Ultrabirken 2017

Synes løypa var helt konge! Fantastiske stier og noen litt mindre fantastiske stier med litt knot, men synes det er fint at det er litt knot også så det ikke bare blir rittfulldemper-ritt for O2-eliten.

Eneste jeg ikke skjønner er hvorfor vi skal singletrack køsykle ned utforløypa helt i starten, og så måtte nærmest gå oppover på singletrack rett etterpå pga køen. Må da være mulig å spre feltet i en oppoverbakke istedenfor? (Pulje1)

Merkingen var mangelfull gjennom hele løypa. Er det ikke vanlig å merke kryss, for så å ha merkebånd etter krysset som bekrefter at man er på rett vei? Var flere ganger jeg lurte på om jeg hadde syklet feil, og til slutt ble det feil. Var høyresvingen på nedsiden av Sjøseterveien hvor jeg fortsatte rett frem/venstre. Ved neste kryss etter gjørmehav og myr skjønte jeg at det var feil ettersom det ikke var noe skilt, og snudde. I alle andre ritt ville jeg skjønt at det var feil mye tidligere ettersom man vanligvis har merkebånd underveis, ikke kun skilt i stikryssene. Mistet omlag 17 minutter og plukket vel opp ca. 7 andre ryttere på veien tilbake. Og ser nå at vinner av dameklassen også har syklet feil der, men valgte å sykle videre istedenfor å snu, og droppet da XC-løypa. I teorien skal man vel ikke kunne vinne når man kutter såpass av løypa, men synes nesten Birken får skylde seg selv.

Super trase!! Kanonvær og flotte omgivelser. Rittmessig ble det sånn passe opplevelse første halvdel gitt. Selv med ganske gode bein. Utrolig mye kø på stiene. Ga seg ikke ordentlig før etter Mellsjøen.

Planen var, i pulje 2, å ikke være med på noe kjør opp til toppen av skianlegget rett etter start og heller tygge en sportsbar. Så bare gli ned pent i rekka til Mosetra. Deretter et jevnt, bra tempo på den lange stigningen med avansering til Hafjelltoppen. Generaltabbe !!! Over 3 minutter tapt bare på selve nedkjøringen. Fra kryssing Nysætervegen ned til start Moe Town var det flere bråstopp med venting. 2 minutter tidstap bare på den vesle parsellen viser Strava (tok 3 minutter, burde tatt 1 minutt). I bånn var det så langt mellom ryttere at det ble ikke mye avansering derfra. Idet vi var halvveis til toppen og dro inn på singeltrack ble det mye folk (hadde glemt hvor singeltrack den stien var, så bare det burde ha kansellert min dusteplan). Turmarsj forbundet hadde inntatt feltet - mye labbing oppover der. Sikkert slitte dekk.

Hehe, denne "masterplanen" la altså grunnlaget for stiopplevelsen de neste par timer. På stiene gikk det som lus på en tjærekost - oppover, bortover, nedover. F.eks. i bånn av Reinsfjell ble det plutselig 40 sekunder helstopp i feltet. Men flott drikke/gel pause ble det jo ut av det, og tid til å kikke på de vidunderlig omgivelsene med glitrende blå vann her og der ! Ikke lett å forsere i singeltrack med en lang rekke trivelige (ikke ironi !!) ryttere så langt øyet kunne se. Feltet var liksom mye inspirert av turmarsjforbundet i motbakker eller der det var litt knot.

Tror det må ha vært frustrerende for noen av damene som kjempet om plassering ganske høyt oppe på lista. Pratet med ei underveis som virket litt oppgitt.

Dette var UB nr. 6 for min del, og den med desidert mest kø (i hvert fall der jeg havnet). Må nok trene på noe det skorter på: Noen minutter i rød sone tidlig uten at det sitter i for resten av rittet.

