Gikk Jesus på vannet?

Kloke ord det der.

Prøver å forstå om jeg hadde klart å leve om jeg ikke kunne håpe på noe. For min del blir jo det nesten umulig. Er ikke det menneskelig å håpe på det beste. Hver dag håper jeg på å slippe punktering, håper jeg på at dagen skal bli bra. osv.

På hvilken måte hjelper det deg til å leve?

Hvordan forholder du deg til internasjonale saker, som for eksempel forholdet mellom USA og Nord-Korea? Dette er ikke noe du kan påvirke, så da antar jeg du ikke har verken håp, forventning eller bekymring knyttet til om det eskalerer og bryter ut atomkrig?

Hva med rentenivået i Norge? Dette kan du heller ikke påvirke, så da har du vel hverken forventning om fortsatt lavt nivå eller bekymring for økt rentenivå. Hvordan vurderer du betalingsevnen din i forbindelse med husbygging eller hyttekjøp hvis du ikke har forventninger om fremtiden?

Korrekt. Jeg følger med på hvordan det går, men det er klart at i det noen trykker på en stor, rød knapp, blir jeg bekymret selv om jeg prøver å ikke bli det.

Jeg ser på realistiske scenarier for renteutviklingen og justerer lånebelastningen ut fra det. Dersom jeg kommer i en situasjon der jeg ikke klarer å betjene lånene, vel - så må jeg gjøre noe. Men det er ikke livets undergang. Jeg har vært gjennom noe som er mye verre og jeg hare jo kommet meg 100% etter det.

Dersom en ser på livskvaliteten til en som har vunnet en stor lotterigevninst og en som har fått en skade og havnet i rullestol, så oppleves de selvfølgelig dramatisk forskjellige i det hendelsen inntreffer - men etter to år er opplevd livskvalitet omtrent lik, siden vi mennesker er veldig tilpasningsdyktige både på godt og vondt.

Korleis genererer du motivasjon for nokon ting som helst?

Du bare plukker ut setninger ut av sammenhenger. Gir ikke mening og gidder ikke bruke tid på å svare på det,

Jeg hadde opplevd stor tomhet i livet dersom jeg aldri skulle håpe på noe. Hvordan du hevder du får til det forstår ikke jeg. Helt ubegripelig og hjerteløst for meg.

Jeg tror aldri jeg hadde klart å leve så likegyldig til alt. Aldri håpe på noe, aldri heie på noen, oppmuntre andre, motivere, gi andre klapp på skuldra.

Skal jeg forstå det som at du har konkludert med at jeg ikke gjør det?

Jeg setter meg mål for det jeg ønsker å oppnå og gjør det som skal til for å nå de målene. Hvorfor spør du?

Kan gjerne referere til mitt første innlegg i tråden. Nå trur jeg at også GeirK har opplevd 'håp' og sånt sett har vi et bedre referansekader denne gangen men jeg skjønner veldig godt hans ståpunkt. Noen har mindre behov for forventninger i livet enn andre. Noen har kanskje ikke (lenger) behov for håp i det hele tatt.

Når det er sagt, så ville jeg ikke hatt noen bekymringer når folk begynner å trykke på røde knapper. Bekymringene kommer til å bli kortvarige uansett.

Du svarer ikkje på spørsmålet.

Realistisk scenarie kan kanskje sies å være noe av det samme som en forventning? Men det blir kanskje flisespikk. Mulig vi legger forskjellige ting i begrepene, men det virker bare så rart å ikke ha en forventning til noe som helst. Dette forklares kanskje av at du...

Når jeg tenker på dette tror jeg i hvert fall at jeg kan forstå hvordan det går an å "gi opp håpet".

Det mener jeg at jeg gjør.

Ja - jeg må presisere her. Jeg har ikke forventninger til ting jeg ikke har kontroll over eller kunnskap om. Og for å ta Gulesiders håp om å ikke punktere, så nyter jeg det faktum at jeg har luft i hjulene så lenge jeg har det, og tar hånd om situasjonen hvis den stausen endrer seg. Ellers ofrer jeg ikke en eneste kalori på scenariet punktering. Det er jo en negativ tanke som jeg ikke vil ha inni hodet mitt om jeg ikke må.

Ja det kan du. Ut ifra det du skriver så forstår jeg deg slik. Stemmer ikke det

Nei. Det stemmer aldeles ikke og jeg kan ikke forstå hvordan du greier å danne deg et bilde av meg som en fullstendig omsorgsløs person.

Jeg har bare tilbrakt noen timer sammen med Geir, men det var nok til å fastslå at du tar feil akkurat der, gulesider..

Kan hende det. Det er ihverfall det inntrykket han gir meg med de siste innleggene hans. Jeg tror ikke jeg er alene om å oppfatte det slik. Kan hende han er en helt annen i virkeligheten. Det vet jeg ingenting om.

Her må jeg korrigere deg. Det er det inntrykket DU har gitt deg.

