Fra nå av bruker jeg mer beskyttelse når jeg sykler på smale stier. Sidesynet er åpenbart ikke hva det en gang var.
Du vet sånne 3 - 7 cm tykke trær som noen eller noe har knekt? De kan bli utrolig skarpe. Den er ubehagelig, følelsen av å hekte jakkeermet inn på en sånn stamme, kjenne stoffet gi etter og revne. Særlig når du ikke har jakke på deg.
Straks jeg er i form til det, skal jeg tilbake til den stammen med ei rydningssag. Ser det ut til at dette er ei felle som er laget med vilje, blir det politianmeldelse.
I dag sparte jeg meg for å åpne bildene. Mest fordi de sitter igjen fra i går.
Om det har vært stisabotasje er det jo VG-materiale. (Kunne man sydd sammen en nyhetssak fra alle de sentrale markaområdene som sliter med det samme mon tro?)
| Styreleder i NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"
Hei igjen, og takk for alle hyggelige ord! Jeg skal forsøke å forklare hvordan dette skjedde. Ikke les dette om du misliker å lese om sårskader!
I går syklet jeg en strekning jeg har syklet mange ganger før, og som jeg er langt fra alene om å sykle. For dem som er lokalkjente, er det snakk om strekningen fra Breisjø til skihytta i Fet. Et sted der stien smalner skikkelig inn, var minst ett av trærne knekt på en sånn måte at det stod igjen en svært skarp ende. Dette kan ha blitt gjort av en elg (skjønt jeg tviler) eller et ubetenksomt menneske, eller det kan være gjort med en tanke om at det skal bli mindre attraktivt å sykle der. Jeg kommer til å reise tilbake for å undersøke om dette helt åpenbart er gjort med vilje. Er det ikke det, er det liten vits i å anmelde. Jeg vil uansett fjerne denne livsfarlige stubben, om ingen har gjort det.
Det som skjedde, var altså at da jeg syklet forbi, ble huden på yttersiden av venstre underarm gjennomboret av den skarpe stubben, og hektet seg fast. Jeg ble stoppet i ferden og falt i bakken. Trestokken hadde da boret seg anslagsvis fem cm under huden, og da jeg falt, ble hud og underhud flerret til side i et område på ca 5 x 7 cm. Kort sagt så jeg rett inn på min egen muskel. Det gule på bildet er underhudsfettet.
Det er ikke mobildekning på stedet, og det er noen km til offentlig vei. Jeg hadde ikke noe valg, men måtte trille sykkelen fram til grusveien (ca en km?) og syklet rolig derfra til parkeringsplassen. Første gang jeg fikk mobildekning, prøvde jeg å ringe hjem, men ingen svarte. Jeg tok et bilde av såret og la ut på Instagram (derfor har jeg bilde), sånn at noen kunne fange det opp dersom jeg besvimte før jeg fikk tak i folk. Etter en stund fikk jeg mobildekning igjen, og fikk kontakt med kona og 113. Samtalen med 113 hjalp meg med å roe meg ned, og jeg kom meg til parkeringsplassen, der kona hentet meg og kjørte meg til Lillestrøm legevakt, hvor jeg fikk rask og god pleie. En ektefølt takk til de fantastiske menneskene som tok seg av meg der!
På veien gjennom skogen og mens jeg syklet, holdt jeg den skadde armen opp mot brystet, uten å gjøre noe mer med såret. Det blødde mindre enn man skulle tro, og jeg hadde ikke førstehjelpsutstyr med meg. (Jeg kommer aldri til å sykle sti uten førstehjelpsutstyr i sekken, igjen.) Jeg var dessuten redd for å besvime dersom jeg fiklet med såret, fjernet fremmedlegemer eller liknende, så jeg så minst mulig på det.
Det rare er at dette ikke var vondt, med unntak av en kort periode i går kveld. To Paracet og en Ibux var nok til å fjerne smerten. Jeg går på en antibiotikakur som virker dimensjonert for en middels fjording, men legen mente jeg kunne ha håp om å være i gammelt slag når stingene er tatt om to uker. Ingen nerver eller sener er skadd.
Beskyttelsesutstyr for ca 1700 kroner er innkjøpt, og hentes på Skoppum til uka.
Jeg har en liten plastpose med en liten rull plastertape, strips, et par sårvask, et par vanlige plaster + et par kompresser i seteveska på alle mine sykler. Det tar nesten ikke plass og er alltid med på tur.
Sweet Protection Bearsuit guards. Det burde holde til mitt bruk.
Jeg har faktisk et ganske ok førstehjelpssett som nesten alltid er med, men av en eller annen grunn lå det hjemme i går. Aldri mer. Ikke at det hadde gjort så stor forskjell i går, men hadde jeg truffet med innsiden av armen, ville det vært kritisk.