Etter Kuåsen ble det mer vann mellom båtene og herlig, fri stisykling over SMS kollene med flott utsikt. Stien etter Sjøsetervegen var knot, men er vant til det, så likte den delen egentlig. Selv om turmarsjforbundet dukket opp periodevis med saktegående småkø også der. Natrustilen Bikepark og Birkebeiner rundbane var også moro.

vh "Slowstarter"

Hyggelig stemning som vanlig. Men det virker som det har blitt en annen innstilling til trasking i feltet. Mener det før var sånn at når en i motbakke eller knotepartier hoppet av sykkelen, så trakk man seg ut av løypa og lot de bak passere eller forsøke cruxet. Nå har det blitt mer sånn at når folk i singeltracken hopper av for å gå turmarsj, så vil vel sikkert de bak gjerne også gjøre det samme, vil de ikke !? Vel, svaret er NOT ! Dette skjer hyppig, og på de merkeligste steder der det er fint sykkelbart.

Kanskje vi burde kjørt dh løypa i Hafjell helt ned i starten, for og få mere strekk på singel tracken lengere opp. Nå var det nok mere kø i pulje 3 men fin tur uansett

Jeg må si unnskyld til Granberg som gjorde ett tilsvarende hopp og så klarte jeg ikke å få opp kameraet i tide. Han er for rask for meg.

Arven etter stifinner Aksel Selmer er videreført på en meget god måte av Bjørn Ballangrud og Lars Stensløkken. Grepet i 2016 med å flytte starten til Pellestova slik at vi slapp mange mil med grus først, ble utnyttet til det fulle. Kombinert med strålende sol og mange hyggelige terrengsyklister lå alt til rette for en kjempefin stitur. For første gang fikk vi syklet de legendariske fjellene Reinsfjell og Hitfjell med friske bein (ble en del kø nedover første 1,5 timene, men det er straffen for å være treg oppover og over snittet nedover). Klatringen opp igjen fra Mosetertoppen etter å ha lekt oss ned Moetown var også mye bedre enn grusveggen som møtte oss i 2014. Svartåsen med den legendariske steinen var med. Det samme var Melsjøhøgda. Nye fine klopper fra Kuåsen mot Gjesbusåsen høynet opplevelsen (med unntak av den sprekken mellom noen gamle klopper hvor jeg satt fast forhjulet og fortsatte som en curlingstein bortover kloppen - gled det ikke var flis i den). Satte også pris på at løypeleggerne var dristige nok til å legge inn Snørvillen, Mostefjell og Sollifjell i løypa. Krevende utforkjøring ned fra Sollifjell etter mange timer med full fart var sikkert i overkant for noen, men jeg syntes det var kult. Etter å ha blitt frasyklet oppover hele dagen, var det hyggelig å ta igjen noen nedover ;-) Stien ned fra toppen av Natrudstilen og Brannhytta var den eneste jeg ikke hadde syklet før, og en fin måte å få oss ned på. Var også gøy å prøve den bygde sløyfa nede i Natrudstilen, men vi hadde greid oss med kun en del av denne. Supert at skisenteret har tatt seg jobben med å bygge sti, men det gjenstår fortsatt litt arbeid med å få fin flyt og litt slakere klatringer slik de er flinke til i Trysil og Slettestrand. Størstedelen av denne tiden hadde jeg heller brukt på fjellet. Stien på sydsiden av Sjøsetervegen syntes jeg også var et greit avbrekk fra grus og asfalt. En av de jeg syklet sammen med tok hele stien uten fotisett. Jeg har imidlertid ikke noe problem med å skjønne at mange var godt slitne og kunne tenkt seg en lettere ferd mot mål det siste stykket. Men uten noe å hate, blir jo ikke kontrasten til de fine stiene så store. Svingen oppom rundbaneløypa til Lillehammer CK var tøff, men det er jo Ultraen vi sykler, og jeg er imponert over hvor bra de har fått løypa og jobben de ar gjort etter sist gang jeg var der under MAster VM i 2014.

