Gikk Jesus på vannet?

Og du Geir bør jo virkelig forstå dette. Det tok deg 30-35 år av det som kan regnes som ditt noenlunde voksne liv å skjønne hvor du tok feil.

Da sliter du, for det gjelder i større eller mindre grad 7,5 milliarder mennesker.
Det er nok svært få som ikke i et eller annet tilfelle fortrenger deler av virkeligheten fordi det er ubehagelig. Og du skal ikke se bort fra at du selv gjør det også, men at det går under bevissthetsradaren.

Og så er det det med å fortrenge virkeligheten:
Om du virkelig tror på noe så er det jo det som er virkeligheten. For en troende kristen så er det alle andre som fortrenger virkeligheten. For en chemtrail-troende så er det alle vi andre som er dumme som ikke ser hva myndighetene prøver å gjøre med oss.
Når man skal prøve å forstå andre som har en annen oppfatning av virkeligheten enn det en selv har så er dette noe jeg mener er viktig å faktisk forstå. Det er ikke slik at folk som har en annen virkelighetsoppfatning har tatt et bevisst valg om å tro noe annet enn hva de vet er fakta.

Og du Geir bør jo virkelig forstå dette. Det tok deg 30-35 år av det som kan regnes som ditt noenlunde voksne liv å skjønne hvor du tok feil.

Jeg skulle gjerne trodd at alle kristne var sannhetssøkere. Dessverre er min erfaring at sånn er det ikke. Mange holder fast ved kristen praksis (kanskje også tro) fordi det har mange fordeler for dem. Det er i menighetssammenheng de har venner og familie, og det er der de kjenner de sosiale kodene best. Å bryte med religiøs tro innebærer en krise på mange plan. De aller fleste viker tilbake for det.

Så jo, jeg tror det er mange som er kristne på tross av at de har store problemer med å tro på sentrale kristne dogmer, om de virkelig tenker etter. Jeg vil gjette på at det samme gjelder en del muslimer, også.

Her tar du faktisk feil med bakgrunn i dine fordommer (Eller for stor tro på ditt eget intellekt.).

En kristen kan i motsetning til det du skriver akseptere at man ikke forstår at andre tror annerledes (uavhengig av livssyn.). Det å tro er ikke det samme som å fordømme andre. En kristen trenger faktisk ikke ha en annen virkelighetsoppfatning.

Det å tro på konspirasjoner kan vel heller ikke sidestilles med å være religiøs?

Jeg skjønner også det. Dette var for argumentets skyld, og en generalisering. Det er litt vanskelig å diskturere om man skal ta alle mulige forbehold om alle mulige avskygninger av hva folk kan tro. Det finnes kristne som ikke reflekterer over hva andre tror og det finnes kristne som er overbeviste om at alle ikke-troende er dumme som ikke tror og at de vil brenne i helvete. Og alt i mellom.

For øvrig mener jeg at det å tro på konspirasjoner eller hva som helst annet man kan tro på ikke i prinsippet er noe forskjellig fra å en religiøs tro om man ser på hva grunnlaget for troen. Selv om temaet er forskjellig.
Men jeg tar gjerne en diskusjon på det om noen har input som jeg kan ta med meg.

Jeg ville bare nevne det. Generalisering funker godt på www for diskusjonens skyld, men slutningene som baseres på generalisering er ikke nødvendigvis riktige.

Du kan ha rett om man ser sort/hvitt på det. Synes allikevel det er vanskelig å se likheten dersom man som kristen velger å tro at bibelen er en nedtegnelse som man ikke trenger å lese bokstavelig. Mye av grumset i religionene kommer ofte av hvordan tekstene tolkes og forstås.

Jeg skulle gjerne trodd at alle kristne var sannhetssøkere. Dessverre er min erfaring at sånn er det ikke. Mange holder fast ved kristen praksis (kanskje også tro) fordi det har mange fordeler for dem.......

Så jo, jeg tror det er mange som er kristne på tross av at de har store problemer med å tro på sentrale kristne dogmer, om de virkelig tenker etter. Jeg vil gjette på at det samme gjelder en del muslimer, også.

Svaret var til Geir, så jeg tipper han forsto det.
Selv om du som kristen ikke leser bibelen bokstavlig, så er jo fundamentet at du faktisk tror på Gud. Jeg vil tro at de fleste kristne da mener at andre som ikke tror på Gud tar feil?

