Vil fire på mattekravet - Lærerutdanning

På sikt kanskje, sammen med andre tiltak. Men ærlig talt tror jeg det skal mye til. I læreryrket er karriereveien å gå vekk fra undervisning, og begynne å jobbe administrativt. Hvis du skal undervise hele arbeidskarrieren, har du en ganske lik jobb alle årene.

Joda. Men sammenhengen her er omtrent like tvilsom som å si at vi skal begynne å kalle dem "Superheros" i stedet for lærere, og male alle skoler gule sånn at flere søker.

Kan noen forklare meg hvordan det kravet vil føre til flere søkere? Vil dette gjelder også for andre yrker? Hva med å kreve en mastergrad med minst B i snitt for å jobbe i barnehage?

Og ikke minst: Hva skal vi gjøre med lærermangel dersom det blir utdanne færre lærere enn vi trenger?

Gi de mer lønn. Enkel markedsøkonomi.

Absolutt enig i at det er en mulighet. Det krever dog politikere som er villige til å prioritere det. Jeg fant ikke noe tall på antall lærere i Norge, men det er ca 900.000 elever på grunnskole og videregående. Om vi sier 20 elever i hver klasse blir det 45000 klasser. (mange klasser er nok større, men det finnes også små skoler, og det er et mål å ikke ha for store klasser). Hvor mange undervisningstimer har lærere? (De skal jo også lage og rete prøver, planlegge timer osv) Om vi sier 50% er det 90000 lærere i Norge. En lektor med 5 års ansenitet har garantilønn på under 500'. Da er vi vel omtrent på lønnen til en nyutdannet revisor?

Å øke alle lærerlønninger 100.000 vil kreve 9 mrd i året. Så bare å finne et parti som er villige til å kutte de andre steder, eller gå til valg på økte skatter.

Men økt lønn for å gi økt prestisje er heller ikke svaret på. Hvorfor gir et karakterkrav for inntak høyere prestisje og bedre søkere? Hvis økt lønn gir flere søkere, vil det bli vanskeligere å komme inn og karakterkravet automatisk høyere.

Amen! Det er helt riktig at det å bli en god mattelærer krever mer enn å være god i matte, men det krever det også. Jeg har ingen grunn til å tro at faglig sterke i snitt er noe dårligere på formidling enn de faglig svake, så da gjelder det jo å få tak i de kandidatene som oppfyller begge punktene. Men i dagens situasjon er dessverre ikke læreryrket så veldig attraktivt for folk med faglig spisskompetanse. Jeg skjønner ikke at jeg fikk lærerjobben når jeg i min ungdom presterte å servere følgende sitat på jobbintervjuet: "Lærerskolen er en samling middelmådigheter". Sånn bør det ikke være. Vi kommer nok (heldigvis) aldri tilbake til den tida da presten og læreren var høyest på statusstigen i lokalsamfunnet, men noe må gjøres for lærerstatusen.

Angående innholdet i undervisning.

Hører relativt ofte at det viktigste er å formidle, at karakteren ikke er det viktigste. Er uenig, har du ikke stålkontroll på innholdet så hjelper det ikke at du er god til å prate. Og vi snakker altså ikke om 4 i den vanskeligste matten på videregående heller.

Og skulle en være racer i språk eller humaniora, så er det fullt mulig å bli faglærer via universitet og ped. selv med dårlig mattekarakter.

Du er ikke god til å formidle noe bare fordi du er god til å prate...

Du er heller ikke god til å formidle noe bare fordi du selv forstår det godt.

Jeg har vært utsatt for både hovedfagstudenter og professorer med det du omtaler som "stålkontroll" -og som totalt har manglet pedagogiske evner.

Langt viktigere enn evnen til å lire av seg en 4-er i matte er:

1) Interessen for lærerfaget (det at man faktisk liker å undervise)
2) Evnen til å formidle
3) Forståelsen av det man skal lære bort
4) Forståelsen av elevene man underviser (hva de kan og hva de er interessert i)

Nettopp - og pkt 3 her er sentralt i så henseende. Er en 4er tilstrekklig forståelse av hva man skal lære bort eller ikke?

Jeg har også hatt en rekke studenter, stipendiater og professorer opp igjennom som lærere, alle med opplagt nivå langt over hva man forlanger her, men pedagogiske evner som innimellom har vært fraværende, og da blir ting vanskelig.

Det som er viktig er ikke å ha stålkontroll på matte i seg selv, men at man forstår, både innhold og bruk, av hva man skal lære bort. Kombiner det med pedagogiske evner og ferdigheter, det siste regner jeg med de lærer på lærerskolen, så har man noe på gang. Dog er det en kjennsgjærning innen matematikken, at studerer man faget på et høyere nivå, blir det man strevde med for mange år siden til og med videregående ofte en banalitet, noe som igjen kan være utfordrende for en lærer, for engasjement for faget på det nivået man underviser på er viktig for formidlingsevnen som sådan.

Det skal nevnes at jeg har vært utsatt for noen lærer på videregående skole som opplagt ikke kunne faget, og hvor mye de enn prøvde fungerte det ikke. Av to onder, og min høyst personlige formening, foretrekker jeg en dårlig lærer med solid faglig bakgrunn over enn god lærer med store faglige hull. Det syntes jeg da, og det syntes jeg enda.

Kan da legge til at jeg selv har studert matematikk for PhD for mange år siden. Læreryrket ble aldri min bane, med det hadde med tilfeldigheter å gjøre; hverken prestisje, penger eller egentlig tiltenkt retning spilte en viktig rolle.

Forskning sier noe om dette, og John Hattie er en skoleforsker og guru som har gjort metastudier på utdanning og hva som gir mest effekt av de ulike tingene skolen driver med. Lærerens faglige kunnskapsnivå betyr ifølge Hattie nesten ingen ting så lenge han kan det han underviser. Så lenge du kan mer enn elevene og forstår det du skal kunne så har det svært liten betydning for elevenes læring hvor mye mer du kan. Forutsetter selvfølgelig at det ikke er noen store faglige hull, det kan man ikke ha.

Evnen til formidling, klasseledelse, relasjon med eleven og hva slags type undervisning man driver har enormt mye større betydning.


Kan du bli en god mattelærer i barne- eller ungdomsskolen med karakter tre fra videregående? Jeg mener at det er fullt mulig, og jeg tror at karakterkravet gjør at man kan gå glipp av noen virkelig gode lærere. For øvrig må man ikke heller ikke undervise i matte selv om man er ansatt på en skole. Karakterkrav i matematikk er i mine øyne symbolpolitikk.

En link til en artikkel i Aftenposten der du kan se hva Hattie har funnet ut. Men vær klar over at man ikke kan bruke tallene rått og direkte. Det ligger informasjon bak tallene som har betydning:

http://www.aftenposten.no/norge/Knusende-dom-fra-skolens-storste-stjerne-43141b.html


mvh OveR

http://forskning.no/meninger/debattinnle...ats-fra-elevene