Har sykkelbutikker det for godt?

Jeg syns 1000kr er dyrt da få(ingen?) har fagbrev, og de fleste som står og skrue har sånn middels peiling.

Her i byen tar håndtverkere 8-900kr. Da syns jeg det blir feil at et sykkel verksted skal ta mer.

Nå går det jo ikke spesielt bra med LSB-er, så det kan være at strategien å flå de kundene som dumper innom med sykkel til reparasjon, ikke er rett strategi.

Har en liten teori om hvordan denne galskapen har oppstått, den er nok full av hull men etter å ha vært i industrien i snart 20år, så kan det synes å ha en sammenheng...

Årsaksammenheng
1.Oljenæringa går god og betaler villig for materiell og tjenester
-De som tilbyr dette har også kunder på fastland, og belaster disse omtrent det samme som offshorekunder.

2. Dette "oppdager" andre næringer/faggrupper etc. som interferer med disse fra olja, og skrur opp sin timepris, eksempler er tradisjonell industri service, mek. automasjon/elektro, rør. etc.

<<Foreløpig rammes privatpersoner lite av dette>>

3.1 Men så er det slik at visse næringer har både bedrifter og private som kunder, eksempler er elektro, rørlegger.... og hvorfor skal bedriften tjene mindre pr.time om den ansatte er på et oppdrag hos en privatkunde kontra en bedrift... Timeraten blir den samme for bedrift og privat.

3.2 Bilforhandlere/bilmekanikere sammenligner seg med industri, og dermed jekkes timeprisen opp her også...

..og da kan du tenke deg, neste er timeprisen for arbeid utført på et sykkelverksted.

Høykostland... bla bla bla, vekst, bla bla bla.... er så lei dette tullet.

Måtte bare få det ut, bra igjen nå

Geir har (som vanlig) rett, så det som gjelder er at alle som ikke synes at prisen er rimelig er bevisst det og velger en aktør som tilbyr tilsvarende tjeneste billigere. Det er j oopp til oss å vise at strategien med å jage så høy pris som mulig ikke er holder over tid.

Akkurat mitt eksempel mener jeg er nærmere svindel/lureri enn en markedsstrategi, men den butikken legger vel ikke skjul på at nisjen er folk som kan lite, men har penger til å kompensere for det. Det tar nok en stund for min kollega drar dit igjen.

Jeg har ingen grad i økonomi, men synes denne teorien virker veldig fornuftig.

Men det skulle jo bety at alle bedrifter tjener jækla gode penger på oljen, og enda mye mer jækla penger på privatkunder......
Hvor er disse pengene?

Teorien er jo strategien for prisingen. Men i mange tilfeller priser de seg jo ut av markedet og får ikke nødvendigvis så mange kunder som de kunne fått og så blir det ikke så lønnsom strategi.

Det er jo liknende symptomer innad i bedrifter/bransjer også. Piloter er tradisjonelt høytlønnede og så har andre ansatte i bransjen (en bransje som lammes hardt økonomisk av streik) streiket seg til gode lønninger. Flyveledere som drar inn 1,8 mill i året for en jobb som i stor grad kan gjøres fra India og vha. datamaskiner. Vel, de har nok streiket seg til en hurtigere utfasing av sin manuelle jobb .

Utfordringen er alt som følger med denne teorien. Lønningene går opp også, i kamp om de gode folkene eller for å beholde de man har.
Hva synes dere er innafor at en sykkelmekaniker skal ha som årslønn? Det finnes ikke fagbrev, men 5-10-15-20 års erfaring? Min beste mekaniker har jobbet som dette i 24 år. Et fagbrev fra 90-tallet hadde hatt lite relevans for Di2, eTap og retting av hjul med karbonfelger.

Hva mer enn lønn skal dekkes av timeprisen? Mva, arbeidsgiveravgift, forsikring, husleie, verktøy, PC med lisenser, administrasjon/regnskap, såpe, toalettpapir, internettlinje, kaffe etc etc.

For ordens skyld, timeprisen på mitt verksted er per i dag 720 kr/timen men jeg lukter på å øke litt. Ikke til 800, men litt.