Må man egentlig det? Er ikke det mer en fortolkning av hva som er skrevet. Tro eller fordøm?

Lurer og litt på hvor dere plasserer filosofien i dette her?

Men behøver det å være fordømmelse av andre å tro at du har rett i noe?
Om du som kristen tror fullt og fast på Gud, hvordan kan du da også samtidig tenke at de som ikke tror på Gud, eller tror på noe annet, kan ha like rett som det du har? Jeg mener at da tror du ikke fullt og fast på Gud, men er i sterk tvil.

For min egen del tror jeg ikke på Gud (så sikker som jeg kan være når det gjelder noe som ikke kan faktisk bevises), og mener derfor at de som tror på Gud tar feil. Jeg fordømmer de jo likevel ikke.

Vi er vel til dels langt inne i det filosofiske, psykoligiske og antropologiske her.

Og jeg prøver å lete etter det som for meg burde være konfliktfullt og at kristne fortrenger virkeligheten.

Jeg sliter veldig med å forstå en verden som ikke vil ha kunnskap fordi kunnskapen er ubehagelig. Man er jo nødt til å¨forholde seg til virkeligheten enten man vil eller ikke.

Hva om det ikke er Gud man tror på, men seg selv. Man vil jo ikke gå rundt å tro at alle som ikke tror på en selv på samme måte som seg selv tar feil?

Jeg mener at alle har en eller annen grad av kognitiv dissonans i forholdet mellom forståelse/kunnskap av verden og hva man gjør med det. Eller, kognitiv dissonans er kanskje ikke rette ordet.
Tror du at du ALLTID tar konsekvensen av kunnskap og forståelse som "krever" at du endrer adferdsmønster, mening eller tro som resultat?

Jeg vil tro at de fleste kristne da mener at andre som ikke tror på Gud tar feil?

Ville ikke sagt det på den måten.
Om man er overbevist om en ting så vil jo selvfølgelig konsekvensen av det være at andre tar feil. Men for min del er det en fjern tanke.

Jeg er overbevist om en ting, men er jo likevel åpen for at jeg selv kan ta feil. Jeg tror ikke det, men kan jo heller ikke utelukke. Tenker at det er en stor forskjell på sikker fakta kunnskap enn overbevisning. Og ift tema så har man i mine øyne ikke sikker fakta verken den ene eller andre veien. Om man har en overbevisning så overrasker det meg at man skal bruke tid på at "de andre tar feil". Ville ikke fokuset heller ligge på å få mer kunnskap om det du er overbevist om.

Ville ikke sagt det på den måten.
Om man er overbevist om en ting så vil jo selvfølgelig konsekvensen av det være at andre tar feil. Men for min del er det en fjern tanke.

Om man har en overbevisning så overrasker det meg at man skal bruke tid på at "de andre tar feil". Ville ikke fokuset heller ligge på å få mer kunnskap om det du er overbevist om.

Her har feks min mor kjempeproblemer når hun jeg ber henne sannsynliggjøre at at 1200 studier som viser at homeopati ikke har virkning utover placebo, tar feil samtidig som hun har rett. Hun sier at hun ikke mener at de tar feil, men det gjør hun jo beviselig når hun mener at homeopati har en virkning utover placebo.

Men er de fleste kristne som deg? Husk at flertallet er katolikker i Sør-Amerika, eller Sør-Europa, evangelister i USA, osv. Jeg har kanskje en følelse av at kristne i Norge daglig får mer input fra omgivelsene som gjør det vanskelig å være i "boblen"?



Eller; bruke tid på å sette seg inn i kunnskap som motstrider det du selv tror.

Her har feks min mor kjempeproblemer når hun jeg ber henne sannsynliggjøre at at 1200 studier som viser at homeopati ikke har virkning utover placebo, tar feil samtidig som hun har rett. Hun sier at hun ikke mener at de tar feil, men det gjør hun jo beviselig når hun mener at homeopati har en virkning utover placebo.

Får dere til å fullføre en slik diskusjon uten at det blir dårlig stemning?

mantraet har vært at dersom man utviser toleranse, skal man kunne være uenige uten å være uvenner.

Får dere til å fullføre en slik diskusjon uten at det blir dårlig stemning?