Er det mulig.
Nei, da må jeg korrigere deg tilbake. Det inntrykket du har gitt meg.

Jeg er ansvarlig for det jeg skriver. Du er ansvarlig for det du tolker.

Det er jo din tolkning. Og selv om jeg aldri har truffet GeirK, så kan jeg ikke tolke noe av det han skriver på den måten du gjør. Jeg kan bare spekulere i hvorfor, men den strikte logikken hans er kanskje det du tolker som noe helt annet.

Ja det var dette med kommentarene hans om håp, som fikk meg dit. Men som han sier , så er han ikke slik jeg fikk inntrykk av.

Mye å ta igjen etter mange dagers fravær.




Så vidt jeg vet så har "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM–5)" unntak for religiøse opplevelser/hallusinasjoner? Så i USA så er dette et anliggende med praktiske konsekvenser.

For det første mener jeg det er viktig å skille på "tro" og "religion" fordi dette ikke er samme sak, selv om "religion" fordrer en tro.

Når det gjelder årsaker så bør vi neppe hoppe på enkeltstående og enkle konklusjoner.

Folk tror av så forskjellige årsaker. I tilfellet Geir K så mistenker jeg at hans tro først og fremst var et resultat av en innprenting fra barndommen. Slik jeg kjenner ham kan jeg vanskelig tenke meg at troen kunne ha kommet av resoneringer senere i livet. Og jeg tror at det for mange nettopp er dette som er årsaken; vi tror fordi vi vil tro det vi ble fortalt av våre foreldre. Så er det slik at det er andre faktorer som spiller inn, og noen tyr lettere til troen enn andre. Det kan være et behov for å finne forklaringer, det kan være behov for en mening med det som skjer enn i liver, noen ender opp med en tro fordi de føler seg bedre og får et sosialt nettverk. Og for noen få kan det sikkert være det mentale som spiller enn et puss, med stemmer i hodet eller at man mener man ser ting. Og nettopp fordi det er så sammensatt så skal man være forsiktig med enkle forklaringer.

Når det gjelder religion så har det helt klart sosiale sammenhenger. En religion binder folk og samfunn sammen, det gir normer og verdier, sier noe om moral og etikk, og er midler for å styre. På mange måter er ikke en religion så forskjellig fra en politisk ideologi, og i noen tusen år var det nok det som var de styrende politiske ideologiene. Inntil de i stor grad ble erstattet av andre, som ikke alltid har vært til det bedre.

Ikke nødvendigvis, men pressen har en enorm slagside kan det virke som, så det er ikke sikkert de opptrer helt redelig mot ham heller:

http://www.politico.com/magazine/story/2...st-coast-215048

Nja, det er vel ikke nødvendigvis korrekt? Det jeg har sett er fra USA, og der virker det å variere sterkt innonfor hvilken vitenskap det er snakk om. Det er vel langt flere innenfor "myke" forskningsgrener, enn innenfor grener som fysikk og kjemi.
Jeg kan også tenke meg at det varierer veldig mellom land og kulturer. Jeg vil tro det er en betydlig større andel vitenskapsfolk i i det sørlige USA eller Sør-Amerika eller Iran som er religiøse, enn det er det i Norge.

Jeg tipper de som bodde i området på den tiden kunne gjenkjenne is om de så det, så den teorien synes jeg er lite plausibel. Jeg har selv oppholdt meg der omkring vinterstid, og jepp, det kan være kaldt med ujevne mellomrom der også.

Og Il Duomo i Milano. Verdt et besøk.

Er dette knyttet til religion fordi mennesker ikke kan ha slike følelser eller oppførsel uten religion, eller fordi det kun er religiøse som har hatt doktriner/dogmer som har kunne beskrive dette eller at mennesker stort sett har vært religiøse frem til de siste tiårene?

Har ikke undersøkelsen, men har sett referert i seriøs litteratur fra undersøkelser som sier at religiøse i organisasjoner har mer sosialt engasjement enn andre i ikke-religiøse organisasjoner, men at religiøse generelt ikke er mer sosialt engasjerte enn ikke-religiøse.

Jeg tror du bør undersøke antagelsene dine. Verden generelt (med noen svingninger fra år til år naturligvis) går mot stadig mindre akseptanse for vold, overgrep, diskriminering og fattigdom. Generelt så er verdens tilstand bedre og bedre for hvert eneste hundreår og tiår.
I snitt de siste årene har 137 000 mennesker hver eneste blitt løftet ut av ekstrem fattigdom, og antallet kvinner som tar utdanning øker konstant verden over.

Et bra sted å starte er gapminder.org
Ellers er Pinkers bok "The better angels of our nature" en vekker når det gjelder utviklingen (sorry for at jeg stadig maser om denne ).

Det som dessverre er med på å holde igjen utviklingen når det gjelder for eksempel toleranse er ofte nettopp religionen. i Norge er homofili-debatten kanskje det synligste, hvor religiøse og ytre høyre er de som i hovedsak motsetter seg like rettigheter for homofile par.