Takk til Trond Vidar og Jostein for en super tur over fjellet. Kult å sykle med noen som er så rå utfor og sliter like mye som meg oppover. Takk til Anders Seim for langing av to flasker. Uten den hjelpen hadde jeg nok ikke greid å henge med de to gutta. Takk til alle som heiet på meg og alle andre underveis. Det betyr utrolig mye når man er helt i kjellern - kult at så mange er ute og heier i fjellet. Takk til mannen fra Frøy som langet meg en Safari cookie på vei opp Svartåsen - krevende å spise på terskel, men ga meg den ekstra piffen til å sette ny personlig rekord ned på flytsiden av åsen. Takk til Ryegjengen som langet Cola på toppen av Natrudstilen. Takk til Morten Vangen som tilfeldig syklet forbi meg på  Sjøsetervegen og hadde en boks cola i baklomma.

Jeg håper Bjørn og Lars også tar jobben neste år. Med årets erfaringer greier de to gutta sikkert å sy sammen en løype som vi allerede nå kan begynne å glede oss til.

Enig.
Om jeg ikke var klar på det i mitt innlegg høyere opp, jeg likte veldig godt denne løypa. Terningkast 5!

Min 2. UB. Debuterte i fjor.
Starten var skikkelig bom i mine øyne. Kjempekø og blei som mange andre stående å vente på toppev av Moe-Town. Oppover blei det litt kø, men ikke verre enn at en del blei sykla. Syns de neste 3 timene var helt knall. Opp Hafjelltoppen til Pellestova og helt rundt til Elgåsen var det bare supert. Ikke veldig glad i den bløte skogsstien (Moksjølia?) men tåler at det er noe i et slikt ritt som ikke er innertier for meg.
Snørrvillen-Mostefjell-Sollifjell syns jeg var i overkant knotete med stein. Var fine partier der og, men var for mye knot etter min smak. (Men tydelig at det er dette UB-folket vil ha?). Ned natrudstilen var morsomt, men syns den rundløypa der var altfor lang og kjedelig. En berg-og-dalbane som aldri tok slutt.
XC-løypa var fin. Hopper over å nevne stien ved Mesnasaga for den var i mine øyne tull.
Synes ikke merkinga var dårlig noe sted egentlig, med unntak av inne på denne stien der mange syklet feil. Jeg rakk såvidt å se skiltet og få med meg at pila viste til høye og fikk snudd etter 10 meter feil vei.

Jeg syns og det gir litt Birken følelse å sykle en del av løypa fra Storåsen og ned. Ja det er Ultra, men det er også Birken. Det er en prøvelse å holde høy fart på grusen etter over 6 (eller 7 eller 8) timer på sykkelen.

En blanding av fjorårets og årets løype hadde vært knall. Fjoråret spredde feltet bra og hadde noen sinnsykt artige stier som ikke fikk vist seg i det møkkaværet. Årets første 5 mil var og helt prima (med unntak av køkjøring i starten.
Noen grusstrekker underveis må til for å få i seg næring og binde sammen stiene.

Alt i alt en bra løype, men for mye knot siste halvdel etter min smak.

Tusen takk for alle tilbakemeldinger både skryt og konstuktiv kritikk mottas med takk!

Noen synes at det fortsatt er for mye grus og noen synes det er fint. Noen synes at SMS er for teknisk og noen synes det er helt topp. Noen synes at Eftasrunden var kjedelig og noen synes det var gøy.

Alt dette tenker jeg at er helt fint. VI kommer aldri til å klare å lage en løype som alle liker, sånn er det bare.

De aller fleste synes at stien over Mesnhaugen (sørsiden av Sjøseterveien) var noe dritt, og det skjønner jeg godt. Vi hadde trodd at den skulle holde seg mye bedre, men det så jeg jo at den slett ikke hadde gjort. Jeg syklet gjennom nesten hele løypa da jeg var ferdig med løypesop.

Det aller verste synes jeg er at det var mange som kjørte feil. Det er jo helt krise. Jeg sjekket strava til vinneren i dameklassen og tenker jo at et kjapt blikk opp i krysset der hun kjørte feil ville sendt henne riktig vei, men i kampens hete er det lett å gjøre feil, og da må vi merke enda bedre, spesielt nede i skogen der det er mye muligheter for å kjøre feil.

