Ultrabirken 2017

Maxxis Ardent Race 29x2.20. Orange Seal guffe. Trykket noe under 20 psi, men brukte bare håndpumpe og tommeltest denne gang. (Kjører alltid på dette oppsettet i ritt. Vet vel ikke bedre.)

Syklet forøvrig med Specialized Epic (100mm)
Fast Track GRID 2.3 bak og Ground Control GRID 2.3 foran. 25 psi bak og 23 foran. 85kg før sekk.
Kunne fint hatt FT også foran på slike forhold, men samtidig var det trygt og godt med GC, spesielt i Moksjølia samt siste 3 timene over SMS og Furuberget(knotstien?).
Har kjørt Renegade 2.3 (ikke GRID) i hele år. Har funka supert det.

Hadde også håpa på noen bilder, slik som både Terrengsykkel og mtbfoto leverte i fjor.

Rittrapport herifra. Min 7. UB sådan. 7 år med å være listefyll nederst, men noen må jo være nederst også. Jeg har liksom aldri fått til UB jeg. Men jeg må liksom ha det med meg hvert år allikevel. Plutselig en gang så får jeg det kanskje til! De 5 første åra sykla jeg på 26" HT. De siste to på 29" FS så jeg har jo avansert sånn sett hvertfall.

2 nattevakter med en påfølgende natt uten et fnugg av søvn var ikke verdens beste oppladning egentlig, så jeg var spent på hvordan kroppen funka ut fra start, og etter x timer. Det kjentes ganske greit ut fra start hvertfall. Startet i pulje 2. Jeg trodde alle damene ble samlet i pulje 2 men det var helt feil. Det var damer i alle puljene fikk jeg fortalt underveis. Pulje 2 er for fort for meg og hadde jeg visst det hadde jeg starta senere. De første 3 mila var tunge. Stiene var greie nok, men jeg ble så utrolig stresset av å hele tiden ha noen oppi bakhjulet mitt. Det handlet ikke om å holde følge med de foran, men heller å ikke sinke de bak. Og det var så tett i tett med syklister at det nyttet ikke akkurat å slippe forbi hverken 1 eller 5 eller 10 for de kom som perler på en snor. Prøvde å sinke minst mulig, silppe forbi der det var naturlig. 3 mil med slikt kjør tok fullstendig knekken på meg. Det var deilig med litt grusvei, men jeg var helt kjørt. Derifra og inn handlet det egentlig bare om å slepe seg i mål på et vis. Jeg syntes SMS fjellene var fine. Jeg har gått på fottur der tidligere så det var trivelig å se igjen disse fjellene. Prøvde å ta det i mitt tempo, se litt på utsikten og nyte turen.

Et par steder lurte jeg på om jeg var på riktig vei, men det var mens vi var ute i halv- og helbirkenløypa. Ting ble veldig uoversiktig og jeg var redd for at det var et skilt eller en avkjøring jeg ikke så. Skulle ønske at UB-folket kunne hatt en annen farge på merkelappen på sekken slik vi hadde tidligee så det gikk an å skille dem bakfra, for jeg følte meg litt lost der et par ganger. Men det gikk jo så bra. Jeg syntes vi var fort nede fra fjellet og skulle gjerne hatt et fjell til eller to istedenfor de klønete stiene vi ble servert mot slutten.

Jeg synes løypa var bedre i fjor, tross det været vi hadde da, men kan jo hende dagsformen min var hundre ganger bedre da, for jeg sleit endel med trøtthet underveis og generell utmattelse denne gangen pga søvnløshet i tillegg til en for hard start, selv om jeg ikke var på langt nær så sliten i år som jeg har vært i tidligere UB'er. Det kan jo også hende at jeg etter noen OF300'er har hevet terskelen litt på hva jeg synes er slitsomt.
I fjor ble også feltet spredt en god del mer i starten. Det var kjedelig å gå i kø i nedoverbakke i år. Ingen kramper i år, bortsett fra i henda. Har aldri hatt kramper i henda før så det var noe nytt.

Jeg fikk en GPS i sekken av tidtakeransvarlig før start. Det var jo gøy å bli valgt ut til det, men vet ikke hva denne ble brukt til. Tracking på baktroppen kanskje.

Ultrabirken 2017 ble som det ble. En fin tur i nydelig vær og med fantastisk stemning underveis av både syklister og turgåere og heiagjenger. En dessert på slutten av sesongen som man bare må få med seg.

