Vil fire på mattekravet - Lærerutdanning

Varsler omkamp - Vil fire på mattekravet - VG

Det noe omstridte kravet om at man må ha 4 i matte fra vgs for å komme inn på lærerstudiet er et hett diskusjonstema. Lurer litt på hva den jevne TS-leser tenker om dette?

Hovedargumentet for at det skal fires på dette kravet er at karakteren man får i matte ikke sier noe om hvor god man er som for eksempel engelsklærer. Mens tilhengerne av kravet mener at dette må være et minimum hvis vi skal få gode realfagslærere i fremtiden.

Det er blant annet foreslått av Pedagogstudentene, å endre kravet fra at man må ha 4 i matte, til at man må ha 4 i snitt for å komme inn på studiet. Snur ikke bare dette på problemstillingen? En kandidat kan da ha 6 i matte, men dårligere resultat i andre fag, og sammenlagt et lavere snitt enn det som kreves, og vil derfor ikke komme inn. At man har lav karakter i språk- og samfunnsfag betyr jo ikke nødvendigvis at man vil bli en dårlig mattelærer.

Personlig syns jeg ikke at noen av kravene er urimelige. et karaktersnitt på 4 er ikke spesielt høyt, og krav om 4 i matte er ikke urimelig. Basert på et kjapt google-søk er kravet 60% riktig på eksamen for karakteren 4 i matte på vgs. Samtidig er det jo tydeligvis mange som er svært motiverte til å bli lærere som sliter med å oppfylle kravene.

Er slike krav riktig vei å gå? Lavere krav kan jo potensielt gi "svakere" lærere, men om slike krav fører til mangel på lærere må man kanskje ty til formelt ukvalifiserte vikarer for å ha nok kapasitet.

Kan man ha "smartere" krav? Hva med å vektlegge mattekarakter dobbelt, slik det gjøres på f.eks siv.ing. studier? (usikker på om dette gjelder fra vgs, men det gjelder i alle fall på 2-årig master). Da lar man mattekarakter ha større betydning enn de andre, og tar inn søkere basert på "justert" karaktersnitt(uten noen minimumskrav).

Det tror jeg blir mest hypotetisk. Jeg vil tro det er nesten ingen av søkerne som er i den situasjonen.

Men ja, man kunne hatt smartere krav, som å telle mattekarakteren dobbelt. Men man får vel allerede ekstra poeng for fordypning i matte? Synes uansett snittkrav er bedre enn rent mattekrav.

Ja, det har du nok rett i, det vil vel gjelde på samme måte den andre veien også. i.e. svært få søkere som har snitt opp mot 6, men 3 i matte.

Ja, har noen sagt noe annet? Men det har nok vært ganske mange studenter med mellom 4 og 5 i snitt, som har 3 i matte - det er tross alt svært vanlig. Snitt for å komme inn på lærerstudiet var i mange år på 2-tallet, så det har vært hovedproblemet.

Nei, roe reka. Jeg kom bare med selvfølgeligheter. Beklager

For lærere i grunnskolen er det viktigere at hun/han er en god pedagog enn at karakteren i matte er 4. Vi hadde dog en vikar i 6. klassen som rundet av 2,45 til 3, så et minimum bør det nok være. For lærere i videregående vil jeg tro at det er viktig med et minimum av forkunnskap i fagene de skal lære å undervise. Dette bør gjelder alle veier, både mellom realfag, språkfag og samfunnsfag m.m.

Litt fra siden så synes jeg det er litt urimelig i matte, da matte er et fag man kan øve seg god i ved å regne mye (I alle fall så man får en 4'er.).

De aller fleste ander yrkesgrupper får oppgaver iløpet av arbeidslivet som er "hardere" enn det...

Den artige vrien på artikkelen, mulig fra journalisten, er at det taler til hennes fordel at hun vet hvordan de som sliter med faget har det siden hun ikke selv klarte å oppnå 4. Personlig sliter jeg med å se store pedagogiske fordeler fra det som ikke kan tilegnes på andre måter.