Jeg har allerede begynt å tenke mye på hvordan vi skal klare å lage en enda bedre løype neste år(hvis vi får oppdraget igjen da), og da er alle tilbakemeldinger gull verdt. Vi er ganske godt kjent på fjellet, men vi har selvfølgelig ikke kjørt alle stier, så de som har gode forslag er hjertelig velkommene til å sende meg forslag til stier som kan brukes.

Til slutt vil jeg si at jeg er imponert over alle som gjennomfører, og spesielt de som truer seg i gjennom rett før sperretidene, det er virkelig store prestasjoner!

Ropte etter en gjeng som hadde kjørt feil her også når jeg kom til dette krysset. Var bare bakerste som hørte/valgte å høre. Forstår ikke helt.... Det er et helt tydlig T-kryss med en pil høyre midt i synsfeltet. At man alikevel klarer å sykle feil må vel strengt tatt en enkelte skylde seg selv. Birken kunne sikkert satt opp et ekstra merkebånd, men det får være grenser for hvor blind man skal være.

Når man vet at man har sykla feil, og alikevel velger å ta heder og ære... Nei buksevann til alle de! Gjør som Tor H. Bjørnstad gjorde for en del år siden, si i fra og gi fra deg din plassering sier nå jeg!

Personlig syntes jeg merkingen i år var utmerket. Lurte aldri på hvor jeg skulle, untatt i klatringen opp mot Natrudstilen. Ganske nær toppen delte stien seg i to klare løp uten at det var noen merking på hvilket løp man skulle ta. Tok sammen med de jeg sykla med en råsjangs og vant...;-)

Ellers vil jeg si at årets løypa var bra og funka veldig bra for meg. Etter både familieforøkelseog ryggproblemer i sesongoppkjøringa, er formen så som så i år jfr. tidligere år. Så jeg hadde bestemt meg for å ta det helt piano i starten. Innen vi hadde komme opp til toppen før motown var jeg nesten bakerst. Når vi startet klatringen opp igjen var jeg helt bakerst i pulje 1. De første i pulje 2 kom allerede forbi på vei opp mot Hafjell. Hadde bestemt meg for å bare kjøre mitt tempo og drite i alle andre. Det fungerte bra, og hadde ok med krefter hele veien, selv om det røyna bra på etter sugeføre natrudstil rundbanen. Slet faktisk mest på grusen mellom Mosetertoppen og Hornsjø. Her låste ryggen seg veldig, og jeg slet med å få noe kraft i høyrebeinet. Heldigvis løsna det på stiene.

For min del synes jeg det kanskje var litt mye å dra inn de rundbanene på årets ritt. Likte faktisk Furuberget stien fra Messenlisaga bedre. Vi kom inn på en annen sti halvveis, som jeg ser er navngitt "hodelyktstien" på Strava / openstreetmap / mtbmap. Mulig det er et bedre valg da denne var veldig morsom den delen vi faktisk sykla.

Jeg er forresten 78% sikker på at det sto en funksjonær som pekte folk opp til høyre i det famøse krysset med feilkjøring, men personen ble kanskje sendt ditt opp for tiden min tilsier at folk allerede kan ha kommet i mål og sagt fra om fadesen, så muligens arrangør sendte en person opp...

Sto ingen der når jeg kom. Var vel en jeg ropte på som var på vei rett frem. Synes det stort sett var merket greit, men viste stort sett hvor jeg skulle også.

Han som hopper er Tormod Weydahl. Vinner av yngste klasse, og nr 6(?) totalt. Sterkt!

Jeg sykla Ultraen for første gang. Jeg hadde kanskje for stor respekt både for distanse og terreng, og var aldri i nærheten av å møte veggen eller gå på trynet. Tiden ble deretter (ca 7.10).
Mye fine stier, men mye kø og folk som går, men også litt kjedelig med raskere folk som kommer bakfra og "sprenger" seg forbi. Likte særlig stiene som gikk i fjellterreng over de toppene. Skjønner ikke helt poenget med den utforløypa i Hafjell der man må stå i kø før man kommer inn i løypa og bare trille i strømmen nedover. Burde jo ha vært en skikkelig bakke som spredte feltet først. Den mue omtalte "stien" på nedsiden av Sjøseterveien var jo helt meningsløs.
Neste år blir det grovere sykkel og bedre form!