Jeg kjørte på 120mm. 27.5" Nobby Nic 2.35 SnakeSkin TrailStar med Orange Guffe. 20/21 PSI. Dekka fungerte absolutt perfekt. Triller helt ok på grusen, tåler all juling UB gir uten problemer og "uendelig" grep i gjørme samt hinsides bremsekraft. At folk kjører på smalere dekk enn 2.35 er i min verden urforstålig (men det er det som er så artig med "dekkprat" og hvor individuelt dette egentlig er).

Hadde en strålende dag på fjellet med fantastisk vær. Jeg er ganske sikker på at sannsynligheten for like bra vær neste år er rimelig skyhøy og "one in a (ritt)lifetime".

Kudos til løypa med unntak av ramsalt kritikk av sløyfa nedenfor Sjøsætervegen (som alle andre allerede har påpekt).
Synes forholdet mellom sti/kjerreveg/grus er helt perfekt. Ved mer sti bør løypa isåfall være noe kortere etter min smak.

Trenger hverken mye vandring, slangeløst eller lavt dekktrykk for å sykle fort

Jeg er 77% sikker på at det var meg. Var ute å så på hvordan hjemme-stiene mine ble syklet. Så at noen syklet feil, så jeg stod litt i krysset. Skjønte da at det må merkes tydelig mot slutten av løypa når enkelte kun orker å følge med på forhjulet. Tok tilfeldigvis et bilde av stedet. Da hadde jeg lagt ut et tre. Flere kjørte nesten på det før de løftet blikket. I dette krysset kjører aldri noen til høyre da det tar av en sti 10 meter før. Folk fulgte bare den tydeligste stien.

Kunne du har merket hvor dette er på kartet?

https://skisporet.no/setView/61.132841/10.5472264/17.26/topo2?markerType=simple

Ja det er jo bare å gratulere seg selv med å ikke ha sett det skiltet

Kudos til deg, se29. Dette forklarer hvorfor strømmen av folk som syklet feil i dette krysset plutselig avtok. Bildet ditt er tatt 15:20 - hvor lenge hadde du da stått der og "guidet" folket?

Jeg er ikke så værst til å fikse dekk og annet, det var drfor bror min ikke sykla fra meg, han kunne ikke kjøre fra mekanikeren .

Det blei jo litt køsykling og folk vi tok igjen, og igjen og igjen, men vi bare lo av det etterhvert, blei jo litt humor ..

Ser på strava at Moving time er 7,27 så de ter mulig å kutte litt I ta neste år..

Dekkopsettet var nok ok, Kjørte en Cube Stereo 140, 29" men jeg satte + hjula fra enannen sykkel på med Rocket Ron 2,8 på. Men noen dager før Ultran klarte jeg å punktere med slangeløst på nytt dekk og begikk generaltabben og ikke lappet og satte opp slangeløst igjen. Kjørte mye luft, rulla bra . Det er nok mangel på hjerne I utforkjøringene er jeg redd, det er der jeg plukker sekunder

Alltid morsomt å nerde litt rundt dekk, noe som med enkle grep forandrer egenskapene til en sykkel ganske drastisk.

Kjørte selv på Barzo i 2.25 og var godt fornøyd med det. Hadde lyst på 2.35 før start, men fikk ikke tak i. Savnet jeg det?? Tja...

Noen klokere enn meg som vil mene noe om større volum gir økt sjanse for rift i sidevegg i en slik løype? Er jo en del steder jeg tredde meg "elegant" mellom steinene på mine "smale" dekk. At volum gir andre fordeler er godt kjent.

Litt sent til festen, men er er min rapport:

Startet i pulje 3, og lå vel sånn passe midt i feltet opp til der nedkjøringen skulle starte. Ikke noen problemer med kø på toppen for meg, og nedkjøringen gikk også veldig rolig og kontrollert med de jeg hadde rundt meg. Blir en del kø oppover igjen, Og enig med de som foreslår at toppen heller kunne gått på grus e.l. isteden for å "tvinge" oss inn på singletrack allerede der.

Jeg holdt på å gå på en smell på vei opp til Pellestova, og åpne for hardt da jeg prøvde å henge på en kompis. Men klarte heldigvis å si til meg selv at jeg måtte bare drite i ham, og derfra og ut lå jeg og passet på at pulsen ikke kom over 170, som var perfekt tempo for meg. Hardt, men ikke for hardt.

