fjellsidene har jeg ikke opplevd før. I fjor så jeg ingenting pga. regn og tåke, så da ble opplevelsen ganske annerledes selv om det antagelig var en lang rekke med syklister da og.
Så lenge vi starter oppe på fjellet (hvilket er klart å foretrekke) må nok noe kø påregnes. Har du det supertravelt får du seede deg opp til første pulje.
- Annen målgruppe? rittsyklister mot stisyklister. - Eller annet produkt? ritt mot fjelltur. - Eller en annen utfordring? slå rivalen mot det å utfordre seg selv.
For meg var det det du var inne på, når rittet blir langt så blir det så mange forbikjøringer at jeg gikk lei. Jeg vil nok stille om jeg har gjort et godt grunnarbeid og fått meg seeding og bedre grustråkk i starten.
Mindre puljer hadde gitt mindre køsykling. Spre starten over en time istedet for en halvtime. 5 minutter mellom puljene og dobbelt så mange puljer som i dag bør være enkelt å administrere. Hvis dette ikke gir andre problemer med f.eks. sperretider, så håper jeg på dette til neste år. Man er ofte god/dårlig på ulikt terreng. Noen sykler fortere der det er enkelt, noen sykler fort nedover, andre oppover. Når det er lang kø på smalsti, ender man opp med å sykle som summen av de dårligste egenskapene til syklistene foran. Hvis en må stoppe opp på en crux, må alle bak også gjøre det selvom de hadde klart å komme over. Hvis det går sakte i lett terreng for en syklist, blir dette fasit for de bak også selvom de kunne syklet fortere alene. Det kan også være vanskelig å komme forbi, siden b-sporet er dårligere og man bruker mye ekstra krefter på å forsere. Hvis belønningen er å komme 5 meter lengre frem i køen, er det bedre å vente til en anledning der man kan passere flere samtidig. I mellomtiden sykler man saktere enn man kanskje burde. For de som kjemper om topplasseringer er kampen om gode posisjoner i starten et selvfølgelig del av rittet, men for de aller fleste handler dette om å få en fin tur. Turopplevelsen blir dårligere av å sykle mye i kø på sti der de foran bestemmer farten. Dette kunne man lett ha gjort noe med ved å ha mindre startpuljer.
En slik seeding kunne vært en ordning? Noen flere puljer, men ikke mer enn 20 min mer starttid enn dagens 6 puljer. De beste får opprettholdt konkurransen, det blir bedre for damene mtp på kampen om topp 3 og topp 10. Resten av oss får tåle å bli plassert en eller to puljer lenger bak fra start.
Litt enkel matematikk for å tenke på hva som trengs for å spre feltet før første stiparti. Dersom vi antar at man bare kan sykle en i bredde på stien, at hver syklist opptar 5m og at startpulja er på 100stk vil rekken av syklister ta opp 500m av stien. Hvis vi i tillegg regner med 15 km/t sykkelfart på stien, vil det ta 2 minutter for rekken å passere eller etablere seg. Hvis hele feltet kommer samlet til der hvor stien starter, blir det da 2 minutter å vente før siste syklist får starte på stien. Dette er jo en kraftig forenkling av kødannelsen, men føler det stemmer ganske bra med min opplevelse fra bakerst i pulja.
Det er bare ett element du glemmer og det er pulje 102, som er dame pulja som starter likt med pulje 2 menn. Javisst er det mange damer som kjører fort, men de er ikke seedet på samme måte som menn. Mer kjønnskvortert. De er ganske få så vet ikke om det er noe problem, men burde ikke de ha vært seedet på samme måte som menn ? Utifra tiden til de sterkeste damene så burde jo de vært seedet i pulje 1 og ikke 2, samt de ikke så raske burde vært seedet i puljene nedover...
Min opplevelse av dette beskrev jeg i min rittrapport litt tidligere her. Jeg trodde alle damene ble plassert i pulje 2, noe som skulle vise seg å ikke stemme. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ble plassert i pulje 2 ettersom det var damer i pulje både 4 og 5 og 6. Jeg er ikke noe pulje 2 materiale og jeg stresset livet av meg de første 3 mila med å bare være sinke. Hadde jeg visst bedre hadde jeg startet i en senere pulje.