Det skal også nevnes at når det står 1 time arbeid på kvitteringen kan det gjerne ha gått med 70-80-90-120 minutter, men vi setter arbeidstid basert på hva jobben bør ta av tid, ikke på om vi brukte 20 minutter på å lete etter riktig del hos fire ulike leverandører samt en tur innom dass og kudos til alle på Strava.

Noen har forsøkt å skumme fløten av sykkelboomen (det lar seg jo gjøre midt i sesongen når alle gode verksteder har ventetid), og lever tydeligvis etter strategien "vi prøver oss med en solid timepris og et grovt varepåslag, går det så går det....", gjerne kombinert med noe begrenset kompetanse på verkstedet.

Det er som regel kortsiktig moro. Markedet vokser ikke inn i himmelen (se tall på sykkelsalg og rittdeltakelse), flere av disse butikkene/verkstedene er allerede borte...

Diskusjonen er forsåvidt litt interessant, men har vel kommet i mål ...

Rene og Geir har sagt sitt og jeg er enig.

OT:


Dette synes jeg dere burde automatisere. Og hva er going rate for en kudos?

Dette er jo bare tull. Mener dere virkelig at vi har et kunstig høyt lønnsnivå blant håndverkere i Norge?

Din analyse at olje- og gassutvinningen har hatt høy grad av lønnsomhet og bidratt betydelig til å gjøre Norge til et høykostnadsland er korrekt. En annen effekt av den samme lønnsomme utvinningen er høye lønninger, høy levestandard og gode velferdsordninger nasjonalt. Om du er så lei av dette tullet, kan du gjerne be om å få redusert lønn med rundt 50% og dermed komme litt nærmere internasjonalt gjennomsnitt. Men jeg tviler på om de ansatte på sykkelverksteder eller andre servicenæringer er interessert i å følge ditt eksempel

Spørs vel hva man sammenligner med? Det må også legges til at det er betydelig regionsforskjeller.

De som har "tjent" mest på oljen er alle de som er ansatt i offentlig sektor eller har behov for offentlige støtte gjennom trygde ordninger. Fra WW2 og frem til Norge fant Olje (vant i Lotto) var det få land som hadde svakere vekst enn Norge i Europa i samme periode. Det er nesten skummelt at så mange tror at oljen egentlig ikke er så viktig.

En offensiv politikk mot oljenæringen er også litt håpløst. Det kan bli ganske interessant å se hvor AS Norge skal hente inntektene sine fra. Spesielt om man i tillegg er litt fiendtlig innstilt til privat eierskap og kapital....

Du må gjerne argumentere for dette. Hvorfor mener du at håndverker i noen regioner har for høye lønninger?

Hvis det gjør butikken mest lønnsom på sikt, hvorfor er det da feil strategi?

Nei, hvis det gjør det, er det ikke feil strategi. Men det sies jo stadig at det ikke går så bra med LSB-er.

Det sa jeg vel aldri, men uansett - poenget er at levekostnadene har betydelig regionsforskjeller i Norge, således tjener folk også forskjellig for de samme jobbene forskjellige steder i Norge. Dette er ikke en universiell sannhet for alle yrker selvsagt, men det spiller inn.

Man kan godt snu på spørsmålet/påstanden din - hvorfor tjener de "for lite" enkelte steder i Norge? Hva er korrekt?

At det er lettere å presse pris på nybilkjøp på Kongsvinger enn det er for samme bilen på Skøyen er en kjensgjerning; lokalleie er ikke hele svaret.

Det er andre kostnader enn lønnskostnader som er med på å regulere prisen på vare eller tjeneste.

Lurer og litt på hvorfor det er mer akseptert å peke på ansatte i privatsektor når man skal få frem at noen tjener for mye? Når realiteten er at offentlige ansatte er lønnsvinnere om man inkluderer tidligere og fungerende pensjonsordninger.