Lavere krav til matte karakter til lærerstudentene, jo dårligere blir ungene de igjen skal lære opp i matte senere. De ungene blir enda dårligere i matte, så da må kravet senkes enda en gang, når de igjen skal komme seg inn på lærerutdanningen.
Lavere krav til matte er grunnen til at dagens studenter sliter med matte. Det skulle være unødvendig å bidra enda mer til den nedadgående spiralen ved å senke kravet.
Eneste måten å snu den spiralen på er høyere krav til matte.

Helt ærlig. Dette er alt for passivt og feil tilnærming. Grunnen til dette er at man ikke feks bruker etterutdanning mer aktivt. Et betalt intensivkurs på en uke med vekt på årskullet man skalk undervise med obligatorisk prøve i etterkant; hadde løst dette. Tipper dog at lærer organisasjonen ikke ønsker noe slik....

At så mange fortsatt tror på myten om at noen ikke kan matte er helt vanvittig. Det at man ikke gidder å øve på noe er ikke det samme som at man ikke kan lære det.

Se bare hvor mange som klarer forekortet.

Inntil noen viser til forskning/undersøkelser som viser at en lærer med 4 i matte er en bedre pedagog enn en lærer med 5 i matte (gitt samme snitt), blir kravene typisk politkerpjatt.

Men jeg er litt skeptisk til potensielle lærerstudenter som ikke vil ta matte som privatist for å forbedre karakteren (gitt dårligere karakter enn 4).

Ja, det er jommen et bra poeng. Man hører liksom ikke mye om noen som etter gjentatte forsøk aldri klarte å stå på teoriprøven eller oppkjøring og aldri fikk tatt lappen, selv om de egentlig ønsket det.

Det kom kanskje ikke helt godt frem, men jeg er for å øke kravet til minimum 5 i matte.
Samme med matte som med sykling og bilkjøring.... Man blir fort dårligere av å ikke praktisere det, men man glemmer det aldri helt.

Det er kanskje verdt å påpeke at kravet kun gjelder den enkleste varianten av VGS matte. Det vil si det de kaller for praktisk matte (p-matte). Det er for det meste repetisjon fra ungdomsskolen, med noen få skritt videre.
Som lektor og med mastergrad så bør man ha grunnleggende regneferdigheter som dette på plass.

Det største problemet synes jeg er at noen tror at dersom de setter et krav på feks 4 i matte så kommer de til å få bedre søkere. OK, kanskje et par tenåringer jobber litt ekstra for å oppnå drømmen om å bli lærere, men det tror jeg er et lite antall. Resultatet av å øke kravet kan vel ikke bli annet enn færre søkere, og med det potensielt færre utdannete lærere?

Fra en som hadde 6 i matte: Det var ikke det at jeg risikerte å studere med folk som bare hadde en 3'er som gjorde at jeg ikke søkte lærerutdanning..

Tidligere i tråden ble det forslått at lærerforbundet ville vært mot at lærerne skulle få (obligatoriske), betalte kurs hvert år. Det er så feil som det kan gå an. Er det noe lærere sliter med er det at de ikke får tid eller penger til sånt.

Skal vi ha bedre lærere må vi være forberedt på å bruke mer penger på dem. Ansette noen flere, slik at de kan dekke opp når det gis etterutdanning (selvfølgelig skal ikke lærere heller trenge å bruke sommerferien på jobbkurs). Gi dem en lønn som gjør at de i hvert fall etter mange års erfaring tjener i nærheten av det samme som en nyutdannet NHH-student. Gi dem mandat til faktisk å undervise, og ansett heller en ekstra assistent eller to til å gjøre forefallende arbeid på skolene.

Og la oss håpe at det på sikt blir mer attraktivt å være lærer, sånn at vi slipper å bekymre oss for om de kan nok fag til å undervise. For uansett hvor god pedagog du er: Om du klarer å lære hele klassen å runde av 2,45 til 3 (eksempel over) på bare 5 minutter, så har du fortsatt ikke gjort noen spesielt god jobb..