Jeg har en liten plastpose med en liten rull plastertape, strips, et par sårvask, et par vanlige plaster + et par kompresser i seteveska på alle mine sykler. Det tar nesten ikke plass og er alltid med på tur.
Legg til en enkeltmannspakke, så du kan stoppe livstruende blødninger.
Jeg har en liten plastpose med en liten rull plastertape, strips, et par sårvask, et par vanlige plaster + et par kompresser i seteveska på alle mine sykler. Det tar nesten ikke plass og er alltid med på tur.
Legg til en enkeltmannspakke, så du kan stoppe livstruende blødninger.
Har egentlig tenkt at kompressen + plastertape skal gjøre susen, men enkeltmannspakka er kanske enklere å bruke. Så jeg tror jeg skal legge til det!
Har egentlig tenkt at kompressen + plastertape skal gjøre susen, men enkeltmannspakka er kanske enklere å bruke. Så jeg tror jeg skal legge til det!
Tenk også over at en enkeltmannspakke klarer du sannsynligvis å legge på selv, mens en improvisert trykkbandasje (kompresser+plastertape+stein+belte/tøy) er vanskelig nok å legge på andre. I tillegg kan plasten fra pakken brukes til "tetting"...
Hmm... Legevakta som sydde det der tenker jeg. Blir nok et bra arr etter det der ja. Kort tid siden. Jeg ville vurdert muligheten for å få det sydd av en kirurg. Er på en svært synlig plass, og de stingene der gir ikke spesielt pene arr. Ser ikke ut som om du har tapet heller? (får fettklumper under huden og har fjernet noen av dem, og da skjærer de opp - hinsides forskjell på arrene etter de stingene du har og sting som er sydd av kirurg). Det kan være at sårflatene er så ujevne at det ikke er mulig, men det kan også bare være at de gjorde det unna i full fart. Ville sjekket det opp om jeg var deg.
Du kommenterte i første post "Sidesynet er åpenbart ikke lengre hva det var". Litt usikker på hvor alvorlig du mente dette, men dårlig sidesyn er symptom på en del sykdommer, eksempelvis grønn stær (https://nhi.no/sykdommer/oye/gronn-og-gra-star/gronn-star-glaukom/) Kan være greit å ta en titt innom optiker og nevne at du lurer på om sidesynet kan ha blitt dårligere... eller ikke om det kun var en ironisk kommentar.
Redigert av TEK; 24/06/201719:48.
Scott Spark RC 2011 Hard Rocx Equilibrium Cambrium Discimus 2007
Hmm... Legevakta som sydde det der tenker jeg. Blir nok et bra arr etter det der ja. Kort tid siden. Jeg ville vurdert muligheten for å få det sydd av en kirurg. Er på en svært synlig plass, og de stingene der gir ikke spesielt pene arr. Ser ikke ut som om du har tapet heller? (får fettklumper under huden og har fjernet noen av dem, og da skjærer de opp - hinsides forskjell på arrene etter de stingene du har og sting som er sydd av kirurg). Det kan være at sårflatene er så ujevne at det ikke er mulig, men det kan også bare være at de gjorde det unna i full fart. Ville sjekket det opp om jeg var deg.
Du kommenterte i første post "Sidesynet er åpenbart ikke lengre hva det var". Litt usikker på hvor alvorlig du mente dette, men dårlig sidesyn er symptom på en del sykdommer, eksempelvis grønn stær (https://nhi.no/sykdommer/oye/gronn-og-gra-star/gronn-star-glaukom/) Kan være greit å ta en titt innom optiker og nevne at du lurer på om sidesynet kan ha blitt dårligere... eller ikke om det kun var en ironisk kommentar.
Takk for omtanken! Et arr til eller fra på meg har nok ikke så mye å si. Jeg har en god del fra før, for å si det sånn. Dessuten blir det kanskje utgangspunktet for noen artige samtaler i åra framover.
Når det gjelder sidesynet, var ikke det sagt helt i spøk, men det kan jo ha litt med alder å gjøre. Jeg får undersøkt øyehelsa jevnlig, og grønn stær er en av tingene jeg sjekkes for, så jeg vet at jeg ikke har det. Du har rett i at det er lurt å sjekke øyehelsa fra tid til annen, i alle fall om man har grønn stær i familien, som jeg har.
På høy tid å fortelle litt om hvordan ting har gått, kanskje? Selve armen har klart seg bra (!), som vedlegget viser. Undersøkelsene av åstedet har fått meg til å tro at her har det bare vært snakk om en irritert syklist eller turgåer som har knekt ned lauvkratt som har lagt seg ut over stien. Jeg har gjort det til min sak å ha med foldesag, sånn at jeg kan holde stien farbar på en måte som er mer i tråd med godt HMS-arbeid.
For min del har hendelsen ført til at jeg bruker både kne- og albuebeskyttelse på stiturer, og at jeg tenker styrke og beskyttelse når jeg velger klær for stisykling. Heller det, enn å slutte å ha det gøy på sti.