Så hva kan vi forvente neste år (hva må til) for å spre gjengen?
Start nede ved Stubberud/Haverlykkja, master fra Håkons Hall til Berg?

Hvorfor ikke ha start på Lillehammer og spre feltet opp mot/gjennom skogen/fjellet? Jeg er dårlig kjent, men det må jo finnes breie skogsveier/grusveier oppover der?

Er ikke Slåsæterfjellet/ Nevelfjell den perfekte startbakken da? Teknisk og fysisk krevende, men samtidig mange sporvalg slik at det er mulig å passere. Dermed unngår man at O2 snapperne er først og blokkerer de mer tekniske

Mindre og flere puljer er vel også en mulighet?

Tenker du fra Pellestova rett opp på Slåseterfjerllet og så over Nevelfjell eller omvendt. Kjenner bare til 'motorveien opp Nevelfjellet fra øst (Yttre Reina) og der er det mange spor. Er det mange spor/bredt spor opp Slåseterfjellet fra Pellestova?

Om Yttre Reina vil jo gi O2-snapperne fortsatt en stor fordel.

Kanskje ikke så verst. Er bare en drøy mil til stien over Nevelfjell og det gir ikke oksygenfolket nok fordel i forhold til 3 km opp til Nevelfjelltoppen og 3 km over Slåseterfjellet tilbake til Pellestova. Så kan vi sykle den samme bakken opp Hafjell som vi syklet i 2011 og inn på gårsdagens løype.

Starte litt nedenfor Nordsæter så bakken opp ditt skiller, så Nevelfjell, så Hafjell osv osv. Kan en ta oppvarming fra Håkons Hall opp til start ? Evt start ved skistadion og ha noen ekstra km på asfalt ? Syntes starten i fjor ikke var spesielt bra og den i år høres ikke så mye bedre ut, litt av poenget er jo at Motown skal nytes, og det gjør en jo ikke i saktegående kø med stopp i forkant. Ellers høres løype i år ut som en knall løype, litt knot hører med. Neste år skal jeg være med igjen.

Lurer på om det ikke finnes noen trylleformel med selve løypa for å få spredd feltet på en passende måte. Forskjellige ting har jo vært forsøkt. Men kanskje ikke en start med lang, bratt stigning som er nevnt over. Vil mange betakke seg for å bli med ??

Det beste reisen når det gjelder kø for egen del var når det var flere mil med grus frem til Rosin. Men her har jeg hørt at det var tilfeldig hvordan det slo ut avhengig hvordan feltet så ut rundt seg da man forsvant ut på stiene. Andre hadde hatt mye kø i samme ritt.

Drastiske tiltak er jo annen seeding. Der stifokuserte ritt, rundbane, osv. får prioritet. Kanskje også mindre startpuljer spredt utover lengre perioder. Dette kunne jo også kombineres med knallhard oppover start på grus og eller traktorvei (men da tror jeg som sagt mange betakker seg for å være med).

Dette er ren brainstorming, har ikke fundert særlig på dette.

I utgangspunktet tenker jeg en må ordne egen form slik at grustråkket tåler en riktig god push i starten hvis det er stor forskjell mellom ens ferdigheter (slik det er hos meg) på grusbanking, oppover og/eller singeltrack knotesti m.m.

Løsningen på køen, i alle fall slik løypa startet i år, er halvparten så store puljer og dobbelt så lang tid mellom hver pulje. Skjønner ikke hvorfor det virker å være låst til 5 minutter. Start opp Slåsæterfjell/Nevelfjell fra vest vil også spre feltet, hvis inngangen utvides litt. Der kan det sykles 5 i bredden nesten hele veien.

Ellers var løypa helt topp, kunne nesten ikke vært bedre. Knotestien på slutten var syklebar så og si hele veien, det er bare å øve teknikk... Lite kø ned Moe Town fra bakerst i pulje 3, men litt stanging her og der på singleteack når man er sterk teknisk.