Jeg skjønner hva du mener men det blir ulogisk for meg å søke etter kunnskap som motstrider min overbevisning. Min tro er resultat av valgt tro og overbevisning. Altså også et valg. Forutsetter Gud og Jesus. Jeg kan aldri motbevise det.

Mange interessante kommentarer her!

En ting som har blitt ganske klart for meg er at "kristendom" har blitt en betegnelse på en gruppe religioner. Akkurat som f. eks hinduisme betegner en rekke forskjellige religioner med noen karakteristiske fellestrekk. Noe som er enda rarere er at nesten ingen leser Bibelen på bokas egne betingelser. De fortolker den bare inn i sine egne tradisjoner og/eller religiøse lære og blir veldig opptatt av å lære andre det samme. Typisk at katolikkene i lange perioder har hatt forbud mot at vanlige folk skal lese Bibelen.

Ikke mange her har lest Bibelen heller

Spørsmålet om Jesus gikk på vannet kan vel likeså godt være et spørsmål om han virkelig var Guds sønn? Ikke mange tror dette i Norge i dag.

Og så kan man jo spørre seg om det finnes bevis for at det i det hele tatt finnes en Gud. Jeg mener utrolig nok det.

For meg blir Darwins teorier meningsløse hvis ingen kan fortelle meg hvordan livet oppstod, på samme måte som det store smellet blir meningsløst hvis ingen kan fortelle meg HVA som smalt så fælt. I denne sammenhengen blir disse teoriene bare som å trekke noen nye kaniner opp av hatten.

I en verden uten liv vil alle kjemiske reaksjoner følge en eneste lov. Og det er å bruke opp det kjemiske reaksjonspotensialet. Nesten som når man blander betong. Det skjer ganske mye til å begynne med, men etter 100 år skjer det praktisk talt ingen ting.

Biologisk kjemi er noe ganske annet. For at en celle skal kunne holde i gang et stoffskifte og kunne reprodusere seg selv kreves det tusenvis av forskjellige proteiner som er bygget opp av et stort antall forskjellige aminosyrer. Aminosyrer er veldig sjeldne fritt i naturen og sjansen for at et uhorvelig stort antall av akkurat de rette typene skulle finnes på akkurat ett sted og så klumpe seg sammen til hundretusener av perfekt bygde proteiner som igjen skulle klumpe seg sammen til en levende organsime er lik null. Det er matematisk umulig. Og om dette likevel skulle skje så ville den første levende organismen ikke kunne kopiere seg uten DNA. Selve oppskriften på biologien. For hvor skulle vel det komme fra?

DNA miner om digital kode. For at den skal kunne brukes må koden først kopieres fra det riktige stedet på det lange dna-molekylet, fraktes til en proteinfabrikk, tolkes og instruere proteinfabrikken slik at den skal kunne lage det nye proteinet. Tror det kreves ca 150 forskjellige typer proteiner for å produsere et nytt protein. Og dette er bare litt av det som hele tiden skjer i celler som bare er noen hundredels millimeter lange.

Kan noen tro at dette er en konsekvens av tilfeldigheter? I tilfelle er det en utrolig sterk "tro" hinsides all matematisk logikk. For meg er det faktisk mye lettere å tro at Jesus gikk på vannet. "Noen" må rett og slett ha skapt livet i utgangspunktet.

Det er nok som noen skrev. Det vi lærer som unge preger virkelighetsoppfattningen hele livet. Spørsmålet er om vi greier å se at dette også gjelder oss selv. Evner vi å stille spørsmål ved vår egen "tro"? For den "norske virkelighetsforståelsen" er antagelig i like stor grad en "tro" som buddisme og shintoisme eller andre livssyn. Som en AP-politiker med stolthet sa en gang: "Det er den materialistiskmarxsistiske politikk som har fått oss dit vi er i dag". Både skoler og medier har vært en del av en politisk skapt kultur i mange år. De fleste får troen på denne inn sammen med morsmelken.

For meg handler det om at jeg vet at førsteinntrykk ofte er feil fordi det ofte er bygget på tilfeldig informasjon. Jeg vet derfor at jeg tar feil om mye, og det ønsker jeg ikke gjøre. Samtidig; man har begrenset med tid og interesse, så mye får man gjerne leve med vrangforestillinger om.

Jeg er også drevet av en stadig økende nysgjerrighet om hvordan verden fungerer.