Dette har jo ikke noe med den vanlige lektorutdanningen å gjøre, slik jeg leser saken? Man kan utmerket være en god lektor i humanistiske fag uten gode mattekarakterer. Det er selvsagt ikke urimelig å stille krav om mattekunnskaper til allmennlærere.

Jeg tror ikke det er en ordning med "tvang" i dag. Mest fordi de vil måle lærerne... Kunne fint unngått det med stått/ikke bestått.

Forøvrig løser man utfordringen med standpunktkarakter i matte.

Motivasjon er etter egen erfaring mye viktigere enn enkeltkarakterer eller snittet fra vgs. Ved å ha en smartere selekteringsprosess vil man kunne få fram flere talenter. Jeg mistenker at mattekunnskaper er lettere å trene opp enn pedagogiske ferdigheter.

Jeg har inntrykk av at mange lærerstudenter stryker på eksamen etter endt utdannelse i f.eks. matte. Det er vanskelig å ikke se det i sammenheng med at de ikke klarte å tilegne seg enkle mattekunnskaper på videregående.

Så lenge dette er en offentlig finansiert utdanning, er det ikke rart at det offentlige vil kvalitetssikre hva pengene brukes til, f.eks. utdanne lærere heller enn å masseprodusere dumpekandidater.

Hva med å gi de studentene som har 5 på matte fra videregående og som beholder karakteren B eller bedre på høgskolen 20-30' mer i årslønn hvis de underviser i matte?

Jeg foreslo en gang, når jeg gikk på høgskolen at foreleserne fikk årslønn basert på strykeprosenten... he he
Stakkars mattelæreren som hadde 92% stryk blant de norske datastudentene. Det ville blitt et magert år for han. Vi var vel 4 som stod av 50 stykker.

Vil det si dette faget?
http://matematikk.net/side/2P_Hovedside

Stemmer, de andre mattefagene (S-matte og R-matte) trenger man kun bestå i.

Har ikke lest hele tråden, men mine tanker er at man kan innføre så mange karakterkrav man vil, men skal man ha gode lærere så må man få de beste kandidatene til å velge yrket. Og det gjør man ved å heve statusen. Å innføre karakterkrav vil nok heller bidra positivt enn negativt på det punktet, men lønn og hvordan yrket omtales i media, rundt middagsbordet, o.l. betyr nok mye mer. Jeg har jobbet som lærer i ti år nå, og de siste seks årene har jeg også vært øvingslærer for lærerstudenter. Som mattelærer får jeg studenter som har valgt å bli mattelærere, men det trenger for tiden ikke være noen garanti for at man har faget under huden. Siden alle studentene i dagens lærerutdanning må velge å spesialisere seg i enten matte eller norsk får man mange som velger den minste av to onder, og da får man studenter som presterer å servere følgende sitat til en ungdomsskoleklasse:

"Partall er tall som er delelige på to, oddetall er tall som er delelige på tre":

Jeg holdt på å ramle av stolen.

Det å være en god mattelærer krever mer enn å være god i matte.

I forsvaret må du gjennom en screeningprosess for å komme inn på utdannelsen - med det mål å forsikre seg om at elevene er skikket til jobben de utdanner seg til.

Hvorfor i allverden kan vi ikke gjøre det samme med dem som vil bli lærere?

Da ville vi dessverre fått en helt ekstrem lærermangel.

På samme måte som Befalsskolen har fem ganger flere søkere enn skoleplasser?

Nei motsatt, det er vel snarere flertallet av de som søker, som kommer inn på lærerstudiet. Hvis man skulle screenet og bare valgt de som egnet seg, ville vi mistet en halvpart til.

Hva om det løfter prestisjen til læreryrket slik at flere søker?

Det er mulig det løfter prestisjen, men det løfter neppe arbeidsmiljøet dersom vi får så få lærere at de må jobbe 16 timer i døgnet med 100 elever i hver klasse.