350? Eks mva så er dette 280. Om den ansatte tjener 200 kr timen (som tilsvarer 377 i årslønn og ikke er spesielt høyt) så påløper det 28,2 kr i moms og 24 kr i feriepenger. Da har sitter man igjen med 27,8 kr per time som skal dekke sykepenger, kaffe, internett, husleie, regnskapsfører etc. Om noen tilbyr timespris til under 500 kr så er jeg rimelig sikker på at det jobbes svart.

Her tror jeg det blir plassert for mange kostnader sånn generelt.
Eksempel fra eget arbeidsplass.
Her opereres det med en selvkost som er tilnermet 4x min timelønn, og det faktureres 5x.
Jeg har spurt ved flere anledninger hva som ligger i dette, men det er ikke interessant å snakke om og derfor kan jeg eller ikke si hva som konkret blir dekket av timeprisen. Men jeg mistenker at grådigheten til økonomene har blitt for stor.
I tillegg til lønn, sosiale kostnader etc. så har jeg en PC m/prog, mobil og en liten skrutrekker, har vanskeligheter med å se for meg at dette kan utgjøre en så stor andel.

Grunnen til at jeg bekymrer meg over dette i jobb sammenheng, er at for meg virker det som at vi kunne hatt mer å gjøre om timekosten hadde vært satt mer edruelig.

For ordens skyld, så er jeg veldig fornøyd med både arbeidet, kolleger og firmaets bidrag/rolle i samfunnet, men skulle bare ønske at mulighetene som ligger der hadde blitt grepet...



Og som svar til Sepeda
Jeg kunne gjerne gått ned i lønn om utprisen for meg hadde blitt redusert med den samme faktoren som den blir multiplisert med.
Men mitt poeng handler ikke isolert om timelønnen til den enkelte men om kostnader som blir lagt til på utprisen.

Jeg er ikke økonom, min jobb består ofte av "bit og bytes" er kanskje for fokusert på detaljer og ser ikke det "store bildet"
Men fritt etter hukommelsen så mener jeg den faktoren for utpris var 3,5 ~ 4 for noen år siden

Weclean.no tilbyr for eksempel fra 399. Jeg tipper de ikke ansetter, men har frilanskontrakter.

Det var jo nettopp disse andre kostnadene jeg forsøkte å belyse, som igjen drar priser for tjenster etc..

Aksepten rundt private vs offentlige skal ikke jeg uttale meg om, men det er et klart faktum at disse pensjonsordningene er under revisjon.

Som skyhøye 'delepriser' som er skyhøye akkurat fordi 'delelevarandører' også har skyhøye lønninger?



Finnes det 'selvkostretningslinjer' for privatsektoren?

Og for ordens skyld: offentlige ansatte tjener for mye.

Absolutt alle? Fra barnefysioterapeuter på sykehus til fengselsbetjenter? Interessant.

Mange ingeniører i staten tjener i hvert fall jævlig dårlig, sammenliknet med hva de kunne gjort i det private. Og nei, det er IKKE slik at alle ingeniørene i Statens vegvesen er udugelige og late, mens alle i konsulentselskapene er dyktige og iherdige.

Jeg skulle helst ha jobbet i det offentlige, fordi jeg vil være med på å utforme retningslinjer og ta de store grepene. Det tar jeg meg ikke råd til, så derfor blir det godt betalte konsulentoppdrag i stedet.

Regnestykket ditt er ikke riktig Det er nemlig verre enn som så. Det er ikke mva på lønn, men du har glemt arbeidsgiveravgift (på både lønn og feriepenger) og pensjon.

En lønn på 200 kr/t gir en lønnskostnad på kr200/time * 1,12 (feriepenger) * 1,141 (arbeidsgiveravgift) * 1,02 (pensjonssparing) = kr260/time.

Pluss forsikringer som er pålagt/aktuelle.
Så har man jo en del indirekte utgifter også.
Kurs,opplæring, kontor, materiell, abonnement, felleskostnader etc.

Fant denne kalkulatoren på nett http://www.smartepenger.no/kalkulatorer/2734-ansattkostnad

Som sagt mye greiere å hyle ut at man tjener for lite enn at andre tjener for mye. Men en del ting ligger godt forankret i den norske folkesjela...

Klabert, er det noe å diskutere?