Fortsett med tilbakemeldinger og forslag! Alt leses med stor appetitt, og jeg leker med mange gode idéer til neste år. Jeg var ute en tur i dag og kikket etter alternativ start, da det tydeligvis ikke ble spredt like godt som jeg hadde trodd.

Jeg tror det er en veldig god ide å starte på Birkebeineren skistadion. Da får du god spredning opp mot fjellet. Blir veldig enkel logistikk også. Dog kanskje vanskelig å unngå litt kjedelig transport i starten.

Så lenge dere følger med så vil jeg si at vaktholde ved start var dårlig på pulje 1 og 4 så var det nære på at det ble krasj med bil etter vi svingte nedom den grus veien så kom det bil over kulen som bare måtte kaste seg ut i grøfta pga ingen stoppa trafikken.

Jeg er en av dem som har argumentert hardt for å flytte start vekk fra Rena. Men Birkebeineren som startsted er kanskje ikke så dumt. Asfalt rett til fjells og variasjonsmuligheter i fleng.
Halvbirkerne har jo ikke vondt av å smake på noen høydemeter, de heller... ;-)

Pellestova: Som nevnt over, halvér puljer, doble startperioden.

Skjønner ikke dette snakket om oksygenfolket, er det de som er best trent dere mener? En fysisk krevende start gir i all hovedsak en representativ strekk i feltet som fortsetter å øke helt til mål. En kommer aldri unna at noen har sin styrke fysisk eller teknisk, men det er faktisk ikke sånn at noen som sykler dritsakte i motbakke på grusvei plutselig skyter fart når det kommer en sti.

For øvrig er jeg enig i at utforpartiet kom for tidlig til at man egentlig får det man vil ut av det. Jeg hadde seeda meg ned fra pulje 1 til pulje 3, så det gikk greit å være foran, men 10-15 minutter oppover i starten hadde vi tålt, til og med om det var på asfalt, så dette er vel ikke vanskeligere enn å starte litt nedi lia. Om det mangler egnet startsted så får vi heller slippe oss litt ned før vi vender oppover igjen. De traverserende anleggsveiene til skisenteret ville jo vært ypperlig til å spre feltet, og så kunne vi kjørt utforsegmentet?

sv

Men det motsatte er fullt mulig og observerbart.

Absolutt. Jeg sykler ikke dritfort oppover fordi da går jeg på megasmellen alt for tidlig, andre gønner Max der de har mest å hente etter sine skills, fordi de er redde for å gå på en annen type smell når det blir rufsete. Evig problem. Egen stinisse-seeding hørtes interessant ut. Aner ikke hvordan det kan implementeres - kanskje separate puljer med selvseeding?

Bortsett fra den første timen var det jo artig å bli tatt igjen/ta igjen. Folk så hverandres styrker, og ga plass. Ble jo kompis med folk av det.

Jeg trur jeg gjorde lurt i å åpne langt over evne. Var helt ferdig på toppen av Hafjell så da var det hvertfall ikke helt håpløst med kø selv om det gikk veldig sakte.

Trur ikke man skal være redd for mindre puljer da dette rittet for de fleste er en kamp mot seg selv. Kun noen få av elite gutta som er sterke nok til å tenke på andre her.

Skulle jeg lagt løype hadde jeg sett på følgende:

Hvis man kunne starte hvor jeg vil:
Nordseter opp grusen og inn over nevelfjell.
Så inn på det som var startrunden nå.
Så følge stien fra Pellestova til der vi krysset grusen Reinfjell. Ta til venstre her.
Så tar man over Reinfjell fra øst til vest. Så tar man ned der vi kom opp Reinfjell nå.
Så grusen bort og over Hitfjell motsatt vei.
Så til Nysætra og over Lunkefjell på sti
Så på grusveien langs Sjusjøen. Der får det en sti opp til Snørrvilen. Må kloppes litt mer ett par steder.
Så følge trasen som er nå til Skistadion.
Avslutte ned treningsløypene bak NTG. Over brua man sykler under etter Ballettbakken. Opp der NM gikk, ned mesna elva og i mål.

Minimalt med grus og masse fete stier. Er det ikke langt nok ville jeg lagt med kriksfjell.
:-)