Opp på de to neste toppene var det en del kø, men tempoet var allikevel godt nok til at det ikke forsinket meg noe særlig. Og for noen nydelige nedkjøringer! Det gode været hjelper selvsagt på, men jeg hadde det bare helt utrolig moro der jeg syklet.

Personlig synes jeg kanskje noen av opp- og nedkjøringene som var på strekket mellom ca 42 og 62 km var i overkant tekniske med stoe steiner osv. Men innser selvsagt at folk at forskjellig ferdighetsnivå, og at det må være noen utfordringer for de rå gutta også. Pluss at det at man var sliten gjorde at ting virket mye verre enn det var.

På vei ned fra Natrudstilen (Brannhytta?) fikk jeg en punktering. Selve slangeskiftet gikk greit, men selvsagt skal jeg prøve å gjøre det "ekstra raskt" når jeg skal ha på hjulet igjen, som jo naturlig nok bar gjorde at jeg knotet, og det tok lenger tid. Sykler litt videre, men merker at det er noe som skurrer nede ved giret. Viser seg at kjedet lå på innsiden av trinsa, så da måtte jeg av med hjulet en gang til for å få fikset det. Så ble det en liten stopp til fordi jeg hadde fått i litt for lite luft i hjulet. Ikke helt optimal punktering, med andre ord.

Bikeparken synes jeg egentlig var helt grei, men jeg syklet jo nå med relativt friske bein etter 7-9 minuter knoting med dekkskiftet. Passerte en fyr som hadde punktert, og han spurte om jeg hadde dekkspaker. Det hadde jeg jo, så da stoppet jeg for å hjelpe ham med å få av dekket. Men hadde ikke tid til å vente på at han skulle få det på igjen også, så derfor bare ga jeg ham dekkspakene mine. Man hjelper jo en venn i nøden. Ulempen er at jeg ser de nå bare har den rosa varianten av dekkspakene mine igjen på Bikeshop...

Jeg skulle nok gjerne sett at de hadde cola på siste drikkestasjonen. Men siden jeg hadde med min egen koffein-bombe heiv jeg innpå den i steden.

Hadde ikke noe problemer med å finne veien på stien etter siste matstasjonen, men ser ut til at jeg kom rett etter at se29 hadde lagt et tre over den gale stien. Tusen takk!

Rundtbane-løypa gikk forsåvidt OK for min del siden jeg ikke var fullstendig kanakas utslitt, men enig i at den var litt unødvendig. Jeg var mer enn godt nok forsynt med sti når vi kom dit, og hadde klart meg fint med bare å bli med de andre birkebeinerne til mål.

Slutttiden ble 6:54 inludert punkteringen. En helt nydelig debut i Ultrabirken for meg!

(Søndag formiddag kom jeg forøvrig på: "Faen, jeg glemte jo i hele rittet at jeg hadde senkepinne!". Jaja, jeg hadde det nå moro læll)

Siden jeg første gang syklet den stien i 2012 har jeg kalt den Kolltjønnhøgdstien.

Syklet i år på en Scalpel med 100/100 og Mezcal 2.25 på begge hjul. 20 psi på en 84 kg rytter. Synes det funket bra. kjørte samme oppsett i fjor og kan slå fast at det finnes bedre dekk enn Mezcal i drittvær på fjellet. I 2015 kjørte jeg på en Stumpjumper med 130/130 (mener jeg å huske) og Butcher. Mye mer avslappende på sti men herregud å tregt det rullet

Som «langer» for Team Milslukern på lørdag og ektefelle til raskeste kvinne over fjellet skal jeg ikke kaste meg inn i debatten om hvor grensen for «hel ved» går, men viser til Sunnivas egen rittrapport lagt ut på Strava samme kveld; klikk de tre prikkene under overskriften https://www.strava.com/activities/1153572445.

De som kjørte riktig i stikrysset mot Sjøseterveien synes nok at det var godt nok merket. Men tallene viser kanskje noe annet? En liten analyse av Strava opp mot resultatlisten, viser at av de 67 raskeste rytterne, kjørte 15 feil etter stikrysset. Dette er mer enn hver femte syklist. At statistikken brått ble bedret skyldes en våken tilskuer, ref posten og bildet til «se29» i kveld.