Postet denne på UB 2018 tråden, men innser at den hører bedre hjemme her:
Noen som vet noe om hvordan nivået på topp 100 var i år kontra tidligere? Kom på 42. plass totalt i år og mener det er en del bedre en det jeg har gjort det tidligere år (82. i fjor, 123 året før der og 257 første året jeg syklet). Kom inn på 5.34 mot 6.10 i fjor (selvfølgelig ikke sammenlignbart). I klassa kom jeg på 5. i år mot 9. året før.
Casen er at jeg føler selv at jeg ikke har blitt i markant bedre form de siste to åra, men har jo steget en hel del på resultatlista. Så noen som har noen refleksjoner rundt dette? Håper jo så klart at jeg har blitt bedre, men vet ikke om jeg våger å tro på det. Noen som har hatt en lignende utvikling?
Har ingen wattmåler eller lignende å sammenligne med heller.
Har noen 30-45 min tester som jeg har kjørt og ikke hatt noen tilsvarende fremgang her, men disse testene er på landeveien og vesentlig kortere en UB og, med andre ord ikke sammenlignbart.
Postet denne på UB 2018 tråden, men innser at den hører bedre hjemme her:
Noen som vet noe om hvordan nivået på topp 100 var i år kontra tidligere? Kom på 42. plass totalt i år og mener det er en del bedre en det jeg har gjort det tidligere år (82. i fjor, 123 året før der og 257 første året jeg syklet). Kom inn på 5.34 mot 6.10 i fjor (selvfølgelig ikke sammenlignbart). I klassa kom jeg på 5. i år mot 9. året før.
Casen er at jeg føler selv at jeg ikke har blitt i markant bedre form de siste to åra, men har jo steget en hel del på resultatlista. Så noen som har noen refleksjoner rundt dette? Håper jo så klart at jeg har blitt bedre, men vet ikke om jeg våger å tro på det. Noen som har hatt en lignende utvikling?
Har ingen wattmåler eller lignende å sammenligne med heller.
Har noen 30-45 min tester som jeg har kjørt og ikke hatt noen tilsvarende fremgang her, men disse testene er på landeveien og vesentlig kortere en UB og, med andre ord ikke sammenlignbart.
En måte å sammenligne prestasjonene på er å ta snittiden til de 3 første overall hvert av årene og regne ut hvor mange % du er etter. Det gir en mye bedre indikasjon enn plassering. I tillegg kan du gjøre en vurdering av rytterne på de første plassene, men det er mer krevende.
Postet denne på UB 2018 tråden, men innser at den hører bedre hjemme her:
Noen som vet noe om hvordan nivået på topp 100 var i år kontra tidligere? Kom på 42. plass totalt i år og mener det er en del bedre en det jeg har gjort det tidligere år (82. i fjor, 123 året før der og 257 første året jeg syklet). Kom inn på 5.34 mot 6.10 i fjor (selvfølgelig ikke sammenlignbart). I klassa kom jeg på 5. i år mot 9. året før.
Casen er at jeg føler selv at jeg ikke har blitt i markant bedre form de siste to åra, men har jo steget en hel del på resultatlista. Så noen som har noen refleksjoner rundt dette? Håper jo så klart at jeg har blitt bedre, men vet ikke om jeg våger å tro på det. Noen som har hatt en lignende utvikling?
Har ingen wattmåler eller lignende å sammenligne med heller.
Har noen 30-45 min tester som jeg har kjørt og ikke hatt noen tilsvarende fremgang her, men disse testene er på landeveien og vesentlig kortere en UB og, med andre ord ikke sammenlignbart.
Du kan jo ha blitt bedre på mye uten at det vises direkte på en runde-/motbakke-test. Arbeidsøkonomien din kan jo ha blitt bedre mtp på å bruke mindre krefter på de enkle partiene, du kan ha blitt seigere selvsagt med mer erfaring fra UB, teknisk i UB-terreng kan du ha blitt bedre. Ingenting håndfast, men mer enn kun form som gir bedre tid, selv om de som er i best form oftest vinner :-)
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