Vil ellers si at å blande UB-ryttere med grusbirkere på Sjøseterveien virker uheldig. Jeg sto selv i krysset hvor løypa tok av fra Sjøseterveien mot siste matstasjon. Avkjøringen kom brått på mange UB-syklister, gjerne fordi disse kjørte inne i grupper med grusbirkere. Det var høy fart og noen nesten-kollisjoner i løpet av den halvtimen jeg sto der.

Syns selv det er en del av Birken å komme inn i løypa mot slutten. Gir Birkenfølelsen :-). Men faktisk det som gjorde det mer skummelt ved den avkjøringa der enn det du nevnte var at det kom raske folk (folk spreke nok til pulje 1-5) som kjørte forbi UB-gruppa helt ute til venstre når vi lå til venstre for de litt mindre spreke i Birken. Jeg hadde ikke noe problem med merkinga, men siden såpass mange kjørte feil både der og inne på knotstien så kunne det vært bedre merka et par steder.

Jeg kjørte riktig, men synes ikke det krysset var merket godt nok. Jeg så skiltet i siste liten og fikk ropt på han foran meg som hadde kjørt feil. Problemet her var at den naturlige stien gikk videre nedover og når man kom nedover kom ikke skiltet i synsfeltet. Det sto på høyre side der man skulle. Steder man tar av det som er den naturlige stiene bør det merkes med bånd tvers over.

Jeg er enig, om hun har sagt fra til arrangøren om dette så synes jeg hun har gjort det som kan kreves av henne så hun står stødig i dette. Jeg er også enig i at arrangøren har et medansvar når så mange tar feil, da tyder det på at merkinga ikke er god nok. I tillegg har jeg full sympati med følelsen av at hun fortjener å vinne, hun viste seg jo å være best helt fram dit. Og det er selvsagt ingen som tror hun har juksa for å vinne. Feilkjøring kan skje den beste, det var vel faktisk det som skjedde :-)

Jeg lurer likevel på hvordan arrangøren forholder seg til dette med å følge løypa så lenge det faktisk er en konkurranse og ikke et mosjonsarrangement uten tidtaking.

sv

Mulig 100/100 er rett for de store gutta men jeg var glad for litt mer gyngehest (Lefty 130/120). På så lange transport-partier skulle jeg gjerne kunnet låse demperne helt. Debuterte på slangeløst / Barzo 2.25 uten noen som helst problemer. Topp dag ! (og artig å ha filmteamet Ken&Dale på laget https://youtu.be/Z635ZkmOUxw)

Mitt inntrykk er at Birken ikke bryr seg noe særlig om konkurransen. At de ville tatt noen grep i resultatlisten pga litt feilsykling i Ultrabriken tror jeg er høyst usannsynlig. Det er mosjonistene de tjener penger på.

Spørsmålet er vel hvor mange ganger vi gidder å se på eliten sykle, når det er så mye som avgjøres av arrangørtabber.
Lederen vises feil vei inn mot mål og taper seieren, Sundby kjøres ned av snøscooter, motorsykler som starter bruddforsøk med motorpes, sperrer veien for andre og må kjøre i grøfta for å ikke kjøre ned syklistene.

Jeg hadde en ok start og satt topp ti på toppen av hafjell, men mistet kjede etter 50m og ga dermed fra meg 10 plasser eller noe slikt før vi kom inn på singletracken og Moetown. Tog greit en del plasser opp igjen, og følte det fløyt ganske bra på sti. Kjørte inn to mann foran ned mot Pellestova og deretter satt jeg med Svaland en god stund. På sti, både opp og ned, er det helt rått med 29+! Det så ut som vi tok litt innpå Kay da vi nærmet oss Hornsjøvegen, men da vi begynte å klatre på grusen blei jeg bare kjørt rett fra av Svaland. Tapte jevnt terreng på grusen, men det stabiliserte seg inn i terrenget igjen. Jeg fikk også ganske hammeren midtveis så det blei ikke fullt trøkk mot mål. Da blei det også ganske tungt å holde flyten på SMS, og der hadde det nok hjulpet bra med fulldemper. Fremkommeligheten på disse hjula er enorm, men når en begynner å bli slapp i teknikken er det lite som hjelper mer enn litt ekstra vandring. Litt høyere dekktrykk enn normalt hjelper eller ikke.

Alt i alt er det nok ikke noe stor fordel med plus, men at en har det skikkelig moro, det er det ikke noe tvil om. Jeg kjøpte ikke sykkelen for å sykle fortest på ritt, men for å ha en sykkel som føles litt som en fulldemper samtidig som vedlikehold minimeres. På det punktet er jeg godt fornøyd. Og med muligheter for singlespeed-kjøring på høsten, og plass til 27,5*3,8'' på vinteren, så er det definitivt suksess. I skikkelige terrengritt med mye sti kan den nok i noen tilfeller være raskere, noe jeg fikk testet på et og annet rundbaneritt i våres. Mulig jeg supplerer med en rittsykkel neste år, men om jeg ikke hadde hatt ambisjoner på ritt så hadde jeg latt det være.

Endring av dekktrykk kan forøvrig gjøre mye med følelsen på sykkelen. Jeg kjørte litt mer luft enn vanlig på Ultra. På stitur bruker jeg gjerne 10f/12b, og med Minion 3.0 er jeg nede på 9f/10b. Men dette kommer veldig an på hva slags sti en sykler på. Mer stein --> høyere trykk.

Et par spm...Er bilde tatt der hvor rytterne kom fra, og kjørte vi som kjørte feil "gjennom treet" der det ligger på bilde. Altså den mest "opplagte" stien?

Noen områder som blir ubrukt om traseen aldri samles og UB får aldri sti etter Sjusjøen igjen. Problemet er ikke at de blandes. Problemet er sånn jeg ser det at de valgte å skille traseene i det spesielle krysset som er midt i en nedoverbakke. Dele løype i nedoverbakke burde vel bare gjøres om begge løyper reduserer farta. Til arrangørens forsvar så var det ett av kryssene de hadde priotert de få "200m til ub tar av skiltene".

Dere som syklet i år og har syklet tidligere UB varianter, likte dere bedre Snørvillen/Most varianten til Natrudstilen en noen av Storåsen-Lunkefjell-Nordseter variantene som har vært ? For må si at jeg digger de stiene på Lunkefjell men aldri syklet Snørvillen. For hvis en hadde syklet stiene til Nordseter og asfalten retning skistadion/rundbane som vi gjorde de noen av de første årene (iallfall første året) så hadde en både sluppet å "kollidere" med vanlig birken før skistadion. Ja, muligens litt kjedelig fra nordseter, men er vel ikke så morsomt den andre varianten heller. Men kan også være en fin måte å spare krefter til rundbanen. Mulig det finnes noen varianter på sti mellom Nordseter og rundbane området (men høres ut som at det ikke er det ?). Gleder meg til neste år, får holde meg skadefri i forkant da for var kjett å velge bort dette i år.

Store/gode forvarselskilt hadde vel løst det meste, men husk at ikke alle "grusbirkere" er lommekjent heller, så det må være et skilt som forteller at den ene går til venstre, og den andre til høyre.
Var selv med på en "nestenulykke" på Kuåsen da en Ultradeltaker som lå på høyrekanten plutselig oppdaget at han skulle ta av til venstre, og noen andre var i ferd med å følge etter

Jeg måtte rope til en veldig gammel birkensyklist som ble med UB gjengen inn mot rundbanen på slutten. Han ble forvirret av en arrangør som vinket inn de første 10 UB deltakerne. De som er med på vanlig birken er nok enda mindre forberedt på ett skille. UB-deltakerne må jo vite at de skal av en gang , de i vanlig birken kan vi ikke forvente skal vite det.

Hei!
Rittleder i Birken her. Innom bare for å si at vi leser de fleste innlegg og får med oss både ris og ros. Stifinner Bjørn har allerede vært ute og tenkt 2018. Vi skal gjøre en jobb med UB 2018 i løpet av høsten, ha en dialog med Statskog og fjellstyrer for å kartlegge muligheter og begrensninger. Er jo mange hensyn å ta, både finne fine stier, gode sammenkoblinger, planlegge for godt eller dårlig vær, miljøhensyn og andre restriksjoner vi måtte bli pålagt. Så var det dette med merking og feilsykling da, der har vi et forbedringspotensiale på visse strekninger.
Ha en fin høst på sykkelen:)

Lunkefjell og Snørrvilen stiene er ganske like. Det kuleste rittet hadde man fått ved å få med reinsfjell, Hitfjell, kriksfjell, Lunkefjell, Nevelfjell og snørrvilen området. Da får man den ultimate Ultra løypa

Hmm...tenker den turen ville blitt episk på Thunder Burt og stiv gaffel